Utslitte arbeidstagere på randen av kollaps. Slik beskrives helsevesenet under pandemien i det som skal være verdens beste land å bo i. Hvis det står så ille til, må noe være riv, ruskende galt.
www.vg.no
Den artikkelen av Tone Sofie Aglen er veldig god og noen utdrag kan gjengis her:
I skrivende stund er 11 coronapasienter innlagt på store St. Olavs hospital i Trondheim. To pasienter får intensivbehandling med respirator. Til sammen er ni pasienter innlagt på sykehus i hele Nord-Norge. En pasient får intensivbehandling. I hele landet er 295 personer innlagt. Om lag en tredel får intensivbehandling. I morgen kan selvsagt bildet være et annet.
Da pandemien brøt ut, tenkte vi at her var det bare å lytte og gjøre som myndighetene befalte. Men snart to år ut i pandemien er det stadig vanskeligere å forstå hvordan helsemyndighetene og våre fremste politikere tenker.
Det blir ikke enklere av at begrunnelsene og målet stadig endrer seg.
Først skulle vi stenge ned for å spare liv.
Det var vi selvsagt med på.
Så handlet det om at intensivavdelingene ikke skulle kollapse.
Det var også lett å støtte.
Så handlet det om å bremse smitten innen vi fikk vaksine.
Vaksine fikk vi, uten at det endret stort. Vi fikk en dose til, og den tredje er på vei. Dødstallene er lave, og svært få blir alvorlig syke. Av de som er innlagt på sykehus, er uvaksinerte sterkt overrepresentert. Likevel må vi stenge ned for å bremse smitten.
I et intervju med VG denne uken sa statsminister Jonas Gahr Støre at dette handlet om
å beskytte fastlegene, kommunehelsetjenesten og sykehjemmene. Helseminister Ingvild Kjerkol forklarer dette med at det er
høy belastning på legevakter og fastleger.
Et annet nytt argument er at sykefraværet kan bli høyt, noe som kan ramme samfunnskritiske funksjoner. Nå er plutselig begrunnelsen at vi skal ha kontroll.
Da må jeg virkelig spørre. At det er høy belastning, at noen oppgaver må settes på vent og at vi må ha noen tiltak, er lett å forstå. Men
stenger vi ned landet, gir en dypt presset næring yrkesforbud og sender elever på hjemmeskole
fordi kommunehelsetjenesten er presset og vi frykter høyt sykefravær?
Da har vi virkelig et problem.