Helt enig, som nevnt - mange lure måter å møte engasjementet på. At en lærer sier opp synes jeg ikke er riktig løsning.
Enig, helt kurant opplegg, men imho på et absolutt minimumsnivå. Og da snakker man om hva som kan/bør skje i skolen.
Mulig jeg kaster en aldri så liten stein i drivhuset nå, men ut fra bildet av nevnte frøken, vil jeg bli overrasket om hun ikke ligger riiiiiiimelig langt til venstre politisk.
Så da betyr det altså ikke noe for miljøet at 60% av kineserne på sikt skaffer seg to biler pr husholding?
Da er vi jo i grunnen ikke helt uenige, bortsett fra at jeg faktisk tror at de bittesmå bekkene også vil være et bidrag - ikke basert på 5 mill, men kanskje hvis vi sier 2-3 mrd mennesker.....
Om alle i verden reduserer sitt forbruk av med 0.25% så er verdens totale reduksjon kun 0.25%. Det er derfor mange bekker små ikke blir noen stor å. Siden dette er en skoletråd så er dette et eksempel på at et talls absolutte størrelse ofte ikke er så interessant i seg selv, men at det må ses i forhold til noe annet. 1 milliard ekstra til skole høres mye mer ut enn at vi "Nå klinker vi skikkelig til og bruker 0.07% ekstra av statsbudsjettet for et krafttak i skolen!"
Det er vanskeleg å rekruttere lærarar, sjukepleiarar og fleire andre profesjonar, at kommunene snart må vere glade om dei får søkjarar, om dei no er aldri så lite kvalifiserte.
Du har heilt rett. Det einaste som vil monne, er nok ei streng regulering av levetida, spesielt til dei rikaste av oss....
Her er jeg helt enig. Å skulle belønne lærere som får "gode" resultater kan være så misvisende, siden det like mye handler om hva man har å jobbe med. Det samme med skoler. De med oppegående elever og en god demografi vil få gode resultater selv med middelmådige lærere, og de som har de største utfordringene vil aldri kunne nå opp uansett.
Nøye kartlegging og oppfølging av enkeltelevene og deres fremdrift er nok en bedre mal. I begynnelsen kartlegger man en elevs potensial. Det er vel det barneskolen handler om, man kan se mye veldig tidlig. Så på ungdomsskolen kan man peke på retninger der elevene har mest å by på, og dermed det beste potensiale for kunne ta riktige valg. Videregående handler om å enten lære seg et yrke, eller å satse på høyere utdannelse før man tar et yrkesvalg.
Man skal ikke straffe gode intensjoner.. men som lærer må man også edrueliggjøre de små og forklare dem at ønskelister ikke er det samme som handlinger med positiv effekt. Her er det lett å falle for reklamen om hvem som er de grønneste.
Enig. En dag eller to er ikke mer enn en forkjølelse. Spiller ingen rolle, marginene er vide. Litt skulk er uproblematisk. Alle har sine begrunnelser. Det er totalen som teller.
Det er forsåvidt greit nok, men min påstand er at så lenge man holder fast på kollektiv lønnsdannelse basert på objektive formalia (lengde på utdannelse, antall år i arbeid osv) så vil det aldri bli det helt store. Det er andre ting som gjelder der man stort sett tjener bra - det gjelder både i privat og offentlig sektor. En kompis av meg har hatt personalansvar i staten for høyt utdannede folk som er gamle nok til å være faren hans.
Det er en gyldig innvending, men realiteten er imidlertid slik at der man tjener bra så er det andre kriterier som gjelder stort sett. Man kan like det eller mislike det, om man misliker det (eller utslagene det får) for mye så bør man se seg om etter en annen jobb. Store deler av arbeidslivet er ikke "rettferdig" sånn sett. Det er også relativt mange utdannelser man kan ta som sikkert er givende og krevende nok for den som tar de, men som arbeidslivet generelt ikke er spesielt sugne på å betale særlig mye for. Innen din bransje, for eksempel, har man vel fort en utfordring om man ikke kommer seg inn i akademia?
I det høytlønnende arbeidslivet er ikke kompetansebehovet dekt ved at en formelt kvalifisert person innehar en gitt stilling. Det er andre kriterier som gjelder. Det er mellom annet derfor enkelte arbeidstakere blir betalt (svært) godt. Arbeidsgiver erkjenner at vedkommende er vanskelig/dyr å erstatte. Det går man glipp av ved å forholde seg til objektive kriterier. Det klareste eksempelet er innenfor IT-utvikling. Der er det alment akseptert at en dyktig person kan være 10-100 ganger så produktiv som en annen som på papiret har gjort ca det samme rent formelt. Det er en reell erkjennelse av ulik ferdighet. Om man ser på lønnsstatistikk i Norge så er det ikke så enorme forskjeller men den skjuler at mange virksomheter har svært stor varians. De fleste forretningsadvokater tjener ikke 5-10 millioner kroner i året, men noen gjør det. Og kjøperene av tjenestene deres er store, rasjonelle og profesjonelle aktører som relativt lett kan velge en annen leverandør av juridiske tjenester, men som ikke gjør det. "Finansmegler", "Ingeniør innen olje", "eiendomsmegler", "IT-utvikling" og younameit er sekkeposter som skjuler enorme lønnsforskjeller.
En "lærer" begynner på 385 000 ca. Lektor m/tillegg og 16 års ansiennitet topper ut på 631 000 ( Per. 05/18 ). En 4-årig adjunkt ca 425 tusen uten ansiennitet.
Ok, så toppen av det normale hierarkiet kommer da etter 16 år i jobben om man har lektorkompetanse. Jeg synest ikke først og fremst problemet er begynnerlønn heller (den er ofte ikke så interessant siden man normalt ikke har den så veldig lenge) - men det er åpenbart at mulighetene for lønnsmessig progresjon er litt såder. Og når ansiennitet er viktig er det kanskje begrenset hva man kan gjøre for å aksellerere denne utviklingen selv?
Det er vel det vi kallar trynetillegg.
Det, i en eller annen form, er relativt normalt i resten av arbeidslivet.
Det kan meget vel være at du anser det for å være normalt i arbeidslivet - men det er imvho overhodet ikke ekvivalent med at det er en god ting!
Hva er da poenget med individuell lønnsfastsettelse, når det er trynefaktor som bestemmer (så mye). Det er jo, for å si det slik, helt på trynet!
