K
kbwh
Gjest
Hmm, vi hadde kabler i gamle dager, så kom Monster med de moderne kablene, og nå, knutinh, har vi de postmoderne kablene.
Rhesus skrev:Jeg vil foreta en måling som sammenligner utgangen på kilden med inngangen i mottakerenden. Jeg har bestilt noen overganger. Regnet med å få dem i dag, men fikk ikke tid til å sjekke. Måtte ta opp båten. Stay tuned.
Du kan vel være så postmoderne du vil, men hvilke - i denne sammenheng - relevante kontekster gjør at vi kan forlate oss på ohms lov, og hvilke gjør at den ikke lengre gjelder, mens vi samtidig hører på riggene våre?frans skrev:Om man er enig (Konsensus) er ikke ensbetydende om man oppfatter "verden slik den er" (ontologi ). Det har sammenheng med hvilke antakelser (eller trosretninger man tilhører) når det gjelder om hvordan man kommer til kunnskap om "verden slik den er".
I dagens postmoderne samfunn, må kunnskap om "verden slik den er" ses i lys av den kontekst som den forekommer i.
"Alle var enige om det hadde vært en fin dag". Er f.eks. et slikt utsagn sant?
Du skal huske på at elektrisiteten, eller kunnskapen om fenomenet er mindre enn 400 år gammelt. Før det var det vi har av kunnskap om fenomenet, ikke eksisterende eller forklart som ulike ting, i religiøs kontekst gjerne, slik som "Tor med hammeren". Det betyr ikke at elektrisitet ikke eksisterte før det ble oppdaget, men at fenomenet ikke eksisterte systematisk i kollektive sammenhenger. Ohms lov er jo, et teoretisk verktøy som er en tilnærming til fenomenet som gir oss en mulighet til å betrakte og beskrive fenomenet slik det fremstår for vår forstand. Det blir aldri fenomenet i seg selv. Slik Emmanuel Kant formulerer det: vi kan ikke bli tingen i seg selv, men vi kan få inntrykk av tingen. Intet mer. Formulert som "ding an sich. Ding für mich." -dette er den GRUNNLEGGENDE forståelse innen alle disipliner innen vitenskapen i dag, at man observerer, betrakter, beskriver, formulerer teser og ideer som forklarer og/eller predikere fenomenet og dets opptreden. Disse er jo ikke vanntette, men det er en annen diskusjon som pågår med fornyet kraft innen akademia den dag i dag.Parelius skrev:Du kan vel være så postmoderne du vil, men hvilke - i denne sammenheng - relevante kontekster gjør at vi kan forlate oss på ohms lov, og hvilke gjør at den ikke lengre gjelder, mens vi samtidig hører på riggene våre?frans skrev:Om man er enig (Konsensus) er ikke ensbetydende om man oppfatter "verden slik den er" (ontologi ). Det har sammenheng med hvilke antakelser (eller trosretninger man tilhører) når det gjelder om hvordan man kommer til kunnskap om "verden slik den er".
I dagens postmoderne samfunn, må kunnskap om "verden slik den er" ses i lys av den kontekst som den forekommer i.
"Alle var enige om det hadde vært en fin dag". Er f.eks. et slikt utsagn sant?
Jeg ber til gudene om at flyet jeg bestiger i valiumsrus er konstruert i den rette kontekst.
Hvorfor gjøre dette så forkvaklet vanskelig?bjornh skrev:...
Du skal huske på at elektrisiteten, eller kunnskapen om fenomenet er mindre enn 400 år gammelt. Før det var det vi har av kunnskap om fenomenet, ikke eksisterende eller forklart som ulike ting, i religiøs kontekst gjerne, slik som "Tor med hammeren". Det betyr ikke at elektrisitet ikke eksisterte før det ble oppdaget, men at fenomenet ikke eksisterte systematisk i kollektive sammenhenger. Ohms lov er jo, et teoretisk verktøy som er en tilnærming til fenomenet som gir oss en mulighet til å betrakte og beskrive fenomenet slik det fremstår for vår forstand. Det blir aldri fenomenet i seg selv. Slik Emmanuel Kant formulerer det: vi kan ikke bli tingen i seg selv, men vi kan få inntrykk av tingen. Intet mer. Formulert som "ding an sich. Ding für mich." -dette er den GRUNNLEGGENDE forståelse innen alle disipliner innen vitenskapen i dag, at man observerer, betrakter, beskriver, formulerer teser og ideer som forklarer og/eller predikere fenomenet og dets opptreden. Disse er jo ikke vanntette, men det er en annen diskusjon som pågår med fornyet kraft innen akademia den dag i dag.
Forståelse ("Verstehen", formulert av sosiologen Max Weber) er noe man kan ha for menneskelige fenomener. Men du kan ikke forstå en stein, eller elektrisitet i seg selv, jfr. Kants læresetning. Men, du vite noe om hvordan fenomenet FREMSTÅR for deg. Det er derfor vi har teori, teser og ideer som hjelpemidler til å foreta fruktbare analyser av fenomener vi betrakter. Disse kan være anvendbare, slik som ohms lov (hvilket, til syvende og sist er en tese i seg selv konstruert for å skape kunnskap om fenoment) Dette er altså betingelsen for vitenskapelighet.
Mvh. Bjørn
Dette gir ikke mening i forhold til det vi diskuterer. Märthas engler er som et lyspunkt i tilværelsen til sammenlikning.bjornh skrev:Du skal huske på at elektrisiteten, eller kunnskapen om fenomenet er mindre enn 400 år gammelt. Før det var det vi har av kunnskap om fenomenet, ikke eksisterende eller forklart som ulike ting, i religiøs kontekst gjerne, slik som "Tor med hammeren". Det betyr ikke at elektrisitet ikke eksisterte før det ble oppdaget, men at fenomenet ikke eksisterte systematisk i kollektive sammenhenger. Ohms lov er jo, et teoretisk verktøy som er en tilnærming til fenomenet som gir oss en mulighet til å betrakte og beskrive fenomenet slik det fremstår for vår forstand. Det blir aldri fenomenet i seg selv. Slik Emmanuel Kant formulerer det: vi kan ikke bli tingen i seg selv, men vi kan få inntrykk av tingen. Intet mer. Formulert som "ding an sich. Ding für mich." -dette er den GRUNNLEGGENDE forståelse innen alle disipliner innen vitenskapen i dag, at man observerer, betrakter, beskriver, formulerer teser og ideer som forklarer og/eller predikere fenomenet og dets opptreden. Disse er jo ikke vanntette, men det er en annen diskusjon som pågår med fornyet kraft innen akademia den dag i dag.Parelius skrev:Du kan vel være så postmoderne du vil, men hvilke - i denne sammenheng - relevante kontekster gjør at vi kan forlate oss på ohms lov, og hvilke gjør at den ikke lengre gjelder, mens vi samtidig hører på riggene våre?frans skrev:Om man er enig (Konsensus) er ikke ensbetydende om man oppfatter "verden slik den er" (ontologi ). Det har sammenheng med hvilke antakelser (eller trosretninger man tilhører) når det gjelder om hvordan man kommer til kunnskap om "verden slik den er".
I dagens postmoderne samfunn, må kunnskap om "verden slik den er" ses i lys av den kontekst som den forekommer i.
"Alle var enige om det hadde vært en fin dag". Er f.eks. et slikt utsagn sant?
Jeg ber til gudene om at flyet jeg bestiger i valiumsrus er konstruert i den rette kontekst.
Forståelse ("Verstehen", formulert av sosiologen Max Weber) er noe man kan ha for menneskelige fenomener. Men du kan ikke forstå en stein, eller elektrisitet i seg selv, jfr. Kants læresetning. Men, du vite noe om hvordan fenomenet FREMSTÅR for deg. Det er derfor vi har teori, teser og ideer som hjelpemidler til å foreta fruktbare analyser av fenomener vi betrakter. Disse kan være anvendbare, slik som ohms lov (hvilket, til syvende og sist er en tese i seg selv konstruert for å skape kunnskap om fenoment) Dette er altså betingelsen for vitenskapelighet.
Pleeeeze, dette er da bare babbel.bjornh skrev:Du skal huske på at elektrisiteten, eller kunnskapen om fenomenet er mindre enn 400 år gammelt. Før det var det vi har av kunnskap om fenomenet, ikke eksisterende eller forklart som ulike ting, i religiøs kontekst gjerne, slik som "Tor med hammeren". Det betyr ikke at elektrisitet ikke eksisterte før det ble oppdaget, men at fenomenet ikke eksisterte systematisk i kollektive sammenhenger. Ohms lov er jo, et teoretisk verktøy som er en tilnærming til fenomenet som gir oss en mulighet til å betrakte og beskrive fenomenet slik det fremstår for vår forstand. Det blir aldri fenomenet i seg selv. Slik Emmanuel Kant formulerer det: vi kan ikke bli tingen i seg selv, men vi kan få inntrykk av tingen. Intet mer. Formulert som "ding an sich. Ding für mich." -dette er den GRUNNLEGGENDE forståelse innen alle disipliner innen vitenskapen i dag, at man observerer, betrakter, beskriver, formulerer teser og ideer som forklarer og/eller predikere fenomenet og dets opptreden. Disse er jo ikke vanntette, men det er en annen diskusjon som pågår med fornyet kraft innen akademia den dag i dag.
Forståelse ("Verstehen", formulert av sosiologen Max Weber) er noe man kan ha for menneskelige fenomener. Men du kan ikke forstå en stein, eller elektrisitet i seg selv, jfr. Kants læresetning. Men, du vite noe om hvordan fenomenet FREMSTÅR for deg. Det er derfor vi har teori, teser og ideer som hjelpemidler til å foreta fruktbare analyser av fenomener vi betrakter. Disse kan være anvendbare, slik som ohms lov (hvilket, til syvende og sist er en tese i seg selv konstruert for å skape kunnskap om fenoment) Dette er altså betingelsen for vitenskapelighet.
Mvh. Bjørn
Ja, det er forskjell på kabler.bjornh skrev:Det er gjerne litt abstrakt i forhold til temaet. Helt klart. Men viser tilnærminger til egenskaper ved et fenomen som jeg fant ut kunne være kjekt å forklare. Det gir helt klart mening i sammenhengen forståelse for hva "målemetoder" bygger på.
Det er forskjell på kabler.
Da kan det kanskje også være verdt å merke seg at antall grunnvollrystende oppdagelser som kommer fra HiFi-miljøet de siste 30 årene er ganske nøyaktig lik null. Slik er jeg hellig overbevist om at det vil være de neste 30 også.bjornh skrev:Kanskje en leksjon for abstrakt for de fleste. Uansett, påminner om at det er det som er tilfelle. Så kan de som er i stand til det ta det inn over seg. Om forskning: den fortsetter å utvikle seg og kommer til anvendelse, noe dagens metoder er uttrykk for.
Ja jeg synes du har et vesentlig poeng. Det er interessant i seg selv synes jeg.nb skrev:Da kan det kanskje også være verdt å merke seg at antall grunnvollrystende oppdagelser som kommer fra HiFi-miljøet de siste 30 årene er ganske nøyaktig lik null. Slik er jeg hellig overbevist om at det vil være de neste 30 også.bjornh skrev:Kanskje en leksjon for abstrakt for de fleste. Uansett, påminner om at det er det som er tilfelle. Så kan de som er i stand til det ta det inn over seg. Om forskning: den fortsetter å utvikle seg og kommer til anvendelse, noe dagens metoder er uttrykk for.
Det er slik:Drake Audio skrev:har lurt på dette...
dere måler kabler...
hvis de måler dårlig,så låter den dårlig?
og hvis den måler bra,så skal den låte bra?
eller åssen er det?
Kan du ikke svare på innlegget mitt istedetfor å fremheve din egen påståtte forståelse for "abstrakte leksjoner"?bjornh skrev:Kanskje en leksjon for abstrakt for de fleste. Uansett, påminner om at det er det som er tilfelle. Så kan de som er i stand til det ta det inn over seg. Om forskning: den fortsetter å utvikle seg og kommer til anvendelse, noe dagens metoder er uttrykk for.
Radioteatret neste, Rehsus? Dette vert spanande. Følg med i neste episode av soga!Rhesus skrev:Jeg har nå brukt litt av lunsjen til å koble opp sakene. Det er svært interessante resultater.
Se frem til en leksjon i reelle effekter av transmissjonslinjer, karateristisk impedans og navnløse kabelkonstruktører som tydeligvis vet hva de gjør.....
Jeg må bare få tatt foto av scope-bildet.
Så tilstrekkelig som dagens metoder kan være. Men kan hende utvikles videre, eller at andre parametere blir vektlagt. Men det blir spekulasjoner fra min side, og hva man gjør bruk av om 25, 50 eller 100 år er umulig å spå.el_mariachi skrev:Kan du ikke svare på innlegget mitt istedetfor å fremheve din egen påståtte forståelse for "abstrakte leksjoner"?bjornh skrev:Kanskje en leksjon for abstrakt for de fleste. Uansett, påminner om at det er det som er tilfelle. Så kan de som er i stand til det ta det inn over seg. Om forskning: den fortsetter å utvikle seg og kommer til anvendelse, noe dagens metoder er uttrykk for.
Og resultatet får du forrige uke til samme tid.............nb skrev:Radioteatret neste, Rehsus? Dette vert spanande. Følg med i neste episode av soga!Rhesus skrev:Jeg har nå brukt litt av lunsjen til å koble opp sakene. Det er svært interessante resultater.
Se frem til en leksjon i reelle effekter av transmissjonslinjer, karateristisk impedans og navnløse kabelkonstruktører som tydeligvis vet hva de gjør.....
Jeg må bare få tatt foto av scope-bildet.
Spørsmålet er vel snarere om galematiaskabler har noe bedre elektriske egenskaper en lakrissnører fra CO.Drake Audio skrev:men...
må det måles for at den er dårlig eller bra?
jeg har bestandig trodd at man kobler det opp på anlegget,så høre på det...
vet ikke om det blir gal måte å si det på?
Det virkelig store spørsmålet er vel om han klarer å måle seg frem til hvorfor det låter som det gjør, evt om endringene i lyden kan måles og fremstillesel_mariachi skrev:Spørsmålet er vel snarere om galematiaskabler har noe bedre elektriske egenskaper en lakrissnører fra CO.Drake Audio skrev:men...
må det måles for at den er dårlig eller bra?
jeg har bestandig trodd at man kobler det opp på anlegget,så høre på det...
vet ikke om det blir gal måte å si det på?
Og hvorfor skulle han ikke det?Ludo skrev:Det virkelig store spørsmålet er vel om han klarer å måle seg frem til hvorfor det låter som det gjør, evt om endringene i lyden kan måles og fremstilles
på et skjema...
Jeg har aldri sagt eller skrevet at han ikke kommer til å klare det. Les hva jeg skriver en gang til...el_mariachi skrev:Og hvorfor skulle han ikke det?Ludo skrev:Det virkelig store spørsmålet er vel om han klarer å måle seg frem til hvorfor det låter som det gjør, evt om endringene i lyden kan måles og fremstilles
på et skjema...
Og hva sier du da?Ludo skrev:Jeg har aldri sagt eller skrevet at han ikke kommer til å klare det. Les hva jeg skriver en gang til...el_mariachi skrev:Og hvorfor skulle han ikke det?Ludo skrev:Det virkelig store spørsmålet er vel om han klarer å måle seg frem til hvorfor det låter som det gjør, evt om endringene i lyden kan måles og fremstilles
på et skjema...
Ludo skrev:Det virkelig store spørsmålet er vel om han klarer å måle seg frem til hvorfor det låter som det gjør
Du snakker som om de skal brukes til en lommelykt eller lign.el_mariachi skrev:Spørsmålet er vel snarere om galematiaskabler har noe bedre elektriske egenskaper en lakrissnører fra CO.Drake Audio skrev:men...
må det måles for at den er dårlig eller bra?
jeg har bestandig trodd at man kobler det opp på anlegget,så høre på det...
vet ikke om det blir gal måte å si det på?
Hvis dette var myntet på meg, hva annet enn de elektriske egenskapene kan påvirke lyden?SAL skrev:Du snakker som om de skal brukes til en lommelykt eller lign.
Du skulle bare visst ;Del_mariachi skrev:Hvis dette var myntet på meg, hva annet enn de elektriske egenskapene kan påvirke lyden?SAL skrev:Du snakker som om de skal brukes til en lommelykt eller lign.
Har du noen mulighet for å legge ut lydklipp? For mange hadde det nok vært mer konkret å forholde seg til enn målinger, og for andre er det ypperlig å kunne relatere målinger til lytteinntrykk.Rhesus skrev:Nå har jeg gjort nok målinger til å dra en konklusjon på hvor ille 25 meter lakris egentlig er.
Hvis man har en kilde med utgangsimpedans som ligger mellom 25 og 250 ohm og ikke bruker den til platespiller-pickup-signaler, så fungerer 25 meter lakris svært bra. Kabelen i seg selv påvirker ikke signalet nevneverdig.
Den kan imidlertid påvirke kilden i visse tilfeller. Hvis utgangsimpedansen er meget høy, vil kabelens høye kapasitans sammenlignet med kortere kabler føre til dempet høyfrekvensrespons. Testen med rørforforsterker vist dette ganske klart. Hvis utgangsimpedansen er meget lav, kan det også oppstå problemer med liten fasemargin for utgangstrinnet og ustabilitet som følge av dette.
Ellers fungerer kabelen helt suverent.
Det er her du bommer så fatalt, eller roter det fullstendig til, Rotekroken. Musikalske egenskaper, holografi, dybde og perspektiv skal komme fra kilden, resten skal være med på å formidle det. Kabler som ikke trekker noe fra, gjør det med glans, selv om de er 25m "lakrissnor" fra CO eller noe annet. Utstyr som er så dårlig matchet at de må ha kabler med spesielle egenskaper for å kunne spille musikk, gjør ikke kablene spesielt musikalske, holografiske og hva det nå måtte være!Rotekroken skrev:.....
Men venter fremdeles på oppskrift for å måle "musikalske egenskaper, holografi, dybde og perspektiv" i en kabel..
....
Eller bevis for det motsatte for den del, det er absolutt like imponerende.Rotekroken skrev:15 sider og 217 svar uten noe som helst konkret bevis for noe som helst, virkelig imponerende.!
Spørsmålet du stiller gir ikke mening derfor vil du ikke få noe svar.Rotekroken skrev:Åssen kan man måle om en kabel trekker lydbildet helt sammen eller bretter ut store lydbilder.?
Hvis dette ikke er målbart så kan dere godt si ifra med en gang, så slipper jeg å vente på svar