Greit at du har googlet og lest fela sine dommedagsprofetier, men alle antar at man får en viss grad av immunitet - slik som for alle andre virus. Jeg stoler mer på Folkehelseinstituttene i Norge, Danmark og Sverige enn deg, fela og hun rabiate dama på debatten som har googlet i noen uker.
Jaha. Dette er hva WHO sa om immunitet denne uken:
https://www.cnbc.com/2020/04/13/who...-patients-are-immune-to-second-infection.html
World Health Organization officials said Monday not all people who recover from the coronavirus have the antibodies to fight a second infection, raising concern that patients may not develop immunity after surviving Covid-19.
“With regards to recovery and then reinfection, I believe we do not have the answers to that. That is an unknown,” Dr. Mike Ryan, executive director of WHO’s emergencies program, said at a press conference at the organization’s Geneva headquarters on Monday.
A preliminary study of patients in Shanghai found that some patients had “no detectable antibody response” while others had a very high response, said Dr. Maria Van Kerkhove, WHO’s lead scientist on Covid-19. Whether the patients who had a strong antibody response were immune to a second infection is “a separate question,” she added.
https://www.cnbc.com/2020/04/17/who...no-evidence-antibody-tests-show-immunity.html
The World Health Organization issued a warning Friday about coronavirus testing, saying there’s no evidence serological tests can show whether a person has immunity or is no longer at risk of becoming reinfected.
“These antibody tests will be able to measure that level of serology presence, that level of antibodies, but that does not mean that somebody with antibodies” is immune, said Dr. Maria Van Kerkhove, head of WHO’s emerging diseases and zoonosis unit.
For meg ser det ut som et tydelig "det vet vi ikke" og en advarsel mot å "anta" noe som helst om dette.
Her er hva FHI skriver i sin rapport om nettopp dette spørsmålet:
https://www.fhi.no/globalassets/dok...ty-after-sars-cov-2-infection-report-2020.pdf
Vi fant svært begrenset dokumentasjon om immunitet etter infeksjon med SARS-CoV-2.
Én studie på rhesus macaque aper kan tyde på at førstegangsinfeksjon med SARS-CoV2
kan beskytte mot reinfeksjon, men studien var liten og ga ingen informasjon om
varigheten av en eventuell immunitet. To studier viste vedvarende høye IgG-nivåer ett
til to år etter infeksjon med SARS-CoV, men det er usikkert om resultater fra SARS-CoV
kan overføres til SARS-CoV-2, og om høye nivåer av antistoffer gir full beskyttelse mot
reinfeksjon.
For meg ser det også ut som et tydelig "det vet vi ikke", nesten et "vettafaen". Hvis du eller dine kontakter i de skandinaviske folkehelseinstituttene vet noe WHO ikke vet og FHI ikke skriver foreslår jeg at noen tar en telefon til Geneve. De vil være interessert.
Ebola og HIV er vel ikke så relevant å sammenligne med. Hva er relevansen..?
Relevansen er å påpeke det sirkulære i argumentet ditt. Du forutsetter at "flokkimmunitet" er en ting. Så forutsetter du at samfunnet er villig til å la viruset brenne gjennom befolkningen med det antall syke og døde som er nødvendig for å oppnå denne "flokkimmuniteten" uten sosial distansering og med virusets opprinnelige R0=2,4 eller så. For å oppnå tilstrekkelig mange smittede, syke og døde for å få denne "flokkimmuniteten" til å inntreffe regner du ut at det vil behøves en langt høyere topp i antall infeksjoner enn vi har sett hittil. Derfor mener du at den toppen vi har sett i mars/april ikke er den egentlige toppen, men bare et tegn på at vi skyver selveste toppen foran oss. Det argumentet biter seg selv i halen.
Det er ingen ved sine fulle fem som ville lagt opp til "flokkimmunitet" mot ebola. Et slikt utbrudd klaskes ned med alle midler så fort som mulig. Poenget er at hvis samfunnet ikke er villig til å betale prisen i sykdom og død for å la coronaviruset brenne gjennom befolkningen, men heller velger å opprettholde smitteverntiltak på ubestemt tid, så vil den "toppen" du mener vi skyver foran oss ikke inntreffe. Den "toppen" forutsetter at vi følger din foretrukne strategi, som forutsetter at "flokkimmunitet" fungerer, som i sin tur forutsetter at viruset legger igjen varig immunitet. Og det vet vi ikke.
Antall intensivpasienter og døde avhenger først og fremst av hvilken aldersgruppe som blir smittet. For de under 50 er det svært liten belastning. Din forsiktige antakelse om 0,5% er 27 ganger høyere enn siste estimat fra FHI for gruppen under 40 år som tross alt er halve befolknigen - og de som er mest mobile, mest med andre og trolig har størst risiko for å bli smittet.
All historikk viser også at det er langt flere som er smittet/immune enn det man antar. Ved fulgleinfluensa var anslagene i snitt 5 ganger for høye under epidemien.
Hvorfor flater det ut i Sverige....?
Du bruker 3 uker liggetid på intensiven - FHI bruker 12 dager i sitt oppdaterte anslag. Har du bedre kunnskap enn FHi..? Eller ganger du bare alle anslag opp med 2,3 10 eller 50 for å være på sikre siden?
De 0,5 % er for befolkningen totalt. Vi vil helst ikke komme dit at intensivplasser bare er reservert for de under 40.
Det flater ut i Sverige på grunn av sosial distansering. Det spekuleres i at "flokkimmunitet" kanskje inntreffer i mai en gang for Stockholm, men det vet man ikke der heller. Det er basert på modellbetraktninger og antagelser.
I Sverige er Covid i stor grad et Stockholms-fenomen. Det eksploderte i innvanderbydelene og på sykehjemmene hvor ufaglærte innvandrere arbeider. Nå har man i større grad nådd frem med informasjon og restriksjoner også der. Sverige rapporterer ikke antall på kommunenivå, bare region, men mine kilder i "mitt" svenske kommunestyre forteller at det fortsatt er null smittede der. Vårens dugnad med fika i "min" vägsamfällighet ble likevel avlyst av smittevernhensyn. Svenskene har i stor grad fulgt rådene om å unngå unødvendige reiser og sammenkomster. Den faktiske adferden i Sverige og Norge er ikke så veldig forskjellig.
Tallet 3 uker var tatt fra hukommelsen, som viste seg upålitelig. Si 12 dager, da. Hvis vi fortsatt sier 200k nye smittede hver uke (dine "ta unna" 4 % av befolkningen) og 0,5 % intensivpasienter, så er det fortsatt 1000 nye intensivpasienter pr uke og ca 150 nye per dag i gjennomsnitt. Med 12 dager gjennomsnittlig liggetid belegger det gjennomsnittlig 1800 intensivplasser. De har vi heller ikke. I utgangspunktet hadde vi ca 250 intensivplasser, mens helsedirektoratet sa 13 mars at i en ekstrem situasjon kan vi skaffe frem 800, og hvis absolutt alt annet ved sykehusene legges til side kanskje så mange som 1200-1400.
Poenget er at dine scenarier sprenger intensivkapasiteten så det suser etter, selv om vi bruker disse tallene. Da må man begynne å avvise 60-åringer med høyt blodtrykk fra akuttmottaket og konsentrere seg om 40-åringene. Da er plutselig ikke dødeligheten så lav som den har vært hittil heller. Det blir ikke pent.
Enda verre, dette vil ikke komme inn som en jevn og pen kø med foreskrevne to meters mellomrom og jevne tidsintervaller. Behovet for intensivinnleggelser i forslaget ditt vil være en stokastisk prosess som tilnærmet vil oppføre seg som en
Poisson-prosess med rate 150 ankomster per dag. Det vil gi et standardavvik på ca 12, og ca 95 % av dagene vil ha mellom 125 og 175 ankomster.
Du kan også se det som et
M/G/n køsystem hvor ankomstene er tilnærmet Poisson, servicetiden sannsynligvis nær normalfordelt med et gjennomsnitt rundt 12 dager, og n=250 (eller 800) intensivsenger som servicekapasitet. For deg som er så opptatt av matematikken i dette kan det være interessant å se på hvordan et slikt køsystem oppfører seg når kapasitetsbelegget nærmer seg 100 %. Hint: Den gjennomsnittlige lengden av køen foran inngangen vil øke proporsjonalt med 1/(1-r), hvor r er kapasitetsbelegget, og den vil skalere med en faktor som er proporsjonal med summen av variansene i ankomst- og service-prosessene. Når r går mot 1,0 (dvs 100 % belegg) går gjennomsnittlig kølengde og forventet ventetid begge mot uendelig. Covid-pasienter som venter i kø for respirator dør.
Enda litt verre, helsesystemet i Norge er delt opp i regioner som må anses som separate stokastiske prosesser i et slikt bilde. Effekten av det er i prinsippet å øke variasjonen i systemet, siden litt mange ett sted ikke vil kansellere mot litt få et annet sted. Det blir en betydelig sjanse for å gå i metning i en region og fortsatt ha ledig kapasitet i en annen. Det vil definitivt sette evnen til å overføre pasienter raskt mellom regioner (med fulle smitteverntiltak under transporten) på en prøve.
Hvis man bevisst styrer for å "utnytte kapasiteten" og legger opp til en smittespredning som belegger langt over 100 % av tilgjengelige intensivplasser vil man også få noen ubehagelige leksjoner i varians, stokastiske prosesser og køteori med på kjøpet, ikke bare i differensialligningene som styrer epidemiologien.
Hva er konsekvensen av at 1/3 av alle som får vaksinene utvikler MS i løpet av 6 mnd...? Man kan lage alle mulige katastropescenarier. Det er stor konsensus på at dette blir man enten immun av eller man får en mye midlere variant neste gang.
Om immuniteten blir mye lavere enn man tror - så er faktisk dette ikke verre enn at det er en del av livet. Ut i fra det vi ser i Sverige - så ser det ut som dødeligheten er langt lavere enn mange estimater har vist. Så la oss si 5000 dør i Norge, og at 4000 av de allerede var inne i sitt siste leveår. Ja, det er kjedelig, men det er ikke noe som i det store og hele er spesielt dramatisk.
Det er ikke noe konsensus om slik immunitet, bare antagelser. Planen din vil sende intensivavdelingene i metning. Dødeligheten vil bli en helt annen enn de 0,36 % som har blitt nevnt. Mediebildet blir deretter. Tror du det vil fungere spesielt bra om helseministeren bare sier "ja, det var kjedelig" og så forklarer at viruset er tilbake i mutert form, så nå må vi alle gjennom det samme en gang til for ikke å ødelegge økonomien?
Hva tenker du om risikoen med å rive ned hele samfunnet slik vi kjenner det for å forhindre noen få tusen sykehjmespaiseneter i å dø noen måneder før tiden.
Hva om vi brukte 300 MRD på de 11000 som dør hvert år av kreft..? Hvor mange av de kunne vært reddet...?
Vi river ikke ned samfunnet. Det er ikke bare sykehjemspasienter som dør, og det vil definitivt ikke bare være sykehjemspasienter som dør i en "plan" som sender intensivavdelingene i metning.
Det er nok ikke veldig mange av de kreftpasientene som ville blitt reddet av å tilføre ubegrensede pengesummer. Kreftbehandlingen i Norge er allerede omtrent så bra som vi kan få den til å bli med dagens kunnskap. Man kunne kanskje forlenget noen liv med noen måneder eller kanskje noen få år, men regnet i kvalitetsjusterte leveår ville jeg ikke forventet veldig store endringer. De tilfellene som er oppe i media fra tid til annen gjelder gjerne en grisedyr eksperimentell behandling for en eller annen veldig spesifikk kreftform med et fåtall pasienter pr år. Sammenlignet med en pandemi blir det ikke så mange.