Ole skrev:
Jeg svarte på trådstarters invitasjon ved å dele en av mine erfaringer. Og det er at jeg har hørt billige anlegg som klarer en gitt plate bedre enn et anlegg til 10 ganger prisen. Med klarer mener jeg at resultatet ut av høyttalerene er akseptabelt å høre på, det er musikk.
Og jeg er 99% sikker på at det dyre anlegget, som ikke klarte skape musikk, måler bedre på forvrengning.
Hvorfor i alle dager er det så vanskelig å akseptere dette? Jeg har sagt før og sier igjen at det er upraktisk å ha mange anlegg, derfor må jeg nøye meg med ett. Og det ble det dyreste, fordi det spiller 90% av platesamlingen bedre og 50% magisk mye bedre.
Globale sannheter/hyposer a la dette " Forvrengningsfrie anlegg låter alltid bedre" er det aldri mulig å bevise, derimot kan de enkelt motbevises med en eneste erfaring. Jeg har vist til en slik som duger for meg. Tanken var å gi en erfaring som innspill til trådstarter, ikke starte en uendelig småkranger om detaljer, definisjoner av HiFi, god lyd, forvrengning etc. Hovedpoenget er at billige anlegg kan skape bedre musikk av enkelte plater enn det dyre anlegg kan.
Mvh Ole
Det handler ikke om dyrt/billig eller antall prosent målt forvrengning uten videre spesifikasjon.
Det handler om at hele anlegget med rom gjør en mest mulig optimal jobb. Dette kan man ikke bare betale seg ut av, selv om penger selvsagt må til. Hvor mange har vel ikke hørt grisedyre demoanlegg som presterer langt under sitt optimale på ulike messer og i forskjellige hi-fi butikker?
Som du helt korrekt sier så er det mye som låter vesentlig bedre på dårlig avspillingsverktøy type bilradio fordi svakheter kamufleres. Dette er jeg selvsagt helt enig i. Det er jo logikken bak det meste av voldtekten av lyden som gjennomføres på dagens moderne pop-utgivelser. Disse låter altså bra fordi de kamuflerer elendigheten.
Min erfaring er imidlertid også at større lydmessig innsikt har samme effekt. Ikke fordi svakhetene nå kamufleres, men fordi det musikalske som er skjult bak alt grumset nå graves frem samtidig som anleggstilført forvrengning ellers synker.
Min hi-fi karriere startet i hvertfall med anlegg som stort sett bare låt bra på akustisk og perfekte jazz- og popopptak. Etterhvert som jeg har blitt mye mer erfaren og også har blitt flinkere til å integrere og velge høyttalere som egner seg for rommet, så opplever jeg gang etter gang at lyttbarheten på dårlige opptak øker i takt med at innsikten og den reelle oppløsningen i anlegget mitt øker. Eller sagt på en annen måte, jo mer integrert, ekte og frigjort det låter, dvs jo mindre diskant/mellomtone/bass/høyttaler det låter, jo bedre låter dårlige opptak IMO.
Nå er mitt anlegg i mitt rom langt fra det ultimate for å si det slik, men dette er sammenfallende med alle de mest realistisklydende og velintegrerte anlegg jeg har opplevd. Dette sammenfaller også med det jeg hører når jeg hører musikk over gode hodetelefonrigger. Svakhetene er åpenbare i aller høyeste grad, men det er altså mulig å høre på musikk likevel, og det med langt større innlevelse enn "dårligere" anlegg.
