Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
C
Cyber
Gjest
Kravene blir jo stilt utifra hva jeg opplever, problemet er jo at det er ikke noen følger hvis kravene ikke blir møtt.Proffen skrev:
Jeg og, men dagens unge tenker gjerne ikke som i "gamle dager"....BT skrev:
Idag skal en helst velge "minste motstands vei"................. og samtidig gjøre seg selv en bjørnetjeneste....
Men; sånn blir det vel, så lenge en slutter å stille krav.... :
mvh
Proffen
Et land med flere jobber enn hender vil få den effekten - en idiot får like mye i time som elektriker som en som kan faget bra og er det manko på folk så ansetter firmaene nesten hvem som helst som har en form for papirer, en kunne jo en stund begynne som håndlanger i flere firmaer jeg vet om med høyere lønn enn jeg har med mine 8+ år et grunnskolen...
Kunnskap er ferskvare og når det kommer til lærere i den videregående skole er nivået tildels svært lavt.cybervision_ skrev:
Kravene blir jo stilt utifra hva jeg opplever, problemet er jo at det er ikke noen følger hvis kravene ikke blir møtt.Proffen skrev:
Jeg og, men dagens unge tenker gjerne ikke som i "gamle dager"....BT skrev:
Idag skal en helst velge "minste motstands vei"................. og samtidig gjøre seg selv en bjørnetjeneste....
Men; sånn blir det vel, så lenge en slutter å stille krav.... :
mvh
Proffen
Et land med flere jobber enn hender vil få den effekten - en idiot får like mye i time som elektriker som en som kan faget bra og er det manko på folk så ansetter firmaene nesten hvem som helst som har en form for papirer, en kunne jo en stund begynne som håndlanger i flere firmaer jeg vet om med høyere lønn enn jeg har med mine 8+ år et grunnskolen...
Mye av skylden tror jeg kan legges til manglende etterutdanning og krav til kompetanse hos lærere.I all den tid det ikke holder med GSK for å komme seg gjennom forskjellige studier på høgere utdanning svikter videregående i å levere tilstrekkelig kvalitet! Karakterkrav på enkelte utdanninger burde ikke være en nødvendighet, og jeg er i mot karakterkrav.. Fagkrav er en annen ting..
Vel, nok om det.. Jeg referer videre til prinsipprogrammet til Studentenes Landsforbund..Vvredensgnag
Gjest
Her ser vi så konsekvensene av svikt i utdanningskvaliteten. Denne eleven fikk dårlig norskundervisning.
Velskrevet kronikk av Hanne Nabintu Herland: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3395410.ece
Halvferdig konsekvensanalyse, i mine øyne............... ;Dvredensgnag skrev:Her ser vi så konsekvensene av svikt i utdanningskvaliteten. Denne eleven fikk dårlig norskundervisning.
Det er klart at det kan ha vært en medvirkende årsak, men jeg har større tro på at det er foreldre som ikke har fulgt opp barnet sitt slik de burde....
mvh
ProffenVvredensgnag
Gjest
Får hente frem en liten kjepphest, i forhold til den kronikken. I Norge er nasjonalhelten en fant som skraper rundt i askehaugen, og som har flaks og får prinsessen, med "gummistrikk og hesjastreng" løsninger på utfordringer. Brødrene hans gjør derimot en innsats for å forsøke å løse utfordringene på skikkelig vis, men forgjeves. Kongen faller for Askeladdens ihopknota vas.coolbiz skrev:
Men Herlands (og Malinowskis) bekymringer er bortkastede. Det finnes ikke et eneste land i Europa der barnetallet er i nærheten av hva som skal til for å holde befolkningen i likevekt, enn si få vekst. Hvilket betyr at Europa er i ferd med å avle mot 0 - så dette problemet med dårlig innsats i skolen vil forsvinne av seg selv, innen overskuelig fremtid. Vi overlater plassen til andre! ;D
ein reduksjon i folketalet med den farten vi har no, vil nok medføre at det vert lenge å vente før det er folketomt her...Vvredensgnag
Gjest
Det skjer kompensasjon vha innflytting fra andre områder. Og det er fint.
For ikke snakke om på Geilo og andre vintersportssteder.Valentino skrev:
Det ligger en viss ironi i at en svensk bekjent fortalte meg at han flyttet til Norge pga. innvandringen til Sverige.
He-he. Eventyr kan leses på så mange måter.vredensgnag skrev:
Jeg pleier å bruke "Askeladden og hjelperne" som intro når jeg skal holde foredrag om innovasjon og kreativitet.
Askeladden er nyskjerrig og kreativ, og ser store muligheter der andre kun ser skrot. Han evner å skape noe nytt ved å rekombinere gamle, kjente elementer. Han har store drømmer (et skip som går til lands og til vanns og i lufta med). Og han tør å si visjonen høyt. Dermed klarer han å dele denne visjonen med andre. Han er en dyktig nettverksbygger og allierer seg med personer som har usedvanlige og komplementære ferdigheter. Når han til slutt fyrer av et par vintre rett i fleisen på kongen - med perfekt timing - så viser han både handlekraft, mot og strategisk klokskap. Brødrene hadde akkurat de samme rammevilkårene for å lykkes. Men Askeladden er den eneste entreprenøren av de tre.Vvredensgnag
Gjest
Bx - Askeladden er en drømmer og en fantast, som i likhet med småbarn innbiller seg at man kan mekke en løsning med magi.
Folkeeventyr avslører mye om folk. Danskenes Molbo-historier sier sitt om det å ha tenkt tingene gjennom, man skal helst ha tenkt klokere; finnenes historier handler om giganter som forvandler verden; svenskenes om verdien av å være sta; vår Askeladd sier sitt om enkle folks drøm om å komme seg opp og frem, om man så må ty til fantasifostre for å få det til.
Joda, kreativitet kan godt forstås som en så total omveltning at det kan lignes med magi, men det blir litt for dumt å skulle sitte og henvise til binders og østehøvel hele tiden, mens man venter på noe nytt. Se på nabolandene - de går traustere til verks når det gjelder foredling av råvarer og produktskaping, men det virker.
Lille Norge (som er en økonomisk stormakt pga flaks), forliter seg på at Askeladdens hell skal redde oss, i slik utstrekning at vi snart har førtidspensjonert hele folket, i hver sin askehaug.
Skal du halde føredrag om entreprenørskap i dag, må du motivere deltakarane til å gjere hardt arbeid.Bx skrev:
Askeladden er heldig, han. Og sjølv om dette kan vere ein suksessfaktor, er det absolutt ikkje nok.Det er ikke noe problem å motivere grundere til å arbeide hardt, Arve. Og Askeladden er en bra fyr selv om han kommer så lett til suksessen at vi ikke synes han fortjener den. Forøvrig så var nok den potensielle samfunnsmessige nytten av "et skip som går til lands og til vanns og i lufta med" så betydelig at det burde regnet gull over hele kongeriket - om det bare hadde vært klima for å gripe sjansen. Mon tro hva Askeladden kunne utrettet om han hadde vokst opp i et land der talenter av hans format ble tidlig verdsatt og stimulert! Han og mange andre.
Det er Per og Pål som er problemet. Middelmådighetens talsmenn. Slike holdninger som Kristin og Jonas målbærer. Kristin som går i strupen på grundere og Jonas som mener at de flinke klarer seg uansett. Holdninger som gjennomsyrer skolen og skolepolitikken. Holdninger som sitter i ryggraden på en del lærere og svært mange elever. Det er ukult å være flink på skolen i Norge. En mekanisk solidaritet i Durkheimsk forstand. Likhet uber alles. Høyst uøkonomisk og høyst uinspirerende. Det er ikke typisk norsk å være god. Det er typisk norsk å være litt over middels.
1. Ein eksisterande gründer med eit prosjekt han eig, vil jobbe knallhardt. Men problemet er å komme dit.....då sloknar dei fleste idegytarar på vegen.Bx skrev:
2. "gåsa, katten og hanen" - dikt av Jakob Sande, gjev vel eit godt bilde av korleis ein kan verte for stor til nærmijøet. Men det brukar å rette seg etter kvart, sjølv om t.d. Pablo Picasso aldri kom attende til Malaga etter at han hadde vorte verdskjend.
3. Det gamle bondesamfunnet hadde eit miljø som i stor grad heldt folk nede. Noko som var "nødvendig" i eit føydalt system som skulle overleve over tid. Dette vart det slutt på under utvandringa til USA på 1800- og 1900-talet, då dei initiativrike freista si lukke der. Og ein god del av USA sin suksess kan nok tilskrivast at landet vart folkesett med dei som hadde initiativ til å reise dit, alle Solan Gundersen, medan alle Ludvig-ar framleis vart heime på garden og uroar seg for alt som er farleg...
4. Ja og nei. Det er eit stort problem med bremseklossane. I ei typisk gruppe er det 10 % entusiastar, 70 % "diltarar", som stort sett vert med på det, utan å vere korkje bremser eller pådrivarar, og 20% sabotørar. Kunsten er å kunne manøvrere ei slik forsamling, om det no er ei bedrift, ein organisasjon, ein skule eller kva det måtte vere.
5. Superforenklinga her er så unyansert at ein ikkje kan komme nokon veg. Så det vil verte innovasjon, kreativitet og velstandsvokster om berre Erna og Siv skulle gå inn i slike posisjonar? Ikkje særleg sannsynleg, spør du meg... løysingane og problemstillingane ligg djupare enn i det politiske. Grunnhaldningane til "folk flest". Ei krise kjem alltid innanfrå....
6. Du har rett. Dette gjeld mange skular som er såpass uoversiktlege at det ikkje let seg gjere å leie dei på ein effektiv måte. Men det går an å gjere noko med slikt, og løysinga er gjerne entreprenørskap. Eg jobba ei tid med å overføre eit amerikansk system som du finn omtala på http://www.ncreal.org/, og gjorde nokre svært så velukka praktiske vidareføringar av dette. Men det er vanskeleg å få til innan eit "normalt" skulesystem, særleg i dag, då det ikkje er rom for anna i skulen enn meir matte, meir norsk, meir engelsk, og mindre folkeskikk.
Men få ting er så vanedannande som suksess. Det bør elevane oppleve, så endrar dei haldning i det meste.
Joda, det var en superforenkling. Det er egentlig to ting dette her. At mange ikke liker private kapitalister - og særlig av det nyrike slaget. Målbært av Kristin Halvorsen. At man er lite opptatt av å utvikle talentene mest mulig. Målbært av Jonas. Som du sier - en krise kommer alltid innenfra. Og har kanskje røtter i vår føydale fortid. Så dette stikker dypere enn høyre/venstre fløy i norsk politikk.Audiophile-Arve skrev:
Den norske måten har mye bra ved seg. Men det er ikke måten å gjøre det på om man ønsker å være i front innen naturvitenskap og teknologi tror jeg. Og den nasjonale FoU-politikken er halvhjertet og patetisk.
Men krise er et sterkt ord. Eldstedattera på fjorten testet som en middels amerikaner på hennes alder på engelsk språktest da vi kom til USA. Så hun kvalifiserte ikke for ekstra oppfølging, som de sa. Nummer to som er tolv år får engelskundervisning sammen med andre fremmedspråklige. Forøvrig har de fulgt helt normal amerikansk timeplan fra dag en. Hektisk i starten og mer travel hverdag enn hjemme. Og mye lekser på far og mor. Men de hadde ikke klart denne overgangen så bra som de har gjort om de ikke hadde lært noe hjemme.Siden jeg gikk ut fra vgs for noen få år siden kan jeg svare på det. En stor del av klassen valgte realfagene, noe både klassene over og under også gjorde. Fagene ble valgt pga egne interesser samt at en står fritt til hvilke studier en vil ta videre.
De som velger andre fagkombinasjoner velger vel det pga sine interesser og hva de har tenkt videre. Har ingenting med å ta "enkleste vei", for egen del hadde det vært mye bedre å ha et godt 2.språk istede for å kunne kjemi (det får jeg jo aldri bruk for).
Istede for å fokusere på synsing om hvilke holdninger barn i dag har til utdannelse, kan en heller se på hvilke holdninger voksne har overfor dagens unge. Man tenker nok ikke på samme vis i dag som i "gamle dager", men det betyr ikke at det var bedre før, selv om så mange liker å tro det.
Proffen skrev:
Jeg og, men dagens unge tenker gjerne ikke som i "gamle dager"....BT skrev:
Idag skal en helst velge "minste motstands vei"................. og samtidig gjøre seg selv en bjørnetjeneste....
Men; sånn blir det vel, så lenge en slutter å stille krav.... :
mvh
Proffen
ØØØØØØØØØØØØØØØØØØØhhhhhhhhhh, nå ble jeg satt ut, nå! ;DJ.Finvaag skrev:Siden jeg gikk ut fra vgs for noen få år siden kan jeg svare på det. En stor del av klassen valgte realfagene, noe både klassene over og under også gjorde. Fagene ble valgt pga egne interesser samt at en står fritt til hvilke studier en vil ta videre.
De som velger andre fagkombinasjoner velger vel det pga sine interesser og hva de har tenkt videre. Har ingenting med å ta "enkleste vei", for egen del hadde det vært mye bedre å ha et godt 2.språk istede for å kunne kjemi (det får jeg jo aldri bruk for).
Istede for å fokusere på synsing om hvilke holdninger barn i dag har til utdannelse, kan en heller se på hvilke holdninger voksne har overfor dagens unge. Man tenker nok ikke på samme vis i dag som i "gamle dager", men det betyr ikke at det var bedre før, selv om så mange liker å tro det.
Proffen skrev:
Jeg og, men dagens unge tenker gjerne ikke som i "gamle dager"....BT skrev:
Idag skal en helst velge "minste motstands vei"................. og samtidig gjøre seg selv en bjørnetjeneste....
Men; sånn blir det vel, så lenge en slutter å stille krav.... :
mvh
Proffen
Så holdningen til skole og utdanning blant dagens unge er ikke verre enn den var tidligere?
Tja, det er vel derfor prosentandelen drop-outs ikke har økt og da........... Eller at stadig flere studenter får "psykiske" stressrelaterte problemer pga høyt arbeidspress? Litt rart igrunnen, for i mange fag og på mange områder er studiekravene senket ifht "før i tiden".....
Jeg tror steinhardt på at litt for mange, og stadig flere, velger så "enkle" fagkombinasjoner som mulig, for å slippe billigst mulig unna. Det må jo være greit å skaffe seg artium uten å trenge å svette så mye for det........
At du ikke hadde bruk for kjemi, er jo en annen sak. Du hadde kanskje en plan og en ide om hva du ville jobbe med?
DET er det stadig flere av dagens unge som ikke har. De har jo allverdens tid å finne ut det på. Dermed kanskje de ikke tenker like mye på hvilke fagkombinasjoner som er smart å kombinere.... Men du har rett i at det å beherske språk aldri vil bli feil! ;D
Vi hadde jo en "fantastisk" minister for noen år siden (Hernes), han rakk jo både å innføre reform 93 og 97.
Reform 93 fjernet jo nettopp kravene til spesifikke fagkombinasjoner, slik det tidligere var på f x naturfaglinjen....
Resultatet? Det er f x skremmende hvor lite matematikk enkelte kan etter fullført videregående!
Og det fører igjen til at det sitter studenter rundt omkring og studerer, selv om de slett ikke har forutsetninger for å gjennomføre sine studier. Tenker tilbake til mine studiedager. Var litt rart å studere til lærer, og samtidig sitte og oppleve medstudenter som så ut som om månen hadde ramlet i hodet på de, da de skulle arbeide med 2.- og 3.gradslikninger...........
Alt var nok ikke bedre "før i tiden". Men noe, og mye, var det, og det er det verdt å ta vare på!
mvh
Proffen
Valet av fagkombinasjonar er ein liten del av bildet, og eg trur det eigentleg er bagatellar. Problemet er at det er ekstremt mange dropouts. Det har aldri vore så ille som det er no.
Det er kanskje dei same prosessane som har ført oss ut i den største sjukefråversprosenten i verda?
Hernes hadde ein del gode ting for seg. Eg trur likevel at det vart skapt problem ut frå at L97 (grunnskulen) inneheldt detaljkrav rundt kompetansen elevane skulle ha på dei ulike aldersstega, og ta frå lærarane ansvaret om å utøve faktisk leiing i klasserommet. Den generelle delen av planen er faktisk ganske god, men dette var /(er) lite sett, og har liten plass i skulen samanlikna med detaljkrava om å ha kjennskap til t.d. Alf Prøysen i laupet av 2.klasse.
Innføringa av eit ekstra skuleår for 6-åringane og utvidinga av skuleveka for 1 - 7 klasse med fleire timar og meir teori, er kanskje det aller verste. Teoretisering opplevast som vanskeleg og meiningslaust av stadig fleire elevar.
Opptaket til lærarskulane var på sitt aller høgste i 1979. Då måtte du ha 4.5 i gjennomsnitt, om eg ikkje hugsar feil. Likevel var det mange som ikkje vekta matematikk i fagkombinasjonen sin.Ja det er mange som faller ut av videregående i dag, hvor gutter er overrepresentert. Det er derimot ingen selvfølge at årsaken til dette kun er elevenes holdninger. Hvorfor er guttene overrepresentert? Er det fordi det er spesielt guttene som har så dårlige holdninger, eller kan det være en mulighet for at dagens undervisningsform i vgs. passer best for jenter? Eller sagt på en annen måte så er det vg. skoler som har lite frafall av elever og veldig gode resultater, årsaken til dette er neppe at de spesielt tiltrekker seg målbeviste elever med gode holdninger.
Hvorfor har de stressrelaterte problemene du viser til noe med holdningene til studentene å gjøre?
En kan heller se på studiesituasjonen til dagens studenter før en konkluderer med at de er late, og har dårlige holdninger overfor sin egen utdanning og fremtid.
Fagvalg mener jeg fortsatt har med hvilke interesser og sterke sider elevene har. Skal en studere videre etter vgs. velger en gjerne fag i forhold til hva en har tenkt å studere. Skal en inn på et studie på universitet eller høgskole, hvor det er ingen krav om fordypning i matematikk. Bør elevene kan forvente at den obligatorisk matte undervisningen de får i sin studieforberedende utdanning være godt nok grunnlag for å starte på denne utdanningen. Tipper det vil være lite motiverende for en elev å da velge 2 og 3mx, viss en ikke tror en har bruk for det.
Angående lærerutdanningen er det nok fullt mulig at kravene er alt for lave, en kan surfe gjennom vgs. og kun bestå fagene, med unntak fra norsk og matte hvor det er karakterkrav. For eksempel matteundervisningen i lærerutdanningen er og blitt forandret for noen få år siden. Hvor nivået gikk ned. 3. gradsligninger ser en lite til, men det gjør i grunn ikke så mye siden en ikke har så mye bruk for det som lærer i grunnskolen.
Proffen skrev:
1. Nei, dette er innfløkt, og eit tema som ikkje eignar seg for lettvinte løysingar. Det nemnast at den teoretiske sida av utdanninga er sterkt overrepresentert både i grunnskulen (der det ikkje lenger finnest valfag, berre ymse språklege tilvalsfag, som alle er teoretiske) og vidaregåande, (der mange - eg har høyrt eit tal på ca 50- av dei kostbare, praktiske linjene vart erstatta av "form og design" ellerkvadenoheiter). Vi veit såpass mykje om læring at det er eit mindretal som har særskilt lett for ei teoretisk tilnærming av kunnskap, så eg tykkjer dette er ein teori ein kunne sjå nærare på..J.Finvaag skrev:
2. Vi finn såpass mange parallellar i andre område av samfunnet (meir psykiske problem, større sjukefråver), at det i høgste grad er på sin plass å stille spørsmål om dette.
3. Heilt klart!
4. Problemstillinga er at det utdannast for få lærarar. Det er dessutan svært få som søkjer seg inn på dette studiet. Studentopptak i Noreg gjerast ved at dei med best karakterar får velje fyrst. Dei med gode karakterar ser seg betre tente med andre utdanningar, og ynskjer ikkje å verte lærarar. Når det er ikkje minstekrav m.o.t. karakterar, vil kvensomhelst med vidaregåande kunne starte på lærarstudiet.
Rundt 1980 var som sagt opptakskrava til lærarhøgskulane ca 4 - 4,5 ut frå stor søkjarmasse. Så vart læraryrket svært så upopulært etter kvart. Høgskulane, som hadde kvalitetssikra studendane gjennom høge opptakskrav, måtte no til med " indre kvalitetssikring" i langt større grad enn tidlegare. Mitt inntrykk er at noverande rettleiarsamtale og oppfylgjing av lærarstudentar er god, men det tok kanskje litt tid før dette var på plass, og då var det gjerne nokre år der studentane ikkje var "gode nok"?
Eg trur likevel vi har eit stort potensiale gjennom å satse på etterutdanning av lærarane, og å satse på grunnskulen gjennom anna organisering enn det vi oftast ser i dag. Meir ressursar til skuleverket er eit must. Og på ein annan måte enn det som skjer no, gjennom kommunale sekkeløyvingar, som kommunestyra kan prioritere til alt anna enn skule. Det tryggaste mange foreldre kan gjere, er faktisk å oppretthalde private montessori-skular, slik at dei veit ressursane går til skule og elevar, i staden for nye kloakkanlegg og andre viktig(ar)e kommunale oppgåver enn neste generasjon....
Ja det er ikke voldsomt med lærere som blir utdannet i dag, og dette har sikkert flere forklaringer, en av dem er nok den lave statusen lærere har i Norge. Lønnsutviklingen for lærerne har vel heller ikke vært noe å skryte av de siste årene.Audiophile-Arve skrev:
Et annet vesentlig element er lærerrollen som har blitt forandret med tiden. I mange skoler har lærerne fått mange flere oppgaver de skal utføre, samtidig som det blir stilt store krav om tilpasset opplæring. Noe som krever mye tid til for- og etterarbeid, når de har flere oppgaver å utføre enn før er det ikke så enkelt å gjennomføre.
Selve lærerutdanningen er under utvikling, og vil bli helt omgjort. Fra og med neste år starter det opp her ved UIT, (og tar jeg ikke helt feil skal modellen brukes over hele landet). Vanlig lærerutdanning blir da en 5-årig master, med mindre fag og mer spesialisering. En vil og tidlig velge hvilke klassetrinn en skal jobbe med. Oppfølginga av lærerstudenter i dag opplever jeg også som god, i hvert fall her jeg studerer. Men den skal vel også bli bedre etter den nye modellen.
1. Løn er berre ein faktor. Men dei endra arbeidstilhøva totalt sett, har gjort jobben lite attraktiv, det er sant.J.Finvaag skrev:
2. Eg er i utgangspunktet noko skeptisk i inndelinga av to "retningar" i 1-7-lærar og 5 - 10-lærar. Den einsidige satsinga på lærarkompetanse utan blikk på andre faktorar, gjer dette til eit synseribasert gambleprosjekt, der ein skal forlange 5 års høgskuleutdanning der det tidlegare var tilstrekkjeleg med 4 (og før det: 3) år. Fråfallet av studentar vert sannsynlegvis ikkje mindre, om ein då ikkje aukar løna for ein ferdigutdanna med ca 20 -25 %, noko som er urealistisk når vi ser at det er over 300 000 barn/unge som skal oppsedast av framtidas lærarkorps.
Eg saknar utdanning til den gode almennlæraren, som kunne undervise. Dei klassiske idealistane som t.d. Ole Viig og suttungane (sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Suttung-bevegelsen ). Dei som underviste gjennom å vekkje elevane.
Vi treng absolutt dei som har djup kompetanse innan ymse fag, men ikkje grunnskulen, iallfall ikkje i særleg grad.
Begeistring og handlingsrom er mine kjepphestar når det gjeld kva som skal til for å drive ein god skule.GGjestemedlem
Gjest
- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
Så er ungen ferdig med barneskolen og det er tid for en oppsummering.
Når han begynt i 1.klasse lurte jeg litt på hva som hadde skjedd med skolen siden jeg var liten. Pultene borte, det hele så mer ut som en barnehage enn skole, og pensum mer lek enn læring. I det hele tatt noe annerledes enn hva jeg hadde sett for meg et læringsmiljø.
Nå 7 år etter så lurer jeg enda mer på hva som har skjedd underveis, for ungen har faktisk lært utrolig mye på disse årene. Og jeg blir stadig like overrasket over å se prøvene han kommer hjem med. Er hvertfall mye jeg må melde pass på (uten at det sier så mye da).
Underveis har det vært krevende tilstander med uro, mobbing, dyrehage tilstander i timene. Men det har blitt tatt tak i av skolen, og de har kommet seg gjennom det som en sammensveiset gjeng, med et godt læringsmiljø til slutt. Fantastisk gode lærere og en rektor som ser hva som skal til, uten å krisemaksimere tilstandene har fått ryddet opp i alt.
I det hele tatt er jeg særdeles godt fornøyd med den norske skolen slik den har fungert der sønnen min har gått. Det sier meg også at det ikke er systemet det er noe galt med, men heller elementer innenfor systemet som svikter. Skal man da amputere hele benet når det bare gjør vondt i tåa??
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Norsk grunnskole er knallbra.
Norsk grunnskule er iallfall kostnadseffektiv.
Jeg vil anta at et normalt budsjett til en naturfagsseksjon på en ungdomsskole ligger på 3-5000 kr året. Dette rekker til å kjøpe nye batterier, pærer og litt kjemi. Er du heldig har du nok til å reparere et par mikroskop.Audiophile-Arve skrev:
Nå skal jeg avspasere
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Hadde du satt deg inn i den skolegangen ditt barn går gjennom ville du visst at første klasse i dagens skoleverk er et mellomsteg fra barnehage til skole. Det er fordi de innførte et ekstra år for å gjøre overgangen mykere. Det som var gamle dagers første klasse tilsvarer i dag andre. Vi som gikk niårig etter gammelt mønster gikk rett på andre. Nå vet jeg lite om pensum i det offentlige skoleverket, men pensum på St. Paul er klart hardere nå enn for få år siden. Det har vært en kraftig prioritering av de klassiske skolefagene, noe jeg er ganske fornøyd med. Men jeg synes arveprinsens ransel er i overkant tung av bøker, og det er ikke eventyrbøker.topline skrev:
Ferie! Og ein kan bruke energien til å skrive litt...
Utviklinga av fagplanane i grunnskulen
Pensum har vorte meir omfattande, og det skulle då berre mangle, all den tid elevane har lenger skulegong enn tidlegare.
Eg ser mine eigne stiloppgåver frå ungdomsskulen attende på starten av 70-talet, type "Fortel om..." og samanliknar dei med dagens krav til sjangerkunnskap. "Skriv eit essay om...." er mykje meir krevjande. Fyrste gong eg (og mine jamaldringar?) skreiv essay var vel då eg hamna på høgskule...
Matematikken vert også meir krevjande. Eg høyrer at eksamen dette året har dårleg snitt. Det diskuterast no i kva grad dette skuldast at dei gamle lærebøkene (frå L97, som svært mange skular ikkje har hatt råd til å skifte ut) faktisk ikkje omtalar store deler av det som no vektleggjast i læreplan 06.
Når ein i norskverket for mellomtrinnet ikkje er inne på temaet "samansette tekstar", og læraren ikkje er oppdatert på dette, vert det brå overgongar for elevane. Og når ein skal ha bruk av PowerPoint (eller tilsvarande presentasjonsprogram), Photostory, Audacity og Freemind som obligatoriske emne, samstundes som mange dataforum syner eit desperat behov for kompetanse i nettikette, bør vi iallfall få datanettverka på skulen til å fungere. Sjølvsagt er det store utfordringar, når kommuneadm. berre brukar 40 - 50 maskiner, medan skulen eg jobbar på treng rundt 4 gongar så stor kapasitet.
Ein annan måte tråleiken i systemet får store konsekvensar, er gjennom behovet for ny kompetanse frå læraren si side. Sjølv om vi kursar og oppdaterer oss, dukkar det opp nye krav som gjer skulen som organisasjon så vel som den einskilde lærar frustrerte. Tilbod om spanskundervisning er eit problem når det ikkje finnest spansklærarar.
Økonomistyring og marknadskrefter
Det eigentlege problemet i skuleverket (så vel som i dei fleste offentlege område) er "dårleg råd". Ideen med å konkurranseutsette slike ting som må vere obligatorisk og av felles interesse, fungerer dårleg. I Normalplanen av 1939 var det "minstekravslister" til korleis ein skule skulle vere utstyrt, men dette har politikarane (klokeleg?) gått bort frå, og overlatt til den einskilde skuleeigar. Lovverket tynnast stadig meir ut, slik at kommunar og andre skuleeigarar skal få endå større "fridom". Mitt lokale døme er at maksimal klassestorleik ikkje lenger er 30 elevar, slik det var fastsett ved lov. No skal eg ha 32 elevar til hausten. Veldig stor fridom, men ikkje for meg.
Konsekvensane av "den kommunale fridom" som starta rundt 1986 og har eskalert, som vi kan sjå av m.a. talet på nedlagde skular (har no passert 1100) er vi i ferd med å oppleve no. Ettersom "dei frie marknadskreftene" har fått herje, ser vi at 1/3 av elevane i VGS droppar ut, og at resultata på mange felt skulen burde tatt ansvar for ikkje er gode nok.
Vi ser også at kommunane i svært liten grad har investert i skulebygningar etter 1986. Ein sentraliserer og effektiviserer (= avviklar) vaktmeisterordningar. Økonomisjefen i kommunen min sa ein gong at når ein har avskriving av verdiar, er det logisk at ein brukar avskrivingsmidlane til vedlikehald og opprusting, for at bygget skal halde seg. Min skule har såleis verdien kr 0,00 når ein ser vekk frå slikt som tomteverdi. Heldigvis skal det investerast 17 millionar til eit nybygg no. På tide - tinga ein har gjort med bygget var
1) i 1985, då ein gjekk bort frå det flate taket og fekk takstein.
2) i 1996, då ein bygde om eit klasserom til 6-årsavdeling og fekk plass til eit kontorlandskap til arbeidsrom for lærarar (samstundes fjerna dei vaktmeisteren).
Kva gjer ein i God's Own Country? - og kva resultat ser ein?
I USA ser ein to vegar ut av dette problemet. Dei med god økonomi og dårleg tid, kjøper ungane sine plass på ein privatskule med godt rykte. Dei med dårleg økonomi og god tid, praktiserer heimeundervisning, sjå t.d. http://education-otherwise.com/
Det interessante er at begge desse strategiane ser ut til å fungere brukbart. Det vert hevda at nokre undersøkingar viser (eg har IKKJE sett desse undersøkingane, men fått dei munnleg referert, så ta det med ei klype salt) at elevar frå visse privatskular får betre karakterar enn ein skulle tru ut frå kva dei faktisk presterer (USA sine "nasjonale prøver" har eg ikkje oversikt over). Om dette stemmer, kan det sjå ut som ein kan kjøpe seg til gode karakterar.
Men det mest opsiktsvekkjande er dei resultata til elevar som ikkje går på skule, men vert underviste heime, oppnår. Også desse ligg godt over gjennomsnittet. Og det er ingen samanheng mellom resultata og foreldrene si utdanning/kompetanse. Faktisk ser det ut som at ein ved å sette seg saman med eigne barn (eller i ei lita gruppe med felles verdiar - mange tek elevane sine ut frå offentleg skule pga religion) aukar dei faglege prestasjonane.
Det ALLER viktigaste i skulen
For ein lærar er dette ikkje rart. Vi ser ein tydeleg tendens i skilnad mellom elevar frå heimar der vekeplanen lesast av foreldra, og der "ungane er så store at dei tek ansvaret sjølv". Nokre ungar er slik av natur. Det er desse "kattane" som alltid kjem ned på beina, som arbeider med lyst, og får gode karakterar uansett kva læraren seier eller gjer, og er du riktig heldig med oppsedinga dei fyrste leveåra, har du kanskje slike ungar. Men når foreldre og barn skal ha "kvalitetstid" saman, er dette gjennom å gjere noko viktig i lag - ikkje å sjå på noko (iallfall om ein ikkje snakkar om det etterpå) Lovverket seier framleis at det er foreldra som har ansvaret for ungane sine. Og det er bra. Dette gjev foreldra handlingsrom til å gjere dei rette tinga. Så prioriter minst ein halv time måndag, tysdag, onsdag og torsdag til å sette kvar unge du har i fokus. Det gjer du ved å:
1. Hjelpe til med leksa. Overlat ikkje ungane til "offentleg leksestell" - dette er det farlegaste eksperiment vi har prøvd i norsk skule så langt, og konsekvensen dukkar ikkje opp før om ca 15 år...
2. Spør ungen din om "kva du lærte på skulen i dag" eller kva dei gjorde på. Spør aldri om det var kjekt - få fokus på arbeidet.
3. Mobbing og denslags - vent ikkje med dette. Ta det opp, gjerne med rektor. Skriv brev. Og ver obs på at også dine barn kan gjere tvilsame ting. Alle kan gjere feil, og då må dei lære av desse.
4. Sett klare grenser. Pass PC-bruken, kosthaldet og leggetidene.
God sommar!
Takk for innlegg og gode tips, Arve. Kjenner meg godt igjen i vektlegging av hva som er viktigst å ramme inn for 10-åringen.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Helt enig i det, atonal. Morsomt nok er min også ti år, og har funnet på både rett og galt i sin skoletid. Jeg har siden starten i første vært bevisst på å bli godt kjent med lærerne hans, slik at jeg får innsikt i hans handlinger utenfor hjemmet også. Det har vært svært nyttig, og han har gjort meg både flau og fryktelig stolt av å høre rapportene. Slik skal det være, og jeg oppfordrer alle foreldre til å få nær kontakt med spesielt klasseforstander. Det er kanskje litt enkelt for meg å skrive det, i og med at klassene er mindre på skoler som vår.atonal skrev:
Arve: Jeg setter pris på innsikten i det offentlige skoleverket som du gir her. Kan du fortelle meg om også læreplanen i det offentlige er blitt betydelig innskjerpet de siste årene? Lærerne på vår skole synes faktisk selv at presset har økt så voldsomt at det nesten er litt mye, men det kan jo ha sammenheng med den generelt strengere standarden der.
Eg har sterke og klart subjektive meiningar om desse læreplanane, og skjønar godt lærarane "dine" sitt syn. Det vil føre veldig langt å ta opp dette, men det er nokre hovudtrekk:baluba skrev:
M-74 - ei reformplan, som etter ekstremt lang tid (vi hadde ein verdskrig og nasjonbygging i mellomtida) avløyste normalplanen av 1939. Som var ei god plan på mange måtar, m.a. fordi ho hadde praktiske sider, og kom med framlegg om minstekrav til utstyr.
M-87 - Det som etter mi meining var den beste planen. Her var det rom for at læraren kunne vektlegge ulike ting, t.d. lokale/aktuelle moment, bruke si kompetanse fullt ut. Alle elevar skulle innom alle moment, men ein avgjorde graden lokalt.
L97 - standardiseringsnormplan. Her vart detaljane definerte, slik at t.d. Alf Prøysen skulle vere tema i 2.klasse. Då hadde læraren eigentleg ikkje fridom til å gå djupare inn på Prøysen sitt forfattarskap, men måtte halde seg til barnesongane. Lærarrolla vart endra frå å vere åndsmennesket og klasseleiaren som laga opplegg, til å vere ein funksjonær som skulle syte for at opplegga vart gjennomførte. Nokre gode ting dukka likevel opp, men dei får vi heller komme attende til.
Kunnskapløftet 06. "Lokal vri" og mindre detaljstyring er tingen no, men det skal kontrollerast gjennom nasjonale prøver og ein del papirarbeid som absolutt kan vere på sin plass. Men det er litt for stor iver av målemafiaen, og litt for lite rom for å sjå samanhengar på rette måten.
Korleis skaffe dei rette menneska for framtida er læreplanane sine mandat. Det er ikkje enkelt. Grunnen er at det er vanskeleg å spå. Spesielt om framtida.... Eg lærer elevane på mellomtrinnet å ro, og kunsten å fiske med garn. Dette trur eg vert viktigare enn t.d. barokken sine forfattarar.
Elles er det eit gjennomgåande problem i norsk skule at ein ikkje gjev seg tid til debriefing/refleksjon. Dette jobbast det no med å endre. Spørsmålet om vi skal gjere "det også" i tillegg til alle desse skjemautfyllingane, rettingane og møta, eller om ein kan redusere på noko. Kristin Halvorsen seier litt om dette, men når det gjeld politikarar er eg meir opptatt av kva dei gjer enn kva dei seier....
Privat skule er ofte bra i seg sjølv. Ein har forska på at foreldre som sender ungane dit, har større "sosial kapital" enn gjennomsnittet. Dette gjeld spesielt religiøst funderte skular. Men læreplanane deira er ikkje alltid så gode som dei seier sjølv (er no mi meining)
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Ditt siste utsagn er jeg helt enig i. Det ville faktisk ikke vært aktuelt å sende min gutt til de fleste private skoler jeg har gjort meg opp tanker rundt. Den viktigste årsaken til å velge St. Paul for meg var at jeg gjennom grundig research fant ut at lærerkreftene holdt svært høy kvalitet, at det akademiske nivået og resultatet av kunnskapstester viste et bedre snitt enn andre skoler. Skoleplanen deres opplever jeg som veldig fornuftig, med en balanse som både stiller krav og gir rom for individets forskjeller og behov. Spesielt det siste svikter på mange alternative grunnskoler. Jeg har for eksempel opplevd noen grelle eksempler blant antroposofer og Steinerskolen.
På en Steinerskolen jeg kjenner mange som har gått på så skilles det mellom to grupper. Den ene gruppen elsket skolen sin, og er veldig glade for at de gikk der. Det er majoriteten. Men det finnes også en minoritet som er svært kritiske. De har opplevd å bli frosset ut av lærerne av forskjellige grunner. Jeg har også opplevd at de gir opp problemelever ekstremt fort. Der du garantert ville satt inn litt ekstra krefter i å hjelpe en med tilpassingsproblemer til å overkomme dem, velger den bestemte Steinerskolen å overse dem til de til slutt gir foreldrene beskjed om at de ikke lenger ønsker å ha barnet deres som elev. I Bergen har det faktisk vært et tilfelle av at skolen ble saksøkt for psykiske overgrep mot en elev med problemer. Hvordan saken endte vet jeg ikke, men den har aldri fått oppmerksomhet i offentligheten. Den anklagende parten ønsket neppe noe mer søkelys på sønnen som slet nok med situasjonen slik den var.
De som husker bandet Stratosgutane kjente kanskje vokalist Sid/Kristian. Hans opplevelser som Steinerskole-elev ville neppe forekommet med deg som lærer, Arve.
- Ble medlem
- 27.12.2003
- Innlegg
- 2.300
- Antall liker
- 22
Jipp hurra jeg klarte det..40år etter jeg lærte det.
53x26
---------
318: tre gange 6 er 18 1 i mente på 5 ,8 under streken,6x5=30+1>31
106 : 2 gange 53 er 106 forskjøvet en til venstre
1378, trekk ned og man får svaret
antagelig har ingen 4klassinger lært denne metoden fordi de i følge reform94/97 skal oppdage sammenhenger og utregninger sjøl etter å ha hørt på miljøvennlig muskikk og vært hyggelige med hverandre...
Førovrig var 4 av guttene i klassen min ferdige med hele årets mattebok til jul i 4 klasse.
Resten av året brukte vi på pøbelstreker og epleslang
Pussig nok gikk alle 4 på NTH samtidig x år senere
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Jeg kan ikke i mine mest ekstreme feberfantasier forstå hva som skulle være negativt med det siste der. :Sleiven skrev:
- Ble medlem
- 27.12.2003
- Innlegg
- 2.300
- Antall liker
- 22
Nei, ikke noe galt i å være hyggelig, faktisk viktigere enn å Aspergere i matte...baluba skrev:
Jeg kan ikke i mine mest ekstreme feberfantasier forstå hva som skulle være negativt med det siste der. :Sleiven skrev:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Problemet er vel heller det motsatte, at mange skoler ikke lykkes i lære dem å være hyggelige med hverandre.Sleiven skrev:
Nei, ikke noe galt i å være hyggelig, faktisk viktigere enn å Aspergere i matte...baluba skrev:
Jeg kan ikke i mine mest ekstreme feberfantasier forstå hva som skulle være negativt med det siste der. :Sleiven skrev:
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…