- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.030
- Antall liker
- 767
^ Sikkert pga. trangboddhet. 
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.763
- Antall liker
- 14.384
Hvem skulle trodd det når man nærmest daglig kan lese om hvor fælt det er å jobbe som lærer og hvor mye politikere har klart å torpedere rollen man en gang hadde?
Søketallene til lærerutdanning stuper: - Stor bekymring (aftenposten.no)
Nei, sei det.
Dessutan: når det krevst ein master som ikkje er disiplinfagleg, men heller ikkje vert opplevd som særleg relevant av dei fleste.
Kanskje opptakskrava i seg sjølv spelar inn, også? Når alle kjem inn, framstår ikkje yrket som så veldig attraktivt.
Sanna S med nok ein brannfakkel
Meninger: Sanna Sarromaa: – Trenger vi virkelig planleggingsdager?
Tenk om sykehjemmene hadde stengt i fem dager og bare sendt brukerne hjem.
www.vg.no
For eigen del, i skulen: Ca. 1/2 av planleggingstida, det som er “kompetanseheving i plenum”, kunne med fordel vore kutta.
I barnehage: Eg trur dei treng det, der er det fint lite tid sett av til for- og etterarbeid; er du på jobb, har du vakt, stort sett.
Sanna Sarromaa treffer spikeren på hodet som vanlig.Sanna S med nok ein brannfakkel
Meninger: Sanna Sarromaa: – Trenger vi virkelig planleggingsdager?
Tenk om sykehjemmene hadde stengt i fem dager og bare sendt brukerne hjem.
www.vg.no
For eigen del, i skulen: Ca. 1/2 av planleggingstida, det som er “kompetanseheving i plenum”, kunne med fordel vore kutta.
I barnehage: Eg trur dei treng det, der er det fint lite tid sett av til for- og etterarbeid; er du på jobb, har du vakt, stort sett.
Ho er festleg, og når ein slår med slegge skal det godt gjerast å ikkje treffa ein eller annan spikar. Her var det opp til fleire.
Men, som eg skreiv: i barnehagane, der planleggingsdagane er verst for foreldra, trur eg diverre at dei har ein funksjon. Med mindre vi (anten foreldre eller det offentlege) er villige til å betala for vikarar, er det ikkje slik at dei som arbeider i barnehagen har sett av masse tid til møte, for- og etterarbeid.
Uavhengig av om planleggingsdager er nødvendig eller ikke, så er det uansett helt klart at det ville vært sammfunnsøkonomisk lønnsomt å heller betale ansatte for å planlegge på kveld/helg enn at alle foreldre skal ta seg fri fra jobben.
Heilt sant. Eg har ofte lurt på korleis foreldrepar der ikkje minst ein jobbar i skulen eller har uvanleg fleksibel jobb får livet til å gå opp.
De som tror lærere jobber åtte til fire vil nok bli skuffet når de oppdager hvordan det egentlig henger sammen.
Tja.... da kan man jo virkelig lure på hvordan livet og hverdagen gikk opp for oss som hadde unger på 80-tallet... og før det...
De langt fleste i dag har vel foreldrekvote på fridager som dekker bl.a. slike planleggingsdager...
Det er heilt sant. Eg drog ikkje inn lærarar fordi dei arbeider lite, men fordi jobben fungerer uvanleg godt å kombinera med særleg skuleruta.
Det er også eit argument for planleggingsdagar: sidan mange lærarar gjer for- og etterarbeid utanfor 8-16, og fleksibiliteten til å gå før er ein viktig verdi, er det jammen ikkje alltid lett å finna tidspunkt der alle som burde ha eit samkøyringsmøte faktisk 1) er på jobb og 2) ikkje har undervising.
Spikaren Sarromaa trefte her, er vel når planleggingstida går bort i vas.
Det kan sikkert variera, men eg vil trur vi finn svara i ein kombinasjon av:
- at det ikkje var like vanleg å arbeida i to heile stillingar pr. familie
- at halvstore ungar vart pålagde vesentleg meir ansvar for småsøsken
- at ungar i større grad måtte greia seg sjølv
- ulike "dagmamma"-ordningar
Dei fleste løyser det nok med avpasering eller feriedagar.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.763
- Antall liker
- 14.384
Det er vel ikke veldig mange hvitsnipp jobber som har like stor tidsfleksibilitet i hverdagen innebygget som å undervise? Ellers i yrkeslivet må man gjerne være ganske senior for å styre sin egen tid og der - som i skolen forsåvidt - så må man ta ting igjen på et annet tidspunkt om man går tidlig eller kommer sent en gang. Vi løste familielogistikken ved at samboeren min jobbet i 93.7% stilling eller hva det nå er (sommertid hele året). Det gjorde ting betydelig enklere, i tillegg har hun muligent for fleksitid, avspasering og denslags.
I offentlig sektor er det mange som har anledning til å flekse ganske mye. Før jeg gikk inn i akademia hadde jeg fleksitid og stod rimelig fritt til å samle opp timer og å ta dem ut når det passa meg, så lenge sjefen var enig. Nå gjør jeg helt som jeg vil
Nå skal det spares. Alle ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU har fått tilbud om sluttpakke. De har visst ikke midler til lærerutdanning (dette er vel lektorutdanningen, så bare vgs). I hvert fall må de redusere bemanningen kraftig. Lærerutdanningen er visst ikke så viktig, eller så har de oppdaget at det ikke er så mange som ønsker å bli lærere.
Alle ansatte ved institutt på NTNU har fått tilbud om sluttpakke
Mandag fikk alle ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU tilbud om sluttpakke.
www.adressa.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.763
- Antall liker
- 14.384
Jeg kan ikke huske sist jeg hørte om i alle fall muligheten for direkte oppsigelser i noe som er statlig. Jeg kjenner forsåvidt til fenomenet med de facto nedbemanning ved at folk som av en eller annen grunn slutter (pensjon, finner seg noe annet osv) ikke blir erstattet, men oppsigelser var nytt for meg.Nå skal det spares. Alle ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU har fått tilbud om sluttpakke. De har visst ikke midler til lærerutdanning (dette er vel lektorutdanningen, så bare vgs). I hvert fall må de redusere bemanningen kraftig. Lærerutdanningen er visst ikke så viktig, eller så har de oppdaget at det ikke er så mange som ønsker å bli lærere.
Alle ansatte ved institutt på NTNU har fått tilbud om sluttpakke
Mandag fikk alle ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU tilbud om sluttpakke.
www.adressa.no
Eg tykkjer ikkje søkjartala ser katastrofale ut for NTNU.
Søkertall 2024 - Samordna opptak
Her finner du søker- og opptakstall fra Samordna opptak for opptak til fagskoler, universitet og høgskoler. De samordnede opptakene inkluderer grunnstudier ved universitet og høgskoler, og alle offentlige fagskoler og noen private fagskoler.www.samordnaopptak.no
GLU (grunnskulelærar) har gode søkjartal, med fleire primærsøkjarar enn plassar både på 1-5. (småskulelærar) og 5.-10. med realfag (mellomtrinn/ungdomsskule).
Lektorprogramma er litt meir sådär, men veldig mange som har det nedover på lista si. Det er kanskje folk som har søkt på disiplinfaglege studium, og sett opp lektorprogrammet som alternativ? Tala ser minst like gode ut som i Bergen. Tala frå Oslo er litt rare: mange primærsøkjarar, men få som har lektorutdanning som andreval.
Eg kan ikkje sjå at søkjartala i seg sjølv skulle implisera at dette går ad undas (det ser styggare ut andre stader, for å seia det slik).
Men ILU har ganske mange tilsette, rundt 350 stk (inkl. administrasjon). Med masterløp på 5 år har dei ca. 3750 studentar på dei plassane som er opne for søking (anta at alle er fylt opp). Det er vel ikkje katastrofalt, men eg trur samtidig at dei samkøyrer ein del med disiplinfaga (fekk iallfall inntrykk av det då eg tok nokre mattekurs der for fem års tid sidan). Vi har også ca. 350 tilsette på høgskulen der eg arbeider, og ca. 4500 studentar. Rett nok er vel om lag halvparten nettstudentar.
Khrono-saka gjev litt meir bakgrunn for stoda på ILU
Tilbud om sluttpakke til alle. Pengekrise i lærerutdanninga ved NTNU
Førsteamanuensis Eli Smeplass og de andre ved Institutt for lærerutdanning på NTNU fikk i dag tilbud om å ta sluttpakke. — Det råder en stille aksept, og mange er stille i håp om at dette ikke berører dem selv, sier hun.
www.khrono.no
Sist redigert:
Eg har ikkje høyrt ofte om slik nedbemanning i akademia, trur eg. Med det er opning for dette i Statsansatteloven, § 19
I KS-sektoren (td grunnskule/vgs) vert folk oppsagde ved overtalligheit (svigermor var blant dei siste som vart tilsett med i gamle lærarstillinga "fast uoppseieleg", og ho vart eit problem for fylkeskommunen då dei la ned yrkesfagutdanninga ho underviste på). I akademia har ein i større grad ein buffer med midlertidig tilsette og lausarbeidarar (timelærarar) som vanlegvis er dei første som ryk.
På ein del universitet har dei operert med ein kategori "fast midlertidige"; fast tilsetjing, men som er ansvarlege for å søkja eigne prosjektmidlar.
Litt om det her:
Faste midlertidige - en gordisk knute
Alene det selvmotsigende navnet «faste midlertidige» på en stillingskategori indikerer at dette problemet ikke kan være lett å løse.
www.universitetsavisa.no
Det har nok litt med finansieringsmodellen å gjøre. For lektorutdanningen gis jo fagene som ikke er direkte knyttet til institutt for lærerutdanning av faginstitutter. Bl.a. skal alle ta Grunnkurs i programmering. Pengene for dette tilfaller da det instituttet som gir undervisningen (i det tilfellet IDI). Finansieringsmodellen er jo basert på antall avlagte studiepoeng ved det instituttet som gir undervisningen. Derfor legges ofte lista lavt for å ikke stryke for mange og dermed miste midler. Formelt sett stryker man jo på mindre enn 40% riktig, men jeg vet at dette ofte justeres ned til mye lavere tall for å ikke få for mange stryk - det vil skade både økonomien til det aktuelle instituttet og instituttets/universitetes rykte. En strykprosent på 30% i et fag ville bli førstesideoppslag i avisene (noen av oss minnes faget "Algoritmer og datastrukturer" da Arne Halaas underviste det der det ikke var uvanlig med 40% stryk - det ble det avisoppslag av).Eg tykkjer ikkje søkjartala ser katastrofale ut for NTNU.
Søkertall 2024 - Samordna opptak
Her finner du søker- og opptakstall fra Samordna opptak for opptak til fagskoler, universitet og høgskoler. De samordnede opptakene inkluderer grunnstudier ved universitet og høgskoler, og alle offentlige fagskoler og noen private fagskoler.
GLU (grunnskulelærar) har gode søkjartal, med fleire primærsøkjarar enn plassar både på 1-5. (småskulelærar) og 5.-10. med realfag (mellomtrinn/ungdomsskule).
Lektorprogramma er litt meir sådär, men veldig mange som har det nedover på lista si. Det er kanskje folk som har søkt på disiplinfaglege studium, og sett opp lektorprogrammet som alternativ? Tala ser minst like gode ut som i Bergen. Tala frå Oslo er litt rare: mange primærsøkjarar, men få som har lektorutdanning som andreval.
Eg kan ikkje sjå at søkjartala i seg sjølv skulle implisera at dette går ad undas (det ser styggare ut andre stader, for å seia det slik).
Men ILU har ganske mange tilsette, rundt 350 stk (inkl. administrasjon). Med masterløp på 5 år har dei ca. 3750 studentar på dei plassane som er opne for søking (anta at alle er fylt opp). Det er vel ikkje katastrofalt, men eg trur samtidig at dei samkøyrer ein del med disiplinfaga (fekk iallfall inntrykk av det då eg tok nokre mattekurs der for fem års tid sidan). Vi har også ca. 350 tilsette på høgskulen der eg arbeider, og ca. 4500 studentar. Rett nok er vel om lag halvparten nettstudentar.
Khrono-saka gjev litt meir bakgrunn for stoda på ILU
Tilbud om sluttpakke til alle. Pengekrise i lærerutdanninga ved NTNU
Førsteamanuensis Eli Smeplass og de andre ved Institutt for lærerutdanning på NTNU fikk i dag tilbud om å ta sluttpakke. — Det råder en stille aksept, og mange er stille i håp om at dette ikke berører dem selv, sier hun.
www.khrono.no
Midlene for de som tar matematikk som undervisningsfag vil i stor grad tilfalle Institutt for matematiske fag, da det er de som gir undervisningen i matematikkfagene.
Så det er kanskje bare en nødvendig opprydding i et institutt som rett og slett har fått for mange ansatte. Eller en indikasjon på at det er noe galt med finansieringsmodellen?
PS: Det vil forbause meg om alle plassene er fylt opp, og mange av de som uteksamineres derfra ender ikke opp i skolen.
PPS: NTNU har 47 000 studenter - Trondheim er virkelig en studentby. Hvis halvparten av alle som studerer der er folkeregistrert boende i Trondheim (antagelig er det færre) så utgjør det 10,5% av befolkningen. Ikke rart at det skrikes om utbygging av studentboliger her (og at det klages over hyblifisering av sentrale områder).Sist redigert:
Ikke så skremmende høyt nivå på disse høyskoleoppgavene heller..
Oppgave 1a) Utregning Gjør om (ikke rund av svaret):
Hvor mange mg tilsvarer 1500 mikrogram?
Oppgave 1b utregning Gjør om (ikke rund av svaret):
Hvor mange gram tilsvarer 650 mg?
Oppgave 2
Pinex stikkpiller finnes i styrken 250 mg/stikkpille. Et barn skal ha doseringen 1 stikkpille x 3 pr.døgn. Hvor mange mg virkestoff får pasienten pr.døgn?
Det høyrest jo ut som riktig måte å gjera det på.
I gamle dagar var jo utdanning til skuleverket ein viktig raison d'être for disiplinfaga (med pedsem/PPU etter hovudfag) og litt av tanken på vgs er jo at elevane skal møte lærarar som i det minste kjenner til kva som skjer på fagfeltet. Eg vart veldig skuffa då eg undersøkte pensum for matematikk her på høgskulen (vi utdannar GLU5-10 med spesialisering i realfag), og det var hovudsakleg lærebøker frå R1 og R2 på vgs.
Det er sikkert ein del som ramlar av, særleg på lektorprogrammet. Fagemna har jo verdi i seg sjølv. GLU er meir "fem år eller ingenting". Semi-apropos: Grunnen til at eg i si tid valde å gå på UIB i staden for NTNU handla i stor grad om at eg fekk noia av at faga på ingeniørstudiet på den tida ikkje lett lét seg konvertera til "frie fag".* På hi sida gjorde akkurat den fleksibiliteten at eg etter kvart bytta ut realfag med humaniora, også, og fekk den noko uortodokse cand.mag-graden min skriven ut ved UIO. Trur det må ha vore noko annleis med finansieringsmodellen den gongen.
Men, til saka er det nok rett som du seier, at dettte handlar mest om at ein del institutt ved har fått vokse litt ut av kontroll.
Ja, det er vanvittig. Har aldri budd der, men likt godt korleis byen har tydeleg "studentpreg" (samanlikna med Bergen og Oslo) dei gongane eg har vore på besøk.
Eg lurer av og til på om det er så lurt at vi har så enorme "monolittiske" universiteta, eller om det hadde vore betre med td. meir spreidd bachelor-utdanning og så spissing på master- og phd-nivå. Ikkje minst fordi alle desse studentane faktisk må ha ein stad å bu, i tillegg til å koma inn på studiet.
* Er det noko eg gjerne skulle sagt til meg sjølv for 27 år sidan, så er det vel noko i retning av «det er ikkje så dumt å bruka 5-6 år av livet på å verta skikkeleg god i matematikk, sjølv om du tykkjer at historie og filosofi er mykje artigare akkurat no.»Sist redigert:
Ideen om at "Høyskolene kan ta bachelorutdanningen og så tar de master og PhD på universitetet" har vært nevnt noen ganger i lunsjen, ja.
Jeg har sett for snill karaktergivning i praksis, men det er IKKE mitt inntrykk at det lempes på karakterene pga finansieringsmodellen.
De faglige er bare ikke der, og det ville fort blitt bråk om byråkratene skulle blande seg inn i karaktervurderingen.
Derimot så er det nok lett for de som underviser å gi litt for gode karakterer hvis studentene som gruppenernunder middels, fordi de vil at studentene deres skal lykkes. Og så er det nok sånn at nivået både på undervisning og karaktersetting blir påvirket av nivået til studentene. Det er lett å gå i «normalfordelingsfella» hvis man er litt fersk i gamet og sensurerer en bunke med gjennomgående lavt nivå. De gangene karakternivået blir kollektivt oppjustert har det typisk vært noe helt spesielt med eksamensoppgavene, som gjør at prestasjonene er så dårlige. Da justerer man gjerne slik at man nærmer seg det karakternivået man har sett de foregående årene.Nei, det gjøres ikke bevisst. Vi tenkte ikke på den. Men finansieringsmodellen er nå som den er og kan nok ligge i bakhodet på noen.
Man justerer primært hvis man ser at oppgavene var for vanskelige eller at det var for mye å gjøre. Man prøver å unngå større strykprosent enn 10% og at det ikke skal være for stor forskjell fra tidligere år. Stryk har jo også konsekvenser for antall studenter man får med seg videre - en del fag er jo forutsatt bestått før man kan gå videre.
Som sagt, jeg tror ikke de som sensurerer tenker på finansieringsmodellen, men det andre du skriver høres plausibelt ut.
Eg trur dette (justering pga strykprosent) først og fremst skjer i matematikk og realfag, der sensur er meir objektiv. Med fasit/LF i handa vil nok til dømes sensor, faglærar og student eigentleg vera heilt samde i om svaret er rett eller ikkje.
Derimot trur eg glidinga @Bx skildrar er vanleg i humaniora og samfunnsfag, der vurderinga unekteleg er meir subjektiv. Faglærar/sensor normaliserer svake svar, og ser positive trekk i svar som eigentleg ikkje er meir enn ein hadde forventa i ei sterkare gruppe. Men reine stryk er ganske uvanleg på HF/SV.
Ekstern sensor, helst frå ein annan institusjon, er gull her. Det burde eigentleg vera eit krav både for universitet og høgskular, med svært få unnatak.
Hos oss på BI er det mange som stryker, spesielt på første årstrinn bachelor. Det er nok flest stryk i tallfagene, men også høy strykprosent i feks organisasjonsatferd og ledelse som jeg er involvert i. Nå i vår dreide eksamensoppgavene seg om mobbing, utbrenthet, ledelse, læring og selvledelse. De fleste kan si noe fornuftig om 3-4 av disse temaene basert på allmennkunnskap, og har de litt mellom ørene kan de gjøre kvalifiserte gjetninger på det øvrige. Men jeg gir stryk om jeg ikke ser spor av fagkunnskap. Og det gjør de andre som har fartstid også.
Denne er faktisk et tankekors..... eller flere.....
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…