Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[oddgeir]

Framifrå artikkel i Dag og Tid av noregs beste journalist, Jon Hustad.

http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1474

Her trakkar han på dei såre tærne til skulebyråkratane.

Og når stoda er som ho er, treng vi ikkje å verta forundra over at norske elevar ligg to år etter finske når dei går ut av ungdomsskulen, at 20 til 25 prosent er funksjonelle analfabetar ved fylte seksten, eller at berre to prosent av fjerdeklassingane kan gonga to siffer med to andre siffer. Heller ikkje bør vi verta forundra over at vi har mest uro i klassene av alle i OECD og at norske småskuleelevar har gått frå å vera best i lesing i den industrialiserte verda til å verta dårlegast.

Vi har tre born; dei to eldste gjekk fyrst i den tyske barnehagen på Majorstua i Oslo, som var fullt ut subsidiert av det offentlege; no går dei i den tyske skulen, som ikkje er fullt ut subsidiert av det offentlege. Snart byrjar den yngste i barnehagen, og også han skal byrja ved Den tyske skulen når han vert seks år.

 

[Tweedjakke]

Jon Hustad har ein del gode poeng når han skriv om skule (i motsetnad til når han skriv om andre ting).

Eg trur privatskular er feil svar på mange av dei konkrete problema norsk skule står andsynes, men innlegget er likevel svært lesverdig. Eg trur forresten at ungane til Jon Hustad kjem til å gjera det OK på skulen, same kva skule dei no hadde gått på.

Kriteria Hustad set opp for privatskular er slett ikkje dumme. Men kven vil, med desse kriteria, etablera privatskular oppetter langs Groruddalen? Det er mykje vanskelegare å vera trygg på eit resultat over gjennomsnittet der enn det er på Majorstua.

 

[xerxes]

Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?

Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.

De elevene lærerne må sette seg i respekt ovenfor er er gjerne de dårligste elevene... Dessverre er en del av dagens unge forsynt med altfor stor tro på egen betydning og trenger derfor en smule nedjekking. Der kommer lærerens autoritet og respekt inn.

Synes det er på tide å sette fokus ikke bare på skole og lærer, men også på eleven.
Hvis norske elever ligger så dårlig an internasjonalt, så er de kanskje dårlige elever?

Hver gang det kommer fram slike tall får vi en skolereform - og blir enda litt dårligere.

 

[J T]

Den norske grunnskole er en feminin arena og har mange trekk ved seg som fungerer ekskluderende, spesielt for gutter: Blant annet stillesittende og teoretiske arbeidsformer, positiv oppmerksomhet for god oppførsel fremfor faglige/selvstendige bidrag (snur fokus bort fra hva som er/burde være skolens primære anliggende, nemlig læring), mye fargelegging/strikking etc. de første årene, hvor har det blitt av sløyden?

Klasserommet er også for trangt ( i overført betydning), de som ikke får plass eller passer inn i lærers oppskisserte/forventede mal for oppførsel havner utenfor og vil med stor sannsynlighet etterhvert bli utredet med mistanke om adhd, add eller lignende. En normativt-evaluerende tilnærming i stedet for deskriptiv/fortolkende. Diagnose-fokuset fungerer også ofte som en ansvarsfraskrivelse både for lærer sin del og foreldre. Fokuset blir snudd bort fra medvirkende faktorer og over på individet, det er eleven det er noe feil med. Man slipper å gå i seg selv, hva har vi bidratt med og hvorfor har eleven havnet i denne situasjonen/tatt på seg rollen som klassens klovn e.l. ... ?

JT

 

[Tweedjakke]

Eg veit ikkje heilt om eg kjøper den, JT. "Teoretiske" arbeidsformer er jo det dei fleste beklagar at vi ligg så langt etter med. Så eg veit ikkje heilt om det er det eg ville gått til angrep på. Ikkje veit eg om det er særleg feminint heller.

Ei sak der det kanskje er biologisk skilnad på gutar og jenter er "risikoaffinititet": At gutar i større grad tør ta sjansar, medan jenter vel det som er trygt og sikkert. Konsekvensen i skulen vil vera at gutar i større grad spreier seg ut over heile karakterspekteret, medan jentene klumpar seg på midten. Ein del forsking (td. på skrivekompetanse) stør opp under ein slik hypotese.

Om det er sant, så tyder det at skulen premierer lang, vedvarande arbeidsinnsats (ofte kalla "gode arbeidsvanar") og/eller gode faglege prestasjonar, men straffar gutar som satsar på at det går bra og feilar. Då er vel den viktige utfordringa korleis ein skal læra desse gutane å ikkje ta risiko, eller akseptera at dei ikkje gjer det så bra i ting dei ikkje umiddelbart får til.

Eit artig apropos var eit intervju med Ilham Hassan i Klassekampen nyleg. Ho er tidlegare leiar for "Somalisk studentforening", og kunne fortelja at somaliske gutar i mykje større grad enn jentene fall ut og enda opp som sjølvstendig næringsdrivande langs Akerselva. Hennar forklaring var at jentene heile tida hadde eit steinhardt press på seg for å gjera det bra på skulen og få seg ei utdanning, og at gutane ikkje vart pressa på same måten.

 

[J T]

Jeg overforenkler og prater i korte trekk. Står fortsatt for det jeg skriver, men skulle presisert at jeg først og fremst snakker om barneskolen og mellomtrinnet som legger grunnlaget for videre skolegang.

Teoretiske arbeidsformer er vel og bra, men lite givende hvis det ikke relateres til praksis! Jeg vil bringe inn i diskusjonen, spørsmålet om hva som skjer med elever underveis i skoleforløpet og hvorfor. Mange gleder seg til å begynne på skolen, men mister lysten på skole og læring, mange kommer til ungdomsskolen som "tapere".

Det jeg prater om er mekanismer som gjør, først og fremst, mange av guttene til skoletapere og elever med atferdsproblemer, eller utredes og ender opp med diagnoser. Når det er sagt skal det også sies at det begynner å bli en del dyktige mennesker i PPT-tjenesten som klarer å se forbi fokuset på at det er eleven som må forandre seg.



JT

 

[xerxes]

Jeg tror ikke at det er det ene eller andre som må endres. Jeg mener vi trenger en total endring. Mion eldste datter går siste året på allmenn med fordypning i realfag. De har ikke innlevering av oppgaver i det hele tatt, knapt nok prøver. Jeg tror det må hardere arbeid og mere drilling inn i en del fag.

Kort sagt mindre pp-tjeneste og dill og dall, mere arbeid!

 

[J T]

Er skolen den eneste arena som skal og bør stille krav til barn/ungdom om å "arbeide"? På alle andre arenaer er det meste enkelt og raskt tilgjengelig. Dagens oppvoksende slekt, kan man forvente at de har lyst til å anstrenge seg over tid for å lære pensum? Hvis man ikke satser på idrett, vet at innsats over tid bærer frukter og er nødvendig for framgang, hvordan kan man forvente at ungdommen er villig til eller ser nødvendigheten av innsats over tid?

Nei, dagens barn og unge vil underholdes, og foreldre bygger ofte opp under det. Det gis ikke rom for tid, tid til undring og refleksjon, tid til å "kjede" seg for slik å kunne ta i bruk sine kreative evner.

Dere ser det: familien på biltur, det er altså blitt for kjedelig å nyte naturen, følge med på ferden, så ungene må ha dvd-spiller med skjerm på nakkestøtter! ?

Hvilken rolle spiller foreldrene (og samfunnet forøvrig) i dagens debatt om hvorvidt skolen holder mål eller ikke? Hvor snever skal denne debatten være?

JT

 

[Tweedjakke]

Eg trur det er to diskusjonar her, ein om det generelle nivået (som har stupt) og ein annan om dei som ikkje taklar dette nivået og vert "skuletaparar". Ein tredje diskusjon handlar om korleis vi skal få fram fleire på "elitenivå" gjennom utdanninga.

 

[J T]

Det kan godt hende Lett å prate forbi hverandre..

Uansett, det generelle nivået inkluderer i dag alle som går på skolen. Altså de med generelle og spesifikke læringsvansker, funksjonshemninger etc. Jeg vet ikke om de er regnet med i andre land som vi sammenligner oss med?

JT

 

[Tweedjakke]

Uansett, det generelle nivået inkluderer i dag alle som går på skolen. Altså de med generelle og spesifikke læringsvansker, funksjonshemninger etc. Jeg vet ikke om de er regnet med i andre land som vi sammenligner oss med?

Trur det varierer, og er til dømes vanleg for å forklara ein del av resultata frå PISA-undersøkingane slik.

Det er sjølvsagt vanskeleg å seia kva som er "det generelle nivået", men nivået på dei som kjem inn på høgare utdanning er ein indikator. Det ser iallfall ut som om både realistar og økonomar er uroa for matematikk-kunnskapane hjå dei som går ut frå vidaregåande, og set i gang "intensivkurs" som går gjennom det som burde vera kjent frå vgs. Hustad nemner lærarutdanninga, og der står det heller ikkje heilt bra til, kan ein seia.

Tarjei

 

[Proffen]

Er skolen den eneste arena som skal og bør stille krav til barn/ungdom om å "arbeide"? På alle andre arenaer er det meste enkelt og raskt tilgjengelig. Dagens oppvoksende slekt, kan man forvente at de har lyst til å anstrenge seg over tid for å lære pensum? Hvis man ikke satser på idrett, vet at innsats over tid bærer frukter og er nødvendig for framgang, hvordan kan man forvente at ungdommen er villig til eller ser nødvendigheten av innsats over tid?

Nei, dagens barn og unge vil underholdes, og foreldre bygger ofte opp under det. Det gis ikke rom for tid, tid til undring og refleksjon, tid til å "kjede" seg for slik å kunne ta i bruk sine kreative evner.

Dere ser det: familien på biltur, det er altså blitt for kjedelig å nyte naturen, følge med på ferden, så ungene må ha dvd-spiller med skjerm på nakkestøtter! ?

Hvilken rolle spiller foreldrene (og samfunnet forøvrig) i dagens debatt om hvorvidt skolen holder mål eller ikke? Hvor snever skal denne debatten være?

JT

Nikker anerkjennende til mye av det du skriver her.
Stadig flere foreldre opptrer for ettergivende ifht barna sine, for å kunne komme unna med minste motstands vei. Om dette er fordi foreldrene selv er langt mer egoistiske idag, enn for 20-30 år siden, og fordi dette er en "lettvint" måte å kunne prioritere seg selv, er igrunnen irrelevant, selv om det nok stemmer...
Resultatet blir foreldre som får de ungene de fortjener, og at skolen og lærerne må forsøke å rette opp i mye av dette.
Et hovedproblem er at lærere kommer til kort mot det som kanskje kan karakteriseres som "bortskjemte skitunger", i mangt og mye, fordi slike elever ikke er vant til annet enn å få viljen sin. DET er et tankekors, og det spiller garantert en vesentlig rolle i norsk skolehverdag og resultatene herfra...

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Støtter stadig sterkere opp under tankene til en av pedagogikk-guruene her på bjerget (husker i farten ikke om det var Peder Haug eller Thomas Nordahl):

som mente at det kanskje var på tide å innføre "folkeskikk" som eget fag i skolen....

...et tankekors at det har gått så langt.................

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Endel rusk som slipper igjennom skolens tullingfilter ved ansettelser... :-\

http://www.dagbladet.no/2009/03/23/nyheter/skole/innenriks/5431481/

 

[Audiophile-Arve]

Jon Hustad har ein del gode poeng når han skriv om skule (i motsetnad til når han skriv om andre ting).

Eg trur privatskular er feil svar på mange av dei konkrete problema norsk skule står andsynes, men innlegget er likevel svært lesverdig. Eg trur forresten at ungane til Jon Hustad kjem til å gjera det OK på skulen, same kva skule dei no hadde gått på.

Kriteria Hustad set opp for privatskular er slett ikkje dumme. Men kven vil, med desse kriteria, etablera privatskular oppetter langs Groruddalen? Det er mykje vanskelegare å vera trygg på eit resultat over gjennomsnittet der enn det er på Majorstua.

Bra innlegg frå Hustad denne gongen - ja, mannen skriv godt.

Privatskule er eit interessant alternativ, men det er slett ikkje utan kontroversar. Eitt av dei vanskelegaste momenta er at privatskular har krav på tilskot, og det vert trekt frå sekkeløyvinga til kommmuen i neste omgang. Dette fører til vondskap mellom privatskuleeigaren og kommunen, slik det gjorde i Vågsøy.

Vågsøy kommune gjorde, slik hundrevis av andre kommunar før dei, vedtak om nedlegging av grendaskular. Foreldra ynskte å ha eit lokalt alternativ (dei som har reist med skulebuss frå utkantbygdene til sentralskulen veit at dei har gode grunnar), og studerte regelverket, som sa at privatskular skulle vere anten religiøst betinga eller ut frå eit anna pedagogisk alternativ. Foreldra i Almenningen ynskte ikkje å t.d. konvertere til islam, og såg på dei pedagogiske alternativa som var "autoriserte" av styresmaktene. Diverre er det berre aksept for to pedagogiske alternative retningar; Steiner/Waldorf og Montessori. Av desse er Montessori det klart mest fornufige (slik eg ser det frå min synsvinkel, iallfall - Steinerfolket meiner ganske sikkert noko anna), og ein starta opp skule på slikt grunnlag i Almenningen. Skulen var ein suksess, men fekk ikkje autorisert Montessorikompetanse. Det var ei turbulent tid med oppstart, og ein leigde inn ein kvalifisert Montessoripeagog som rektor og pedagogisk alibi. Men ho budde langt unna, og ingen skule kan fjernstyrast utan store utfordringar.

I mellomtida oppdaga Vågsøy-ordføraren m.fl at det ikkje var så greitt med privatisme. Tilskottet til Vågsøy kommune vart redusert med ein sum stipulert ut frå kva som var "fornuftig" å bruke pr elev, fordi elevtalet minka. Pengane gjekk inn til Montessoriskulen, som brukte dei på skule, sjølvsagt. Men i Vågsøy var det få eller ingen som hadde tenkt å bruke SÅ mykje pr elev i det offentlege. Ein måtte difor innskrenke også på andre budsjettpostar enn dei nedlagde skulane.

Montessoriskulen vart klaga inn for eit kontrollutval, og sidan det ikkje hadde lukkast å få tak i lærarar godkjente av det Høgtidelege Montessorriske Patentbyrå (eller kva det no heiter, det feltet som sit på rettane til å autorisere Montessorilærarar). Staten sa i frå at dei ikkje fekk dispensasjon lenger, og dermed vart skulen nedlagt sist haust. Ordføraren gledde seg - han kunne bruke pengane til å rette opp noko av dei 15 millionane dei hadde brukt på ein svær båtfest. Men det må meir til, og no sentraliserer dei mellomtrinnet frå Holvik skule, av reine økonomiske grunnar, stikk i strid med skulebrukar sine interesser)

SV sit på eit velmeinande, men ganske så tankelaust prinsipp om at alle skular skal vere offentlege, noko som vart understreka av landsmøtet. Dei vil, saman med AP, sentralisere skulane til einingar som er "økonomisk forsvarlege" og kan oppbevare elevane frå kl 0800 til 1700, ta seg av lekse, og elles gjere slik at foreldra slepp å gjere meir for avkomet sitt enn det lofottorsken har for vane.
SP prøver å vere eit alternativ, og Liv Signe gjer det ho kan for å profilere eit anna syn som forpliktar betre. Men det er om lag like mange skulenedleggjarar innan SP som FrP... Grunnen er det økonomiske inntektssystemet til kommunane, som baserer seg på noko dei kallar "lokaldemokrati", der kvar kommune skal få ein pengesekk som dei kan bruke som dei vil, innan visse rammer sjølvsagt. Dei må løne sine tilsette, og syte for eit minimum av tenestetilbod. Ut over det, kan dei arrangere båtfestivalar eller bygge svære monument over lokalpolitikararne som dei vil. Høgre prøver å forklare at dei er imot skulenedlegging m.m., men då dei var i regjering saman med sine kompisar, hadde dei eit endå kraftigare hardkøyr mot kommunane enn nokonsinne.

Det er altså ingen politiske alternativ til dei som gjev blaffen i skulen. Velmeinande babling frå ansvarleg hald har ikkje imponert meg. Eller særleg mange av dei som åtvara mot inntektssystemet til kommunene som vart nedlagt i 1986. Sidan då har ca 900 grendaskular vorte nedlagde, samstundes som elevtalet har auka. Ein kvar idiot skjønar at når det vert fleire elevar i ei klasse, minskar tida pr elev læraren kan ha fokus. Rettebunken aukar, friksjonen mellom elevane aukar. Og så spør ein kva som er problemet i skulen?

Køyr debatt på http://skoleplassen.no/index.php?sideID=117&side=forum

 

[Audiophile-Arve]

Endel rusk som slipper igjennom skolens tullingfilter ved ansettelser... :-\

http://www.dagbladet.no/2009/03/23/nyheter/skole/innenriks/5431481/

I laupet av dei neste 10 åra skal det skaffast 10 000 nye lærarar for å halde systemet oppe. Då må vi tilsette kven som helst....
Lukke til med syndefloda. Ho kjem etter oss...

 

[bber]

Nå ble det mye paddekvekking i denne tråden. Høvdingen bør nå gripe inn og stanse forkvaklingen. Bokmål er vår språklige misjonærstilling, paddekvekking bør henvises til en egne tråder.

 

[Audiophile-Arve]

Nå ble det mye paddekvekking i denne tråden. Høvdingen bør nå gripe inn og stanse forkvaklingen. Bokmål er vår språklige misjonærstilling, paddekvekking bør henvises til en egne tråder.

Djerv tale frå mållaus mann...
Ver gild, for det er fårlegare krefter kringom dei gamle fjelli enn du hev fengje kvesteskuld frå so langt.
Eg trur Vestmannalaget lett kan bodsendast. Um so skulle skje, skal du vere fastare i trui enn eg trur ein slik låkmann kan bera. Nidstong er usælt, også for låkingar. Syn deg ikkje som ein stakkar, men syn vørdnad og vyrdeleg framferd.

www.ivaraasen.no

 

[Audiophile-Arve]

Nå ble det mye paddekvekking i denne tråden. Høvdingen bør nå gripe inn og stanse forkvaklingen. Bokmål er vår språklige misjonærstilling, paddekvekking bør henvises til en egne tråder.

Litt info til Kvakkolf:
Om nynorsken ikkje fell i smak, har vi alltids alternativet HØGNORSK (sitat henta frå Ivar Aasen-sambandet sine nettsider, sida om høgnorsk:

"Ordet høgnorsk
Ordet høgnorsk hev vorte bruka sumtid i alle høve frå tidleg på dette hundradåret. Etter umgripsfestingi i Norsk Allkunnebok er det ei nemning for "mynstergildt nynorsk skriftmål på Ivar Aasens grunnlag" (Per Thorson). Ordet kom serleg inn i skriftlivet etter ei utgreiding av Torleiv Hannaas i Norsk Aarbok i 1922, "Høgnorsk eller flatnorsk", der me m.a. finn ordleggjingi: Aasen "lyfte sitt lysande merke: Eit høgnorsk skriftmål, nyreist frå roti av, bygt på dei beste bygdemåli, utan umsyn til dansken". Hannaas legg dessutan vekt på arven frå folkevisemålet, og han dreg fram gamalnorsken, det norrøne målet, til ei styrkjekjelda og ei upprikingskjelda "som me aldri kann ausa nok av". Han tenkte likevel ikkje på atterreising av det gamle målet. Flestalle som hev reikna seg for høgnorskfolk hev halde på i-målet, men ikkje slett alle. Ein mann som Kristoffer Uppdal sokna til a-mål, men han studde ein vyrdsla fastbygd nynorsk, og på lang sikt tenkte han seg kanskje at i-formene kom til å få sterkaste romet i skriftmålet. Knut Liestøl var høgnorskmann. I alle høve til dess at han vart innfanga av stridane kring 1938-målbrigdet, då han på skulestatsrådsplass, kanskje meir og mindre nøydd og tvinga, kom til å løysa ut krefter som han snart ikkje rådde med, og som truleg gjekk andre vegar enn han hadde vona.

Utan at me gjeng djupt inn på spursmålet kann me kanskje segja at høgnorsken stend yver - men ikkje i motsetnad til - målføri, i den meining at høgnorsken rett nok byggjer på det norskrøtte tilfanget i målføri, men tek mål av seg til å til å vera den mynstergilde samnemnaren for målføri som Aasen tenkte seg, det norske standardmålet, nasjonalmålet, riksmålet, normalmålet, landsmålet eller kva namn me no vil bruka.

I 1972 var det gjort ein freistnad på å skipa eit Sunnmøre Høgnorsklag - av Sigurd Slyngstad og Lars Festøy. Det vart litt skriving um det i nokre blad, og ei underskriftslista i Volda som studde laget, hev nærare 40 namn. Men det vart ikkje noko meir ut av det. Dei tvo upptaksmennene budde for langt undan -i Vatne på Nørdre Sunnmøre [Slyngstad] og i Romsdalen [Festøy]. Og truleg var tidi heller ikkje komi. Um målblandingstankane i 1972 nok hadde knust seg, låg det for mykje slagg att: målet skulde vera flatt og avbrigdelaust, sermerki skulde burt. Sjølve ordet høgnorsk var mistenkjeleg. Kva gale kunde ikkje gøyma seg i ordet høg?

I 1990-åri er det likt til at stoda er umsnudd. Ingen hev, so vidt kjent, kome med ukvemsord mot nemningi. Tvert um. Ordet høgnorsk tykkjest hava positiv klang i dag, og ikkje minst målungdomar hev gripe tak i ordet med frygd. Mange ser venteleg i høgnorskordet eit eintydeleg og vonleg endeleg brot med den sjølvuppgjevingi, defaitismen, og utvatningi og sundrivingi av målet som fylgde med den tilsikta målblandingi. I sjølve høgnorsknamnet ligg eit program eit program som peikar i stikk motsett leid enn målblandingslina. Namnet ber bod um eit eige målalternativ på eigne føter.

Ordet høgnorsk hev vore vederhefte med nokre mistydingar, og ei mistyding skal nemnast her. Det er lett å blanda i hop med eit stilslag - høgprosa, høgtideleg stil - men slik hev ordet aldri vore bruka eller tenkt bruka av nokon som hev sokna til høgnorsksynet. Høgnorsk er ikkje meir eit stilslag enn høgtysk er eit stilslag. Det er namn på eit mål eller ei målform som siktar på å halda uppe det mest sermerkte nynorske målmynsteret. Noko som ikkje tyder at det ikkje er rom for val millom visse typologiske variantar variantar innanfor høgnorsken. Høgnorsk femner, må vita, um alle stilslag - høgprosa eller høgtideleg stil, normalstil eller vanleg sakprosa, lågprosa eller kvardagsstil - og for den skuld dikt, noko det finst mange og yvertydande høgnorske døme på, hjå Aasen, Garborg, Olav H. Hauge, Aukrust, Hovden, Nygard, Blix og mange fleire. "

Jostein Krokvik, desember 1995

 

[Cyber]

Trekk for å øko kvaliteten på norsk skole?

1. MINDRE vurdering av elevene, papirmølla og arbeidet med å levere skriftlig vurdering 4-5 ganger i året per elev per fag er altfor mye. (Da snakker vi utenom prøver o.l.)
2. La lærere bruke mer tid på å faktisk undervise - idag jobber man 75% stilling som sekretær/sosialarbeider. Faglig fordypning vet man ikke lengre hva er.
3. De foresatte må være villige til å bruke mer tid på barna sine og følge opp hjemmearbeid.
4. Slutte å komme med nye planer og reformer støtt og stadig, prøv noe over en periode før skuta snur igjen.
5. Færre elever per klasse, max 22-23. 28-29 elever er ganske mye i f.eks. en mattetime på 45 minutter de du bruker 15-20 minutter på gjennomgang og da har mindre enn 1 minutt per elev til å hjelpe med forklaring og veiledning.

 

[Audiophile-Arve]

Trekk for å øko kvaliteten på norsk skole?

1. MINDRE vurdering av elevene, papirmølla og arbeidet med å levere skriftlig vurdering 4-5 ganger i året per elev per fag er altfor mye. (Da snakker vi utenom prøver o.l.)
2. La lærere bruke mer tid på å faktisk undervise - idag jobber man 75% stilling som sekretær/sosialarbeider. Faglig fordypning vet man ikke lengre hva er.
3. De foresatte må være villige til å bruke mer tid på barna sine og følge opp hjemmearbeid.
4. Slutte å komme med nye planer og reformer støtt og stadig, prøv noe over en periode før skuta snur igjen.
5. Færre elever per klasse, max 22-23. 28-29 elever er ganske mye i f.eks. en mattetime på 45 minutter de du bruker 15-20 minutter på gjennomgang og da har mindre enn 1 minutt per elev til å hjelpe med forklaring og veiledning.

1. Einig. Men ein må legge litt sjel i å lage betre og meir effektive vurderingssystem for elevane. Spesielt på mellomsteget. Det er viktig med tilbakemelding rundt det å ha gode arbeidsvanar.

2. Fullstendig einig.

3. Kunne ikkje vore meir einig. Dette er grunnlaget for suksess.

4. Iallfall få ro i skulen. Alt for mykje nedleggingar, når ein reduserer talet på skular med om lag 20% på 20 år. Einingane vert store supertankarar som vanskeleg kan vere effektive pedagogisk, kanskje heller ikkje særleg økonomisk effektive, når alt kjem til alt...

5. Eg har i lange periodar fått høve til å undervise svært små klassar. Dette er utruleg effektivt, og ein kan tillate seg den luksus å gjere noko EKSTRA for elevane, som får dei til å aksellerere utviklingsmessig.

 

[decibelius]

Det er snart flere ufaglærte lærere enn folk med høyskolen - Hva var det han het han ministeren igjen

 

[Audiophile-Arve]

Det er snart flere ufaglærte lærere enn folk med høyskolen - Hva var det han het han ministeren igjen

Han trønderen som var, eller han austlendingen som er?

 

[decibelius]

Er vel like tåkelagte begge to 8)

 

[Cyber]

1. Einig. Men ein må legge litt sjel i å lage betre og meir effektive vurderingssystem for elevane. Spesielt på mellomsteget. Det er viktig med tilbakemelding rundt det å ha gode arbeidsvanar.

Helt enig, og når det gjelder vurdering - rett og slett ha litt mindre vurdering per lærer og heller litt høyere kvalitet.

2. Fullstendig einig.

3. Kunne ikkje vore meir einig. Dette er grunnlaget for suksess.

4. Iallfall få ro i skulen. Alt for mykje nedleggingar, når ein reduserer talet på skular med om lag 20% på 20 år. Einingane vert store supertankarar som vanskeleg kan vere effektive pedagogisk, kanskje heller ikkje særleg økonomisk effektive, når alt kjem til alt...

Problemet med store skoler er at mange forsvinner i mengden og man får ikke fulgt dem opp, spesielt de som havner litt på skakka, og det er jo etterhvert noen i dagens samfunn.

5. Eg har i lange periodar fått høve til å undervise svært små klassar. Dette er utruleg effektivt, og ein kan tillate seg den luksus å gjere noko EKSTRA for elevane, som får dei til å aksellerere utviklingsmessig.

Jeg gjør det nå faktisk og i f.eks. matematikk er det helt utrolig hvor mye de får gjort og hvor godt man får hjulpet en gruppe på 15 istedet for en på 28. Det sier seg jo selv, men det skal jo helst ikke koste noe i dagens skole.

Jobber som lærer jeg og så er jo ikke rart vi tenker litt det samme.

 

[Proffen]

Trekk for å øko kvaliteten på norsk skole?

1. MINDRE vurdering av elevene, papirmølla og arbeidet med å levere skriftlig vurdering 4-5 ganger i året per elev per fag er altfor mye. (Da snakker vi utenom prøver o.l.)
Ikke nødvendigvis mindre vurdering av elevene. De fortjener og trenger å vite hvor de står. Dog bør jobben avbyråkratiseres, da den i dag er en eneste stor papirmølle.
Hvor ble det forresten av "Vurderingsboken"? Den fungerte da glimrende før, og jeg kan ikke se at den skulle kunne være bortkastet idag heller.
2. La lærere bruke mer tid på å faktisk undervise - idag jobber man 75% stilling som sekretær/sosialarbeider. Faglig fordypning vet man ikke lengre hva er.
JA! Og la oss få lov til å bestemme hvordan en legger best mulig til rette for et gunstig undervisnings- og læringsmiljø! Dette fordrer i stadig økende grad behov for å forbedre folkeskikken blant elevene, og å lære barn av med at alt til enhver pris skal diskuteres..... Mange ganger waist of time, spør du meg....
3. De foresatte må være villige til å bruke mer tid på barna sine og følge opp hjemmearbeid.
JA!!! Det er helt utrolig hva en må ha sertifikat/tillatelse til idag, men foreldre kan stort sett gjøre som de vil. Gjør foreldrene feil, blir det barna som lider
4. Slutte å komme med nye planer og reformer støtt og stadig, prøv noe over en periode før skuta snur igjen.
JA! Stabilitet og kontinuitet er alfa og omega!
5. Færre elever per klasse, max 22-23. 28-29 elever er ganske mye i f.eks. en mattetime på 45 minutter de du bruker 15-20 minutter på gjennomgang og da har mindre enn 1 minutt per elev til å hjelpe med forklaring og veiledning.
Ja, ingen dum ide. "Forskning" har avdekket at et elevtall på 14-20 elever pr gruppe/klasse er det optimale...

Jobber også selv som lærer, og har helt klart synspunkter på en del av faktorene som har ført oss dit vi er idag.
Er ikke veeeldig glad i SV`s skolepolitikk. Føler at de syr for mye/mange/store puter under armene på ungene.
Derfor mine kommentarer vedrørende punktene over.

mvh
Proffen

 

[bber]

Mye bra i norsk skole. Matte, norsk, engelsk og historie er de tre viktigste fagene. Mange lærere har skjønt det. Lærerlønningene burde heves for å bedre rekrutteringen av fokuserte og dyktige lærekrefter med god utdannelse.

 

[Gjestemedlem]

Matte, norsk, engelsk og historie er de tre viktigste fagene.

Skulket noen timer i det førstnevnte? :

 

[Audiophile-Arve]

Han derre statsråden vil også ha kreativitet som eige fag. Greitt det, men då må vi fyrst har obligatorisk folkeskikk.

 

[Cyber]

Han derre statsråden vil også ha kreativitet som eige fag. Greitt det, men då må vi fyrst har obligatorisk folkeskikk.

Det elever i norsk skole må lære er å holde kj*** når voksne snakker, slutte å diskutere alt mulig, gjøre det de får beskjed om og rett og slett være mer ydmyke, lære at ting koster. Min erfaring er ihvertfall at matte kan man ikke tenke, fundere og undre seg til som læreplaner har ment (L97), men det er hardt arbeid og en må selv piske seg til å gjøre en innsats med faget. Utrolig så mange verdensmestre man har gående, et helt annet bilde enn jeg husker fra min skolegang, selv om en så tendensene da.

Og hva er det med at barn på 12 år skal ha PC og TV på soverommet?

Hei, Per, er du med? Du kan ikke sitte og sove der.
Er så trøtt.... La meg kl 4 skjønner du...
4!? Hva gjorde du så seint?
Satt å spilte spill på data'n...


IMHO er finanskrise og arbeidsløshet det beste som kunne skjedd for norsk skole for spesielt gutta vet jo at de kan gjøre hva de vil på skolen - jobber har det vært uansett (der de tjener det dobbelte av læreren)

 

[BT]

Problemet med norsk grunnskole er at den utdanner for mye kvikkleire.

*Huff, BT, har du drukket igken nå?*

 

[Audiophile-Arve]

Eg er einig i diagnosen, Cyber, men kva er kuren?

 

[Cyber]

Kompleks.

Det er jo noe med hele samfunnet - det blir feil når man går på ungdomsskolen og ser at i praksis så er det kun orden + oppførsel for 10. som teller, få 8,9,10 med på vitnemålet så får anmerkninger en mening i hverdagen og kan mer effektivt brukes som korreks.

Elever som ikke gjør jobben må gå om igjen, det alene vil medføre at svært få faktisk må gjøre det når det å ikke yte har en konsekvens - noe det ikke har i dag så sant du ikke skal studere medisin.

Vi som voksne må være tydelige som ledere og vise at det er vi som bestemmer, lærere må få tid til å lage engasjerende gode opplegg - ikke brukes som kontorrotter med undervisning som side-hobby.

Vi må få bort alt tullet i skolen, alle disse utfluktene, kursene og nonsenet.

Det må bli slik at lærere faktisk får etterutdanning. F.eks. da alle skulle ha IT-kompentanse - kjempeflott, men en må jo tilegne det selv når det er avsatt 500,- per hode per år til etterutdanning/oppdatering. Når det ikke finnes vikarer å oppdrive utenom andre lærere og det fort koster 400+ å bruke en lærer på overtid 1 vikartime så har du 60-70 kroner igjen til kursing den timen.

Er mye mer, men jeg har ikke tid til mer, må forberede litt til i morgen som jeg ikke rakk pga 4 timers kurs i lesemetoder som jeg egentlig hadde for 2 år siden i lærerutdanningen...

Har du det i deg? Bli lærer! ;D

 

[Proffen]

Han derre statsråden vil også ha kreativitet som eige fag. Greitt det, men då må vi fyrst har obligatorisk folkeskikk.

Så langt et av årets bedre utsagn! ;D

En liten "solskinnshistorie":
Idag hadde jeg meg en prat med en elev på 12...
Vedkommede er ikke alltid helt enkel, og jeg er "rimelig" tydelig på hva jeg forventer, ønsker og krever av elevene, også mht folkeskikk, dvs litt "av den gamle skolen".
Praten var gemyttelig, og i særdeleshet løsningsfokusert, samtidig som det aldri var tvil om hvem som satt med tømmene.
Etterpå var eleven som forvandlet. Oppførte seg eksemplarisk, jobbet godt og alt var bare fryd og gammen.
Avrundet dagen med å spørre eleven om det ikke ble som jeg sa det ville bli, at eleven ville oppleve meg som langt mer hyggelig og positiv overfor eleven, bare vedkommede oppførte seg, gjorde det jeg ga beskjed om... Joa, det gjorde jo det, var svaret. Og så smilte vi begge to....

Ingen skjær i sjøen da? Jo! Definitivt! Big time! Og, tross alt, kanskje heldigvis!.... :
Fordi: i løpet av samtalen fremkom det at vedkommede var livande redd for at skolen skulle kontakte heimen og komme med "klagemål" mht oppførselen. Fordi, som eleven sa: "Da blir pappa sint, sur og skuffet, og så riser han meg"....
Skjønte jo straks mer mht elevens oppførsel da, selv om mistanken om noe slikt har vært tilstede en stund allerede...
Så nå sitter jeg med en elev jeg forstår atskillig bedre, men har samtidig fått en sak som lukter sterkt av barnevern/BUP... Med andre ord noe en kan begynne å gjøre noe med!

Til historien hører også at jeg faktisk ikke er elevens kontaktlærer, men har noen timer hvor jeg er inne i gruppen eleven tilhører. Således burde jeg kanskje ikke være den første eleven henvender seg til med slik informasjon. Men det ble jeg faktisk idag, kanskje først og fremst fordi jeg har vært klokkeklar mht mine forventninger, krav og poengtert sammenhengen mellom handling og konsekvens overfor eleven. Eleven vet garantert hva jeg står for! Og det pleier å være positivt! Så får vi se hvordan saken fortsetter. Jeg er optimist!..... ;D

Et lite hjertesukk, dog: Skulle iblant ønske at flere av mine kolleger (deriblant vedkommede elevs kontaktlærer) "våget" å stå opp mer overfor elevene og være tydelige, slik jeg føler jeg har gjort overfor denne eleven....

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Et lite hjertesukk, dog: Skulle iblant ønske at flere av mine kolleger (deriblant vedkommede elevs kontaktlærer) "våget" å stå opp mer overfor elevene og være tydelige, slik jeg føler jeg har gjort overfor denne eleven....

mvh
Proffen

Nok et problem, selv om jeg er fersk i gamet så må jeg være såpass godtroende om meg selv at jeg er tydelig på hva jeg forventer av de søte små (ungdomstrinnet da) og så lenge en er klar på det er det ikke noe problem. Problemet oppstår jo når 2 av 3 andre kollegaer ikke følger skolens ordensreglement på enkle ting som å ha lua av inne, reise seg når man har en lærer første gang den dagen o.l. (Den gamle skolen?) Jeg er ihvertfall veldig for disiplin og krav til oppførsel og jeg tolererer ikke elever som "svarer" - noe det er flere og flere av føler jeg.

 

[Proffen]

Problemet med norsk grunnskole er at den utdanner for mye kvikkleire.

*Huff, BT, har du drukket igken nå?*

Den kvikkleiren kan en lett spore tilbake til SV og AP`s skolepolitikk den siste tiårene, og kanskje i særdeleshet til vår alles kjære Gudmund Hernes. Han garanterte jo studieplass i videregående skole for alle, fjernet alle krav til fagkombinasjoner, og sparket da foten unna alt som kan kalles "generell studiekompetanse".....
Hvilken rolle spiller det da hvilke karakterer en elev har i 8. og 9.klasse, og hvorfor skal elevene velge "tunge" fag som kjemi, fysikk, matte 2. og 3. året i videregående....

Gikk selv lærerskolen med folk som ikke skjønte bæret av en 2.gradslikning engang...... Rystende, igrunnen!

mvh
Proffen

 

[Proffen]

En liten tegnsettingstest til hopen der ute:
Plasser et komma på rett sted i hver setning, slik at de tilsammen gir mening:

Hvis jeg kan så kommer jeg ikke.
Hvis jeg ikke kan så kommer jeg.

Barneskirenn! ;D ;D ;D

mvh
Proffen

 

[BT]

hvorfor skal elevene velge "tunge" fag som kjemi, fysikk, matte 2. og 3. året i videregående....

Jeg for min del valgte dem fordi det var de fagene jeg likte.

 

[Trondmeg]

En liten tegnsettingstest til hopen der ute:
Plasser et komma på rett sted i hver setning, slik at de tilsammen gir mening:

Hvis jeg kan så kommer jeg ikke.
Hvis jeg ikke kan så kommer jeg.

Barneskirenn! ;D ;D ;D

mvh
Proffen

...så, kommer....
Agrarbanaliteter?

 

[Proffen]

hvorfor skal elevene velge "tunge" fag som kjemi, fysikk, matte 2. og 3. året i videregående....

Jeg for min del valgte dem fordi det var de fagene jeg likte.

Jeg og, men dagens unge tenker gjerne ikke som i "gamle dager"....
Idag skal en helst velge "minste motstands vei"................. og samtidig gjøre seg selv en bjørnetjeneste....
Men; sånn blir det vel, så lenge en slutter å stille krav.... :

mvh
Proffen