Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[weld77]

Det var Dr. Dong jeg tenkte på men du snek deg inn i mellom...

Samboeren min jobber i staten der har de sentrale oppgjør på lønnstrinn osv, men de har også en ikke ubetydelig lokal lønnspott nå og da som kan fordeles utfra ymse vurderinger. Eller trynefaktor som det visstnok må være. Den brukes mellom annet til å holde på folk som har vært der en stund og som har opparbeidet seg spisskompetanse på et relevant område, folk som i større grad enn andre får jobben gjort osv.

 

[Dr Dong]

Det var Dr. Dong jeg tenkte på men du snek deg inn i mellom...

Samboeren min jobber i staten der har de sentrale oppgjør på lønnstrinn osv, men de har også en ikke ubetydelig lokal lønnspott nå og da som kan fordeles utfra ymse vurderinger. Eller trynefaktor som det visstnok må være. Den brukes mellom annet til å holde på folk som har vært der en stund og som har opparbeidet seg spisskompetanse på et relevant område, folk som i større grad enn andre får jobben gjort osv.

Nå var det vel du som sa at trynfaktor var mer normalen…

Okke som; skal en bedrive individuell lønnsfastsettelse mellom folk som stor sett har den samme jobben, så må en da kunne forlange at det eksisterer visse kjente kriterier når en setter lønnen. Det høres så flott ut dette med spisskompetanse og få jobben gjort. Det gjelder da ganske generelt for lærere…

Tillegg:

Hvorfor har det vist seg så vanskelig å operasjonalisere den forskjellen gud og hvermansen mener er så selvfølgelig?

 

[Audiophile-Arve]

Når samfunnet har eit skrikande behov for sjukepleiarar og lærarar, er det viktig med ein forståeleg og synleg arbeidsgjevarpolitikk. Dette gjeld spesielt lønnsfastsettjing. Få ting skapar meir uro og irritasjon enn skilnadar i løn for stort sett likt arbeid, og verst av alt, hemmeleghalding av løn til den einskilde.
Nokre kriterium er ganske logiske:
- lengd på utdanning. Når du har avstått arbeid for å ta utdanning, bør dette kompenserast. No har somme lærarar fått veldig gode vilkår for å ta utdanning innan fag som arbeidsgjevar har bruk for - faktisk dekking av alle utgifter og full løn i studietida. Dette har vorte nødvendig fordi styresmaktene ikkje har vore villege til å sjå at mange kom til å pensjonere seg i desse dagar. Men grunnutdanninga som lærar tek 5 år, og startløna er ca 385000, så forklaringa på mannefallet er innlysande, spør du meg. Sjukepleiarane har det meir eller mindre like eins, og samstundes ein ofte meir krevjande arbeidsdag (=natt), spesielt hos dei som ikkje arbeider på sjukehus.

- Ansvar er også ein faktor som bør takast omsyn til. Det er i dag obligatorisk kontaktlærartillegg, men det varierer kor mykje ein får betalt for denne jobben. Og funksjonstillegg for å vere samlingsstyrar høyrer til unntaka.

- Ansiennitetgodtgjersle er også logisk. Ved å bygge opp ein "erfaringsbank" vert du dyktigare i jobben. Dessutan burde arbeidsgjevar vere interessert i å halde på arbeidstakarane sine. No ser det ut som visse kommunar (iallfall Flora) oppfordrar arbeidstakarane sine om å ta ut AFP frå 62 år, men eg trur at sjølv ei slik bykommune vil få problem med rekrutteringa etter kvart.

- Når det er særskilte behov for (spiss)kompetanse og nyrektruttering, kan kommunane bruke løn som lokkemiddel. KS og mange kommunar er veldig opptekne av å finne argument for at dette ikkje er effektivt. Men dei tek feil. Eg ser at fleire kommunar søkjer å få unge til å etablere seg der ved å tilby nokre titusen kroner til avskriving på studielån, mot at dei bur og arbeider i kommunen. Eit døme på dette er Vanylven kommune. Dette er ein meir logisk og akseptabel løysing enn å gje "trynetillegg", der ein arbeidstakar med ansiennitet vert forbigått av ein nytilsett. (Ei slik ordning var antesepert alderstillegg, der skular med store rekrutteringsutfordringar kunne avløne lærarar ut frå større ansiennitet enn dei faktiske arbeidsåra skulle tilseie. Kanskje ikkje så logisk, men det var iallfall effektivt då eg skulle ha meg jobb som nyutdanna.)

 

[weld77]

Lærere må gjerne (og burde etter min prsonlige mening) ha høyere lønn - jeg er ikke uenig i det. Jeg prøver først og fremst å forklare hvorfor jeg mener at så ikke skjer - til tross for årevis med tung kollektiv misnøye. Og neppe kommer til å skje med det aller første heller. Og i den grad man er bekymret for kvaliteten på yrkespopulasjonen (som muligens var opphavet til denne tråden i sin tid, husker ikke) så har jeg veldig vanskelig for å se at et stort, kollektivt lønnsøft løser den utfordringen. På dag 1 ville strengt tatt det eneste man hadde oppnådd være at nøyaktig de samme folkene tjener betydelig bedre enn før, men at det koster en hel del mer enn før.

 

[Audiophile-Arve]

Det stemmer nok, men sjølv om politikarane har vanskeleg for slikt, bør det tenkjast langsiktig.
Når det gjeld kvaliten (kompetansen) til lærarane, er eg veldig skeptisk til at ein no har delt almennlæraren i to, altså nokre som berre har kompetanse til å undervise 1 - 7 klasse, og nokre som berre kan undervise 5 - 10.klasse. Dette var dumt, noko eg kan forklare nærare ved passande høve.

 

[BT]

For meg har det alltid virket som at den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten på skolen er kvaliteten på den enkelte lærer, og forskjellen på gode og ikke fullt så gode lærere er stor, og det har den alltid vært. Derfor er det viktig at læreryrket er attraktivt, at det stilles krav, og at lærere som ikke fungere særlig godt raskt blir korrigert, eller hvis forbedringspotensialet er lavt må de raskt penses inn på en annen karriæreretning.

 

[weld77]

Men like forbannet skal det være rundt 100.000 av de. Det er evig nok tallmateriale til at det gjennomsnittelig vil bli helt gjennomsnittelig.

 

[Spiralis]

For meg har det alltid virket som at den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten på skolen er kvaliteten på den enkelte lærer, og forskjellen på gode og ikke fullt så gode lærere er stor, og det har den alltid vært. Derfor er det viktig at læreryrket er attraktivt, at det stilles krav, og at lærere som ikke fungere særlig godt raskt blir korrigert, eller hvis forbedringspotensialet er lavt må de raskt penses inn på en annen karriæreretning.

Skal det fungere å "pense inn på annen karriære" må det stilles store krav til de som begynner utdannelsen. Slik det har vært i en del år ( noe bedre i dag ) var lærerutdanning "siste sjanse" for alt for mange. Selv om det har vært "politisk gangbart" i lang tid å argumentere for at en "motivert lærer" ikke behøver å være så faglig sterk. Problemet er at en faglig svak lærer vanskelig vil være en "motivert og inspirende" lærer. Kan du ikke faget selv kan du ikke lære det bort til noen som ikke kan noen ting!

 

[Audiophile-Arve]

For meg har det alltid virket som at den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten på skolen er kvaliteten på den enkelte lærer, og forskjellen på gode og ikke fullt så gode lærere er stor, og det har den alltid vært. Derfor er det viktig at læreryrket er attraktivt, at det stilles krav, og at lærere som ikke fungere særlig godt raskt blir korrigert, eller hvis forbedringspotensialet er lavt må de raskt penses inn på en annen karriæreretning.

Skal det fungere å "pense inn på annen karriære" må det stilles store krav til de som begynner utdannelsen. Slik det har vært i en del år ( noe bedre i dag ) var lærerutdanning "siste sjanse" for alt for mange. Selv om det har vært "politisk gangbart" i lang tid å argumentere for at en "motivert lærer" ikke behøver å være så faglig sterk. Problemet er at en faglig svak lærer vanskelig vil være en "motivert og inspirende" lærer. Kan du ikke faget selv kan du ikke lære det bort til noen som ikke kan noen ting!

Både ja og nei. Det går fint an å støtte seg på læreboka i mange fag, spesielt i dei lågaste klassetrinna. Men ein må ha gode lærarrettleiingar og ha pedagogisk innsikt (helst teoretisk kompetanse). Men det nyttar ikkje å undervise matematikk på vgs utan å kunne pensum.
Elles har eg sett forskning (finn det ikkje att no) som syner at entusiasme og forteljarevne er meir avgjerande for formidling av kunnskap enn fagleg kompetanse. Tykkjer det høyrest passeleg plausibelt ut.

 

[Audiophile-Arve]

For meg har det alltid virket som at den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten på skolen er kvaliteten på den enkelte lærer, og forskjellen på gode og ikke fullt så gode lærere er stor, og det har den alltid vært. Derfor er det viktig at læreryrket er attraktivt, at det stilles krav, og at lærere som ikke fungere særlig godt raskt blir korrigert, eller hvis forbedringspotensialet er lavt må de raskt penses inn på en annen karriæreretning.

Eit velkjent fyndord frå mange syttandemaitaler, det der. Det er råd å heve kvaliteten på skulen ved å bruke meir ressursar.

 

[BT]

For meg har det alltid virket som at den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten på skolen er kvaliteten på den enkelte lærer, og forskjellen på gode og ikke fullt så gode lærere er stor, og det har den alltid vært. Derfor er det viktig at læreryrket er attraktivt, at det stilles krav, og at lærere som ikke fungere særlig godt raskt blir korrigert, eller hvis forbedringspotensialet er lavt må de raskt penses inn på en annen karriæreretning.

Skal det fungere å "pense inn på annen karriære" må det stilles store krav til de som begynner utdannelsen. Slik det har vært i en del år ( noe bedre i dag ) var lærerutdanning "siste sjanse" for alt for mange. Selv om det har vært "politisk gangbart" i lang tid å argumentere for at en "motivert lærer" ikke behøver å være så faglig sterk. Problemet er at en faglig svak lærer vanskelig vil være en "motivert og inspirende" lærer. Kan du ikke faget selv kan du ikke lære det bort til noen som ikke kan noen ting!

Både ja og nei. Det går fint an å støtte seg på læreboka i mange fag, spesielt i dei lågaste klassetrinna. Men ein må ha gode lærarrettleiingar og ha pedagogisk innsikt (helst teoretisk kompetanse). Men det nyttar ikkje å undervise matematikk på vgs utan å kunne pensum.
Elles har eg sett forskning (finn det ikkje att no) som syner at entusiasme og forteljarevne er meir avgjerande for formidling av kunnskap enn fagleg kompetanse. Tykkjer det høyrest passeleg plausibelt ut.

En motivert lærer er en god start. Med en motiverende lærer med god kunnskap om pedagogikk og fag er det man må hige etter.

 

[Proffen]

Øker ikke sannsynligheten ganske heftig for at en arbeidstaker er/blir mer motivert, dersom vedkommende er fornøyd med betingelsene for arbeidet som skal utføres?
I så måte må jo en akseptabel lønn- og lønnsutvikling være en vesentlig faktor, seff i samspill med kravene som stilles ifht arbeidets innhold.
Dette tenker jeg er så bortimot en universell sannhet at man kan ta på den. Ingen jeg kjenner er utelukkende fornøyd bare fordi de har en interessant og utfordrende jobb, uansett hvor mye de mestrer.....

mvh
Proffen

 

[weld77]

Øker ikke sannsynligheten ganske heftig for at en arbeidstaker er/blir mer motivert, dersom vedkommende er fornøyd med betingelsene for arbeidet som skal utføres?
I så måte må jo en akseptabel lønn- og lønnsutvikling være en vesentlig faktor, seff i samspill med kravene som stilles ifht arbeidets innhold.
Dette tenker jeg er så bortimot en universell sannhet at man kan ta på den. Ingen jeg kjenner er utelukkende fornøyd bare fordi de har en interessant og utfordrende jobb, uansett hvor mye de mestrer.....

mvh
Proffen

Det er selvsagt en faktor. Og om lønnen er / oppleves som for lav slik at den er et problem i hverdagen så er den nok en svært viktig faktor i tillegg. Men misnøye med lønn er stort sett relativ og bunner ikke i hva man faktisk tjener / kan kjøpe av varer og tjenester for det man får betalt, men i det faktum at andre tjener mer enn man selv gjør og, i følge en selv, at det ikke burde være slik av en eller annen grunn. Så godt som alle arbeidstakere i Norge har hatt en relativt solid reallønnsvekst de siste par tiårene, men nivået på misnøyen er stort sett i området konstant til økende.

 

[Aurora]

Nå er det vel en overveldende majoritet av lærere som er kommuneansatte, så med flere tiår med reduksjoner av kommunal økonomi i tillegg til alle oppgaver som er overført til kommunene uten tilsvarende pengeoverføringer har vel gjort sitt. Lærernes såkalte tap av status bryr jeg meg lite om, da omtrent alle mer eller mindre utdanningskrevende yrker har fått redusert status gjennom mange tiår.....

 

[Proffen]

Øker ikke sannsynligheten ganske heftig for at en arbeidstaker er/blir mer motivert, dersom vedkommende er fornøyd med betingelsene for arbeidet som skal utføres?
I så måte må jo en akseptabel lønn- og lønnsutvikling være en vesentlig faktor, seff i samspill med kravene som stilles ifht arbeidets innhold.
Dette tenker jeg er så bortimot en universell sannhet at man kan ta på den. Ingen jeg kjenner er utelukkende fornøyd bare fordi de har en interessant og utfordrende jobb, uansett hvor mye de mestrer.....

mvh
Proffen

Det er selvsagt en faktor. Og om lønnen er / oppleves som for lav slik at den er et problem i hverdagen så er den nok en svært viktig faktor i tillegg. Men misnøye med lønn er stort sett relativ og bunner ikke i hva man faktisk tjener / kan kjøpe av varer og tjenester for det man får betalt, men i det faktum at andre tjener mer enn man selv gjør og, i følge en selv, at det ikke burde være slik av en eller annen grunn. Så godt som alle arbeidstakere i Norge har hatt en relativt solid reallønnsvekst de siste par tiårene, men nivået på misnøyen er stort sett i området konstant til økende.

Sånn bortsett fra at hvis du ser på kurvene for lønnsutvikling for grupper det er nærliggende å sammenlikne, vil hoppe i glaningen på deg. Det er vel DET som er selve diskusjonen. Det er i alle fall det det handler mest om for utdanningsforbundet, og som de år etter år har kommunisert. Jeg har isolert sett en "ok" lønn, men utviklingen av min lønn har blitt hengende etter for hver forhandlingsrunde. Jeg forventer ikke å tjene 800k i året, men et minimum på 650 burde vært helt innafor.
Den samme lønnsutviklingen vil du forøvrig også se, dersom du undersøker lønnutviklingen for sykepleiere.

mvh
Proffen

 

[weld77]

Det var jo det som var poenget mitt. Man tjener stadig mer i reelle termer men blir stadig mer misfornøyd. Eneste forklaring er at andre «sammenlignbare grupper» (hva nå det er) får enda større reallønnsøkning. Ikke at jeg mangler forståelse for fenomenet, men det er jo interessant at man blir mer snurt jo bedre man tjener om man sammenligner med seg selv.

 

[Audiophile-Arve]

Det var jo det som var poenget mitt. Man tjener stadig mer i reelle termer men blir stadig mer misfornøyd. Eneste forklaring er at andre «sammenlignbare grupper» (hva nå det er) får enda større reallønnsøkning. Ikke at jeg mangler forståelse for fenomenet, men det er jo interessant at man blir mer snurt jo bedre man tjener om man sammenligner med seg selv.

Ting heng saman. Eg har no toppløn som lærar på ca 560 000, som er vesentleg meir enn mi fyrste årsløn på 83 000 attende på starten av 80-talet. Men kjøpekrafta sett i samband med ting som hus og bil er dårlegare. På 70-talet hadde lærarane betre kjøpekraft enn no, og låg då om lag på gjennomsnitt. Det gjer vi ikkje i dag. Altså har vi mindre handlingsrom enn "folk flest".

Det å verte lærar krev ein del kompetanse, og går du inn på studiet, tek det 5 år før du kan kalle deg lærar. I mi tid var det obligatorisk med 3 år, men vi var mange som tok eit ekstra år og vart adjunktar. I tillegg samla eg rundt 100 studiepoeng, ein del dekt av arbeidsgjevar. Utdanninga mi har kosta litt, både litt studieavgift, men mykje fritid. Å ta det vi kalla "årseining" (tilsvarar 60 studiepoeng) betinga at du var fulltidsstudent, slik at du ikkje kunne arbeide ved sida av studiet.

Kompisen min gjekk rett inn i industrien som 17-åring (Han var heldig, og slapp vgs også). Det gjorde at han fekk 7 årsløner medan eg studerte. Eg unnar kompisen min alt godt, men med eit slikt lønnsnivå for ei såpass lang utdanning, skjønar eg at alt for få vel å verte lærar,

 

[Dr Dong]

Mennesket er et sammenliknende vesen. Å tro at en - av ukjente grunner, men ofte i forbindelse med politisk retorikk - kan underkjenne dette er som romantikere som tenker samfunn uten makt eller som religiøse som fornekter kjønnsdriften (jeg har enda ikke lest om at de knuller i paradis, og noen formering trenger en jo ikke under evighetens himmel).

At den politiske retorikken samtidig retter dette skytset mot de der nede, og ikke ser at det kanskje i ennå større grad gjelder de der oppe, er rart.

 

[Cyber]

Det var jo det som var poenget mitt. Man tjener stadig mer i reelle termer men blir stadig mer misfornøyd. Eneste forklaring er at andre «sammenlignbare grupper» (hva nå det er) får enda større reallønnsøkning. Ikke at jeg mangler forståelse for fenomenet, men det er jo interessant at man blir mer snurt jo bedre man tjener om man sammenligner med seg selv.

Ting heng saman. Eg har no toppløn som lærar på ca 560 000, som er vesentleg meir enn mi fyrste årsløn på 83 000 attende på starten av 80-talet. Men kjøpekrafta sett i samband med ting som hus og bil er dårlegare. På 70-talet hadde lærarane betre kjøpekraft enn no, og låg då om lag på gjennomsnitt. Det gjer vi ikkje i dag. Altså har vi mindre handlingsrom enn "folk flest".

Det å verte lærar krev ein del kompetanse, og går du inn på studiet, tek det 5 år før du kan kalle deg lærar. I mi tid var det obligatorisk med 3 år, men vi var mange som tok eit ekstra år og vart adjunktar. I tillegg samla eg rundt 100 studiepoeng, ein del dekt av arbeidsgjevar. Utdanninga mi har kosta litt, både litt studieavgift, men mykje fritid. Å ta det vi kalla "årseining" (tilsvarar 60 studiepoeng) betinga at du var fulltidsstudent, slik at du ikkje kunne arbeide ved sida av studiet.

Kompisen min gjekk rett inn i industrien som 17-åring (Han var heldig, og slapp vgs også). Det gjorde at han fekk 7 årsløner medan eg studerte. Eg unnar kompisen min alt godt, men med eit slikt lønnsnivå for ei såpass lang utdanning, skjønar eg at alt for få vel å verte lærar,

Dette er meget korrekt. Du ligger jo akkurat over snittlønn i Norge per 2018 etter et langt yrkesliv.

Jeg tror ikke noen har illusjoner om millionlønn til lærere, men samfunnsmessig er det ikke dumt å ha oppegående mennesker til å utdanne den oppvoksende garde. På søkerlistene de siste årene er det færre og færre menn - og stadig færre med kurant utdannelse/fagkombinasjon å oppdrive.

I toppen sender man ut lærere med 5 år realfag og kjemi på AFP, mens søkerne som finnes har ex.phil, halvårsenhet i KRLE og reiseliv + ped.


Et annet fenomen er hvor vanskelig det er å få rektorer mange steder. Rundt her finnes det mange ledige stillinger som lyses ut flere ganger før de finner en kandidat.
Og det er ikke vanskelig å skjønne med et enormt spenn i arbeidsoppgaver og personalansvar - og rundt her ligger lønnen så lavt at en lektor med kontaktlærerfunksjon puster dem i nakken.

 

[weld77]

Folk men høyere realfagsutdannelse har stort sett relativt interessante alternativer andre steder, det samme kan man i mindre grad si om de store massene som tar noen fag på SV/HF/osv - der er det ikke akkurat flust med faglig relevante jobber der ute. Om man ser på lønn så skal det veldig mye til før læreryrket er spesielt attraktivt for mange med en MSc eller lignende. Og man må også erkjenne at å undervise på videregående eller lavere ikke er spesielt faglig utfordrende heller rent faglig. 3MX, 3FY (eller hva nå disse fagene heter) er relativt trivielle saker (og ikke minst statiske) for noen som har stedert realfag i 4-5 år.

 

[Cyber]

Folk men høyere realfagsutdannelse har stort sett relativt interessante alternativer andre steder, det samme kan man i mindre grad si om de store massene som tar noen fag på SV/HF/osv - der er det ikke akkurat flust med faglig relevante jobber der ute. Om man ser på lønn så skal det veldig mye til før læreryrket er spesielt attraktivt for mange med en MSc eller lignende. Og man må også erkjenne at å undervise på videregående eller lavere ikke er spesielt faglig utfordrende heller rent faglig. 3MX, 3FY (eller hva nå disse fagene heter) er relativt trivielle saker (og ikke minst statiske) for noen som har stedert realfag i 4-5 år.

Helt enig, men jeg synes det er rart det er så få "lærerutdannede" som søker seg til skolen. Da tenker jeg den typiske adjunkt eller "Grunnskolelærer" med 5-årig løp.

Vi sliter allerede i dag med fallende kvalitet ut av både grunnskolen og VGS - og en av nøklene til å holde et godt nivå er å ha faglig og pedagogisk dyktige mennesker i skolen.

 

[weld77]

Litt OT: Må man ha ped. for å undervise på videregående?

 

[Dr Dong]

Det går jeg da ut fra; nå er det jo også et krav på universitet, om jeg ikke husker feil.

 

[Cyber]

Litt OT: Må man ha ped. for å undervise på videregående?

Det gjøres nok unntak, men du skal ha det. Tviler på noen får ansettelse over tid uten.

 

[otare]

Man trenger vel ikke pedagogikk som fag, men pedagogisk seminar kreves vel for fast stilling (kanskje for midlertidige stillinger også).

 

[Aurora]

Inntil nylig var det i alle fall slik at man måtte ha tilsv en halvårsenhet, seinere helt år, med ped for å få fast tilsetting. Merkelig nok var det ikke et krav om ped for å undervise U/H, men mulig det er blitt det nå?

 

[otare]

Ped.sem (mulig det heter noe annet nå) er vel et krav. Der inngår det mye praksis. Pedagogikk som universitetsfag er et rent teoretisk studium. Ser ingen grunn til at det skal være et krav om det. Den praktiske biten koblet med en del teori blir noe annet. I det som før het ped. sem. hadde man et ped. teoriemne, så fagdidaktikk i sine undervisningsfag og til slutt en hel del praksis.

 

[weld77]

Det var den som tar 1 år nå jeg tenkte på, selvsagt ikke pedagogikk som eget fagstudium.

 

[Cyber]

Det var den som tar 1 år nå jeg tenkte på, selvsagt ikke pedagogikk som eget fagstudium.

Slik jeg kjenner praksis pleier lærere rettet mot VGS å ha f.eks. tatt 3 år med et fag, kanskje enda flere år slik at de har to fag - og så avslutter mange med en PPU. (Praktisk-pedagogisk utdanning) Det inneholder didaktikk rettet mot faget personen har tatt.

https://www.uia.no/studier/praktisk-pedagogisk-utdanning

 

[Audiophile-Arve]

Det var jo det som var poenget mitt. Man tjener stadig mer i reelle termer men blir stadig mer misfornøyd. Eneste forklaring er at andre «sammenlignbare grupper» (hva nå det er) får enda større reallønnsøkning. Ikke at jeg mangler forståelse for fenomenet, men det er jo interessant at man blir mer snurt jo bedre man tjener om man sammenligner med seg selv.

Ting heng saman. Eg har no toppløn som lærar på ca 560 000, som er vesentleg meir enn mi fyrste årsløn på 83 000 attende på starten av 80-talet. Men kjøpekrafta sett i samband med ting som hus og bil er dårlegare. På 70-talet hadde lærarane betre kjøpekraft enn no, og låg då om lag på gjennomsnitt. Det gjer vi ikkje i dag. Altså har vi mindre handlingsrom enn "folk flest".

Det å verte lærar krev ein del kompetanse, og går du inn på studiet, tek det 5 år før du kan kalle deg lærar. I mi tid var det obligatorisk med 3 år, men vi var mange som tok eit ekstra år og vart adjunktar. I tillegg samla eg rundt 100 studiepoeng, ein del dekt av arbeidsgjevar. Utdanninga mi har kosta litt, både litt studieavgift, men mykje fritid. Å ta det vi kalla "årseining" (tilsvarar 60 studiepoeng) betinga at du var fulltidsstudent, slik at du ikkje kunne arbeide ved sida av studiet.

Kompisen min gjekk rett inn i industrien som 17-åring (Han var heldig, og slapp vgs også). Det gjorde at han fekk 7 årsløner medan eg studerte. Eg unnar kompisen min alt godt, men med eit slikt lønnsnivå for ei såpass lang utdanning, skjønar eg at alt for få vel å verte lærar,

Dette er meget korrekt. Du ligger jo akkurat over snittlønn i Norge per 2018 etter et langt yrkesliv.

Jeg tror ikke noen har illusjoner om millionlønn til lærere, men samfunnsmessig er det ikke dumt å ha oppegående mennesker til å utdanne den oppvoksende garde. På søkerlistene de siste årene er det færre og færre menn - og stadig færre med kurant utdannelse/fagkombinasjon å oppdrive.

I toppen sender man ut lærere med 5 år realfag og kjemi på AFP, mens søkerne som finnes har ex.phil, halvårsenhet i KRLE og reiseliv + ped.


Et annet fenomen er hvor vanskelig det er å få rektorer mange steder. Rundt her finnes det mange ledige stillinger som lyses ut flere ganger før de finner en kandidat.
Og det er ikke vanskelig å skjønne med et enormt spenn i arbeidsoppgaver og personalansvar - og rundt her ligger lønnen så lavt at en lektor med kontaktlærerfunksjon puster dem i nakken.

Det stemmer. Då eg var rektor, fekk eg om lag tilsvarande det eg hadde fått som "superadjunkt" med tilleggsutdanning. Då eg etter eit halvt år forhandla løn, fekk eg ikkje noko Så då slutta eg, og tener i dag meir enn kva eg hadde gjort som rektor. Det var ein relativt liten skule/oppvekstsententer, der du måtte handsame både spesialpedagogiske, førskulemessige og vanleg undervisningmessige utfordringar.

 

[Audiophile-Arve]

Den eittårige praktisk pedagogiske utdanninga er obligatorisk for å få fast tilsetjing som lærar. Denne er innkorporert i lærarutdanninga, og eg trur også barnehagelærarane har same kompetanse, men avgrensa til undervisning til og med 4.klasse.

 

[weld77]

Min fysikklærer på gymnaset sa at det skjedde i snitt under en gang pr år at en elev spurte om noe han ikke kunne svare på. Når så skjedde var det «jækla godt spørsmål, det må eg koma tilbake til». Da ringte han til relevant institutt på universitetet i Bergen og svarte på det neste time.

Det er ikke så faglig krevende. Han sa også at de på universitetet var svært glade når han ringte.

Vi hadde foresten en disputt om noen ganske usaklige mattegreier på jobben. Den smarteste og han med doktorgraden var uenige så jeg ringte min matteprofessor fra studietiden på NTNU. Hun var fra seg av entusiasme og gav korrekt svar uten betenkningstid.

 

[Cyber]

https://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2019/04/Nyboe-vil-ha-flere-grunnskolelaerere-og-sykepleiere


Da blir det spennende å se om kvalifiserte mannfolk søker seg inn, eller om det blir det vanlige: Økende søkermasse....som viser seg å ikke kunne nok matematikk til å bli lærere.

Det er ihvertfall lite lærerutdannet materiale å spore i søkerlistene her omkring.

 

[Audiophile-Arve]

Litt OT: Må man ha ped. for å undervise på videregående?

Det gjøres nok unntak, men du skal ha det. Tviler på noen får ansettelse over tid uten.

Du får ikkje fast tilsetjing utan pedagogikk (pedsem). Men som lyn frå klar himmel vart tusenvis av lærarar omdanna til pensjonistar...kven kunne vel tenkt dette på førehand? Så skulane må ha erstatning for dei som sluttar.
Endå verre vert det når desse late ungdomane notildags ikkje gidd gå 5 år på lærarutdanning for å kunne hamne på ei startløn litt under 400 000, med framtidsutsikter til å ha ei toppløn på 580 00 etter 16 års arbeid.

Forstå det den som kan....

 

[Audiophile-Arve]

Den brutale oppsplittinga av almennlærarutdanninga (dei med kompetanse til å undervise frå fyrste til tiande klasse) no erstattast av to kategoriar, barneskulelærar, som kan undervise 1 - 7.kl og ungdomsskulelærar med kompetanse på 5 - 10.klasse. Du får altså eit mindre fleksibelt kollegium, der rektor/administrasjon vil problem med å sette saman ein fornuftig timeplankabal. Det kjem dessutan til å bli superkaos når det ikkje lenger vert høve til å undervise i andre fag enn der du har minimum 60 studiepoeng.
Dette betingar mellom anna at norsk gjennomsnitt for elevtal pr skule, må ca doblast. Altså må gjennomsnittleg dagleg bussreisetid aukast frå 35 min til litt over timen. To timar på buss dagleg vert såleis ein større del av "utdanninga" enn til dømes norskfaget....

 

[Bjørn.H]

Man trenger vel ikke pedagogikk som fag, men pedagogisk seminar kreves vel for fast stilling (kanskje for midlertidige stillinger også).

Ped.Sem. har gått ut for lengst. PPU, eller Praktisk Pedagogisk Utdanning har erstattet det og er dobbelt så stort i antall studiepoeng (vekttall).

 

[Bjørn.H]

Den brutale oppsplittinga av almennlærarutdanninga (dei med kompetanse til å undervise frå fyrste til tiande klasse) no erstattast av to kategoriar, barneskulelærar, som kan undervise 1 - 7.kl og ungdomsskulelærar med kompetanse på 5 - 10.klasse. Du får altså eit mindre fleksibelt kollegium, der rektor/administrasjon vil problem med å sette saman ein fornuftig timeplankabal. Det kjem dessutan til å bli superkaos når det ikkje lenger vert høve til å undervise i andre fag enn der du har minimum 60 studiepoeng.
Dette betingar mellom anna at norsk gjennomsnitt for elevtal pr skule, må ca doblast. Altså må gjennomsnittleg dagleg bussreisetid aukast frå 35 min til litt over timen. To timar på buss dagleg vert såleis ein større del av "utdanninga" enn til dømes norskfaget....

I realiteten underviser mange nyutdannede 1-7 og 5-10 lærere med GLu (5-årig lærerutdannelse) også i ungdomsskolen eller på barnetrinnet. Mao. er ikke den nye modellen "vanntett" for å si det slik.

 

[Audiophile-Arve]

Den brutale oppsplittinga av almennlærarutdanninga (dei med kompetanse til å undervise frå fyrste til tiande klasse) no erstattast av to kategoriar, barneskulelærar, som kan undervise 1 - 7.kl og ungdomsskulelærar med kompetanse på 5 - 10.klasse. Du får altså eit mindre fleksibelt kollegium, der rektor/administrasjon vil problem med å sette saman ein fornuftig timeplankabal. Det kjem dessutan til å bli superkaos når det ikkje lenger vert høve til å undervise i andre fag enn der du har minimum 60 studiepoeng.
Dette betingar mellom anna at norsk gjennomsnitt for elevtal pr skule, må ca doblast. Altså må gjennomsnittleg dagleg bussreisetid aukast frå 35 min til litt over timen. To timar på buss dagleg vert såleis ein større del av "utdanninga" enn til dømes norskfaget....

I realiteten underviser mange nyutdannede 1-7 og 5-10 lærere med GLu (5-årig lærerutdannelse) også i ungdomsskolen eller på barnetrinnet. Mao. er ikke den nye modellen "vanntett" for å si det slik.

Ja, som ei overgongsordning får ein dispensasjon. Spørsmålet er kor lenge dei får halde å med dette. Problemet er vel også forsterka av at "alle" studentar vel 5 - 10 (fordi det er så kult?), og det vert store problem med å skaffe framtidig spisskompetanse 1-7.kl

 

[Bjørn.H]

Den brutale oppsplittinga av almennlærarutdanninga (dei med kompetanse til å undervise frå fyrste til tiande klasse) no erstattast av to kategoriar, barneskulelærar, som kan undervise 1 - 7.kl og ungdomsskulelærar med kompetanse på 5 - 10.klasse. Du får altså eit mindre fleksibelt kollegium, der rektor/administrasjon vil problem med å sette saman ein fornuftig timeplankabal. Det kjem dessutan til å bli superkaos når det ikkje lenger vert høve til å undervise i andre fag enn der du har minimum 60 studiepoeng.
Dette betingar mellom anna at norsk gjennomsnitt for elevtal pr skule, må ca doblast. Altså må gjennomsnittleg dagleg bussreisetid aukast frå 35 min til litt over timen. To timar på buss dagleg vert såleis ein større del av "utdanninga" enn til dømes norskfaget....

I realiteten underviser mange nyutdannede 1-7 og 5-10 lærere med GLu (5-årig lærerutdannelse) også i ungdomsskolen eller på barnetrinnet. Mao. er ikke den nye modellen "vanntett" for å si det slik.

Ja, som ei overgongsordning får ein dispensasjon. Spørsmålet er kor lenge dei får halde å med dette. Problemet er vel også forsterka av at "alle" studentar vel 5 - 10 (fordi det er så kult?), og det vert store problem med å skaffe framtidig spisskompetanse 1-7.kl

Tallene er ikke så ille, egentlig, og det er en del studenter som velger å ta et 6. år for å skaffe seg flere undervisningsfag. Men jeg har konkrete eksempler på at 5-10 GLU studenter etter endte studier har blitt kontaktlærer på 1. årstrinn.

Men det som kanskje er et større problem er at mange av studentene ønsker å bo i mer sentrale strøk etter fullførte studier. 5 år er lang tid, og det du trodde du skulle gjøre når du begynte på GLU-studiet (vi hadde et forsøksstudium som het IMALU -det er de som har kommet ut i læreryrket nå) er ikke nødvendigvis det du gjør når du har fullført.

 

[Cyber]

Man trenger vel ikke pedagogikk som fag, men pedagogisk seminar kreves vel for fast stilling (kanskje for midlertidige stillinger også).

Ped.Sem. har gått ut for lengst. PPU, eller Praktisk Pedagogisk Utdanning har erstattet det og er dobbelt så stort i antall studiepoeng (vekttall).

Og jf. mitt innlegg over: Jo, man må ha det for fast ansettelse, men det er en del vikarer i omløp uten.