Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[weld77]

Kravene for å bestå eksamen har neppe blitt større med årene heller akkurat gitt hvordan ting finansieres.

Jeg minner om at for å ikke fullføre på rent faglig grunnlag så må man stryke. Ikke gjøre det halvgreit en gang. Men stryke. Få en F blir det vel i karaktersystemet. Da er det relativt mørkt. Basert på mine erfaringer er man da i området hvor det knapt finnes noesomhelst å ta tak i selv for den mest velvillig instilte sensor. Den totale faglige tomhet.

Og som forrige taler er inne på - deltidsjobb er ingen nyvinning i studenttilværet. Det er nok noe mer påkrevet nå enn før, i alle fall i de større byene, men det har vært vanlig i lang tid.

 

[Larson]

For 25 år siden kunne man leve på studielån og stipend hvis man var flink. Mange hadde likevel en liten deltidsjobb ved siden av. Nå er du mer eller mindre avhengig av jobb ved siden av, om du da ikke lever på samboer eller foreldre.

 

[cruiser]

Jeg hadde tilnærmet full jobb ved siden av mine studier, først på kjøkken i helger og kvelder, deretter som lastebilsjåfør for å for å sikre familieøkonomien. Det gikk helt fint, selv om jeg ikke er spesielt begavet. Det er fullt mulig uten å få sammenbrudd.

 

[Larson]

Poenget weld er at flink pike-folkene samler ikke på E-er. Alt under B er nederlag for en rekke av dem. Og alle studier er heller ikke så lette slik som du later som. Det er jevnt 30-40 % stryk på innføring i mattefag på uni-ene. Folk med toppkarakter i R-matte på VGS kan finne på å stryke på første forsøk i innføring i calculus.

Å få en C i snitt som er minimumskravet for opptak til master er ikke å kimse av. Når du må ta den helgevakten midt i eksamenstiden så kan det være at du bommer på 1-2 eksamner og drar en D eller E. Så da har du noe å konte. Hvis du da ikke drar A-er ( kun 10 % skal ha A) så henger C-snittet plutselig i en tynn tråd.

Jeg vet at svært dyktige personer, som har gått videre til phd, har strøket i flere fag. Så det at folk stryker betyr ikke at de er blokkerte i nøtta.

I en rekke fag så må du ha nærmere B i snitt for å komme inn på ønsket master. Så folk jobber rævva av seg og konter B-er, da C-en i f.eks. diff-likninger er som en A å regne. B i snitt er tøft.


Men jeg vet jo ingenting om hvordan studentlivet er, sier fyren som gikk på NTNU for 20 år siden.

 

[Dr Dong]

jeg vet at du hverken nevner helvete eller skjærsild, men du argumenterer som det var den skjulte realitet.

du må bare slutte å argumentere som om det å studere er en lidelsetilstand. det er ideologisk tøys og tull. at et studie kan kreve noe, er da ingen straff. det er som det skal være.

og dette er jo bare en leksjon i «hvordan syte med tall og bokstaver»;
«Å få en C i snitt som er minimumskravet for opptak til master er ikke å kimse av. Når du må ta den helgevakten midt i eksamenstiden så kan det være at du bommer på 1-2 eksamner og drar en D eller E. Så da har du noe å konte. Hvis du da ikke drar A-er ( kun 10 % skal ha A) så henger C-snittet plutselig i en tynn tråd.»

og hvis det er helgevakten i eksamenstiden som tar rotta på deg, så har du brukt resten av semesteret uklokt.

 

[weld77]

Det er også folk som jobber mye på videregående uten å få så mye uttelling i karakterboka. Vi har vel alle hatt noen i klassen som for enhver pris skulle inn på medisin eller noe slikt men ikke fikk det til og gikk på Bjørknes og samlet ekstrapoeng i form av billige vekttall ett eller annet sted.

På ett eller annet nivå møter man veggen hvor hva innsats kan utrette. Noen gjør det på videregående, noen på universitetet, noen langt ut i høyere grader og noen veldig få ikke før de gir seg i kast med de virkelig krevende sakene.

Så mange som begynner på høyere utdannelse i dag er det ikke så merkelig at noen møter kunnskapsveggen ganske tidlig når man ikle bare kan pugge eller lignende.

Det er jo meningen at man faktisk skal lære noe også så noen krav må jo stilles. Min erfaring er at kravene til å bestå er veldig, veldig lave.

 

[Larson]

Når du sjonglerer 4 fag og deltidsjobb så er det vanskelig å ligge ajour med alle fag, dr dong. Og i en rekke av fagene så får man ikke helhetsbildet før helt på tampen av semesteret. Modning heter det, og du vet hva jeg snakker om. Kommer eksamen 2 uker dor tidlig så stryker du, mens du får toppkaralter ved neste forsøk. Og man skal heller ikke kimse av 3-4 eksamner på 2 uker, eller hvis man er virkelig uheldig 3 eksamner på 1 uke. Ja, slikt skjer. Du får ikke A og B i alle disse fagene da. De dumper ned D og E.

Selvsagt kunne man jo jobbet mer gjennom semesteret, men livet må være mer enn kun skole, jobb og søvn. Og eksamensperiode gjør folk slitne slik at de ikke presterer like høyt.

Studentene lever under eksamenspress der de må levere gode resultater for å komme inn på master, eller få relevant jobb etterpå.

Og som weld er inne på, ikke alle er A-studenter, men grunnet mastersyken så strever de fælt for å komme videre.

 

[Larson]

Du skulle ant hvor mange studenter det er som tar post-bachelor for å forbedre karakterene opp til C i snitt slik at de kan komme inn på ønsket master. Disse er ikke evneveike slik som weld antyder.

Dere kan jo også bla frem statistikken på de som fullfører til ikke-normert tid. Det er ganske så mange. Disse er heller ikke evneveike. Som oftest så er det livshendelser som passet litt dårlig.

Eller man kan ta de som hopper av. Hva tror dere er grunnen til at de hopper av? Er brorparten de som ikke takler vanskelighetsgraden? Kanskje. Eller går det mer på trivsel og trygghet hvor stressnivå spiller inn? 30 % av studenter har symptomer på psykiske lidelse. Det er skyhøyt. Men pyttsann... De tåler litt mer stress. Kan ikke sy puter under armene dems. Studenter er jo bare dobbelt så psyke som resten av befolkningen, så da kan vi jo stresse dem litt ekstra før de starter.

Helt greit det. Men ikke kom og klag på at velferdskostnadene øker.

 

[cruiser]

Så løsningen er som vanlig å pøse på med mer penger samt gjøre det enklere å få bedre karakterer.

 

[weld77]

Jeg skal stille meg langt frem i køen for de som skal sende inn sin protest mot mastersyken i arbeidslivet, men jeg antar at det også delvis er en funksjon av at en bachelor - som normalt burde være en helt anstendig utdannelse for det meste har blitt så utvannet og såpass lett å få at det knapt forteller spesielt mye lengre. Alle skjønner jo at ingen master trengs for de langt fleste jobber som krever det, men det har vel blitt en effektiv måte å begrense søkerbunken og man har vist en evne til å tilegne seg mildt komplisert materiale og også å finne ut en ting litt på egenhånd og ikke bare lære seg ting. Jeg tipper de som rekrutterer har funnet at det øker sannsynligheten for en vellykket ansettelse og derfor er det et uttalt krav mange steder.

Jeg har ikke hatt spesielt mye behov for min. Det smarteste jeg har gjort i arbeidslivet bygger på er fag jeg tok andre året. Uten det hadde jeg ikke være i stand til å tenke tanken en gang. Så har i det miste noe helt konkret å vise til fra utdannelsen.

 

[Audiophile-Arve]

Trussel om unødvendig ruin er ikke veien å gå for å skape trygghet og trivsel.

Nettopp.

 

[Audiophile-Arve]

Så løsningen er som vanlig å pøse på med mer penger samt gjøre det enklere å få bedre karakterer.

La merke til at du brukte punktum og ikkje spørjeteikn.....

 

[cruiser]

Det er ikke noe å lure på lenger når det gjelder Larson, svaret er alltid det samme.

 

[Proffen]

Helt i orden det, Dr Dong, at du ikke finner mening i hva jeg skriver. Men vær vennlig og ikke overdriv, jeg har ikke sagt noe om helvete eller skjærsild.

Meget mulig at studenter har mindre pensum på universitetet nå enn for 25 år siden, men nå har de deltidsjobb ved siden av for å kunne ha mat på bordet. De har også mappeevaluering og midttermeksamner som konstant henger over dem. For ikke å nevne 1-7 dagers hjemmeeksamen.

Jeg har snakket med en rekke personer som ble ferdig med sine studier i 2017 og 2018 og som har stått i jobb i 2-3 år nå, og flere av dem sier at nå kan de slappe av på fritiden. De kan være på jobb og så komme hjem igjen og gjøre andre ting uten å hele tenke på at det er skolearbeid de skulle ha gjort. Jobben henger ikke over dem på samme måte.

nei, jeg sier ikke at dette gjelder alle.

Det finnes også jævlig mange studenter som har deltidsjobber for å kunne opprettholde en livsstil som er hinsides all fornuft!
Det være seg 3-4 sydenturer/alpintferier pr år, det aller nyeste av tekniske duppeditter og klær - eller som noe av det verste jeg har vært borti: Kjøpe seg flett ny e-Golf til 310k......(DE pengene kunne og burde heller vært satt inn på BSU, slik at de har håp i helvete om å komme seg inn på boligmarkedet etter endt studietid....)
I min tid hadde jeg ikke deltidsjobb, men brukte ALLE ferier til å jobbe. DET er ikke studenter i dag villig til å "ofre"....ergo må en del av dem ha deltidsjobber i løpet av månedene de faktisk går på skole.
Jeg synes ellers at det på generell basis er forkastelig at man skal synes synd på studenter, all den tid de har gitt seg i kast med noe så gunstig som å sørge for at de får seg en utdannelse som skal være basisen for et anstendig nivå på livsførselen resten av livet. Det betyr gjerne at man må ofre noe, og kanskje til og med innimellom forsake noe.

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Vel, du gjer eit retorisk grep som går på å legge ord i munnen på andre. Tykkjer dette er ein ganske surmaga tråd etter kvart. Det brakar saman to ulike menneske- og kunnskapssyn her, og ein kjem ingen veg. Etter mi vurdering mister vi massevis av potensielle lærarar og andre yrkesgrupper når vi lagar kunstig høge opptakskrav til å komme inn på desse yrkesretta studia. Det er mange andre faktorar enn matematikkunnskap og -karakter som er avgjerande for kva lærargjerning ein kan utføre. I staden bør ein ta vare på dei som er motiverte til å gjere ein viktig jobb for ei toppløn etter 16 år på knappe 600 tusen. Eg er redd at NTNU m.m, lokkar til seg dei med høge karakterar i matematikk lettare enn lærarhøgskulane.

 

[Proffen]

Når du sjonglerer 4 fag og deltidsjobb så er det vanskelig å ligge ajour med alle fag, dr dong. Og i en rekke av fagene så får man ikke helhetsbildet før helt på tampen av semesteret. Modning heter det, og du vet hva jeg snakker om. Kommer eksamen 2 uker dor tidlig så stryker du, mens du får toppkaralter ved neste forsøk. Og man skal heller ikke kimse av 3-4 eksamner på 2 uker, eller hvis man er virkelig uheldig 3 eksamner på 1 uke. Ja, slikt skjer. Du får ikke A og B i alle disse fagene da. De dumper ned D og E.

Selvsagt kunne man jo jobbet mer gjennom semesteret, men livet må være mer enn kun skole, jobb og søvn. Og eksamensperiode gjør folk slitne slik at de ikke presterer like høyt.

Studentene lever under eksamenspress der de må levere gode resultater for å komme inn på master, eller få relevant jobb etterpå.

Og som weld er inne på, ikke alle er A-studenter, men grunnet mastersyken så strever de fælt for å komme videre.

Ja, livet må jo være litt gøy og. S

Du skulle ant hvor mange studenter det er som tar post-bachelor for å forbedre karakterene opp til C i snitt slik at de kan komme inn på ønsket master. Disse er ikke evneveike slik som weld antyder.

Dere kan jo også bla frem statistikken på de som fullfører til ikke-normert tid. Det er ganske så mange. Disse er heller ikke evneveike. Som oftest så er det livshendelser som passet litt dårlig.

Eller man kan ta de som hopper av. Hva tror dere er grunnen til at de hopper av? Er brorparten de som ikke takler vanskelighetsgraden? Kanskje. Eller går det mer på trivsel og trygghet hvor stressnivå spiller inn? 30 % av studenter har symptomer på psykiske lidelse. Det er skyhøyt. Men pyttsann... De tåler litt mer stress. Kan ikke sy puter under armene dems. Studenter er jo bare dobbelt så psyke som resten av befolkningen, så da kan vi jo stresse dem litt ekstra før de starter.

Helt greit det. Men ikke kom og klag på at velferdskostnadene øker.

Det er FULLT MULIG å finne opp unnskyldninger for alt!
Jeg kunne tenkt meg å se statistikk som viser hvor mange som gjør det jeg gjorde i min studietid, nemlig å ta flere fag enn de obligatoriske - på normert studietid!

EDIT: .....eller som tar ubetalt, egeninitiert tilleggsutdanning etter at man har begynt i og går i full jobb.....

mvh
Proffen

 

[65finger]

For 25 år siden kunne man leve på studielån og stipend hvis man var flink. Mange hadde likevel en liten deltidsjobb ved siden av. Nå er du mer eller mindre avhengig av jobb ved siden av, om du da ikke lever på samboer eller foreldre.

kjenner meg ikke igjen, meg og mine samtidige jobbet uten unntak ved siden av studier. unntakene var i noen tilfeller studenter som bodde hos sine foreldre

 

[Proffen]

Vel, du gjer eit retorisk grep som går på å legge ord i munnen på andre. Tykkjer dette er ein ganske surmaga tråd etter kvart. Det brakar saman to ulike menneske- og kunnskapssyn her, og ein kjem ingen veg. Etter mi vurdering mister vi massevis av potensielle lærarar og andre yrkesgrupper når vi lagar kunstig høge opptakskrav til å komme inn på desse yrkesretta studia. Det er mange andre faktorar enn matematikkunnskap og -karakter som er avgjerande for kva lærargjerning ein kan utføre. I staden bør ein ta vare på dei som er motiverte til å gjere ein viktig jobb for ei toppløn etter 16 år på knappe 600 tusen. Eg er redd at NTNU m.m, lokkar til seg dei med høge karakterar i matematikk lettare enn lærarhøgskulane.

Går ikkje heilt klart fram kven "du" er her.....
Klart det er snakk om at det er ulike menneske- og kunnskapssyn ute og går.
Men å skaffe seg ei utdanning er eit gode oss forundt, og då skulle det då berre mangle at ein som student ikkje er villig til å ofre seg litt ekstra dei studieåra det er snakk om.... Det er jo trass alt ei investering i eiga framtid!

mvh
Proffen

 

[weld77]

Nå er vi alle ofre for er slemt system og lista må senkes så lavt at alle består uten problemer.

Det var som kjent ingen som drev med utenomfaglige aktiviteter, drakk tett og jobbet men likevel fullførte tidligere. Alt er et spørsmål om prioriteringer og selvsagt hvor lett man tar ting. En studiekompis av meg hadde et fast stunt der han kjøpte bøkene innen to uker før eksamen og returnerte de på bokhandelen etter eksamen for full refusjon.

 

[otare]

Da jeg studerte, studerte jeg. Og jobbet i alle ferier. Pensum var større. Eksamen var lengre (8 t. mot 4 t. nå).
Hvorfor det skal være så mye verre nå når pensum er mindre og eksamen enklere kan jeg ikke helt skjønne.

 

[weld77]

Nå er alle ofre, husk. Alt er fælt og slemt og ukoselig.

selvsagt jobbet man i feriene. Noe annet var ikke engang et tema.

 

[Audiophile-Arve]

Den gongen eg var lærarstudent var eg student på heiltid, jobba sommarjobb slik at eg slapp noko særleg studielån, og hadde tid nok til å vere bassist i eit band eit par kveldar i veka. Hadde innimellom ein laurdagsjobb på eit hificenter. Fint studie, vil eg seie. Følte meg etter kvart brukbart kvalifisert som lærar, og har helde meg ved kateteret i snart 38 sesongar. Innimellom har eg utvida kvalifikasjonarne med nokre studiepoeng og fått automatisk lønsopprykk for dette. Om tre-fire år er eg ganske sikkert pensjonist. Då trengs det erstatning, og det ser vi er vanskeleg å finne for tida. For det utdannast færre lærarar enn behovet. Det tek lenge tid å utdanne ein lærar no for tida. Så er det ikkje lenger almennlærarar som utdannast, slik som kan undervise "kva som helst" I staden har vi anten lærarar som undervisar 1 - 7 klasse, eller slike som tek seg av 5 - 10.klasse. Dei kan ikkje brukast om kvarandre.
Dei aller fleste vil helst undervise i ungdomsskulen, og utdannar seg deretter. Det vert altså få som kan undervise 1- 7.klasse i neste generasjon. Og då er det opplagde tiltaket å sentralisere barneskulane Då har mange kommunar fått problem.

 

[Proffen]

Den gongen eg var lærarstudent var eg student på heiltid, jobba sommarjobb slik at eg slapp noko særleg studielån, og hadde tid nok til å vere bassist i eit band eit par kveldar i veka. Hadde innimellom ein laurdagsjobb på eit hificenter. Fint studie, vil eg seie. Følte meg etter kvart brukbart kvalifisert som lærar, og har helde meg ved kateteret i snart 38 sesongar. Innimellom har eg utvida kvalifikasjonarne med nokre studiepoeng og fått automatisk lønsopprykk for dette. Om tre-fire år er eg ganske sikkert pensjonist. Då trengs det erstatning, og det ser vi er vanskeleg å finne for tida. For det utdannast færre lærarar enn behovet. Det tek lenge tid å utdanne ein lærar no for tida. Så er det ikkje lenger almennlærarar som utdannast, slik som kan undervise "kva som helst" I staden har vi anten lærarar som undervisar 1 - 7 klasse, eller slike som tek seg av 5 - 10.klasse. Dei kan ikkje brukast om kvarandre.
Dei aller fleste vil helst undervise i ungdomsskulen, og utdannar seg deretter. Det vert altså få som kan undervise 1- 7.klasse i neste generasjon. Og då er det opplagde tiltaket å sentralisere barneskulane Då har mange kommunar fått problem.

Ja, dei har rota det godt til borte på Løvebakken. Eg er sjeleglad for at eg ikkje er rektor som skal måtte syte for at kabalen mellom tilgjengelege lærarar, oppdekka fag og elevane sine rettar går opp i framtida.....
Kan me komme til å sjå at nyutdanna lærarar vert tilsette i deltidsstillingar....?

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Sannsynlegvis, men få er villege til å jobbe brøkdel av eit årsverk. Ikkje er det noko god ordning, samanlikna med ordninga vi har hatt så langt.

 

[Proffen]

Sannsynlegvis, men få er villege til å jobbe brøkdel av eit årsverk. Ikkje er det noko god ordning, samanlikna med ordninga vi har hatt så langt.

Einig!
Og då vert nokre sine skjegg fulle av postkasser......

mvh
Proffen

 

[Larson]

Da jeg studerte, studerte jeg. Og jobbet i alle ferier. Pensum var større. Eksamen var lengre (8 t. mot 4 t. nå).
Hvorfor det skal være så mye verre nå når pensum er mindre og eksamen enklere kan jeg ikke helt skjønne.

den 8 timers eksamen din. var den for 10 vekttall? eller var den for 3 slik som dagens 4 timers eksamen gir? Jeg vet om at det finnes 8 timers eksamen for 30 SP i dag også. En 4 timers eksamen gir deg normalt 7.5 til 10 SP.

 

[Proffen]

Hva er poenget med at ta en eksamen for 3vekttall/9 studiepoeng?
Det er jo så "små fag" at de blir underkjent, og så må man ta mer utdanning innenfor samme område seinere......

mvh
Proffen

 

[Larson]

Proffen: Det er sånn grader er oppbygd i disse dager.

NTNU har 7,5 SP-emner i sin sivilingeniør-master.
NHH har det samme for sin økonomutdanning, men til og med fag ned på 3,8 SP.
Sykepleiere har 5 til 15 SP-fag.

Tok du ingeniør for 20 år siden var det 2 og 3 vekttall som var normen. Kanskje 5 hvis du var (u?)heldig.

På universitetene er det normalt med 10 SP-fag. Unntaksvis har man 30 SP. Også unntaksvis med 20 SP. 15 er vanlig i enkelte retninger.


Tar du lærer eller lektorutdanning på UiB så er det ingen fag som er større enn 15 SP.

Finn emne | UiB

Oversikt over alle emner som tilbys på Universitetet i Bergen.

www.uib.no

 

[otare]

Standard for eksamen den gang var 8 t. Noen fag var store, noen mindre, men eksamen var 8 t (0900-1700). Bachelor tok vanligvis 4 år (det skulle være mulig å ta det på 3 - 10 vekttall pr semester gir 60 vt på 3 år, men fagene var såpass store at de færreste greide det - ingen av mine studiekamerater i hvert fall), master tok 3. Så det normale var 7 år på en master (mot 5 år i dag).
På NTNU er i dag nesten alle fag på 7,5 sp (4 fag pr. semester). Noen få på 15. Det er også noen få på 3,75 sp, og der er det muntlig eksamen. Andre universiteter opererer gjerne med 10 sp (3 fag pr. semester).
På lærerutdanningen har man kanskje fremdeles 5 sp-fag, da det var relativt vanlig på gamle HiST som nå er blitt en del av NTNU (NTNU har jo nå også avdelinger på Gjøvik og i Ålesund).
PS: Ikke bland vekttall og studiepoeng. Det er ikke det samme. Et semester den gang var på 10 vekttall, nå er det på 30 studiepoeng, men arbeidsmengden var den samme. 8t skriftlig eksamen både på 2,5 og 5 vekttallfag.

 

[Larson]

8 timers eksamen på 2.5 vektall, altså 7,5 sp. Hører ikke noe steds hjemme, spør du meg, så jeg vil si at 3-4 timers eksamenen i dag er et massivt fremskritt.

 

[otare]

Man fikk tid til å tenke. Dagens eksamener blir fort bare å ramse opp det man husker. For å bruke Skemps begreper - dagens eksamener tester den instrumentelle kunnskapen (hva husker du), eksamen den gang testet ens relasjonelle kunnskap (hva forstår du).
Men det er jo en trend at det er instrumentell kunnskap som teller - se bare på hvor populært quizz-show og Kahoot har blitt.

 

[Larson]

jeg har tatt noen eksamner i løpet av de siste 5 årene, og jeg kjenner meg ikke helt igjen i hva du skriver om instrumentell / relasjonell kunnskap. Flesteparten av eksamene jeg har tatt har testet relasjonell kunnskap. Kanskje de gjorde det enda mer før? Men her krever det jo en ikke-lat professor som skriver gode eksamensoppgaver hvert år og ikke bare gjenbruker 80-90 % fra gamle eksamner

I dag har vi også mappeevaluering i mange fag, med de fordeler og ulemper det har. Høgskolene er verstinger på dette, men det finnes også på universitetene, gjerne på bachelornivå.

jeg ser få problemer med kahoot og liknende i undervisning. Det får studentene til å bli mer delaktige i undervisningen og vi får en mer to-veis kommunikasjon fremfor bare en foreleser som står og messer sine studenter til søvne.

 

[otare]

Veldig avhengig av fagfelt og antall studenter. Hva skal man gjøre hvis man har 3500 studenter og man har 3 uker på å rette eksamen (en del av "kvalitetsreformen")? Hvordan organiserer man mappeevaluering for 3500 studenter?
Ja - dette er en reell problemstilling.
På NTNU er det flere fag med så mange studenter, og mellom 600 og 1200 er relativt vanlig på enkelte institutter.

 

[weld77]

Jeg tok 2x10 studiepoeng historie på "fritiden" på Blindern i 2004, da mener jeg begge eksamenene var på 4 timer så det er ikke en helt ny oppfinnelse i alle fall. Om de testet rasjonell eller instrumentell kunnskap skal jeg ikke mene så mye om, men det ville i alle fall vært tilstrekkelig å lese historiepensum fra videregående for å komme seg gjennom så strengt tatt testet de ikke så veldig mye kanskje.

 

[otare]

Ens alder etc blir jo fort avslørt her. 2004 er ikke lenge siden. Da var det 4-timers eksamener. Jeg studerte på 70-tallet.

 

[weld77]

Ens alder etc blir jo fort avslørt her. 2004 er ikke lenge siden. Da var det 4-timers eksamener. Jeg studerte på 70-tallet.

De var lengre på Siv. Ing. Da var det 6 eller 8 timer stort sett. Jeg var i første kull med ny gradsstruktur og gikk ut fra NTNU i 2002.

 

[otare]

De var lengre på Siv. Ing. Da var det 6 eller 8 timer stort sett. Jeg var i første kull med ny gradsstruktur og gikk ut fra NTNU i 2002.

Ja, jeg husker kanskje feil. Dette var vel akkurat i overgangsperioden der man gikk fra cand. mag. og cand. scient. til bachelor og master. Selv tok jeg en cand.real, som egentlig ligner mer på det som er dr.grad. i dag. For de som ikke vet det, jobber jeg på NTNU (og gjorde det også i 2002).
Wikipedia:
"Candidatus realium or candidata realium (abbreviated cand. real.) is a former academic degree used in Norway, and conferred in mathematics and natural sciences. It was abolished in 1985. There was originally no set duration for the completion of this degree, although 7–8 years was normal,[citation needed] and including a dissertation which usually took between 2 and 4 years to complete."
Jeg brukte 7,5 år...

 

[weld77]

En kompis av meg var ganske sentral i arbeidet med ny gradsstruktur i Norge. Et poeng var å få internasjonale betegnelser, en annen og mindre kjent var å få norske grader ned på internasjonalt nivå. Det gamle hovedfaget hadde est ut noe voldsomt og det var vanlig å bruke mye mer tid enn hva som var tiltenkt.

Men som kjent var alt mye lettere før har vi lært...

 

[otare]

Nettopp. De norske gradene var for omfattende i forhold til de utenlandske, og for å få sammenlignbar gradsstruktur reduserte man kvaliteten/omfanget av de norske.

 

[weld77]

Denne har jeg ikke sett før (på nettsiden hvor man kan se vitnemålene)

Dette er karakterfordelingen A-E (stryk er altså ikke med) på alle 7.5-studiepoengsfagene jeg tok de første fem semesterene. Her var det ikke mye normalfordeling, gitt... så vidt jeg forstår er dette snitt over siste fem år for de aktuelle fagene, det gir for det første ganske mange datapunkter med samtidig er det ikke gitt at vanskelighetsgraden på eksamen er lik år for år.