Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Larson]

Du skrev at det ikke var mulig å få på plass forutsetningene som gjorde det mulig å "gjøre sin greie", gjorde du ikke?

Hvis det ikke er mulig, og ønsket læringsutbytte vil utebli og du avslutter med .... så tolker jeg deg dithen at dagens praksis med lekser bør fortsette.

Jeg er selvsagt åpen for at jeg tolker deg feil.

 

[Gjestemedlem]

Selvsagt bør ordningen med lekser fortsette. Lekser er den absolutt beste måten å lære elever gode rutiner for selvstendig å arbeide med et tema. Det er ferdigheter som er svært viktig å innarbeide og som vil gavne dem stort når de skal til med studiene. Døgenikter, late og evneveike og andre som bare satser på å bli foret med informasjon og underholdning vil ha store ulemper senere i livet, og vil fort komme til kort i konkurranse med studenter som er vant til litt egeninnsats.

Det er rimelig rødt og usympatisk å ville trekke nivået drastisk ned for alle elever slik at de de blir like med de late og mindre begavede. Da gjør man alle en bjørnetjeneste, selv om det kanskje er enkelt for veike lærere som ikke liker å gi elevene arbeidsoppgaver, men satser mer på sosialisering, kos og satser på at de likevel sikkert vil bli innkvotert senere om de ikke har den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og rutinen som skal til for et normalt voksenliv utenom NAV og tiltak av ymse slag. (eller tenker mer på at de slipper en rettebunke og er villig til å ofre elevenes fremtidige gode vaner til fordel for sin egen bedagelige natur)

Å ville lekser til livs er noe feigt populistisk og ikke minst skadelig vrøvl.

 

[otare]

Hvilket klassetrinn snakker vi om nå? 1-7, 8-10, 11-13?

Hvis det er snakk om vgs krever mye av stoffet en del modning og det er lite realistisk å tro at man har nok tid på skolen.
I 1-7 trinn skal man lære en del som krever memorering og trening og det har man ikke nok tid til på skolen.
I 8-10 trenger man å innarbeide arbeidsmetoder man får bruk for i vgs.

Jeg er ingen stor tilhenger av lekser, men jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne unngå det. Man kan selvfølgelig øke skoledagen og sette av tid til leksearbeid på sluten av dagen, men man fjerner jo ikke lekser på den måten, man bare lar elevene gjøre det på skolen, med den ulempen at skoledagen blir lenger. Fordelen blir jo at de har fri når de kommer hjem fra skolen, men det vil de vel da ikke gjøre før rundt kl 16. Det blir jo også et problem der elevene har lang reisetid til/fra skolen.

 

[Audiophile-Arve]

Der min datter går (3. Klasse) har de leksehjelp i regi sv SFO (eller AKS som heter i Oslo). De som er der er stort sett mest opptatte av mobilene sine basert på referatene jeg har fått.

Eg meiner elevane har krav på leksehjelp til og med 4.klasse. Dette er eit tilbod som ofte er slått saman med SFO, og når det skal vere valfritt, kan det hende at nokre skal arbeide med leksa, og andre leike. Det vert noko uheldig, dersom dei er i same rom, og skal ha tilsyn av ein person. No er det slik at SFO ikkje er noko pedagogisk tilbod, men det vil leksehjelp vere av seg sjølv, trass i kva skuleeigar måtte meine.
Dette er noko du bør ta opp med skulen t.d. med kontaktlærar som kan ta det vidare. Typisk sak for Samarbeidsutvalet, og om det er fleire som melder same problem, kan vegen dit gå gjennom FAU.

 

[Audiophile-Arve]

og det vil bedres av å gi ut lekser, hvor det er bingo om det blir fulgt opp eller ei?

Dei felta som krev at elevane arbeider meir enn dei rekk på skulen, vil nok verte betre av dei som vinn bingoen. Alternativet, bingofritt, vil gjere at alle noverande bingodeltakarar vil verte taparar dei også. Og det er iallfall ikkje "bedring".
Eit alternativ vil vere å utvide skuledagen med ein time eller to. Med dei kostnadar det vil medføre (som til dømes 10% auke i lærarstaben + eit ekstra skulemåltid når ungane må vere på skulen frå 0830 - 1530)

 

[Audiophile-Arve]

Selvsagt bør ordningen med lekser fortsette. Lekser er den absolutt beste måten å lære elever gode rutiner for selvstendig å arbeide med et tema. Det er ferdigheter som er svært viktig å innarbeide og som vil gavne dem stort når de skal til med studiene. Døgenikter, late og evneveike og andre som bare satser på å bli foret med informasjon og underholdning vil ha store ulemper senere i livet, og vil fort komme til kort i konkurranse med studenter som er vant til litt egeninnsats.

Det er rimelig rødt og usympatisk å ville trekke nivået drastisk ned for alle elever slik at de de blir like med de late og mindre begavede. Da gjør man alle en bjørnetjeneste, selv om det kanskje er enkelt for veike lærere som ikke liker å gi elevene arbeidsoppgaver, men satser mer på sosialisering, kos og satser på at de likevel sikkert vil bli innkvotert senere om de ikke har den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og rutinen som skal til for et normalt voksenliv utenom NAV og tiltak av ymse slag. (eller tenker mer på at de slipper en rettebunke og er villig til å ofre elevenes fremtidige gode vaner til fordel for sin egen bedagelige natur)

Å ville lekser til livs er noe feigt populistisk og ikke minst skadelig vrøvl.

Altså...
Du har ein del poeng, Deffe, men du krydrar språket med "Selvsagt", som er eit irriterande, utidig retorikkgrep som ikkje tener til anna enn å terge opp folk. Temaet for denne diskusjonen er ikkje "selvsigelig", hadde det vore slik, hadde det neppe vorte kommentert såpass mykje.
Vidare er bruken av "rødt" som synonym for å redusere lærgingsutbyttet ganske tåpeleg, All den tid det var ein rimeleg raud nasjon som fyrst fekk folk, fe og ting ut i verdsrommet, skulle vel borge for at du rabulerar. Om ting er usympatiske, kan seiast å vere innanfor.
Ein ting til; insinuerar du at lærarstanden har ein generell bedagelig natur? Ser du har ein noko tvilsam formulering der mot slutten..
Og til sist: Kva meiner du eigentleg med "populistisk"? Eit synonym med "raud", "svensk" "feminin" eller noko slikt, kanskje?

 

[Gjestemedlem]

Altså...
Du har ein del poeng, Deffe, men du krydrar språket med "Selvsagt", som er eit irriterande, utidig retorikkgrep som ikkje tener til anna enn å terge opp folk. Temaet for denne diskusjonen er ikkje "selvsigelig", hadde det vore slik, hadde det neppe vorte kommentert såpass mykje.

Jeg ser det som en selvfølgelighet at elevene skal få rutiner med å arbeide selvstendig med oppgaver uten å være avhengig av noen som holder dem i hånden gjennom prosessen hver eneste gang. Om man gjør disse oppgavene på skolen etter skoletid, eller hjemme er ikke så vesentlig. Men en slik måte å arbeide på er såpass viktig og riktig at jeg mener selvsagte er på sin plass. Akkurat som det litt mindre kontroversielle selvsagt som følger at barn skal ha krav på undervisning og skolegang. (Selv om det også her finnes noen som motsetter seg).

Vidare er bruken av "rødt" som synonym for å redusere lærgingsutbyttet ganske tåpeleg, All den tid det var ein rimeleg raud nasjon som fyrst fekk folk, fe og ting ut i verdsrommet, skulle vel borge for at du rabulerar. Om ting er usympatiske, kan seiast å vere innanfor.

Det røde her er den nye røde siden i politikken. Indentitetspolitikerne og de som ser det som så urettferdig at noen kanskje har foreldre som kan hjelpe med spørsmål i forbindelse med lekser og andre ikke, som så urettferdig at det er viktig å trekke nivået så langt ned at det blir likt for alle og ikke skaper "forskjeller". Det at noen er flinkere, jobber hardere og er mer intelligente er en såpass rød klut for mange rettferdighetsforkjempere av de gjør det de kan for å fjerne alle slike fordeler for de beste elevene. (Eller privilegier som er mer et begrep fra den nye røde ordboken). Slikt finner du vel utelukkende i det røde spektrum av politikken og jeg ser derfor ikke noe problem med å forkorte.

Ein ting til; insinuerar du at lærarstanden har ein generell bedagelig natur? Ser du har ein noko tvilsam formulering der mot slutten..
Og til sist: Kva meiner du eigentleg med "populistisk"? Eit synonym med "raud", "svensk" "feminin" eller noko slikt, kanskje?

Ikke standen som sådan, og de fleste lærere ser jo verdien av lekser og selvstendig arbeid hos elevene. Men det finnes jo også endel som argumenterer i mot og hvis de kan bruke denne nye fordummende identitetspolitikkken til å fjerne leksene, så fjerner blir det jo utvilsomt mindre arbeid for dem selv også.

Med populistisk mener jeg to ting her. Det ene er at det er populært hos elevene, og noen foreldre å slippe lekser. Mange lærer foretrekker mye heller en linje der de er "snille" og populære enn mer fokuserte på læring, disiplin, orden, manerer og ryddig arbeid. Den andre biten av populismen er at slike tanker og filosofier er svært populært hos den nye venstresiden. (de raude, svenske og feminine om du vil). Siden det er en kjent av det er menge lærer, spesielt på lavere trinn som her røde politiske sympatier så har de nok latt seg påvirke av den nye bølgen. Vi ser jo at ytre Venstre i form av Rødt og SV samt den gale barnehagen MDG har blitt populære på bekostning av den mer anstendige og ansvarlige delen av venstresiden i politikken.

 

[Larson]

Hvilket klassetrinn snakker vi om nå? 1-7, 8-10, 11-13?

Hvis det er snakk om vgs krever mye av stoffet en del modning og det er lite realistisk å tro at man har nok tid på skolen.
I 1-7 trinn skal man lære en del som krever memorering og trening og det har man ikke nok tid til på skolen.
I 8-10 trenger man å innarbeide arbeidsmetoder man får bruk for i vgs.

Jeg er ingen stor tilhenger av lekser, men jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne unngå det. Man kan selvfølgelig øke skoledagen og sette av tid til leksearbeid på sluten av dagen, men man fjerner jo ikke lekser på den måten, man bare lar elevene gjøre det på skolen, med den ulempen at skoledagen blir lenger. Fordelen blir jo at de har fri når de kommer hjem fra skolen, men det vil de vel da ikke gjøre før rundt kl 16. Det blir jo også et problem der elevene har lang reisetid til/fra skolen.

Det er ikke vanskelig å unngå lekser. Det er bare å la være å gi dem, og legge opp skoledagen slik at man får nødvendige repetisjon der. En utfordring er at langt fra alle barn trenger like mye repetisjon.

Man lærer ikke et barn arbeidsrutiner ved å gi henne kjedelige lekser hun føler hun ikke har noe utbytte av. Da lærer man henne det motsatte. Arbeidsrutiner er ikke nødvendig, for man klarer seg godt likevel.

Hvor stor ulempe ville det vært om skoledagen ble lenger? Begge foreldrene er stort sett i arbeid i disse dager, og SFO må til. Er ikke vanskelig å utvide skoledagen med en time.

Barn fortjener fri når de kommer hjem.

Problemet der elever har lang reisetid til/fra skolen er egentlig politisk bestemt der elevene blir pålagt alle ulempene ved at nærskolen ble lagt ned. At skoler legges ned er en uting.

 

[Audiophile-Arve]

- Få ting er sjølvsagde her i verda. Ta heller utgangspunkt i at det ikkje finnest dumme spørsmål, berre dumme svar. Det er ikkje sjølvsagt at vi skal/ikkje skal ha lekser. Men det har store konsekvensar kva vi vel.

- Rutiner lærer barn ideelt sett heime og i barnehagen, slik at skulen berre treng å innprente dei nye, aktuelle rutinene (dagrytme, sitte på pult, rette opp hand). Ideelt sett, altså. I praksis treng dei haldast i handa, og påminnast det meste. Framleis er gløymekryss eit problem. Til og med på VGS. Slik har det alltid vore, og slik kjem det til å halde fram, heilt til vi har ein fulldigitalisert skulekvardag.

- Du tenkjer framleis i raud/blå-akse. Det vert veldig eindimensjonalt. Neokommunisme a la Austeurompa i dag, miljøsak, anarkisme, gammalkommunisme a la Russland i dag, feminisme, generelt sosialdemokrati og desentraliseringideologi blandast til ein graut du gjev uttrykk for at du ikkje likar. Ein stussar då om du ynskjer totalitær-mørkeblå eller brun persondyrking med nakenbrysta presidentar til hest er i pluss-enden av skalaen. Nyanser deg, gut!

-Populisme er trua på at bondevit er betre enn teknokrati.

- Eigentleg er svært få lærarar gammalkommunistar. Dei finnest nok. Men eg kjenner ikkje slike, og har berre kontakt med eit par-tre neo-raudingar, pluss ein og annan SV-lærar. Derimot kjenner eg høgre-lærarar, kristelegfolkepartilæarar, ein pensjonert Frp-lærar og massevis av ap-lærarar. Venstrelærarar seier seg sjølv. MDG har eg ikkje høyrt eit pip frå, anna enn dei få gongane eg har vore i Oslo, og sett folk på stand. Dei såg ikkje ut som lærarar, eigentleg.
Min teori er at når folk går lenge på skule, vert dei meir politisk medvitne. Altså i kontrast til dei som synsar seg til kven dei elskar å kritsere, kven som har sendt SMS-ar med ymse innhald, og kven som kjenner kven.

 

[Audiophile-Arve]

Hvilket klassetrinn snakker vi om nå? 1-7, 8-10, 11-13?

1. Det er ikke vanskelig å unngå lekser. Det er bare å la være å gi dem, og legge opp skoledagen slik at man får nødvendige repetisjon der. En utfordring er at langt fra alle barn trenger like mye repetisjon.

2. Man lærer ikke et barn arbeidsrutiner ved å gi henne kjedelige lekser hun føler hun ikke har noe utbytte av. Da lærer man henne det motsatte. Arbeidsrutiner er ikke nødvendig, for man klarer seg godt likevel.

3. Hvor stor ulempe ville det vært om skoledagen ble lenger? Begge foreldrene er stort sett i arbeid i disse dager, og SFO må til. Er ikke vanskelig å utvide skoledagen med en time.

4. Barn fortjener fri når de kommer hjem.

Problemet der elever har lang reisetid til/fra skolen er egentlig politisk bestemt der elevene blir pålagt alle ulempene ved at nærskolen ble lagt ned. At skoler legges ned er en uting.

1. Ja, men eg trur uansett at læring av typisk puggestoff vert vanskeleg i samla klasse, og på sjølvstyr.
2. Vi bør klare å differensiere litt. Eg veit at eg sjølv bommar på minst fire-fem av tjuefem elevar i klassen, men eg prøver så godt eg kan.
3. Du har rett. Dette er råd å få til. Men det vil koste å utvide skulekvardagen med ca to timar dagleg. Og få politikarar er villege til å satse på skulen på denne måten.
4. Ja, dei treng å vere fri. Her vil eg peike på problemet med den organiserte fritida, som tek frå ungane høve til å kjede seg. Det same gjer den digitale revolusjon og underhaldningstilbodet.

 

[otare]

Så man er egentlig ikke imot lekser, bare at man må gjøre dem hjemme. Dermed overlater man enda mer av oppdragelsen til skolen. Før måtte foreldrene følge opp barna og passe på at de jobbet med skolearbeidet. Nå skal foreldrene slippe det også.

NB: Jeg synes i utgangspunktet at det å utvide skoledagen slik at elevene kan jobbe med leksene på skolen ikke er en dum ide, men det vil koste penger.

 

[Gjestemedlem]

Det er en dårligere løsning å ha tvungen "leksetid" på skolen i stedet for hjemmelekser. Mye av poenget med lekser er jo å lære elevene opp til å kunne arbeide selvstendig med arbeiodsoppgaver og å utvikle rutiner for selvstudium og arbeid uten at det henger noen over hodet på en og tvinger en til det. Om elevene tar med seg arbeid hjem. Det være noe de skal lese, noen oppgaver de skal løse eller eller noe annet så er det mye me bedre. Man bør sørge for at oppgavene er forstått av alle før de blir sendt med hjem, men deretter bør de kunne løses mest mulig på egenhånd.

Skal man utvide skoledagen er det nok bedre at den brukes til undervisning, så får egeninnsatsen komme i tillegg.

 

[Dr Dong]

Fra skolebyråkraters glade helvete.

https://www.dagbladet.no/nyheter/op...se-pa-over-tusen-ord---det-er-nok-na/69824526

Leksa på slutten av artikkelen MÅ leses!

 

[Audiophile-Arve]

Eg likte ikkje denne oppgåva.

 

[Cyber]

Det er en dårligere løsning å ha tvungen "leksetid" på skolen i stedet for hjemmelekser. Mye av poenget med lekser er jo å lære elevene opp til å kunne arbeide selvstendig med arbeiodsoppgaver og å utvikle rutiner for selvstudium og arbeid uten at det henger noen over hodet på en og tvinger en til det. Om elevene tar med seg arbeid hjem. Det være noe de skal lese, noen oppgaver de skal løse eller eller noe annet så er det mye me bedre. Man bør sørge for at oppgavene er forstått av alle før de blir sendt med hjem, men deretter bør de kunne løses mest mulig på egenhånd.

Skal man utvide skoledagen er det nok bedre at den brukes til undervisning, så får egeninnsatsen komme i tillegg.

Jeg er enig et godt stykke på vei.

Jeg synes leksehjelp er et godt tilbud fra ca 7. trinn og oppover - for det er faktisk ikke slik at alle foresatte kan hjelpe til med matematikk på 7. trinns nivå osv...

Jeg pleier å si om ungdomsskolen at det er mange grunner til at vi har lekser. Mye av kunnskapen er innhold man forventer inngår i en slags allmenndannelse. I tillegg skal de aller fleste gå VGS og universitet/høyskole etterpå og da er det viktig å ha strategier for å lære. Det er karakterbyggende å måtte svette litt over noe man ikke får til og stå i det. Hvorpå jeg gjerne drar en fortelling som en allegori knyttet til egne erfaringer med å trimme nøtta i studietiden. Det handler om å bli kjent med egen hjerne og hvordan den fungerer best - og vi er ikke så ulike her i verden. Gjenta ting flere ganger og utføre dem praktisk pleier å være god steder å starte.

Lekse bør ikke ta lang tid,den bør inneholde repetisjon av noe man har gjort på skolen, eller være en enkel forberedelse til kommende undervisning.

 

[Proffen]

Du skrev at det ikke var mulig å få på plass forutsetningene som gjorde det mulig å "gjøre sin greie", gjorde du ikke?

Hvis det ikke er mulig, og ønsket læringsutbytte vil utebli og du avslutter med .... så tolker jeg deg dithen at dagens praksis med lekser bør fortsette.

Jeg er selvsagt åpen for at jeg tolker deg feil.

1: Jeg skrev at forutsetningene ofte ikke er til stede, ikke at det ikke var mulig å få til...... Les og siter korrekt, er du snill?
2: Tolkninger skal man være litt varsom med. Det er mye enklere å forholde seg til det som blir kommunisert, så slipper man så mye synsing, troing osv. DET kan fort bli feil.

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Kaster en brannfakkel:
Når er det tilrådelig å begynne med karaktersetting?

Som det er nå, går jo elevene på skole i 7 år før de overhodet får tilbakemeldinger svart på hvitt. Kan det reint av hende at det er litt i seineste laget; at det å skulle få sine prestasjoner og læring bedømt med karakterer, kanskje vil være en nyttig vekkerklokke for en del elever allerede fra 5.trinn av?
Når jeg spør slik, er det fordi jeg også samtidig er fullstendig klar over at elevers prestasjoner og læring blir vurdert, men tilbakemeldingene kunne kanskje vært tydeligere...?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Ellers er det jo ikke feil å påstå at aspektet med lekser kan forsvares ut fra en rekke grunner.
Det handler ikke bare om repetisjon, pugging, innarbeiding av sunne, gode arbeidsvaner, tidspress i en travel skolehverdag osv.
En av de viktigste grunnene jeg kan komme på, som forsvarer fortsatt bruk av lekser, er at det uten tvil er den beste måten foreldre kan holde seg oppdatert på hvordan deres håpefulle klarer seg i skolehverdagen - og det er deres forbannede plikt; det er til og med lovfestet og vedtatt!

Og jeg ser også flere grunner til at lekser både kan være repetisjon/pugging OG/ELLER forberedelser til det som komme skal...... Da handler det kanskje mer om å prioritere riktig "type" lekser ut fra hva man til en hver tid holder på med i et fag.

mvh
Proffen

 

[weld77]

Fra skolebyråkraters glade helvete.

https://www.dagbladet.no/nyheter/op...se-pa-over-tusen-ord---det-er-nok-na/69824526

Leksa på slutten av artikkelen MÅ leses!

Mye tekst, men selve oppgaven er ikke så omfattende. Bak et grovbrød, vurder næringsinnhold, dokumenter prosessen, få noen til å smake på det og vurdere det. Lag "reklame" for baksten.

Hva er innvendingen? For vanskelig? For lang oppgavetekst? Det står i artikkelen at elevene har "lang tid" på oppgaven. Om man nå har bake brød som innslag i et fag på skolen, hva er poenget om eleven ikke skjønner hva de har gjort og hvorfor? Å kun lære å lage et spiselig brød på skolen gir ingen mening, for den som ikke klarer eller vil gjøre det selv finnes brød på dagligvarebutikken, leveres ferskt hver dag. Om man ikke evner å bake sitt daglige brød selv er det ekstremt langt nede på listen over ting som kan skape problemer.

Man kunne jo med ca samme saklighet hevde at i norsk holder det å lese en tekst av Ibsen og skjønne mesteparten av ordene. Gud forby om elevene måtte analysere teksten eller på noen måte forholde seg til teksten i tillegg. Det skulle tatt seg ut. Arbeidsbelastningen kunne blitt vel stor.

Hva skal man med et fag om det ikke er meningen å lære noe i det?

 

[weld77]

Jeg hadde i min ungdom sløyd på skolen. Aner ikke om det fortsatt finnes (håper det ikke gjør det...). Der brukte vi 2(?) timer pr. uke på å essensielt pusse med sandpapir. Jeg er relativt hady, men ganske eksakt 0% av den egenskapen kan tilbakeføres til sløydfaget på skolen. Forming hadde vi også - et område jeg har 0 talent for. Det var visstnok vanskelig å øke og redusere i strikking, jeg økte eller reduserte hele tiden.

Man kan - etter mitt syn med rette - mene at ting og tank ikke har noe i skolen å gjøre, men så lenge noe er et fag så er det ikke spesielt drøyt å ha læringsmål eller forvente en viss innsats i faget. Hva skulle hensikten med faget "mat og helse" være? De langt fleste i Norge kan ikke å lage mat til tross for at de har gjort det opptil flere ganger om dagen i årevis. Man kan alltids resignere og innse at dette har det ingen hensikt å bruke tid på da empirien tilsier at folk uansett er helt hjelpeløse på kjøkkenet, alternativt kan man ha forventning om at elevene lærer noe og gjør noe så lenge det faktisk er et fag.

 

[cruiser]

Fra skolebyråkraters glade helvete.

https://www.dagbladet.no/nyheter/op...se-pa-over-tusen-ord---det-er-nok-na/69824526

Leksa på slutten av artikkelen MÅ leses!

Mye tekst, men selve oppgaven er ikke så omfattende. Bak et grovbrød, vurder næringsinnhold, dokumenter prosessen, få noen til å smake på det og vurdere det. Lag "reklame" for baksten.

Hva er innvendingen? For vanskelig? For lang oppgavetekst? Det står i artikkelen at elevene har "lang tid" på oppgaven. Om man nå har bake brød som innslag i et fag på skolen, hva er poenget om eleven ikke skjønner hva de har gjort og hvorfor? Å kun lære å lage et spiselig brød på skolen gir ingen mening, for den som ikke klarer eller vil gjøre det selv finnes brød på dagligvarebutikken, leveres ferskt hver dag. Om man ikke evner å bake sitt daglige brød selv er det ekstremt langt nede på listen over ting som kan skape problemer.

Man kunne jo med ca samme saklighet hevde at i norsk holder det å lese en tekst av Ibsen og skjønne mesteparten av ordene. Gud forby om elevene måtte analysere teksten eller på noen måte forholde seg til teksten i tillegg. Det skulle tatt seg ut. Arbeidsbelastningen kunne blitt vel stor.

Hva skal man med et fag om det ikke er meningen å lære noe i det?

Kjenner mange foreldre som ikke hadde fått til den oppgaven om så livet var avhengig av det. Og det er før man begynner på tekst og reklame..

 

[weld77]

Det gjør jeg også, men om noe er pensum i et fag så er set ikke så rart om man forventes å lære noe, reflektere over hva man gjør osv. En lekse som er «bak et brød» gir jo ingen mening.

Det er også ganske mange foreldre som ikke behersker elementær prosentregning eller å regne med brøk. Det er ikke noe argument for at det ikke skal inngå i leksene.

 

[Audiophile-Arve]

Dei færraste av våre hybelbuarar svelt i hel. Trass i hovudsakleg Grandiosa, ser det ut som mat & helse har noko for seg.
Marknadsføring av brød er noko mindre "matnyttig"....

 

[weld77]

Dei færraste av våre hybelbuarar svelt i hel. Trass i hovudsakleg Grandiosa, ser det ut som mat & helse har noko for seg.
Marknadsføring av brød er noko mindre "matnyttig"....

Det fremstår unektelig som oppgaveforuleringen er en smørbrødliste over ting som står i en eller annen læreplan og som skal hukes av. Oppgaven i seg selv fremstår som stort sett relevant for et fag som "mat og helse" uten at jeg vet eksakt hva faget faktisk inneholder. Markedsføringsgreia er litt rar, men for alt jeg vet er det også pensum i faget. Og det virker også som dokumentasjonsbiten er for å ha en viss sannsynlighet for at elevene faktisk har gjort dette selv. Ellers kunne man bare kjøpe et brød hos bakeren og gjøre resten.

Det virker først og fremst som folket er oppgitte over at et fag krever jobb og ikke bare er koselig, som noen åpenbart synest at det å bake skal være. Ingen ville finne på å komme med påstander i retning av at "matteleksen dreper elevens glede ved tall" eller at "stilskriving i Norsk får elever til å følse seg mislykkede"

 

[Larson]

Noen problemer med den oppgaven:

markedsføringsjobben.
Dokumentasjonen av alle steg underveis.
Det evinnelige fokuset på ordet kreativ.
At man skal finne testpanel av 4 personer i ulike alder, kjønn.
At man lister opp alle kompetansekrav med påfølgende karaktergrunnlag. Det var 4-5 forskjellige, var det ikke? Eksamner på universitet gjør ikke det en gang.

Omfanget av denne oppgaven og dets tverrfaglighet og fokus på karakterer tilsier hjemmeksamen.

 

[Larson]

Ingen ville finne på å komme med påstander i retning av at "matteleksen dreper elevens glede ved tall" eller at "stilskriving i Norsk får elever til å følse seg mislykkede"

Jo, jeg vet om flere som ville finne på å si noe slikt, og det basert på reelle erfaringer.

 

[Larson]

Du skrev at det ikke var mulig å få på plass forutsetningene som gjorde det mulig å "gjøre sin greie", gjorde du ikke?

Hvis det ikke er mulig, og ønsket læringsutbytte vil utebli og du avslutter med .... så tolker jeg deg dithen at dagens praksis med lekser bør fortsette.

Jeg er selvsagt åpen for at jeg tolker deg feil.

1: Jeg skrev at forutsetningene ofte ikke er til stede, ikke at det ikke var mulig å få til...... Les og siter korrekt, er du snill?
2: Tolkninger skal man være litt varsom med. Det er mye enklere å forholde seg til det som blir kommunisert, så slipper man så mye synsing, troing osv. DET kan fort bli feil.

mvh
Proffen

1. og følgende av at forutsetningene ofte ikke er tilstede og at det kun unntaksvis er mulig å få til er...? ta tankerrekken din ett hakk videre.
2. Hvis budbringer ønsker minst mulig tolkning av sitt utsagn, bør budbringer være så presis som mulig i sin tekst. Da blir det mindre feil.

Du har ennå ikke avklart hva som var ditt standpunkt, og da må man jo bare tolke, noe som du mener vi skal være så varsom med å gjøre.

 

[cruiser]

Det gjør jeg også, men om noe er pensum i et fag så er set ikke så rart om man forventes å lære noe, reflektere over hva man gjør osv. En lekse som er «bak et brød» gir jo ingen mening.

Det er også ganske mange foreldre som ikke behersker elementær prosentregning eller å regne med brøk. Det er ikke noe argument for at det ikke skal inngå i leksene.

Men det forventes at man har 3-4 melsorter tilgjengelig i skuffen, kjøkkenmaskin(ja man MÅ ikke ha det, men likevel..) osv. Det er hvertfall åpenbart for meg at dette er en type oppgave som hører hjemme i undervisningstiden på skolen. Her forsøker skolen å snike seg unna med å nærmest sende ungene hjem med en kopi av læreplanen og overlate jobben til foreldrene.

 

[weld77]

Artig nok ser denne ene oppgaven til å oppsummere store deler av kompetansemålene etter 10. klasse for faget "mat og helse":

Etter 10. årssteget
Mat og livsstil
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene
bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat
informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald
vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media

Mat og forbruk
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt
vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

Mat og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet
gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

 

[BT]

Et av mine barn fikk en lignende oppgave for ikke så lenge siden. Mens andre tydeligvis mener dette er veldig negatrivt synes jeg det er veldig positivt. De måtte planlegge og gjøre innkjøp og lage et måltid. Dette må være noe av det mer matnyttige man lærer på skolen.

Hvis dette er for mye for barna, hvordan skal det bli når de blir voksne og får barn selv?

 

[cruiser]

Poenget er vel at undervisningstiden på enkelte skole er plaget med så mye støy, fjas og dilldall at selve undervisningen i større grad faller bort. Da blir det fort en hvilepute å bare putte det i sekken og belage seg på foreldrene.. med den uheldige konsekvens at bare de med ressurssterke hjem får en mulighet til å lykkes.

 

[BT]

Ah, det glemte jeg. Skolen skal jo tilpasses de ressurssvake, så de erssurssterke skal kjede seg. time etter time, dag etter dag, år etter år.

 

[cruiser]

Å? Hvor står det?

 

[Gjestemedlem]

Det blir slik når alt skal grytes inn i samme klasse alt fra folk som sitter å slever, er mer eller mindre analfabet til folk med gode evner, opparbeidet kunnskap og innsatsvilje. Alt handler om minste felles multiplum og at ingen skal føle at de henger etter, selv om de har en IQ på rundt 80.

.. Eller enhetsskolen som er den norske betegnelsen. Den største misæren i norsk skole er denne insisteringen på at alle er like og det eneste man kan dele elever inn i eller gruppere dem etter er fødselsår.

 

[BT]

Å? Hvor står det?

F.eks her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0EM20/Vi-som-sover-i-timen

 

[Proffen]

Ellers er det jo ikke feil å påstå at aspektet med lekser kan forsvares ut fra en rekke grunner.
Det handler ikke bare om repetisjon, pugging, innarbeiding av sunne, gode arbeidsvaner, tidspress i en travel skolehverdag osv.
En av de viktigste grunnene jeg kan komme på, som forsvarer fortsatt bruk av lekser, er at det uten tvil er den beste måten foreldre kan holde seg oppdatert på hvordan deres håpefulle klarer seg i skolehverdagen - og det er deres forbannede plikt; det er til og med lovfestet og vedtatt!

Og jeg ser også flere grunner til at lekser både kan være repetisjon/pugging OG/ELLER forberedelser til det som komme skal...... Da handler det kanskje mer om å prioritere riktig "type" lekser ut fra hva man til en hver tid holder på med i et fag.

mvh
Proffen

Til ære for Larsson, dersom han skulle være i tvil om hva jeg fronter.....

mvh
Proffen

 

[Larson]

Du får bestemme deg, Proffen. Jeg tolker deg dithen at du er for lekser, noe du steiler over at jeg gjør, for så å presentere argumenter for lekser.

 

[Proffen]

Jeg ser ikke helt problemet, Larson....
Men hvis jeg siterer deg; ".... så tolker jeg deg dithen at dagens praksis med lekser bør fortsette.
Jeg er selvsagt åpen for at jeg tolker deg feil."

.....Ja, da kan jeg ikke skjønne annet enn at du tolker meg feil, for jeg har jo nettopp understreket at,ja, jeg er for lekser, men at jeg også mener at "typen" lekser kanskje med fordel kan varieres, alt avhengig av hva man holder på med, hva leksene skal avhjelpe/styrke. DEN tenkningen er vel strengt tatt et aldri så lite brudd med det du kaller "dagens praksis" - selv om jeg vet at stadig flere ser på lekser på samme måte som det jeg gjør.
Håper det ble litt klarere nå....

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Innlegg fra en tilhenger av at skolen skal handle om kos, følelser og relasjonsbygging i stedet for læring, øving og undervisning. Slike lærer blir sikkert populære blant elevene, spesielt de mest evneveike og nevrotiske av dem. Det er trist å se et noen aktivt arbeider for å nedbygge skolen og erstatte den med en forlenget barnehage.

https://www.dagbladet.no/kultur/sta...ar-knekken-pa-barns-lyst-til-a-laere/69822420

Det er trist at slikt skal få anledning til å blir lærer og lære barn opp til å bli emosjonelle følelsesvrak som ikke takler noen som helst kritikk, ikke våger å snakke til en forsamling eller henfaller til tårene om ikke hele verden er kos og klem.

 

[otare]

Artig nok ser denne ene oppgaven til å oppsummere store deler av kompetansemålene etter 10. klasse for faget "mat og helse":

Etter 10. årssteget
Mat og livsstil
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene
bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat
informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald
vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media

Mat og forbruk
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt
vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

Mat og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet
gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

De som kommenterer i media har hengt seg opp i at "oppgaven er på 1000 ord", men det er den jo ikke. Rektor på skolen det gjelder sier:

"- Jeg forstår at å få 11 sider med seg hjem for å lage et brød, kan virke veldig omfattende, men det er viktig å få alle fakta på bordet: Selve oppgaven er på to setninger. Resten er vedlegg. Elevene har en måned på seg til å løse dette, og denne varierte undervisningen har vi gjort med stort hell gjennom mange år, sier Finn Lea til Dagbladet."

Så en oppgave på 2 setninger som faktisk dekker målsettingen som står i læreplanen og som elevene har 4 uker på å gjøre ferdig er altså for omfattende. Jeg lurer nesten på om det er foreldrene som ikke er i stand til å lese oppgaveteksten det er noe galt med. Kan de ikke lese?

Man kan innvende at dette viser at selve oppgaven (de to setningene) er såpass skjult i all støyen (vedleggene) at man ikke ser dem, men da bør man kanskje kritisere det og ikke selve oppgaven?
Oppgaven er jo faktisk fin. Her skal man planlegge og utføre noe praktisk (bake et brød), leke seg med multimedia (lage en reklame) og kombinere med andre fag (regning, samfunnsfag). I tillegg har man god tid slik at man ikke behøver å stresse for å bli ferdig. Helt i tråd med det læreplanen sier.