Å være student i dag er tydeligvis ikke det samme som "før i tiden".
Var og droppet av et lass med påskesnop til min jusstuderende nevø i går.
Han kunne fortelle at han skulle fly østover, og da tenkte jeg "hjem til mor og søster i Skien", men neida, han skulle til Stockholm, på langfredag. På spørsmål om hva han skulle der, var svaret: "det blir en mellomlanding, før ferden går videre til Doa og Australia". Jaha, sier onkelen, og hva skal du i Australia? Praksis?
"Nei, det blir en 12-dagers ferie".....
Da jeg var student, gikk ALLE "ferier" med til å jobbe. Ja, sannerlig, ting forandrer seg med tiden.
Nå skal det tilføyes at min nevø også jobber, men da mer i løpet av studieåret ellers. Bl a har han en 30% stilling i tilknytning til det å være en del av håndballforbundets satsingsgruppe for unge dommere. Og han farter land og strand rundt både i helger og ukedager for å dømme, såpass høyt opp som nest øverste divisjon bl a, og her rundt juletider dømte han til og med finalen i NM for juniorer.
Han er ellers en målbevisst og ambisiøs ung mann, som ikke går av veien for å melde seg opp og ta en eksamen om att, dersom han ikke er nøgd med prestasjon og karakter på første forsøk. Og jeg minnes den gang han fortsatt gikk på ungdomsskolen, og konfronterte lærer i Mat og helse med hva som skulle til for å gå fra karakteren 5 til 6.... De andre fagene hadde han nemlig solid kontroll på.
Så i år tar han seg altså en tur til Australia. I fjor dro han til LA i ca 10 dager. Ja, studenttilværelsen har kanskje forandret seg noe.......
Når alt dette er skrevet og sagt, tror jeg ikke han representerer noen form for landsgjennomsnitt av studenter. Jeg har en mistanke om at han, både gjennom prestasjoner, ambisjoner og innsats, ligger noget over snitt.
Så blir spørsmålet; Hva skal til av rævtupping for at flere skal bli smittet av slikt?
mvh
Proffen
