I løpet av påsken har jeg lest gjennom HIFI News, April 2016.
Fra side 124 og utover står trykt en artikkel som opprinnelig stod i samme magasin i januar 1983.
Det er på fallende hvor lik tankegang, synspunkter og problemstillinger rundt dette med lydgjengivelse er nå i fht for over tredve år sida.
Dette til tross for at den tekniske utviklingen har vært stor.
Det er flere aspekter som blir diskutert, bl.a. reprodusert musikk og live-forestilling.
Det vises til eksperiment hvor The Fine Arts Quartet (strykekvartett) spiller live, samtidig som man har satt opp et anlegg med AR3a høyttalere.
Høyttalerne står plassert der musikerne befinner seg på scena.
Disse høyttalerne var top notch i sin tid, blir ikke akkurat ansett som High End i dag.
De kostet ca $500 på 70 tallet, noe som var en høy sum for slikt den gangen.
I en periode av seansen har musikerne opphold i spillet, og musikken høres i stedet over høyttalerne mens strykekvartetten kun
mimer.
Publikum hører ikke forskjell på overgangen fra live til båndopptak/høyttalere...
I samme artikkel vises det til at ved forsøk er det alltid noen av forsøkspersonene som foretrekker innspilt musikk framfor live.
Artikkelforfatteren hevder at mange lyttere anser lyd-utstyr som noe som
produserer lyd i motsetning til å gjengi innspilt lyd,-dvs reprodusere.
Ut fra dette sier han følgende;
For some there is no more to be said than,
"I like it" or "I don`t like it"
Spennende øl du har fått deg. Du får holde deg hjemme over påske, tenkte å ta meg en tur.
