G
Gjestemedlem
Gjest
Det er vel mindre vanlig med faglærer i grunnskolen enn senere er det ikke. Slik at endel fag blir bare lærerene satt til å undervise om de vil eller ikke. Det virker som det ses på som viktigere at barna kun har en forstander å forholde seg til enn å ha flere lærer som hver er flinke på sitt felt. Ser man bort fra sløyd og gymnastikk så er det jo stort sett de samme folka som undeviser i alle fag (med mindre dette har endret seg de siste årene). Så lærere som knapt kan mer enn sine elever kan jo ende opp med å være dem som skal undervise i matematikk, og da hjelper det jo lite å at de er flink å huske historie eller er aldri så omsorgsfulle.Audiophile-Arve skrev:Tal på vaksne i skulen er i ferd med å minke. For å kompensere for dette bygger ein større skuleeiningar, slik at lærarkreftene kan utnyttast betre. Men det fungerer dårleg. Store einingar er slett ikkje effektive i seg sjølv. På min gamle skule var det på 70-talet 28 lærarar. No er talet redusert til 21. Elevtalet er om lag det same, men vi har mista parallellklassene, og i staden fått inn 6-åringane, og utvida timetalet for elevgruppene frå 15 timar pr veke som var vanleg for 7-åringane som gjekk fyrsteklasse i 1985 og før, til det no er snakk om at dei skal gå 30 timar. Vi driv også SFO, og tek oss av oppbevaring av elevane når foreldrene ikkje kan pga arbeid. Ungane er etter mitt syn understimulerte når det gjeld vaksenkontakt. Då hjelper det definitivt ikkje å redusere inntaket. Ungdom som ikkje har dei beste faglege føresetnadar i matematikk, kan verte utmerka omsorgspersonar som gjerne kan undervise brukbart og meir enn det i andre fag. Matematikkunnskapar og norskdugleik er fint å ha, men ikkje avgjerande. Sil ikkje vekk folk som er motiverte for å undervise. Om ein skulle ta ein FrP-variant og sparke 20 % av dei dårlegaste lærarane som underviser i dag, vil dei resterande 80% gå på veggane av di dei alt har vore overarbeidde i mange år.
Foreldre har ansvar for som skjer hjemme og utenfor skolen, samt deres generelle oppdragelse. Det har egentlig ikke en lærer noe som helst med. Om noen foreldre lar barna spille dataspill i stedet for å sende dem på orientering og håndball, eller ha familiestund med ludo og andakt så er det et valg som er opp til dem å ta.Og om alle lærarar fekk 60 studiepoeng med sosionomutdanning hadde det heller ikkje løyst problema i skulen. Problemet er for lite ressursar. Og foreldre som ikkje tek innover seg det å ha ungar.
Foreldrene må på bana i mykje større grad. Kvalitetstida mellom barn og foreldre vi hadde er i dag erstatta med TV, data og køyring rundt på ulike fritidstilbod.
Skolen og lærerne får forholde seg til det som skjer på skolen, og det arbeidet elevene viser til der. Og hvis de ikke gjør leksene sine og streber etter noenlunde gode karakterer... så vet de jo at det ikke gjør så mye likevel. For de kan jo alltid bli lærere de også.. Da er det jo smått med krav som stilles... :
Det blir for enkelt. Hvis ikke en lærer greier å lære bort elementær matematikk i timene og heller overlater dette til elevene å finne ut av på sin egen fritid i form av lekser og oppgaver så er det noe annet som er galt. Lekser er ingen erstatning for mangelfull undervisning.Men problemet ligg slett ikkje her. Grunnen til at elevane vert dårlegare i matematikk skuldast at dei ikkje gjer leksene sine i den grad dei gjorde før.
Lekser ser ut til å være en form for ansvarsfraskrivelse for lærer. Det virker litt for lett å skylde på at elevene ikke er like gode som de var før i tiden. Legg heller opp undervisningen på en måte som ikke krever så mye tradisjonelle lekser da. Ikke det at elever ikek har godt av egenstudier og lekser, men man må jo bare innse at det er svært forskjellig hvordan det blir utført og vektlagt. Noe elever går på barnehagen (SFO) etter skoletid, eller på leksehjelpen på Røde Kors, eller har foreldre som er noenlunde oppegående. Andre har det ikke. Så en større fokus på en læringsform som alle har utbytte av er kanskje å foretrekke hvis for mange elever ikke finner seg tilrette i den modellen du foretrekker.For om lag 15 år sidan fekk eg for fyrste gong ein elev som sa at han ikkje ville gjere leksene sine, fordi han ikkje hadde lyst. Tidlegare fann elevane på unnskyldningar for å ikkje gjere leksa, men det har etter kvart vorte vanleg å bruke manglande lyst som grunn. Dette held ikkje. Dette er foreldreansvaret. Og når ein sjetteklassing kjem på skulen med eit avisutklipp Frå Dagbladet (eller VG) der det vert hevda at lekser er brot på menneskerettane, trur eg neppe foreldreoppslutning om skulen er slik det bør vere.
På den ene side sier du at oppdragelse er noe foreldrene bør ta seg av og ha ansvar for, og i neste setning så prøver du å legge føringer for hvordan de skal oppdra dem i ditt bilde og hvilke TVprogrammer du ikke synes er passende og hvilke nettsteder du vil at de skal sensurere?Det er viktig elles interessant å sjå kva faktorar som gjev mest utslag for elevane sine. Einaste verkeleg tydelege og eintydige relasjon til elevresultata ein har kunne måla, er foreldredeltaking rundt skulen. Dette er kritisk. Foreldre bør vere på bana i langt større grad, ha møter der dei vert einige om korleis datamaskina skal brukast (Nettbyforbod utan foreldrekontroll er eit must. Og kor lenge dei skal få halde på) TV-bruk (hugs at de berre hadde barne-TV på NRK frå kl 1800 og fram til Dagsrevyen å sjå på. Ungane i dag har minst fem kanalar som sender elevrelaterte program, og det frå midt i skuletida og fram til dei vaksne kjem heim og tek hand om fjernkontrollen) som eg trur er det største problemet i dag, men også leggetider, kosthald og fysisk aktivitet. DESSE OPPGÅVENE MÅ FORELDRE TA PÅ SEG. DET ER IKKJE SKULEN SOM SKAL LØYSE DETTE.
Sorry, det henger bare ikke sammen. Du får konsentrere deg om det du kan gjøre på skolen, og heller ta inn over deg at barns medieverden er anderledes enn det du kunne ønske den var. Hvis du er bekymret for hvordan barn bruker nettet, så kanskje noen skoletimer avsatt til hvordan barn skal forholde seg til det de møter på nettet er på sin plass i stedet for å prøve å få foreldre til å forby alt man selv ikke liker eller ønsker for sine barn. Men det krever jo lærere som forstår hva dette handler om da, og har erfaring selv på disse områdene. Hvorvidt lærer har dette eller ikk eer jeg ikke sikker på, det er lenge siden jeg gikk på skolen. De ferske og de oppdaterte har kanskje denne ekunnskapen, men jeg blir ikke forbauset om store deler av lærerstanden fortsatt bruker skrivemaskin og får tåre i øyekroken når de minnes lukten av en bunke nystensilerte hjemmelekseoppgaver.