En delegasjon fra Hedmark var så heldige og fikk komme på besøk til Eik (først),
og så Woodrand, sist søndag. Vi var srtorp, RBN å'n je.
Takk til dere begge for meget god mottagelse og hyggelig samvær gjennom hele dagen og godt utpå kvelden.
Vi fikk kaffe og bakevarer hos Eik, og fikk kikke, og høre litt jazz på de nydelige splitter nye BLÅ Kanta-høyttalerne fra Focal.
De stod og godgjorde seg i vente på å bli ferdig innspilt. Etterpå gikk vi ned i kjeller'n...
Som dere ser på bildet i forrige post, var det
MYE flott utstyr nedi der.
Bl.a. en helt rå VTL som jeg aldri har sett/hørt før:
Verten innrømmet at det kostet noen kroner å bytte rør, da det sitter 12 utgangsrør av god kvalitet i denne.
Forsmann har jeg aldri hørt før, og denne modellen Eik har, vil jeg tro er ytterst sjelden.
Det spiller fullfrekvent kan du si.
En Transrotor Rondino var et blikkfang på toppen av racket.
En flott spiller med
SME 5009 og Blue Electric plog, VTL rør-riaa.
Full digitalrigg fra DCS.
Eik hadde musikk over alt i huset, (mange radioer!), og den Aurenderen som jeg har litt lyst på
rolleyes
spilte jazzradio over nett på stueanlegget med Focal Kanta.
Huset bar preg av at det bor en skikkelig entusiast der som har stor glede av musikk.
Musikkrommet i kjelleren var tilpasset og tweaket så langt som det var mulig.
Jammen var vi heldige som fikk komme på besøk!
Ferden gikk videre til Woodrand, som blid og opplagt bad oss inn i huset.
Det første vi fikk se var en DIGER kalkun!
Det ble altså servert gedigen søndagsmiddag til hele bunten, og det smakte fortreffelig.
Etter en kjapp kaffekopp var det tid for å plassere seg foran det mildt sagt storslåtte stereoanlegget.
Anlegget er presentert i tekst og bilder i woodrand-tråden, så jeg går ikke inn på komponenter og teknikk.
Jeg kan likevel prøve å si litt om hvordan jeg oppfattet lyden, sjøl om ord her blir fattige...
Det ble kun spilt vinyl, noe jeg personlig var meget fornøyd med
Transror Tourbillon:
Gjennom kvelden fikk vi høre en god del pianojazz, som ligger nær hjertet til verten. Yamamoto ble sentral.
Videre; Chet Baker, Leonard Cohen, Pink Floyd, Radka Toneff, Ray Brown og mye mer.
Jeg hadde også med meg egne plater som vi fikk høre; 2xRy Cooder, Oscar Peterson, Johnny Winter, Tord Gustavsen og Melody Gardot.
Høyttalerne er digre, og faktisk større enn de ser ut på bilder. Hadde de vært svarte/mørke, hadde de dominert voldsomt i rommet, men med denne finishen er de lettere å leve med, om ikke akkurat usynlige.
Er vant med litt samme greia hos meg sjøl, og tenker ikke over det før besøkende gjør det til et tema.
Jeg ble overrasket over hvor bra dette rommet "tålte" disse store høttalerne. De står i ei normal og pent møblert stue.
Jeg hadde kanskje ventet at rommet skulle bli litt fullt, og dermed tilhørende refleksjons og vibrasjonsproblemer, men nei.
La fra meg det ganske fort. Verten var heldig med den!
Er platene i orden er vinylavspilling hos Woodrand tyst. Dette anlegget låter fabelaktig bra.
Noen ord som kommer ved lytting er; kraft, pondus, dynamikk, overskudd, nerve.
PF,-The Wall, har jeg aldri hørt bedre. Det var lag på lag, og denne velkjente musikken ble en helt ny opplevelse.
Anslag og klang på piano, helt utrolig bra med farger og dynamikk. Chet Baker kom tilbake i live.
Foran Woodrandanlegget blir man først blendet av mange lekre spitzenklassekomponenter, men etter å ha funnet meg godt tilrette i det gode selskapet og avslappede stemningen hørte jeg etterhvert BARE musikk. Ikke lyder, frekvenser, unoter, feil.
Det var bare å glemme hele anlegget, og høre all den gode musikken som ble spilt.
Besøket satte såpass spor at jeg gikk og kjøpte meg Chet Baker i går.
Tusen takk for en super mottagelse og minneverdig opplevelse.
Mvh bluesbreaker