Cd salget stuper

[mteinum]

Ellers er det faktisk vanskelig å reetablere den møysommelig samlede musikksamlingen dersom man får harddiskkræsj.

Liten rettelse roffe. Det er ikke dersom, men det er når. Disker går i stykker, det er bare spørsmål om tid. Det kan være i morgen det kan være om 10 år. Evigvarende er de ikke.

 

[roffe]

Og når alt dette er sagt: Hvem er det som har bestemt at CD og Redbook er standarden man skal strekke seg mot? Det er faktisk ikke noe spesielt godt format. Det finnes mye mer høyoppløste formater, og de er faktisk hørtbart enda mye bedre enn CD. Dessverre floppet plateselskapenes forsøk på slike formater for eget grep, slik det nesten alltid blir når man ikke blir enig om et format. Det beste alternativet for høyoppløst musikk på fysiske medier er nå Bluray, faktisk. Men utvalget er skralt. Nesten litt pussig hvordan verden synes det er greit å ta et kvalitetsmessig steg tilbake fra det 30 år gamle CD-formatet, og selv noen som kaller seg audiofile synes Spotify Premium holder fint kvalitetsmessig. Det er tapsbasert komprimert og et reelt tilbakesteg for musikkvaliteten.
Men hvem bryr seg så lenge musikken i utgangspunktet er så dynamikkomprimert og forvrengt at realismen i musikken er tapt lenge før man velger distribusjonsformat? Det er blitt så ille at jeg de siste årene har vært nødt til å finne ut av lydkvaliteten før jeg faktisk kjøper musikken. For er musikken ødelagt i miks og master, så ser jeg ingen grunn til å kjøpe noe som uansett bare gir lyttetretthet og som har en dynamikk som enkelt kan gjengis gjennom en mobiltelefons innebygde høyttaler.

 

[lars_erik]

Det eneste Spotify egner seg til, er å sjekke ut musikk før man kjøper. Audiofile kan da ikke være bekjent av å lytte til komprimert musikk?

 

[mteinum]

@lars_erik du finner ikke mange innspillinger uten bruk av kompressor idag.

 

[roffe]

@lars_erik du finner ikke mange innspillinger uten bruk av kompressor idag.

Jeg tror vel Lars Erik snakker om komprimeringen som finner sted for å spare båndbredde og lagringsplass.

Bruk av kompressor for å tøyle dynamikken fra live-instrumenter er meget vanlig, også i konsertsammenheng, og brukt med konservativt måtehold kan det være av det gode og til og med nødvendig for å heve det generelle gjennomsnittsnivået tilstrekkelig opp fra støygulvet (her gir høyoppløste distribusjonsformater mer spillerom).

 

[lars_erik]

@lars_erik du finner ikke mange innspillinger uten bruk av kompressor idag.

Forskjell på 1411 og 128 da 8)
Og SACD.

 

[.Marcus]

Jeg mener man fint kan kutte distribusjonskostnadene om det betyr at jeg kan få platene i Redbook-kvalitet (beklager, formathysteriet driter jeg i) for en slikk og ingenting ved å laste ned fra nettbaserte, digitale platebutikker. Og for det det er verdt liker jeg å ha CD-plater i hylla - men verden står ikke stille av den grunn.

Det er problemet. For oss som er glad i å nyte god musikk, godt innspilt, på så gode formater som mulig på så godt utstyr som mulig for å oppnå følelsen av å komme så nær som mulig en realistisk gjengivelse av musikken, så er "jeg driter i formater, jeg driter i graden av dynamikkomprimering, jeg driter i om gammel musikk ikke er å få tak i lenger, for jeg har ikke noe varig forhold til musikken jeg hører, jeg velger heller en ny låt fremfor å høre ting på nytt"-brukogkastkonsumentholdningen det STORE problemet. Folk som kaller seg musikkelskende audiofile, men som ikke har noe etablert forhold til hverken musikken eller måten den gjengis på.

Ikke for å være kverulant, men nå har jo tester på forumet vist at selv oss som er interessert i god lyd noen ganger ikke klarer å skille mellom vanlig RedBook-kvalitet og 320 kbps MP3. I og med at selv jeg som er ung, og ikke har hørsel som er på langt nær like medisinsk dekadent som gjennomsnittsmedlemmet her inne, ikke klarer på langt nær å høre frekvenser opp til 20kHz - vil jeg tørre å påstå at en samplingsfrekvens som forhindrer det aller meste av aliasing opp til 20050 Hz er mer enn høy nok oppløsning på digitalmedia. Jeg er veldig åpen på om du har noen linker der det bevises (og med bevis mener jeg, som ingeniørstudent, noe som appellerer til den vitenskapelige metode) at høyoppløst er entydig best. Jeg for min del tror mye av det som oppleves i hobbyen vår skjer mellom ørene, og ikke nødvendigvis i anlegget.

Angående bruk-og-kast mentaliteten er dette selvfølgelig trist, men selv jeg, som nesten utelukkende har album med musikk jeg synes er kjempebra, finner absolutt ikke tid til å spille igjennom alle platene. Det er sikkert flere plater det er år siden jeg spilte - og jeg har vel en 220 album nå, som ikke er særlig å skryte av sammenlignet med flere andre brukere her på HFS, for ikke å si de fleste.

Det blir for drøyt å dra alle over én kam i skildringen din. Jeg setter svært stor pris på god musisering, komposisjon og hvordan artisten ønsker å presentere sin låt. Men jeg setter også pris på at unødvendige kostnader kuttes, når det ikke går ut over min bruk av musikken, musikkens kvalitet, brukervennlighet, og netto kronasje som når artisten selv, som i bunn og grunn fortjener det aller meste av fortjeneste fra et albumsalg.

Realiteten er at artister ofte ikke ser mer enn $1-2 av albumet du kjøpte til 169,- på Platekompaniet. Hvor er rettferdigheten i at:

1) Du betaler en prosentmessig totalt hinsides sum penger kontra det som når artisten.
2) Mellomledd som ikke har noe som helst med musikken i seg selv å gjøre får godt og vel 90%++ av salgssummen.

Det er tull og tøys, ikke bare fra vårt ståsted som konsumenter av aktuell musikk, men for artistene som effektivt blir robbet. Jeg må nevne www.cdbaby.com som en nettbutikk for indiemusikk, (dvs. artister som ikke er signert, og gir ut platene selv) hvor artisten får $6-12 per album og prisene er hyggelige for sluttbruker. Et av albumene som kan kjøpes fra CDBaby er en av de store slagerne hjemme hos Mteinum for tiden - Kere Buchanan med Starting Over. Jeg tør nesten tippe han er enig med meg i at dette albumet representerer god lyd og god musikk, til en edruelig pris. Kunne jeg bare fått lastet ned albumet i RedBook format fremfor å sende en CD-plate over halve kloden hadde jeg vært en lykkelig ung mann.

Det er greit å konsumere musikk slik det er greit at når man skal spise, så konsumerer man et Happy Meal på McDonalds, men da må man også innse at man har like liten grunn til å kalle seg audiofil som å kalle seg gourmet.

Jeg mener det blir feil å trekke denne paralellen. I mitt hode sier du at en god øl umulig kan være billig samtidig. Mener å huske at det finnes en sushirestaurant i Tokyo med 3 Michelin-stjerner hvor maten ikke koster stort mer enn en femtilapp, og det er plass til en 3-4 stykker.

Forøvrig smaker et måltid aldri så godt som etter du har spist en burger fra McDonalds måltidet før. Spiser man kun gourmetmat hele tiden blir man faktisk drit pøkke lei det også, men det var kun en digresjon.

Og forresten: Droppe fysiske medier betyr forhåpentligvis at man kun går for streaming, ikke sant? For dersom man bruker en harddisk, så er den minst like fysisk som en CD. Jeg håper dessuten at alle som benytter nedlastet musikk på harddisk som sin musikksamling har backup. Ellers er det faktisk vanskelig å reetablere den møysommelig samlede musikksamlingen dersom man får harddiskkræsj.

Selvfølgelig beholder vi harddiskene. Du vet inderlig godt hva som menes med fysisk medium, når konteksten er distribusjon av musikk - det er selvfølgelig snakk om å kutte ut CD-leddet i distribusjonskjeden. Det er fullt mulig å laste ned låtene og ha dem på disk, fremfor å streame via tjenester som Spotify. Harddiskkræsj har man gardert seg mot i årevis ved å innføre redundans i systemet. Ikke er det vanskelig, og ikke krever det særs mye arbeid heller. Billig har det også blitt med tiden, "GB per krone"-forholdet har gått rett til værs de siste årene.

Jeg har selv erfart at eksterne harddisker ikke nødvendigvis er de mest stabile. Men her kommer også redundans inn i bildet. Ha hele samlingen på en ekstern harddisk som kun kobles til når det skal overføres musikk, og bevar den i en liten, brannsikker safe. Da skal det godt gjøres å miste all musikken.

Se nå på hvilke muligheter du har for redundans i en samling med faktiske CD-plater. Hva hvis huset skulle brenne ned? Det skal faktisk ikke så mye til, og er du riktig uheldig har du ikke noe du skulle ha sagt eller gjort. Det finnes sikkert familier som har vært på ferie, og kommer hjem til nedbrent hus, om det er feil på det elektriske anlegget eller om en pyroman har vært på ferde har fint lite å si - CD-platene er long gone okke som. Selvfølgelig å sette det på spissen, men det er en av de store svakhetene til CD-mediumet.

Til slutt: Jeg tviholder ikke på CD av nostalgiske grunner. Jeg har faktisk Squeezebox-basert avspilling av FLAC fra NAS som hovedkilde i begge anlegg. Jeg bruker CD fordi den enkelt kan tas med i bilen, til kamerater, på messer, spilles på barnerommene, rippes til akkurat det filformatet jeg ønsker i akkurat det formatet jeg ønsker, benyttes som backup i tilfelle harddiskkræsj (som jeg HAR fått en gang i løpet av 20 år med PC og harddisk, og da er det skikkelig pain in the ass å ikke ha backup).

Redundans beskrev jeg ovenfor. Jeg er enig med bruksområdet for CD, men det er enda enklere å ha en bærbar musikkavspiller som på de fleste nye radioer kan kobles via minijack rett inn i bilens lydsystem. Jeg hadde fått plass til mye god musikk på de nye snasne iPod Nano, for å ta et eksempel.

Men det er riktig at jeg er en samler. Jeg samler musikk og film på CD, DVD og Bluray Disc. Ønsker man ikke å ha en samling, så kan jeg skjønne at man bruker nettet for den musikken som er tilgjengelig der og da. Men å kalle alle samlere for nostalgiske blir feil.

Red.: Oi, glemte dette avsnittet!

Jeg samler på digitale filer. Du vil vel ikke kalle det å samle på CD-plater for moderne? Du må misforstå meg rett, jeg må presisere enda en gang at jeg OGSÅ liker å samle på plater, og pakker ikke CD-platene ned i en eske etter jeg er ferdig med å rippe platene.

 

[lars_erik]

Jeg har INGEN problemer med å høre forskjell på 1411 og 320.
320 er blodfattig, vassen bass, mellomtone uten organisitet og diskanten skjærer i ørene. FY
Og detaljrikdommen fraværende.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ellers er det faktisk vanskelig å reetablere den møysommelig samlede musikksamlingen dersom man får harddiskkræsj.

Liten rettelse roffe. Det er ikke dersom, men det er når. Disker går i stykker, det er bare spørsmål om tid. Det kan være i morgen det kan være om 10 år. Evigvarende er de ikke.

det er det svært lite som er hvis man ser litt stort på det

 

[roffe]

Ikke for å være kverulant, men nå har jo tester på forumet vist at selv oss som er interessert i god lyd noen ganger ikke klarer å skille mellom vanlig RedBook-kvalitet og 320 kbps MP3.

Det gjelder for NOEN innspillinger, ja. Og jeg vil tro det gjelder spesielt for musikk som i utgangspunktet er ihjelmastret dynamisk. Loudness War har jo gjort at man i prinsippet ikke har lave lyder lenger og overhodet ikke benytter dynamikkpotensialet som bor i CD-mediet. Det blir forferdelig å lytte til i utgangspunktet, og er som skapt for komprimering.

Som jeg har sagt tidligere, så er forskjellene små, men likevel større enn lydmessige forskjeller mellom kabler etter min mening. Og som jeg har sagt tidligere: Redbook er en 30 år gammel standard. Det er ingen grunn til å bruke det som "state of the art" for lydkvalitet i 2010. Det finnes langt bedre lydkvalitet om man benytter nå velkjente formater med høyere oppløsning enn det.

 

[roffe]

Realiteten er at artister ofte ikke ser mer enn $1-2 av albumet du kjøpte til 169,- på Platekompaniet. Hvor er rettferdigheten i at:

Sant nok, men har du sett hvor mye artistene sitter igjen med etter at musikken er spilt mange ganger på Spotify? En del artister har faktisk trukket musikken sin fra Spotify etter at de oppdaget hvor latterlig lite de får igjen for det.

 

[lars_erik]

Komprimert musikk hører man da vel IKKE på om man har andre muligheter? :'(

 

[roffe]

Det er greit å konsumere musikk slik det er greit at når man skal spise, så konsumerer man et Happy Meal på McDonalds, men da må man også innse at man har like liten grunn til å kalle seg audiofil som å kalle seg gourmet.

Jeg mener det blir feil å trekke denne paralellen. I mitt hode sier du at en god øl umulig kan være billig samtidig. Mener å huske at det finnes en sushirestaurant i Tokyo med 3 Michelin-stjerner hvor maten ikke koster stort mer enn en femtilapp, og det er plass til en 3-4 stykker.

Det er du som trekker inn pris, ikke jeg. Jeg nevnte ikke McDonalds fordi det er så billig, men fordi det representerer det lettvinte konsumet som passerer der og da og som kun tilfredstiller det umiddelbare sultbehovet uten å gjøre noe varig sansemessig inntrykk av betydning.

 

[lars_erik]

.Marcus; du krangler sånn når du har drukket øl

 

[.Marcus]

Jeg har INGEN problemer med å høre forskjell på 1411 og 320.
320 er blodfattig, vassen bass, mellomtone uten organisitet og diskanten skjærer i ørene. FY
Og detaljrikdommen fraværende.

Du hører forskjell, lars_erik, og det er flott! Jeg skal ikke ta fra noen det at de kan høre forskjell.

Men en undersøkelse med vitenskapelig belegg som viser entydig at høyoppløst er best, DET er hva jeg spør etter.

Ikke for å være kverulant, men nå har jo tester på forumet vist at selv oss som er interessert i god lyd noen ganger ikke klarer å skille mellom vanlig RedBook-kvalitet og 320 kbps MP3.

Det gjelder for NOEN innspillinger, ja. Og jeg vil tro det gjelder spesielt for musikk som i utgangspunktet er ihjelmastret dynamisk. Loudness War har jo gjort at man i prinsippet ikke har lave lyder lenger og overhodet ikke benytter dynamikkpotensialet som bor i CD-mediet. Det blir forferdelig å lytte til i utgangspunktet, og er som skapt for komprimering.

Jeg er helt enig i at Loudness War er et sært fenomen som vi helst vil ha kvitt - men dette er strengt tatt ikke relevant opp mot en diskusjon om hvordan musikken mest effektivt bør distribueres.

Som jeg har sagt tidligere, så er forskjellene små, men likevel større enn lydmessige forskjeller mellom kabler etter min mening. Og som jeg har sagt tidligere: Redbook er en 30 år gammel standard. Det er ingen grunn til å bruke det som "state of the art" for lydkvalitet i 2010. Det finnes langt bedre lydkvalitet om man benytter nå velkjente formater med høyere oppløsning enn det.

Se over, jeg tviler ikke på at både du og lars_erik hører forskjell på RedBook/320kbps mp3, eller RedBook/høyoppløst - men entydig bevis som holder vitenskapelig mål er i denne sammenheng det som gjør susen for min del.



Jeg lastet ned Dylan LeBlanc sitt nye album på vinyl via en voucher. Det vil si, jeg trodde det var en vinylmaster, men det var visst bare en 320kbps versjon av CD'en i hylla. Jeg tok og switchet mellom "vinyl"utgaven og lossless rip - hørte egentlig fint lite forskjell mellom de to, for å være helt ærlig. Det kan absolutt godt være anlegget mitt ikke er i stand til å avdekke slike forskjeller, dog.

Realiteten er at artister ofte ikke ser mer enn $1-2 av albumet du kjøpte til 169,- på Platekompaniet. Hvor er rettferdigheten i at:

Sant nok, men har du sett hvor mye artistene sitter igjen med etter at musikken er spilt mange ganger på Spotify? En del artister har faktisk trukket musikken sin fra Spotify etter at de oppdaget hvor latterlig lite de får igjen for det.

Igjen, det er snakk om å distribuere album digitalt, f.eks. en engangs nedlastning av et album, i høvelig kvalitet, hvor artisten får betalt per album eller låt solgt. Det er ikke snakk om å bytte ut CD-mediet for komprimert stream. Spotify sitt betalingssystem synes jeg er helt bak mål - men det er sånn sett ikke det vi diskuterer.

 

[Gjestemedlem]

Spotify streamer ikke musikk med god nok kvalitet i dag til seriøs lytting på hifi. Hvis man bytter frem og tilbake mellom Spotify og lokallagrede filer så er forskjellen påfallende, så enn så lenge er det ikke et fullverdig alternativ.

Tviler man på dette er det bare å prøve selv. Tar ikke mange sekundene å komme til samme resultat.

Så lenge det ikke streames med full kvalitet behøver man filene liggende lokalt i tillegg. Men jeg er stor fan av Spotify for lytting på PCen og for å oppdage nye musikk, følge linker og sjekke ut relatert musikk til det man starter med å høre på.

I stuen er det greit til partybruk, men ikke til lytting.

 

[lars_erik]

Spotify streamer ikke musikk med god nok kvalitet i dag til seriøs lytting på hifi. Hvis man bytter frem og tilbake mellom Spotify og lokallagrede filer så er forskjellen påfallende, så enn så lenge er det ikke et fullverdig alternativ.

Tviler man på dette er det bare å prøve selv. Tar ikke mange sekundene å komme til samme resultat.

Så lenge det ikke streames med full kvalitet behøver man filene liggende lokalt i tillegg. Men jeg er stor fan av Spotify for lytting på PCen og for å oppdage nye musikk, følge linker og sjekke ut relatert musikk til det man starter med å høre på.

I stuen er det greit til partybruk, men ikke til lytting.

Støttes

 

[.Marcus]

.Marcus; du krangler sånn når du har drukket øl

NEHEI, DET GJØR JEG IKKE DET!

;D

Det er greit å konsumere musikk slik det er greit at når man skal spise, så konsumerer man et Happy Meal på McDonalds, men da må man også innse at man har like liten grunn til å kalle seg audiofil som å kalle seg gourmet.

Jeg mener det blir feil å trekke denne paralellen. I mitt hode sier du at en god øl umulig kan være billig samtidig. Mener å huske at det finnes en sushirestaurant i Tokyo med 3 Michelin-stjerner hvor maten ikke koster stort mer enn en femtilapp, og det er plass til en 3-4 stykker.

Det er du som trekker inn pris, ikke jeg. Jeg nevnte ikke McDonalds fordi det er så billig, men fordi det representerer det lettvinte konsumet som passerer der og da og som kun tilfredstiller det umiddelbare sultbehovet uten å gjøre noe varig sansemessig inntrykk av betydning.

Ville du nektet å kjøpe et album som du laster ned i (f.eks.) RedBook kvalitet bare fordi det er lettvint? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Og det er IKKE på grunn av alkoholen, lars_erik! ;D

 

[roffe]

Jeg samler på digitale filer. Du vil vel ikke kalle det å samle på CD-plater for moderne? Du må misforstå meg rett, jeg må presisere enda en gang at jeg OGSÅ liker å samle på plater, og pakker ikke CD-platene ned i en eske etter jeg er ferdig med å rippe platene.

Det gjør jeg.

Jeg kaller det å samle på CD-plater for det å samle på CD-plater.

Å samle på ting ligger i menneskenes natur. Hvorfor man samler er sekundært. Noen ganger samler man av nostalgiske årsaker. Jeg samler CD-plater av praktiske årsaker. Jeg tror få samler på ting for å være moderne. De som på død og liv skal være moderne vil bare ha det aller siste og blant disse finner man nok en del mennesker som ikke er samlere, og som bare vil leve i nuet uten å se seg tilbake. En ærlig sak, det.

Noen vil kalle det å samle musikk for umoderne, og mener at streaming er fremtiden. For meg er streaming en måte å få smakebiter av musikken på. Liker jeg så musikken, så kjøper jeg den til samlingen min.

 

[.Marcus]

Med all respekt å melde - er det noe som er upraktisk med denne hobbyen, så er det nettopp det å henstille seg til evigvarende skytteltrafikk mellom LP/CD-hylla og LP/CD-spilleren.

Men her er "leier'n" delt, noen liker å putte CD'en i spilleren og trykke play, andre liker å styre det hele via fjernkontroll.

Hvis jeg skulle velge mellom å samle på fysiske CD-album, eller å samle på digitale musikkalbum, er jeg ikke i tvil om hva jeg hadde valgt!

 

[lars_erik]

Med all respekt å melde - er det noe som er upraktisk med denne hobbyen, så er det nettopp det å henstille seg til evigvarende skytteltrafikk mellom LP/CD-hylla og LP/CD-spilleren.

Men her er "leier'n" delt, noen liker å putte CD'en i spilleren og trykke play, andre liker å styre det hele via fjernkontroll.

Hvis jeg skulle velge mellom å samle på fysiske CD-album, eller å samle på digitale musikkalbum, er jeg ikke i tvil om hva jeg hadde valgt!

.Marcus, for oss audiofile er lydkvalitet ALT
Praktisitet betyr ingenting.

 

[lars_erik]

JEG må slutte å drikke øl ;D

 

[roffe]

Ikke for å være kverulant, men nå har jo tester på forumet vist at selv oss som er interessert i god lyd noen ganger ikke klarer å skille mellom vanlig RedBook-kvalitet og 320 kbps MP3.

Det gjelder for NOEN innspillinger, ja. Og jeg vil tro det gjelder spesielt for musikk som i utgangspunktet er ihjelmastret dynamisk. Loudness War har jo gjort at man i prinsippet ikke har lave lyder lenger og overhodet ikke benytter dynamikkpotensialet som bor i CD-mediet. Det blir forferdelig å lytte til i utgangspunktet, og er som skapt for komprimering.

Jeg er helt enig i at Loudness War er et sært fenomen som vi helst vil ha kvitt - men dette er strengt tatt ikke relevant opp mot en diskusjon om hvordan musikken mest effektivt bør distribueres.

Jo, det er nettopp det det er. Musikk laget for å kjempe i lydstyrkekrigen er i sin natur ødelagt. Det er fjernet naturlig dynamikk, forvrengninger i form av peaker osv. Slik musikk vil faktisk kunne låte bedre tapskomprimert, fordi moderne tapskomprimering fjerner smådetaljer. For slik ødelagt musikk vil ofte disse detaljene inngå i kaoset som gir lyttetretthet i utgangspunktet, og tapskomprimeringens algoritmer fjerner noen av dem, noe som gir illusjonen av et ryddigere og klarere lydbilde. Det maskerer det faktiske forhold at musikken kunne vært radikalt mye bedre enn både Redbook og 320 kbps MP3. Det blir som å sammenligne kjøreegenskapene for en Ferrari og en Toyota familiebil ved å kjøre dem på norske skogsbilveier.

 

[roffe]

Det er greit å konsumere musikk slik det er greit at når man skal spise, så konsumerer man et Happy Meal på McDonalds, men da må man også innse at man har like liten grunn til å kalle seg audiofil som å kalle seg gourmet.

Jeg mener det blir feil å trekke denne paralellen. I mitt hode sier du at en god øl umulig kan være billig samtidig. Mener å huske at det finnes en sushirestaurant i Tokyo med 3 Michelin-stjerner hvor maten ikke koster stort mer enn en femtilapp, og det er plass til en 3-4 stykker.

Det er du som trekker inn pris, ikke jeg. Jeg nevnte ikke McDonalds fordi det er så billig, men fordi det representerer det lettvinte konsumet som passerer der og da og som kun tilfredstiller det umiddelbare sultbehovet uten å gjøre noe varig sansemessig inntrykk av betydning.

Ville du nektet å kjøpe et album som du laster ned i (f.eks.) RedBook kvalitet bare fordi det er lettvint? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Og det er IKKE på grunn av alkoholen, lars_erik! ;D

Jeg foretrekker CD-platen fordi den er praktisk. Men jeg nekter ikke å laste ned filer. Jeg foretrekker hele album foran enkeltlåter, og da er ofte CD-platen rimeligere. Det er UTENKELIG for meg å betale for å laste ned musikk i tapskomprimert format dersom jeg kan kjøpe samme utgivelsen CD, og dermed ukomprimert.

 

[roffe]

Forøvrig smaker et måltid aldri så godt som etter du har spist en burger fra McDonalds måltidet før. Spiser man kun gourmetmat hele tiden blir man faktisk drit pøkke lei det også, men det var kun en digresjon.

Må kommentere digresjonen:

Dette er sludder. Seriøs matlagning har så mye variasjon at man ikke trenger å synke ned på McDonalds-nivå for ikke å bli lei. Jeg synes på ingen måte at McDonalds-mat hever smaksopplevelsen for påfølgende måltid.

 

[.Marcus]

Nå tok jeg nettopp å blindtestet meg selv. Jeg kan spille Spotify og iTunes om hverandre ved å bare trykke på play/pause knappen på tastaturet mitt til datamaskinen. I begynnelsen av låten trykker jeg fortere enn jeg klarer å telle, uten å ha kontroll over hvor mange ganger jeg trykker, og bruker irregulære rytmer for å være sikker på at jeg ikke teller med underbevisstheten. Slik vet jeg ikke hvilket program som spiller, og jeg må stole på ørene.

Spotify Premium, increased bitrate, med volumnormalisering av

vs.

Rippet lossless redbook

Jeg mener jeg hørte en forskjell, og så på skjermen når jeg mente iTunes spilte den rippede redbookfila. Jammen tok jeg ikke feil. Når dere hører forskjeller, gjerne i favør av RedBook, vet dere hvilken kilde som står for avspillingen?

Dere er velkomne til å prøve og blindteste dere her. Ta med losslessfil/CD av materiale som ligger tilgjengelig i Spotify sin premium-bitrate, så kan jeg krysse av om dere har riktig eller feil. Husk å ta et nytt album som det ikke er sluppet ørten versjoner av, så slipper vi forskjellig mastering på de to forsøksfilene.

Jeg prøvde for ordens skyld med låta Carousel av Iron & Wine, som jeg har hørt ganske mye på i det siste.

 

[roffe]

Det er tull og tøys, ikke bare fra vårt ståsted som konsumenter av aktuell musikk, men for artistene som effektivt blir robbet. Jeg må nevne www.cdbaby.com som en nettbutikk for indiemusikk, (dvs. artister som ikke er signert, og gir ut platene selv) hvor artisten får $6-12 per album og prisene er hyggelige for sluttbruker. Et av albumene som kan kjøpes fra CDBaby er en av de store slagerne hjemme hos Mteinum for tiden - Kere Buchanan med Starting Over. Jeg tør nesten tippe han er enig med meg i at dette albumet representerer god lyd og god musikk, til en edruelig pris. Kunne jeg bare fått lastet ned albumet i RedBook format fremfor å sende en CD-plate over halve kloden hadde jeg vært en lykkelig ung mann.

Jeg har handlet en god del fra cdbaby.com tidligere, og liker godt modellen deres med relativt gode muligheter til forhåndslytting før man kjøper.

Jeg regner for øvrig med at du har oppdaget det samme som meg fra den kanten, at de ennå ikke tilbyr nedlastinger av samme kvalitet som CD (Redbook), og da blir det uaktuelt å laste ned framfor å kjøpe CD. Jeg ser også slik på det at dersom det kun skiller en dollar eller to, så foretrekker jeg CD-platen. Jeg synes faktisk at når man skal gi avkall på produksjonen av plate og cover, så skal man ha skikkelig igjen for det når man kjøper musikken også.
Ved en anledning har jeg kjøpt musikk for nedlasting fra CD baby, men da kun fordi det ikke fantes en fysisk plate tilgjengelig for salg.

 

[lars_erik]

Nå tok jeg nettopp å blindtestet meg selv. Jeg kan spille Spotify og iTunes om hverandre ved å bare trykke på play/pause knappen på tastaturet mitt til datamaskinen. I begynnelsen av låten trykker jeg fortere enn jeg klarer å telle, uten å ha kontroll over hvor mange ganger jeg trykker, og bruker irregulære rytmer for å være sikker på at jeg ikke teller med underbevisstheten. Slik vet jeg ikke hvilket program som spiller, og jeg må stole på ørene.

Spotify Premium, increased bitrate, med volumnormalisering av

vs.

Rippet lossless redbook

Jeg mener jeg hørte en forskjell, og så på skjermen når jeg mente iTunes spilte den rippede redbookfila. Jammen tok jeg ikke feil. Når dere hører forskjeller, gjerne i favør av RedBook, vet dere hvilken kilde som står for avspillingen?

Dere er velkomne til å prøve og blindteste dere her. Ta med losslessfil/CD av materiale som ligger tilgjengelig i Spotify sin premium-bitrate, så kan jeg krysse av om dere har riktig eller feil. Husk å ta et nytt album som det ikke er sluppet ørten versjoner av, så slipper vi forskjellig mastering på de to forsøksfilene.

Jeg prøvde for ordens skyld med låta Carousel av Iron & Wine, som jeg har hørt ganske mye på i det siste.

Dette sier jeg ikke for å være blærete, så det er sagt.
Men skal man høre forskjell, fordrer det at man har et ordentlig anlegg som slipper igjennom alle klang-nyanser, dynamikk og detaljer og romfølelse. Har man et low eller mid-end anlegg, er det jo selvsagt vanskeligere å høre forskjell.Jeg vet ikke hvilket anlegg du har, så dette er ikke et spark mot deg.

 

[roffe]

Dere er velkomne til å prøve og blindteste dere her. Ta med losslessfil/CD av materiale som ligger tilgjengelig i Spotify sin premium-bitrate, så kan jeg krysse av om dere har riktig eller feil. Husk å ta et nytt album som det ikke er sluppet ørten versjoner av, så slipper vi forskjellig mastering på de to forsøksfilene.

Jeg prøvde for ordens skyld med låta Carousel av Iron & Wine, som jeg har hørt ganske mye på i det siste.

Jeg abonnerer ikke på Spotify. Ser ingen grunn til å betale for streaming så lenge jeg samler musikken jeg lytter til.

 

[.Marcus]

Det er greit å konsumere musikk slik det er greit at når man skal spise, så konsumerer man et Happy Meal på McDonalds, men da må man også innse at man har like liten grunn til å kalle seg audiofil som å kalle seg gourmet.

Jeg mener det blir feil å trekke denne paralellen. I mitt hode sier du at en god øl umulig kan være billig samtidig. Mener å huske at det finnes en sushirestaurant i Tokyo med 3 Michelin-stjerner hvor maten ikke koster stort mer enn en femtilapp, og det er plass til en 3-4 stykker.

Det er du som trekker inn pris, ikke jeg. Jeg nevnte ikke McDonalds fordi det er så billig, men fordi det representerer det lettvinte konsumet som passerer der og da og som kun tilfredstiller det umiddelbare sultbehovet uten å gjøre noe varig sansemessig inntrykk av betydning.

Ville du nektet å kjøpe et album som du laster ned i (f.eks.) RedBook kvalitet bare fordi det er lettvint? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Og det er IKKE på grunn av alkoholen, lars_erik! ;D

Jeg foretrekker CD-platen fordi den er praktisk. Men jeg nekter ikke å laste ned filer. Jeg foretrekker hele album foran enkeltlåter, og da er ofte CD-platen rimeligere. Det er UTENKELIG for meg å betale for å laste ned musikk i tapskomprimert format dersom jeg kan kjøpe samme utgivelsen CD, og dermed ukomprimert.

Hvorfor snakker du fortsatt om å bytte ut CD-mediet med komprimerte filer? Skal de kutte CD-mediet må distributørene selvsagt gjøre grep slik at vi kan kjøpe og laste ned filene i den kvaliteten de var tilgjengelige i på CD. Jeg forstår du ikke gidder å kjøpe 320 kbps mp3 over CD, men det er ikke diskusjonens kjerne.

Ikke for å være kverulant, men nå har jo tester på forumet vist at selv oss som er interessert i god lyd noen ganger ikke klarer å skille mellom vanlig RedBook-kvalitet og 320 kbps MP3.

Det gjelder for NOEN innspillinger, ja. Og jeg vil tro det gjelder spesielt for musikk som i utgangspunktet er ihjelmastret dynamisk. Loudness War har jo gjort at man i prinsippet ikke har lave lyder lenger og overhodet ikke benytter dynamikkpotensialet som bor i CD-mediet. Det blir forferdelig å lytte til i utgangspunktet, og er som skapt for komprimering.

Jeg er helt enig i at Loudness War er et sært fenomen som vi helst vil ha kvitt - men dette er strengt tatt ikke relevant opp mot en diskusjon om hvordan musikken mest effektivt bør distribueres.

Jo, det er nettopp det det er. Musikk laget for å kjempe i lydstyrkekrigen er i sin natur ødelagt. Det er fjernet naturlig dynamikk, forvrengninger i form av peaker osv. Slik musikk vil faktisk kunne låte bedre tapskomprimert, fordi moderne tapskomprimering fjerner smådetaljer. For slik ødelagt musikk vil ofte disse detaljene inngå i kaoset som gir lyttetretthet i utgangspunktet, og tapskomprimeringens algoritmer fjerner noen av dem, noe som gir illusjonen av et ryddigere og klarere lydbilde. Det maskerer det faktiske forhold at musikken kunne vært radikalt mye bedre enn både Redbook og 320 kbps MP3. Det blir som å sammenligne kjøreegenskapene for en Ferrari og en Toyota familiebil ved å kjøre dem på norske skogsbilveier.

Er det ikke da et paradoks at gode innspillinger fortsatt høres bra ut på dårlige anlegg, og som komprimerte filer? Steely Dan, f.eks., høres bra ut nær sagt på hvilket som helst anlegg.

Uansett så er mastering av musikkalbum, og distribusjon av musikkalbum to vidt forskjellige diskusjoner.

Forøvrig smaker et måltid aldri så godt som etter du har spist en burger fra McDonalds måltidet før. Spiser man kun gourmetmat hele tiden blir man faktisk drit pøkke lei det også, men det var kun en digresjon.

Må kommentere digresjonen:

Dette er sludder. Seriøs matlagning har så mye variasjon at man ikke trenger å synke ned på McDonalds-nivå for ikke å bli lei. Jeg synes på ingen måte at McDonalds-mat hever smaksopplevelsen for påfølgende måltid.

Uten kalde dager, har man ingen varme dager. Uten dårlig mat har man ikke god mat. Men det er nå min mening.

Dette sier jeg ikke for å være blærete, så det er sagt.
Men skal man høre forskjell, fordrer det at man har et ordentlig anlegg som slipper igjennom alle klang-nyanser, dynamikk og detaljer og romfølelse. Har man et low eller mid-end anlegg, er det jo selvsagt vanskeligere å høre forskjell.Jeg vet ikke hvilket anlegg du har, så dette er ikke et spark mot deg.

Burde ikke formatene være lette å skille fra hverandre på alle anlegg som støtter gitte format? Jeg er selvsagt helt enig med deg - men om det er så vanvittige forskjeller som du beskriver i et tidligere innlegg burde det være en smal sak selv på en boomblaster

Red.: Ref. innlegg #207, forøvrig

Dere er velkomne til å prøve og blindteste dere her. Ta med losslessfil/CD av materiale som ligger tilgjengelig i Spotify sin premium-bitrate, så kan jeg krysse av om dere har riktig eller feil. Husk å ta et nytt album som det ikke er sluppet ørten versjoner av, så slipper vi forskjellig mastering på de to forsøksfilene.

Jeg prøvde for ordens skyld med låta Carousel av Iron & Wine, som jeg har hørt ganske mye på i det siste.

Jeg abonnerer ikke på Spotify. Ser ingen grunn til å betale for streaming så lenge jeg samler musikken jeg lytter til.

Hvorfor stiller du deg negativ til en løsning du ennå ikke har utforsket på en skikkelig måte?

 

[lars_erik]

Nå vinner din ungdommelige våkenhet over meg- til i morgen

 

[.Marcus]

Nå vinner din ungdommelige våkenhet over meg- til i morgen

Overtrøtthet er en av de mange superkreftene som forsvinner med alderen, sammen med evnen til å konsumere helt vanvittige mengder godteri. Sistnevnte har jeg allerede mistet, så jeg må kompensere med en helt sinnsyk overtrøtthetsevne ;D

 

[baluba]

.marcus' anlegg er beskrevet i tråden han linker til i sin signatur, og det bør holde mål mener jeg.

Selv har jeg faktisk ikke brydd meg med å A/B-teste 320kbps vs redbook, for musikken betyr alt for meg. Audiofili er en skummel sykdom som etterlater opprinnelig kulturelle mennesker som ravende gale zombies uten egentlig mål og mening. En fryktelig trist skjebne, vil jeg hevde. Det er jo vondt å ikke kunne nyte flott musikk over en klokkeradio lenger, og å måtte skynde seg hjem fra ferie for å lytte til nyinnkjøpt musikk på et "skikkelig" anlegg. Nu ja, nok om det.

Det jeg lurer på er følgende: De som er så fryktelig negative til 320kbps, hvilken form for oppkobling bruker de når forskjellen skal vurderes? Slik jeg har skjønt det så har så og si samtlige av dem kun hørt Spotify over hodetelefonutgangene på pc-en, eller lignende jalla-løsninger.

 

[Gjestemedlem]

Det jeg lurer på er følgende: De som er så fryktelig negative til 320kbps, hvilken form for oppkobling bruker de når forskjellen skal vurderes? Slik jeg har skjønt det så har så og si samtlige av dem kun hørt Spotify over hodetelefonutgangene på pc-en, eller lignende jalla-løsninger.

Jag er riktignok ikke fryktelig negativ til komprimert 320, men Spotify streamet på 320 gir mye dårligere lyd enn samme album avspilt direkte lokalt gjennom samme oppsett.

Til sammenligningene bruker jeg Squeezeboxen. Der er det kjapt gjort å skifte mellom en stream og lokal avspilling. Jeg har selvsagt stilt av all normalisering og slikt. Det er neppe en endelig test mellom 320 kontra ukomprimert, og det kan tenkes at det er noe i softwaren som forringer streamen. Men resultatet mellom direkte sammenligninger er betydelige. Jeg skulle ønske at det ikke var slik, for jeg er blodfan av konseptet og ser frem til å slippe styret med å måtte ha et lokalt musikkbibliotek. For meg er det musikken og lyden som teller, ikke diskettene, skrotnissetendensene og papirtegningene på emballasjen som er viktig.

 

[rolfozzy]

Nå nærmer det seg jul. Og som vanlig vil nok cdsalget stige igjen.

 

[gismo]

Prøver å holde det oppe så godt jeg kan jeg
Og som rolfozzy sier, vi får en økning nå fremover ;D

gismo

 

[roffe]

Hvorfor snakker du fortsatt om å bytte ut CD-mediet med komprimerte filer? Skal de kutte CD-mediet må distributørene selvsagt gjøre grep slik at vi kan kjøpe og laste ned filene i den kvaliteten de var tilgjengelige i på CD. Jeg forstår du ikke gidder å kjøpe 320 kbps mp3 over CD, men det er ikke diskusjonens kjerne.

Jeg forholder meg til slik verden er nå. Det påstås at CD-salget stuper nå. Det påstås at grunnen er at musikk er blitt så tilgjengelig over Internett. Da forholder jeg meg til situasjonen nå, og det faktum at det er en god del musikkonsumenter som blåser en lang marsj i lydkvaliteten og laster ned/streamer tapskomprimert musikk.

Er det ikke da et paradoks at gode innspillinger fortsatt høres bra ut på dårlige anlegg, og som komprimerte filer? Steely Dan, f.eks., høres bra ut nær sagt på hvilket som helst anlegg.

Her får vi bare være enige om å være uenige. Jeg har ikke Steely Dan i min musikksamling, men ja, enkelte musikkutgivelser er lite krevende å gjengi for anlegg og/eller lite krevende for komprimeringsalgoritmene. Du må gjerne definere ditt musikkunivers ut fra dette subsettet av musikk.
Jeg liker å tenke videre, at all musikk skal gjengis under de beste forhold. Hele ideen om Hifi og audiofil tilnærming springer ut fra at man hører at musikk gjengis bedre på gode anlegg og at hele musikkjeden fra innspilling til lyden når ørene dine påvirker lydgjengivelsens troverdighet.

Uansett så er mastering av musikkalbum, og distribusjon av musikkalbum to vidt forskjellige diskusjoner.

Mastring og valg av musikkdistribusjon henger NØYE sammen. Det gjøres for eksempel tradisjonelt sett ulike mastringsjobber for henholdsvis vinylutgivelser, CD-utgivelser og radio-edits for kringkasting. Siden mastringsjobben henger såpass nøye sammen med distribusjonsformen, så vil jeg vel si at begge deler er viktige i denne diskusjonen.

Hvorfor stiller du deg negativ til en løsning du ennå ikke har utforsket på en skikkelig måte?

Jeg trenger ikke betale penger til Spotify for å finne ut at:
1. De har bare et begrenset utvalg av musikken jeg liker.
2. De betaler enda mindre til artisten enn det CD-basert distribusjon gir.
3. At den tapskomprimerte musikkdistribusjonen er mindre optimal enn Redbook eller MER HØYOPPLØSTE FORMATER (som du later til å ignorere eksistensen av).
4. At fleksibiliteten til streaming-basert avspilling på ulike avspillere er dårligere enn for lagrede filer.

 

[lars_erik]

.marcus' anlegg er beskrevet i tråden han linker til i sin signatur, og det bør holde mål mener jeg.

Selv har jeg faktisk ikke brydd meg med å A/B-teste 320kbps vs redbook, for musikken betyr alt for meg. Audiofili er en skummel sykdom som etterlater opprinnelig kulturelle mennesker som ravende gale zombies uten egentlig mål og mening. En fryktelig trist skjebne, vil jeg hevde. Det er jo vondt å ikke kunne nyte flott musikk over en klokkeradio lenger, og å måtte skynde seg hjem fra ferie for å lytte til nyinnkjøpt musikk på et "skikkelig" anlegg. Nu ja, nok om det.

Det jeg lurer på er følgende: De som er så fryktelig negative til 320kbps, hvilken form for oppkobling bruker de når forskjellen skal vurderes? Slik jeg har skjønt det så har så og si samtlige av dem kun hørt Spotify over hodetelefonutgangene på pc-en, eller lignende jalla-løsninger.

Baluba; flott at du setter pris på MUSIKKEN, som du ofte påpeker. Det gjør jeg også
Det er derfor jeg ikke godtar å bli avspist med komprimert musikk! Der fullt av detaljer er borte.
Jeg koser meg med klanger, stemninger, dynamikk, den organiske stemme. Noe som man mister når det blir komprimert. Musikken blir redusert til muzak, noe jeg IKKE er interessert i.

Så får du nok også tåle mange flere innlegg i samme stil, baluba. Men jeg kan forsikre deg om at det handler om MUSIKK ;D

 

[Gjestemedlem]

Hvorfor snakker du fortsatt om å bytte ut CD-mediet med komprimerte filer? Skal de kutte CD-mediet må distributørene selvsagt gjøre grep slik at vi kan kjøpe og laste ned filene i den kvaliteten de var tilgjengelige i på CD. Jeg forstår du ikke gidder å kjøpe 320 kbps mp3 over CD, men det er ikke diskusjonens kjerne.

Jeg forholder meg til slik verden er nå. Det påstås at CD-salget stuper nå. Det påstås at grunnen er at musikk er blitt så tilgjengelig over Internett. Da forholder jeg meg til situasjonen nå, og det faktum at det er en god del musikkonsumenter som blåser en lang marsj i lydkvaliteten og laster ned/streamer tapskomprimert musikk.

I noen sammenhenger er det ikke så viktig av filene er tapskomprimerte. Som det er nevnt, mye ny søppelmusikk tar ikke stor skade av dette og lydkvalitet er et ikke-tema blant de fleste konsumenter.. men slik har det alltid vært. Det er bare å se på musikkanlegget i et gjennomsnittlig hjem i Norge gjennom de siste tiårene.

Men for oss som er opptatt av lydkvalitet men samtidig har kommet forbi stadiet der enkeltfiler må ligge på hver sine disketter så ser man seg om etter alternativ. CDer er greit nok de, som emballasje. Man kan kjøpe dem, rippe dem og deretter slenge diskettene i en kasse på loftet eller bruke dem i bilen. Lydkvaliteten forringes ikke av at filene blir flyttet til bedre egnede lagringsmedier.

Så lenge noe er utgitt på CD så er det tilgjengelig til nedlasting også hvis noen tar seg bryet med å poste filene.

Hvis ikke plateselskapene vil gjøre dem tilgjengelig på en kommersiell måte selv i ukomprimert tilstand, så vil de tape på det. Da skaffer man seg bare filene fra andre kanaler.

CD er ikke et format, det er kun en distribusjonsform for datafilene. Og i 2010 synger diskettversjonen av slik distribusjon på siste verset. Det vil neppe forsvinne helt med det første, og det er ingen grunn til å ønske seg det heller. Men at CD-salget stuper er overhodet ikke negativt for oss som liker musikk med god lyd. Det er kun et tegn på at verden går videre.

Jeg ønsker slett ikke CDens raske død. For så lenge noen har en CD tar det 1 minutt å rippe den og gjøre den tilgjengelig for hele verden.

Når det gjelder musikere som ser seg blind på antall avspillinger som de ikke får masse penger av, så har de bare latt seg lure av propaganda for de tradisjonelle fordyrende mellomleddene som frykter for sin egen eksistens.

I stedet for å se på antall avspillinger vil det være en bedre modell å ta inntektene fra en musikk abonnent hver måned og fordele disse på den musikken som har blitt spilt. Hvis en gubbe da spiller 50 låter på en måned, så vil hver avspilling generer større inntekt, mens noen som lar musikken dure 24t vil summen pr. låt være mindre. De samlede summene vil være de samme, men da må de slutte å se seg blind på antall avspillinger og la se lure trill rundt av griske diskettdistributører.

 

[vredensgnag]

Streaming er i starten, og de som tilbyr slikt ønsker størst mulig utbredelse før man ev. setter opp prisen. Jeg betalte NOK 17.000 for min første DVD-spiller, da fikk jeg tom litt avslag. Dengang var det jeg som måtte sponse for at mediet skulle få sin utbredelse hos tidlige kjøpere.

I dag er det musikkindustrien som må sponse omleggingen til en ny måte å formidle musikk på (der en mengde irrelevante mellomledd blir borte.) Naturligvis vil ikke musikkindustrien miste sin meget innbringende og mellomleddstinne modell - men den har de forlengst mistet likevel.

På seneste Oslo Innovation Week var det et team som mottok pris fordi de hadde klart å komprimere datastrenger til mobile enheter med 10-ganger'n samtidig som man beholdt den opprinnelige informasjonen. Det sier seg selv hva slikt betyr for nettdistribusjon av høyoppløsnings musikk og film.