Høyre: Lærere
i bakleksa - Dagsavisen
Denne er interessant. Joda, lærerne er i bakleksa og mange av de eldre vet snaut hvordan Word-fungerer. Men når skal man lære noe mer? Da datamaskinene kom inn i skolen for alvor ble det ikke gjennomført noen systematisk opplæring av lærerne. Et kurs på 2 x 4 timer løfter ikke en 55-åring, som synes kopimaskinen med touch-skjerm er vanskelig å betjene, til et høyere nivå enn elevene selv. (Som etterlyses i artikkelen)
Det må omfattende etterutdanning til skal dette målet nåes, men frem til nå virker det som om skoleeier og myndighetene tror at denne kunnskapen siver inn automatisk over tid. Det må kjøpes fri tid, det må være en plan over hva som konkret skal læres, hvordan skal det brukes, hvor går veien etterpå, hvem skal følge opp de som tar utdanningen. Det finnes ikke vilje i systemet til å betale denne regningen.
Datasatsinga i norsk skule frå mitt perspektiv har vore slik:
1. TIKI 100 og KPM. Gjekk sjølv på 40-timars datakurs i 1985. Fekk ansvaret for bruk av ei av fire kommunale Tiki-100-maskiner til spesialundervisning til einskildelev. Etter ca 1/2 år fekk eg også programmet KPM på diskett, slik at maskina kunne startast. Øvde touch med eleven. Skulle også undervist eleven om programmering, men det hoppa vi av ymse grunnar over. Ser i ettertid at dette var lurt, ut frå alle dei som lærte programmering på data valfag med Tiki 100-maskiner
2. Sivil ulydnad: kjøpte anna enn Tiki 100 inn til skulen eg var på, og kunne drive dataopplæring med AMIGA for 5 elevar. Alle vart dyktige innan dei rammene vi hadde.
3. Sivil lydnad: brukte MS-DOS ei tid, heilt til windows tok av. var med å drive nettverksarbeid for fådelte skular frå 86 - 96. Svært tilfredsstillande for eiga kompetanseutvikling, som eg trur også kom elevane til gode. Men i klasserommet dreiv vi fyrst og framst tekstarbeid og øvde touch.
Brukte data i adminstrasjon av vekeplanar. Trass i protestar frå mange i kollegiet. (data vart gjengs i vekeplanarbeidet ca år 2002, trur eg, men hardcore-brukarene starta ca 1996)
4. oppgraderingar av windows, og kompatibilitetsmoro ca 1990-99. Dreiv framleis med T & T (tekstarbeid og touch) og vekeplanar
5. vaseperiode, der data stort sett gjekk ut på å få den utrangerte maskinparken vi hadde arva vrå Telenor og andre som hadde gjort feilkjøp, til å fungere for elevane. Samstundes var fyrsteprioriteten å lage vekeplanar på data. Internett synte seg, fyrst som ein ressurs, seinare som eit problem.
6. Fronter og andre pedagogiske plattformer gjer sitt inntog. Fungerer bra, men krev brukarstøtte og ein del satsingar på sitatjuksekontroll kommunane ikkje såg seg råd til... Mykje styr, men "beste bilen i verda...hvis motorn ville gå"...
7. notid. Oppseiing av Fronter, og innføring av ny pedagogisk plattform, som er uoversiktleg, full av bugs, og elendig språk. Skal vel ha lært meg knepa innan utgangen av 2014 - men då satsar vil gjerne på noko anna?
Vi slit med utrangert maskinpark, elevar som brukar data på feil måte, og generelt svært tronge økonomiske rammer. Reknar med at Erna og KS snart finn på noko med dei beste intensjonar.....
