Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Fivus

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    22.01.2020
    Innlegg
    898
    Antall liker
    650
    Torget vurderinger
    2
    – Selv mestret jeg skolen ganske godt, men for meg høres det ganske klamt ut hvis jeg skulle gått to år ekstra på grunnskolen
    Det er et meget interessant forskningsfunn. Dette i kombinasjon med at ungene bruker tid foran skjerm og på organiserte aktiviteter gjør at tiden til å gruble, dagdrømme og bli kjent med seg selv blir mye mindre enn før.

    Gikk selv på barneskolen på 90-tallet, og det har aldri slått meg at min egen sønn kommer til å bruke så mye mer tid på skolen enn det jeg selv gjorde.

    Masteroppgaven min handlet om kunnskapssamfunnet, og den diskursive dreiningen som ble synliggjort i offentlige papirer rundt 2000/10 tallet for den sektoren jeg undersøkte. Kunnskap er et mangefasettert fenomen, men som forskeren kommer frem til her, i det norske samfunnet innsnevret til noen grunnleggende ferdigheter som regning og lesing. Det kunne vært så mye mer.
     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    7.510
    Antall liker
    11.537
    Apropos skolen, Sandelson kommenterer..



    Det handlar om fråværsregelen først. Henrik Asheim, nestleiar i Høgre, åtvarar mot å fjerna noko som har fungert. Tonje Brenna, kunnskapsminister for Ap, meiner fråværsregelen har tent norsk skule godt. Men at den har svake sider, som at friske elevar tar plass hos fastlegen. Asheim vil gjerne vera med på å diskutera dette.

    Digitalisering? Brenna vil laga ein digital strategi saman med kommunane, der kva som er best for eleven skal liggja til grunn. Asheim syns det er veldig viktig at lærarane har nok kompetanse til å kunna bestemma sånt, og veldig viktig at dette skjer på skulane og i kommunane.

    Det var det, omtrent. Flisespikkeri. I Politisk kvarter på NRKmåndag morgon, der overskrifta var «Ap-skulen møter Høgre-skulen». Det finst jo ikkje noko motsetning i det møtet. Ikkje i dei store trekka. Det skiftande regjeringar har gjort sidan slutten av 1980-talet, er å overta stafettpinnen frå regjeringa før, halda godt på den, og gi den vidare til nestemann ut.

    Rettane?
    Støre-regjeringa utvidar elevanes rettar i forslaget til ny opplæringslov. Dei er på ingen måte førstemann ut i det. I 2017, for eksempel, vedtok eit einstemmig Storting ein ny mobbeparagraf. At eleven sjølv opplevde seg krenka, blei det avgjerande.

    Den gongen var det Høgre som leia regjeringa, og Torbjørn Røe Isaksen om var kunnskapsminister. Mykje av grunnlaget blei lagt av Djupedals-utvalet, leia av tidlegare SV-statsråd Øystein Djupedal, oppnemnt av Stoltenberg-regjeringa, då Kristin Halvorsen (SV) var kunnskapsminister.

    Målstyring?
    Mål det kan styrast etter? Testar og prøvar og kartleggingar og konkurranse mellom skulane? Det er vel Høgre sine greier?

    «Utfordringa for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent,» skreiv Hernes-utvalet i 1988, då Gro Harlem Brundtland (Ap) var statsminister. Blant anna meinte utvalet det måtte målast og testast meir, og resultata måtte kunna dokumenterast overfor norske styresmakter.

    Etter kvart blir Gudmund Hernes kyrkje-, utdannings- og forskningminister og helseminister for Ap, og i rapportar og stortingsmeldingar går det fram at vi kjem til å enda som eit underutdanna folk, viss vi ikkje tar grep. Eit nasjonalt evalueringssystem må til, og målstyring må innførast. Snart kjem Reform -94, der yrkesfaga blir teoretisert, og strykprosenten i enkelte yrkesfag når 50–70 prosent. I 1997 sender vi seksåringane inn i skulen. Best å begynna tidleg nok.

    Over i teorien
    Norsk skule er på veg over i teorien. Skulen skal bli smalare og smalare, elevane skal få fleire rettar, men smått med sjansar til å få anerkjenning for andre sider ved seg sjølv enn dei reint teoretiske.

    KrFs Jon Lilletun overtar stafettpinnen som statsråd i Bondevik-regjeringa i 1997, og med det arbeidet med eit nasjonalt vurderingssystem. Dei siterer Jagland-regjeringa på at eit «nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen er et virkemiddel for å heve kvaliteten på opplæringa for å vareta enhetsskolens prinsipp».

    Blir du vurdert meir, lærer du altså meir. Lærer du ikkje nok, må du vurderast oftare. Det er ei altfor enkel slutning, sjølvsagt. Den har hengt med alle regjeringar sidan. Det har også meir og meir av det som kan målast og testast og brukast av politikarar, forskarar og byråkratar. Det får etter kvart nesten all plass i skulen.

    Det går ut over alt som ikkje er lesing, engelsk eller matte. Og alvorlegast – det går ut over forholdet mellom lærar og elev. Det er ikkje tid til å byggja det. Ikkje rom heller. Alt dette skriv Andreas Stien Leenderts om i boka «Skolen er ikkje for alle.» Der eg syns han gir Kristin Clemet langt mindre kred for å villa det gode enn Gudmund Hernes. Det trur eg ikkje det er grunn til.

    Ikkje best i verda?
    I 2001 kjem Pisa-tala som viser at 15-åringane våre er sånn heilt midt på treet blant vestlege land i lesing, matematikk og naturfag. Vi er ikkje best i verda. Sjølv om Gro Harlem Brundtland mindre enn ti år tidlegare innførte slagordet «Det er typisk norsk å vera god.»

    Høgres Kristin Clemet er utdanningsminister. Seksåringane må slutta å leika, og setja seg til å lesa og skriva og rekna. I 2004 bli nasjonale prøvar innførte, i 2006 Kunnskapsløfte, lagt fram av Clemet, sett i verk av Stoltenberg-regjeringa. I 2007 set SVs minister Øystein Djupedal dei nasjonale prøvane på vent i eitt år. Så blir dei vidareførte.

    Og så vidare, og så vidare.

    Det har blitt lagt stein på stein på stein på lærarar og elevar av alt dette, i 35 år, og med skiftande regjeringar. Testar, prøvar og kartleggingar har hopa seg opp. Byråkratar og forskarar lever av det. Av å laga testar og prøvar, av å laga rapportar, av å analysera og tolka og måla og forska og føreslå tiltak.

    Mot?
    Det skal mot til å trekkja alt dette i tvil, for politikarar som står alt dette nært. Det skal mot til å endra det. Gi plass til praktiske fag, gi plass til det som aldri kan la seg måla, men som kan få små menneske til å veksa. Og ta plassen frå forskarar, byråkratar og universitetsmiljø.

    Det er ikkje store forskjellar mellom Ap og Høgre i skulepolitikken, bortsett frå det som gjeld privatskular. Det som ville gjera ein stor forskjell, var om partiet som sit med makta, vågar gjera forandringar i skulen som går mot det dei alle har drive med i 35 år.

    Det ville vera noko å laga overskrifter av. Også i Politisk kvarter på NRK.
     
    Sist redigert:

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.725
    Antall liker
    2.954
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    1684604154955.png

    Anbefalt lesning; tar noen få timer å pløye gjennom. For mange bør det være en bok med et innhold til ettertanke......

    mvh
    Proffen
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    siden dette vel er eneste skole/utdanningstråd, så hiver jeg det inn her. om noe av den sørgelige ståa ved britiske universitet.


    (googletrans)
    Ved britiske universiteter er det en fatal blanding av kundeorientering, byråkratiske utskeielser og ideologisk beskyttelse. Derfor bestemte jeg meg for å gi opp professorstillingen. Et gjesteinnlegg.

    Vitenskapen er i en prekær posisjon. Den tøffe konkurransen om et av få professorater krever en upåklagelig CV og vilje til å akseptere planleggingsusikkerhet med høye kvalifikasjoner og lav lønn til sent i midtfasen av livet. For meg så lykken med en varig vitenskapelig karriere ut til å bli oppfylt med en utnevnelse til et juniorprofessorat i politisk økonomi ved det anerkjente King's College i London. Men mindre enn to år etter min ansettelsestid og opprykk til førsteamanuensis (lektor), bestemte jeg meg for å gi opp stillingen min.

    Som profittmaksimerende selskaper er engelske universiteter avhengige av skolepenger som sin viktigste inntektskilde. I min tidligere avdeling må britiske studenter betale £9 250 for bachelorer og £27 540 for master per år. For internasjonale studenter, som etter Brexit også vil inkludere europeiske studenter, er det til og med opp til £31 260.

    For å rettferdiggjøre slike heftige summer, blir studenter forbrukere. Universitetenes merkevare- og markedsavdelinger investerer i dyre markedsføringskampanjer, noen ganger til og med i reklameplass for fotballklubber, for å overbevise forbrukerne om kvaliteten på produktet deres. Skolepengene og konkurransen skulle forbedre kostnadseffektiviteten og kvaliteten på utdanningen, men de førte til en veritabel eksplosjon i universitetsbyråkratiet. Kostnadene er mer enn firedoblet siden 1995, og mange universiteter har nå flere administrativt ansatte enn vitenskapelig ansatte.

    Selvfølgelig er en viss grad av byråkrati avgjørende for at et universitet skal fungere, da dette ideelt sett lar vitenskapelig ansatte fokusere på forskning og undervisning. Dette har imidlertid blitt snudd ved engelske universiteter. For å forbedre ulike rangeringer og ytelseskriterier, iverksettes nye dirigiste-initiativer som gradvis erstatter vitenskapelig autonomi med byråkratisk mikrostyring. Vitenskapelig ansatte må investere mer og mer tid i administrative oppgaver, som da går tapt for veiledning av studenter, undervisning eller forskning.

    Oaser av trivsel for studenter

    Nøkkelkriteriet for ethvert selskap er forbrukertilfredshet, eller når det gjelder engelsk universitetsledelse, rangeringer av studenttilfredshet. I praksis har forrangen til studenttilfredshet ført til utjevning av akademiske standarder og inflasjon av svært gode karakterer, siden studenttilfredsheten er nært knyttet til karakterene som mottas. Alle som feiler (eller plagierer) kan vanligvis gjenta essayet eller eksamen til resultatet stemmer. Ikke overraskende bemerker The Times at i 2018 strøk ingen av de rundt 33 000 studenter ved 11 engelske universiteter på sin avsluttende eksamen.

    Men studenttilfredsheten inkluderer ikke bare de ønskede karakterene, men også studieopplevelsen og følelsen av velvære. En rekke prester er tilgjengelige for å gi allsidig omsorg og underholdning for studentmassen takket være finansiering fra ublu skolepenger. Det vitenskapelige personalet må også ivareta et stadig økende antall studenter som personlige veiledere hvert år, bør være tilgjengelige for ekskursjoner og sightseeingturer eller til og med hjelpe til med Ikea-shopping.

    Denne administrative aktivismen skaper en slags feel-good-oase for å terapeutisk beskytte pedagogiske forbrukere fra alle negative opplevelser og vanskeligheter. Oasen av velvære viser seg imidlertid ofte å være en luftspeiling. Presset på studentene er høyt, for i gjennomsnitt ender den engelske bachelorutdannet opp med et gjeldsfjell på £45 800, som forståelig nok skaper stress, tvil og frykt for fremtiden. Den antatte universitetsoasen av trivsel er også i konflikt med universitetets faktiske mål. I prinsippet er konkurranse og åpen utveksling av ideer grunnleggende for vitenskapen. For kurset innebærer dette ikke bare å lære og anvende vitenskapelige metoder, men også å stille kritiske spørsmål ved synspunkter og forholde seg til kontroversielle tilnærminger.

    Kontrovers som en risiko for omdømme?

    Nå har vi kommet til "våkenhet", som grovt sett kan defineres som den dogmatiske og uvitenskapelige troen på at enhver ulikhet i utfall i samfunnet skyldes diskriminering, spesielt fra hvite heterofile menn. Det er absolutt ingen tilfeldighet at fenomener som «trigger warnings», «safe spaces» eller «cancel culture» har sitt opphav og er mest utbredt i anglosfærens universitetslandskap, der transformasjonen av studentmassen til forbrukere har kommet lengst. For fra et profittorientert selskaps synspunkt er kontroverser en risiko for omdømmet til ditt eget firmamerke. Kundetilfredshetens forrang skaper et insentiv for ledelsen til å endre universitetet i henhold til de unge avgiftsbetalernes politiske ønsker og gi etter for forargelsen til de som roper høyest.

    Som en del av en studentkampanje «Avkolonisering av læreplanen», ble vår avdeling forpliktet til å gjennomføre en møysommelig fagfellevurdering for å revidere sine egne læreplaner for å sikre at publikasjoner av kvoteminoriteter blir inkludert i læreplanen. Før det var hele avdelingen min pålagt å gjennomføre opplæring i kjønnsbevissthet i semesterpausene fordi en transkjønnet student ikke følte seg tilstrekkelig representert av seminarinnholdet til en enkelt kollega.

    Ironisk nok blir den selektive indignasjonen til Wokeness-agendaen eksponert gjennom internasjonaliseringen av det engelske universitetslandskapet. Engelske universiteter er spesielt interessert i høyt betalende kunder, noe som har ført til en massiv økning i og avhengighet av kinesiske studenter – en trend som har forsterket seg med Brexit. Ved noen universiteter kommer over en fjerdedel av inntektene fra Kina. I masterklassen min har andelen kinesiske studenter økt med rundt tretti prosent de siste fem årene til nitti prosent sist. Det må her bemerkes at flertallet av kinesiske studenter ikke har tilstrekkelig engelsk og spesialistkunnskaper, noe som gjorde at vanlige seminartimer ofte ikke var mulig på grunn av språkbarrieren.

    Som et resultat av siniseringen av det engelske universitetet har de beskrevne tilpasningsmekanismene en annen effekt her. I følge en studie utført av forskere fra universitetene i Exeter, Oxford og Portsmouth, sa 41 prosent av de spurte akademikerne at de praktiserer selvsensur av undervisningsmateriell i Kina for ikke å irritere kinesiske studenter. Du må bruke et forstørrelsesglass for å søke etter artikler som er kritiske til Kina, for eksempel om undertrykkelsen av uigurene, om Tibet eller om Covid-politikk. I stedet inngår universiteter lukrative samarbeid med kinesiske institusjoner og selskaper som Huawei, til tross for at disse anses som en risiko for nasjonal sikkerhet.

    Byråkrater, pastorer, aktivister

    Dobbeltmoralen var spesielt tydelig sommeren 2021, da King's College ba om unnskyldning for å ha sendt en avbildet nekrolog til ansatte om prins Philips død. Det kom klager. "Anti-Racism Community of Practice" var rasende over at prinsgemalen hadde kommet med rasistiske og sexistiske uttalelser. Som et resultat tok universitetet raskt avstand fra sin egen nekrolog. På den annen side så King's College ikke noe problem med å opprettholde et fellesskap for Teresa Cheng, selv om Cheng spiller en sentral rolle i undertrykkelsen av den pro-demokratiske bevegelsen i Hong Kong, som er grunnen til at hun er sanksjonert av USA.

    Forfatteren av disse linjene ble invitert til et intervju av fakultets- og instituttlederne fordi han hadde uttrykt en feil mening på Twitter og en mobb ble rasende over det. Min krenkelse: Jeg har tatt posisjonen at vitenskapelige siteringer, invitasjoner og innlegg skal følge vitenskapelige bevis og prinsippet om fortjeneste - og ikke et kvotesystem. I stedet for å gå denne Canossa-ruten, bestemte jeg meg for å trekke meg fra professorstillingen.

    For i det engelske universitetssystemet har professorens jobb lite med akademisk frihet å gjøre. I stedet må professorer være lavtlønnede byråkrater, kapellaner og politiske aktivister alle sammen. Men på grunn av massive lønnskutt er det nå økonomisk mer attraktivt å starte direkte som administrativ spesialist på et kommunekontor eller som lærer i en barneskole.

    På grunn av problemene jeg har beskrevet, kan jeg ikke anbefale å studere i post-Brexit England. I tillegg er det jevnlige avlysninger av undervisning, da de vitenskapelige ansatte nå er i permanent streik på grunn av dårlig lønn. Tyske arbeidsgivere bør derfor ikke automatisk anta når de velger sine ansatte at en førsteklasses mastergrad fra et anerkjent engelsk universitet er det beste valget.

    Kai Jäger har doktorgrad i økonomi og var universitetslektor ved Institutt for politisk økonomi ved King's College London fram til vintersemesteret.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.142
    Antall liker
    4.555
    siden dette vel er eneste skole/utdanningstråd, så hiver jeg det inn her. om noe av den sørgelige ståa ved britiske universitet.


    (googletrans)
    Ved britiske universiteter er det en fatal blanding av kundeorientering, byråkratiske utskeielser og ideologisk beskyttelse. Derfor bestemte jeg meg for å gi opp professorstillingen. Et gjesteinnlegg.

    Vitenskapen er i en prekær posisjon. Den tøffe konkurransen om et av få professorater krever en upåklagelig CV og vilje til å akseptere planleggingsusikkerhet med høye kvalifikasjoner og lav lønn til sent i midtfasen av livet. For meg så lykken med en varig vitenskapelig karriere ut til å bli oppfylt med en utnevnelse til et juniorprofessorat i politisk økonomi ved det anerkjente King's College i London. Men mindre enn to år etter min ansettelsestid og opprykk til førsteamanuensis (lektor), bestemte jeg meg for å gi opp stillingen min.

    Som profittmaksimerende selskaper er engelske universiteter avhengige av skolepenger som sin viktigste inntektskilde. I min tidligere avdeling må britiske studenter betale £9 250 for bachelorer og £27 540 for master per år. For internasjonale studenter, som etter Brexit også vil inkludere europeiske studenter, er det til og med opp til £31 260.

    For å rettferdiggjøre slike heftige summer, blir studenter forbrukere. Universitetenes merkevare- og markedsavdelinger investerer i dyre markedsføringskampanjer, noen ganger til og med i reklameplass for fotballklubber, for å overbevise forbrukerne om kvaliteten på produktet deres. Skolepengene og konkurransen skulle forbedre kostnadseffektiviteten og kvaliteten på utdanningen, men de førte til en veritabel eksplosjon i universitetsbyråkratiet. Kostnadene er mer enn firedoblet siden 1995, og mange universiteter har nå flere administrativt ansatte enn vitenskapelig ansatte.

    Selvfølgelig er en viss grad av byråkrati avgjørende for at et universitet skal fungere, da dette ideelt sett lar vitenskapelig ansatte fokusere på forskning og undervisning. Dette har imidlertid blitt snudd ved engelske universiteter. For å forbedre ulike rangeringer og ytelseskriterier, iverksettes nye dirigiste-initiativer som gradvis erstatter vitenskapelig autonomi med byråkratisk mikrostyring. Vitenskapelig ansatte må investere mer og mer tid i administrative oppgaver, som da går tapt for veiledning av studenter, undervisning eller forskning.

    Oaser av trivsel for studenter

    Nøkkelkriteriet for ethvert selskap er forbrukertilfredshet, eller når det gjelder engelsk universitetsledelse, rangeringer av studenttilfredshet. I praksis har forrangen til studenttilfredshet ført til utjevning av akademiske standarder og inflasjon av svært gode karakterer, siden studenttilfredsheten er nært knyttet til karakterene som mottas. Alle som feiler (eller plagierer) kan vanligvis gjenta essayet eller eksamen til resultatet stemmer. Ikke overraskende bemerker The Times at i 2018 strøk ingen av de rundt 33 000 studenter ved 11 engelske universiteter på sin avsluttende eksamen.

    Men studenttilfredsheten inkluderer ikke bare de ønskede karakterene, men også studieopplevelsen og følelsen av velvære. En rekke prester er tilgjengelige for å gi allsidig omsorg og underholdning for studentmassen takket være finansiering fra ublu skolepenger. Det vitenskapelige personalet må også ivareta et stadig økende antall studenter som personlige veiledere hvert år, bør være tilgjengelige for ekskursjoner og sightseeingturer eller til og med hjelpe til med Ikea-shopping.

    Denne administrative aktivismen skaper en slags feel-good-oase for å terapeutisk beskytte pedagogiske forbrukere fra alle negative opplevelser og vanskeligheter. Oasen av velvære viser seg imidlertid ofte å være en luftspeiling. Presset på studentene er høyt, for i gjennomsnitt ender den engelske bachelorutdannet opp med et gjeldsfjell på £45 800, som forståelig nok skaper stress, tvil og frykt for fremtiden. Den antatte universitetsoasen av trivsel er også i konflikt med universitetets faktiske mål. I prinsippet er konkurranse og åpen utveksling av ideer grunnleggende for vitenskapen. For kurset innebærer dette ikke bare å lære og anvende vitenskapelige metoder, men også å stille kritiske spørsmål ved synspunkter og forholde seg til kontroversielle tilnærminger.

    Kontrovers som en risiko for omdømme?

    Nå har vi kommet til "våkenhet", som grovt sett kan defineres som den dogmatiske og uvitenskapelige troen på at enhver ulikhet i utfall i samfunnet skyldes diskriminering, spesielt fra hvite heterofile menn. Det er absolutt ingen tilfeldighet at fenomener som «trigger warnings», «safe spaces» eller «cancel culture» har sitt opphav og er mest utbredt i anglosfærens universitetslandskap, der transformasjonen av studentmassen til forbrukere har kommet lengst. For fra et profittorientert selskaps synspunkt er kontroverser en risiko for omdømmet til ditt eget firmamerke. Kundetilfredshetens forrang skaper et insentiv for ledelsen til å endre universitetet i henhold til de unge avgiftsbetalernes politiske ønsker og gi etter for forargelsen til de som roper høyest.

    Som en del av en studentkampanje «Avkolonisering av læreplanen», ble vår avdeling forpliktet til å gjennomføre en møysommelig fagfellevurdering for å revidere sine egne læreplaner for å sikre at publikasjoner av kvoteminoriteter blir inkludert i læreplanen. Før det var hele avdelingen min pålagt å gjennomføre opplæring i kjønnsbevissthet i semesterpausene fordi en transkjønnet student ikke følte seg tilstrekkelig representert av seminarinnholdet til en enkelt kollega.

    Ironisk nok blir den selektive indignasjonen til Wokeness-agendaen eksponert gjennom internasjonaliseringen av det engelske universitetslandskapet. Engelske universiteter er spesielt interessert i høyt betalende kunder, noe som har ført til en massiv økning i og avhengighet av kinesiske studenter – en trend som har forsterket seg med Brexit. Ved noen universiteter kommer over en fjerdedel av inntektene fra Kina. I masterklassen min har andelen kinesiske studenter økt med rundt tretti prosent de siste fem årene til nitti prosent sist. Det må her bemerkes at flertallet av kinesiske studenter ikke har tilstrekkelig engelsk og spesialistkunnskaper, noe som gjorde at vanlige seminartimer ofte ikke var mulig på grunn av språkbarrieren.

    Som et resultat av siniseringen av det engelske universitetet har de beskrevne tilpasningsmekanismene en annen effekt her. I følge en studie utført av forskere fra universitetene i Exeter, Oxford og Portsmouth, sa 41 prosent av de spurte akademikerne at de praktiserer selvsensur av undervisningsmateriell i Kina for ikke å irritere kinesiske studenter. Du må bruke et forstørrelsesglass for å søke etter artikler som er kritiske til Kina, for eksempel om undertrykkelsen av uigurene, om Tibet eller om Covid-politikk. I stedet inngår universiteter lukrative samarbeid med kinesiske institusjoner og selskaper som Huawei, til tross for at disse anses som en risiko for nasjonal sikkerhet.

    Byråkrater, pastorer, aktivister

    Dobbeltmoralen var spesielt tydelig sommeren 2021, da King's College ba om unnskyldning for å ha sendt en avbildet nekrolog til ansatte om prins Philips død. Det kom klager. "Anti-Racism Community of Practice" var rasende over at prinsgemalen hadde kommet med rasistiske og sexistiske uttalelser. Som et resultat tok universitetet raskt avstand fra sin egen nekrolog. På den annen side så King's College ikke noe problem med å opprettholde et fellesskap for Teresa Cheng, selv om Cheng spiller en sentral rolle i undertrykkelsen av den pro-demokratiske bevegelsen i Hong Kong, som er grunnen til at hun er sanksjonert av USA.

    Forfatteren av disse linjene ble invitert til et intervju av fakultets- og instituttlederne fordi han hadde uttrykt en feil mening på Twitter og en mobb ble rasende over det. Min krenkelse: Jeg har tatt posisjonen at vitenskapelige siteringer, invitasjoner og innlegg skal følge vitenskapelige bevis og prinsippet om fortjeneste - og ikke et kvotesystem. I stedet for å gå denne Canossa-ruten, bestemte jeg meg for å trekke meg fra professorstillingen.

    For i det engelske universitetssystemet har professorens jobb lite med akademisk frihet å gjøre. I stedet må professorer være lavtlønnede byråkrater, kapellaner og politiske aktivister alle sammen. Men på grunn av massive lønnskutt er det nå økonomisk mer attraktivt å starte direkte som administrativ spesialist på et kommunekontor eller som lærer i en barneskole.

    På grunn av problemene jeg har beskrevet, kan jeg ikke anbefale å studere i post-Brexit England. I tillegg er det jevnlige avlysninger av undervisning, da de vitenskapelige ansatte nå er i permanent streik på grunn av dårlig lønn. Tyske arbeidsgivere bør derfor ikke automatisk anta når de velger sine ansatte at en førsteklasses mastergrad fra et anerkjent engelsk universitet er det beste valget.

    Kai Jäger har doktorgrad i økonomi og var universitetslektor ved Institutt for politisk økonomi ved King's College London fram til vintersemesteret.
    Det er mye som tyder på at vi er påser samme sporet i Norge, dessverre.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.142
    Antall liker
    4.555
    Det har vært er markant fall på de som begynner på BI, hvor jeg jobber. Det som før var halehenget har nå blitt normalen. Jeg har inntrykk av st det har gått gradvis nedover siden 2013, da jeg begynte på fulltid. Så har det stupt med korona-håndteringen.
    Det hadde vært lett å ta inn det tapte hvis innsatsen var der, men det er dessverre den som har droppet mest. Vi har en stor studentmasse dom ikke kjøper lærebøker, knapt eller ikke møter til undervisning, skriver halvparten så lange eksamensbesvarelser som for 10 år siden …. og lærer veldig lite i noen av mine fag. De som kommer igjennom hele bachelor-løpet tar fortsatt store skritt, heldigvis.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.006
    Antall liker
    14.565
    Det har vært er markant fall på de som begynner på BI, hvor jeg jobber. Det som før var halehenget har nå blitt normalen. Jeg har inntrykk av st det har gått gradvis nedover siden 2013, da jeg begynte på fulltid. Så har det stupt med korona-håndteringen.
    Sjokkerende nok har det faktisk konsekvenser å over lang tid stenge ned utdanningsinstitusjonene. Det var jo ikke måte på hvor svært det var med hjemmeskole slik at man slapp å bli distrahert og de introverte kunne få fred og ro eller hvordan nå dette var.
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    3.158
    Antall liker
    7.685
    Sted
    Kongsberg
    Erfaringene mine etter to med hjemmeskole er at skillet mellom svake og sterke elever ble forsterket.
    De svake som ofte kommer fra familier med dårlig oppfølging hjemme dukket ofte ikke opp til leksjonene og det ble vanskelig for lærerne å få kontakt. Fraværsreglene ble det lempet på, og mange så sitt snitt til å "slippe" undervisning.
    Middels og sterke elever hadde vi ingen problemer med, og i noen fagfelt var faktisk nettundervisning positivt.
    Jeg delte opp klassen i grupper på tre tre elever, satte krav om at kamera skulle være på, og så "hoppet" jeg mellom gruppene og assisterte der det var nødvendig.
    Praktisk arbeid ble naturligvis skadelidende.
     

    brunBar

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    20.08.2021
    Innlegg
    857
    Antall liker
    851
    Sted
    Rogaland
    Studiebøkene blir ikke kjøpt fordi de ligger ute på nettet. Mange foretrekker undervisning via video. Jeg er nok en av studentene dere anser som dårlig, og det er jo.. sant. Er mange faktorer som spiller inn, men en av dem jeg legger vekt på er at de burde avstå høyere utdanning. Problemet blir til når man "må" for å få seg en jobb med noe takhøyde.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.124
    Antall liker
    12.724
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Det der var noe ... merkelig.. eller jeg muligens misforstår?? Enten tar man en utdannelse og gjennomfører den om man er kapabel. Hvis ikke får man finne seg noe annet å gjøre.. Man kan da ikke forvente å få en utdannelse "på egne premisser" hvis man ikke makter å handtere faget, bare fordi det er det man ønsker??
     

    morbid

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.08.2018
    Innlegg
    4.599
    Antall liker
    2.989
    Nå som de fleste jobber krever en "grad" så må vel alle innom? Med eller uten motivasjon.
     

    BeetleBug

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.06.2009
    Innlegg
    6.890
    Antall liker
    14.159
    Sted
    Sørlandet
    Jonas G om leseferdigheter:

    For mange er sommer lesetid, eller snarere tid for å lese – for seg selv og for barn, og for min del for barnebarna. I hyttas bokhylle finner jeg gamle tekster, som Elsa Beskows billedbøker om «Puttes eventyr i blåbærskogen» fra min egen barndom, og bøker om «Los-Reinert» av Siri E. Mohr og Jan-Kåre Øien som jeg leste for egne barn. Ved høytlesning fanger begge tekstene interessen hos barnebarna på fire og syv sommeren 2023. Det blir en god stund for både dem og meg. Likevel blir jeg sittende og lure: Hvor mye leser vi foreldre og besteforeldre for barna i en digital tidsalder? Hvor gode lesere blir barna våre når så mye av lesingen foregår på skjerm? Og har satsingen på lesing i skolen gitt resultater?

    Dagen før 17. mai kom resultatene fra verdens fremste leseundersøkelse – PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). Den måler tiåringers leseprestasjoner i 65 land, og er blitt gjennomført hvert femte år siden 2001. Elevene leser de samme tekstene i alle land – det er litterære tekster, informasjonstekster og tekster fra internett. Etter hver leseøkt blir de spurt om innhold, forståelse og slutninger, og vi får dermed et bilde av hvor gode lesere elevene er i den viktige overgangen mellom småskolen og mellomtrinnet.

    La oss se på resultatene, men først: Det har vært bred politisk enighet om å styrke elevenes leseferdigheter gjennom hele 2000-tallet. Skolereformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, la opp til at elevene skulle trene på lesing i alle fag. Vi begynte også å måle elevenes leseferdigheter gjennom nasjonale prøver. Tusenvis av lærere har i tillegg fått etter- og videreutdanning i lesing som grunnleggende ferdighet. Kanskje kunne vi dermed forventet et oppsving i elevenes leseferdigheter? Det er ikke tilfellet skal vi tro den siste PIRLS-undersøkelsen: Norske tiåringer presterer fortsatt over det internasjonale gjennomsnittet. Likevel er det en markant nedgang i leseprestasjoner siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2016.

    Hver femte tiåring har så svake prestasjoner at de har problemer med å lese en tekst tilpasset egen alder. Dermed får de også problemer med å forstå teksten, hente ut informasjon og trekke slutninger. Sammenlignet med 2016 er det dessuten færre elever med sterke leseprestasjoner. Vi kan undres over hvorfor resultatene går ned samtidig som lesing tilsynelatende er blitt satset på. Noen vil hevde at skolepolitikken har vært feilslått, og argumentere for en ny kurs. Andre vil hevde at digitaliseringen av skolen har gått for langt, og at vi må få bøkene tilbake. Skole- og hverdagslivet under koronapandemien kan også ha slått inn. Dette må vi gå grundig inn i. Noe kan vi likevel slå fast: I tillegg til måling av prestasjoner, handler undersøkelsen om vaner og holdninger. I PIRLS-undersøkelsen kan vi lese at Norge er landet, altså blant 65 land, der tiåringene rapporterer om lavest leseglede.

    En del av svaret på hvorfor leseprestasjonene er blitt svekket, ligger trolig nettopp i manglende leseglede. Når lesegleden forsvinner, leser vi mindre. Konsekvensen er at ferdighetene svekkes. Lesing er en muskel som må trenes, og når vi trener mindre, kommer vi i dårligere form. Svake leseferdigheter er ekstra bekymringsfullt fordi skoleforskning viser at det er en sterk sammenheng mellom hvor gode elevene er til å lese og hvor gode de blir i andre ferdigheter og fag. Og det er mer: evnen til å lese langt, henger også sammen evnen til å gå i dybden, til å konsentrere seg og til å forstå sammenhenger. De som underviser både i videregående opplæring og høyere utdannelse sier at nettopp evnen til å lese og konsentrerer seg i lengre strekk er fallende. Som en norsklærer sa til meg: «mange elever får melkesyre i hodet etter to sider!».

    Leseutfordringen er sammensatt, og tiltrekningskraften fra internett, sosiale medier og all slags skjermer spiller trolig inn. Vi trenger mer kunnskap om sammenhengene, og derfor har regjeringen denne våren satt ned et utvalg for å få mer kunnskap om konsekvensene av skjermbruk for læring, konsentrasjon og ferdigheter. Regjeringen vil gjøre lesing til en hovedprioritet i skolepolitikken fremover. I samarbeid med fagfolk og de unge skal vi utvikle en ny leselyststrategi, som skal være klar på nyåret. Ved skolestart i august vil vi bruke 120 millioner kroner i friske midler til innkjøp av trykte lærebøker i skolen. Stortinget har denne våren også vedtatt en ny boklov som skal sikre tilgang til bred og mangfoldig litteratur.

    Vi lever i et skriftsamfunn, og møter skrift overalt. Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi: Uten gode leseferdigheter er det vanskelig å delta aktivt i samfunnet. Og uten å lese skjønnlitterære tekster, korte eller lange, blir det vanskeligere å utvikle fantasi og leve seg inn i andres liv og tanker.
    Uansett monner det når vi voksne leser for de unge og de yngste. Selv når skikkelsene er såpass utenfor det moderne hverdagslivet som «Putte i blåbærskogen» og «Los-Reinert» på den ytterste Nøgne Ø!
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.006
    Antall liker
    14.565
    Nå som de fleste jobber krever en "grad" så må vel alle innom? Med eller uten motivasjon.
    Vi hadde en jobb ute for litt siden og jeg konkluderte med at ingen av oss som jobber der oppfylte kvalifikasjonskravene i annonsen. Nå vil i praksis det ene av disse (mastergrad) bli lempet på i praksis men det var uansett ganske morsomt. Jeg har forsåvidt master men ville røket på andre ting
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    forholdene i skolen får kanskje innvirkning på tilgangen til nye lærere…


    kombiner med denne: Rett til å fullføre vg skole

     
    Sist redigert:

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.922
    Antall liker
    1.200
    ^^. ^
    trist lesing, ufyselig arbeidsdag, slik var det ikke før i tida.
    Min datter (lektor) har heldigvis ikke opplevd dette ennå, vært i jobb i 4 år, så det er ikke slik alle steder skjønner jeg.
    Hvordan dette skal takles har jeg ingen mening om, ingen god løsning i sikte.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Er no pensjonist, men har vore lærar på 10 ulike skular, gjennom 41 år.
    Kjenner meg ikkje særleg igjen, men har erfart at skulen var betre før. Som nyutdanna jobba eg på nokre små grendaskular og opplevde svært motiverte, sjølvstendige og generelt kjekke elevar. Så mitt råd til nyutdanna lærarar er: kom deg ut i bushen. Unngå ungdomsskulen (kjekt der også, men alt for mykje papirarbeid og anna som ikkje er undervisning). Er du tøff, er småskulen gjevande og oversiktleg, men hugs at elevane ikkje er skikkeleg tamme før i 4.klasse. Er du kontaktlærar bør du ha få elevar.
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    3.158
    Antall liker
    7.685
    Sted
    Kongsberg
    Det er ikke så lett å være lærer lengre. 9A regelen som ble innført for noen år siden gir "alle barn rett til en trygg skolehverdag", og skolen har plikt til å følge opp saker der elever føler at de blir mobbet/plaget. Jeg synes regelen er god. Problemet er håndhevingen av den.
    For et par uker fikk en elev kjeft av meg. En skikkelig overhøvling rett og slett.
    Han hadde brutt reglene i klasserommet i en kort periode de var alene og skapte utrygghet blant andre elever i klassen ved å dra med seg inn andre "bølle-elever" inn i vårt klasserom. De bråkte og forsyrret arbeidet til 12 andre flinke elever.
    Hva skjer? Jo, han løper opp til rådgiver og klager på at læreren er sinna på han. Han følte seg visst utrygg stakkar....
    Ja, visst for faen er det ikke særlig ålreit å få en overhøvling av meg. Skulle bare mangle når han driter i reglene og prøver å vri seg unna ved å servere meg en haug med løgner.
    Hva skjer videre? Jo, det er jeg som må opp til rektor der jeg får beskjed om at jeg ikke kan opptre på denne måten. Det er altså ikke lov å bli sinna på elevene lengre. -uansett hva de gjør.
    Jeg blir så utrolig oppgitt. Det er alt for mye dill og dall og "stakkars meg". Jeg kaster drittsekkene ut av timen på et milliskunds varslel,og kommer til å fortsette med det til jeg får sparken.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.550
    Antall liker
    10.786
    Sted
    Trondheim
    Kan man ikke snu på dette og som lærer gå til rektor og si at man føler seg krenket av noen elever i klassen som ikke vil høre på en? Krenkehysteriet kan vel ikke være en enveisgate? Det hadde vært interessant om noen prøvde.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.725
    Antall liker
    2.954
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Kan man ikke snu på dette og som lærer gå til rektor og si at man føler seg krenket av noen elever i klassen som ikke vil høre på en? Krenkehysteriet kan vel ikke være en enveisgate? Det hadde vært interessant om noen prøvde.
    Virkemiddelet vi har til rådighet, er å skrive såkalt avviksmelding. Det er klart, hvis der skrives flere avviksmeldinger pr dag pr lærer, må ledelsen på banen. Spørsmålet da blir gjerne heller hvordan de "velger" å angripe problemstillingen. Er de "feige" og politisk korrekte, eller har de gangsyn nok til å tørre å ta tak? Det kan være så ymse......

    mvh
    Proffen
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.550
    Antall liker
    10.786
    Sted
    Trondheim
    Gjelder ikke arbeidsmiljøloven for lærere? Kan en elev oppføre seg akkurat som han vil slik at det går ut over læreren uten at det tas grep overfor elevene fra ledelsen?
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.109
    Antall liker
    10.774
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Og enda verre, slik oppførsel går ut over de andre elevene og ikke bare læreren.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.550
    Antall liker
    10.786
    Sted
    Trondheim
    Arbeidsmiljøloven gjelder tydeligvis ikke for elevene. Men å være på skolen for å lære er jo jobben deres, så hvorfor skulle den ikke gjelde for dem?
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Fordi dei er elevar, og det vil kreve for mange milliardar å oppgradere arbeidsmiljøet deira til lovlig standard. Tenk berre på inneklimaet.
    Elles er det viktig at skoledagen er føreseieleg for elevene. Eg brukar å brøle som sanksjon. Det finn dei fleste elevene ubehagelig, så til vanleg er det nok å true med brøling. Men mitt hemmelige våpen må ikkje brukar for ofte, då mister det effekt.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.550
    Antall liker
    10.786
    Sted
    Trondheim
    Joda, det er greit. Men i mitt hode er en skole er en arbeidsplass med 3 typer arbeidere - Administrasjon, lærere og elever. Jeg ser på skolen som elevenes arbeidsplass. De får ikke lønn nå, men får det senere gjennom å skaffe seg kompetanse som vil gi dem bedre arbeidsmuligheter og dermed bedre lønn senere. Med det utgangspunktet burde arbeidsmiljøloven også gjelde for dem. Og man kan ikke vedta en lov for så å si "men den kan bare gjelde for noen fordi det vil bli alt for dyrt å implementere den for alle". Da får man gi konkrete unntak i lovteksten.
     

    janghell

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    29.12.2002
    Innlegg
    680
    Antall liker
    347
    Torget vurderinger
    11
    Det er ikke så lett å være lærer lengre. 9A regelen som ble innført for noen år siden gir "alle barn rett til en trygg skolehverdag", og skolen har plikt til å følge opp saker der elever føler at de blir mobbet/plaget. Jeg synes regelen er god. Problemet er håndhevingen av den.
    For et par uker fikk en elev kjeft av meg. En skikkelig overhøvling rett og slett.
    Han hadde brutt reglene i klasserommet i en kort periode de var alene og skapte utrygghet blant andre elever i klassen ved å dra med seg inn andre "bølle-elever" inn i vårt klasserom. De bråkte og forsyrret arbeidet til 12 andre flinke elever.
    Hva skjer? Jo, han løper opp til rådgiver og klager på at læreren er sinna på han. Han følte seg visst utrygg stakkar....
    Ja, visst for faen er det ikke særlig ålreit å få en overhøvling av meg. Skulle bare mangle når han driter i reglene og prøver å vri seg unna ved å servere meg en haug med løgner.
    Hva skjer videre? Jo, det er jeg som må opp til rektor der jeg får beskjed om at jeg ikke kan opptre på denne måten. Det er altså ikke lov å bli sinna på elevene lengre. -uansett hva de gjør.
    Jeg blir så utrolig oppgitt. Det er alt for mye dill og dall og "stakkars meg". Jeg kaster drittsekkene ut av timen på et milliskunds varslel,og kommer til å fortsette med det til jeg får sparken.
    Var det enden på visa etter samtalen med rektor?
    Hvor gamle er disse elevene?
    Har en gjeng 16/17 åringer (Vg1), og der får de gjennomgå hvis hvis de ikke kan oppføre seg. Har gått greit til nå....
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Joda, det er greit. Men i mitt hode er en skole er en arbeidsplass med 3 typer arbeidere - Administrasjon, lærere og elever. Jeg ser på skolen som elevenes arbeidsplass. De får ikke lønn nå, men får det senere gjennom å skaffe seg kompetanse som vil gi dem bedre arbeidsmuligheter og dermed bedre lønn senere. Med det utgangspunktet burde arbeidsmiljøloven også gjelde for dem. Og man kan ikke vedta en lov for så å si "men den kan bare gjelde for noen fordi det vil bli alt for dyrt å implementere den for alle". Da får man gi konkrete unntak i lovteksten.
    Du får kaste deg inn i politikken.
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    3.158
    Antall liker
    7.685
    Sted
    Kongsberg
    Var det enden på visa etter samtalen med rektor?
    Hvor gamle er disse elevene?
    Har en gjeng 16/17 åringer (Vg1), og der får de gjennomgå hvis hvis de ikke kan oppføre seg. Har gått greit til nå....
    Rektor nøyde seg med å kalle det en tilrettevisningssak. Betyr vel ikke all verden, men da har de liksom sitt på det tørre med "at de har gjort noe"....
    Elevene er 17-18 år (VG2). Problemet er at rektor ikke har vært i et klasserom med gutter i den alderen. Setter man seg ikke i respekt og er nøye med regler og oppførsel så sklir alt ut i kaos etter kort tid, og det er ingen er tjent med. Administrasjonen skjønner tydeligvis ikke slikt, og det er mange lærere som i dag er redd for å slå tydelig ned på uønsket oppførsel i frykt for reprimander.
    Hadde ledelsen hatt baller så er det eleven som brøt reglene som burde ha fått hele "tilrettevisningen". Det er ikke rart det blir som det blir.
     

    brunBar

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    20.08.2021
    Innlegg
    857
    Antall liker
    851
    Sted
    Rogaland
    Har gått elektro gk og Vg1, beskrivelsene stemmer godt etter egen opplevelse. Mistenker også jo lavere snitt for å komme inn, jo mer bøllete blir det. Hos oss var det en på stoff, en annen som gikk rundt med kniv. Sistnevnte voldtok ei dame på dass på nattklubb. Bygg og anlegg. Ikke uvanlig å møte eks fengselsfugler og smuglere på jobb. Husker vår ene lærer ( tidligere gruppe h montør) løftet ene eleven opp etter veggen og kjeftet. Helt 100% fortjent. Og det funket hehe.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    ei ny tid er i emning; og skoleverket har tappet den nye vin!


    den gamle vinen er nå drukket opp, og jeg forlot håpløsheten 1. oktober. men jeg husker fremdeles gleden ved å besøke bokhandelen på studentsentret da jeg studerte der. en deilig verden.
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    11.890
    Antall liker
    7.586
    Sted
    Holmestrand
    ei ny tid er i emning; og skoleverket har tappet den nye vin!


    den gamle vinen er nå drukket opp, og jeg forlot håpløsheten 1. oktober. men jeg husker fremdeles gleden ved å besøke bokhandelen på studentsentret da jeg studerte der. en deilig verden.
    Trøste og bære! 🤯😳
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    ei ny tid er i emning; og skoleverket har tappet den nye vin!


    den gamle vinen er nå drukket opp, og jeg forlot håpløsheten 1. oktober. men jeg husker fremdeles gleden ved å besøke bokhandelen på studentsentret da jeg studerte der. en deilig verden.
    ble gjort oppmerksom på en artikkel som tok opp lesing/skriving blant noen yngre (30-40) akademikere.


    noen sitat:

    the article describes and analyses scholarly reading and the habits of academics working in an environment dominated by digital artifacts, examining how material features of digital technology require new relationships to the written word, new ways of reading, and new intellectual techniques
    In the analyses that follow, results from a 2009 interview study (Hillesund, 2010) will sometimes be referred to, thus without the current research being a comparative study. The 2009 study described how a group of academic readers in the humanities and social sciences used the Web and computers for overview in a manner characterized by browsing and skimming; that is by discontinuous and fragmented reading. Concentrated reading was usually done on paper, especially reading of long-form texts, but the study suggested that academics were seldom reading a scholarly article or book from beginning to end, but rather in parts, using hands and fingers flicking back and forth, underlining, and annotating, and often relating the reading to their own writing.
    The current study and the 2009 study are not directly commensurate, but similar enough to make some comparisons. The 2009 study had more participants who were working with a wider range of subjects and were of a wider range of ages than the present 2022 study. The current 2022 study has a more strategically chosen and smaller group of young and established social scientists, and this study applies perspectives from embodied and distributed cognition, which the 2009 study did not. Still focussing on reading, the study examines how changes in parts of the cultural–cognitive system of research and publishing, especially within digital technology, have reverberated through the system and how younger social scientists have adapted to this new cognitive system.
    […]
    One of the early findings in the study was that there existed a very tight coupling of scholarly reading to the participants' writing process and their publishing. In the group of informants, scholarly reading was highly instrumental, closely tied to their writing and to their eagerness to get published. Such an extreme instrumentality was not anticipated in the study. It was, however, expected that scholarly reading had become almost exclusively digital, but this was only partly the case. However, compared to the 2009 study, the reading of books, especially printed books, played a less important role for the current interviewees, and so did the reading of printouts. Even if the use of printouts does continue, the significance of printed text has diminished, and the importance of digital text technologies has increased accordingly.
    […]
    Similar patterns of intertwining of writing and reading were common in the whole group. One of the participants characterized her reading as “extremely instrumental”. When she and her co-writers had decided to which journal they wanted to submit their manuscript, they searched previous numbers of the journal for articles and scholars to reference in their own paper. In order to position themselves, and thus increase their chances of acceptance by the reviewers and editors, they actively consulted topical articles for relevant points when writing. Another participant said that many of the authors and papers she referenced she had only skimmed and read in parts, and often she had only read the abstract. Yet another interviewee said that he simply skimmed most of the papers he had found relevant for his writing, searching for theoretical points and empirical findings, claiming that he only read scholarly content that was “publishable”, admitting that many of the papers he soon deleted and forgot.
    This intertwining, or subsuming of reading under writing, seemed to give little space for reading of scholarly books, and Lisa's story is illustrative: When she needed to reference a book, she found an electronic version online, via the library system or Google Books, searched it and found the parts she needed for her writing and referencing. She never cited any literature that was not available online. The books the participants in this study most typically read in entirety were the curricula books they also expected their students to read.
    […]
    From the very beginning of a project, during the online search for relevant literature and relevant journals, different measures of impact were assessed by the participants and thus indicative of what they would eventually read. During the interviews, several participants expressed an ambivalent attitude toward this activity. They had cracked the publishing code, and from the point of view of the academic system, they had done well; they were doing research and publishing results. However, the interviewees felt a constant pressure to produce and claimed a high publication rate was necessary to get a permanent tenure, to get research funding, and to achieve a high standing within the academic community. Sue was discontent with the “extreme instrumentality” of academic reading, and Ken said that he, after all, did not do ground-breaking research when commenting on his write-read-write efficiency. Paul complained he did not have time to read anything outside of his writing, and Sarah said she probably would get a more meaningful academic life if she let go the impact pursuit and used more time on her main interests.
    […]
    From the point of view of distributed cognition and digital materiality, it is interesting to observe that the academic turn of attention toward quantitative measures of quality (impact factors) is made possible by the digital materiality of text, computers, the Internet, and a variety of cloud technologies (Hillesund and Bélisle, 2014; Clowes, 2019). The cloud technologies make it possible to gather extreme amounts of data, make statistics and comparisons on everything from individual publication rates, journal impacts, and university standings. Listening to the interviewees' stories, a preoccupation with metrics and impact factors seems to have permeated the academic system via research authorities, university leaders, journals, and all the way into the bodies of the study's participants as their fingers decide the strength of pencil-pressure with which to underline a text in a printout.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.006
    Antall liker
    14.565
    ble gjort oppmerksom på en artikkel som tok opp lesing/skriving blant noen yngre (30-40) akademikere.

    ....

    Similar patterns of intertwining of writing and reading were common in the whole group. One of the participants characterized her reading as “extremely instrumental”. When she and her co-writers had decided to which journal they wanted to submit their manuscript, they searched previous numbers of the journal for articles and scholars to reference in their own paper. In order to position themselves, and thus increase their chances of acceptance by the reviewers and editors, they actively consulted topical articles for relevant points when writing. Another participant said that many of the authors and papers she referenced she had only skimmed and read in parts, and often she had only read the abstract. Yet another interviewee said that he simply skimmed most of the papers he had found relevant for his writing, searching for theoretical points and empirical findings, claiming that he only read scholarly content that was “publishable”, admitting that many of the papers he soon deleted and forgot.

    This intertwining, or subsuming of reading under writing, seemed to give little space for reading of scholarly books, and Lisa's story is illustrative: When she needed to reference a book, she found an electronic version online, via the library system or Google Books, searched it and found the parts she needed for her writing and referencing. She never cited any literature that was not available online. The books the participants in this study most typically read in entirety were the curricula books they also expected their students to read.

    ....
    Dette fenomenet har jeg sett omtalt noen ganger, altså at det innen akademia har blitt ganske vanlig å vise til artikler og annet man faktisk ikke har tatt seg bryet med å lese (og følgelig langt mindre forstått eller selv vurdert substans eller mangel på sådan i). Er dette noe du kjenner til fra akademiet og er dette evt noe som først oppstod da det ble så mye fokus på publisering for noen år siden?

    Et tillegg av dette fenomenet er at enkelte - fortjent eller ikke - fort ender opp med å få en høy standing siden deres arbeidet referes mye, men da som en metode å få publisert egne saker på og ikke nødvendigvis grunnet kvaliteten på innholder.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn