Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[brunBar]

Kutt ut KRL faget, kan være en tema uke i stedet med forklaring på hva slikt ofte egentlig er. For noe forbanna fjas at slikt tøv enda læres bort.

Nynorsk kan også fjernes med fordel for frigjørelse av kapasitet i hverdagen og fokus på bokmål og øvrige fag.

 

[otare]

Så du mener man skal ta hovedmålet bort fra en del elever? Det du (kanskje) mener er å fjerne sidemålet, slik at de på vestlandet ikke skal lære bokmål?

Uansett - jeg husker da kalkulatoren ble innført i sin tid. "Da får vi så mye tid til å fokusere på andre mer krevende og relevante sider ved matematikken" ble det argumentert med.

 

[Aurora]

Det er vel kanskje ikke timetallet i matte som er problemet, heller enn hvordan faget er innrettet og fokusert...Jeg vet ikke hvordan det er på VG i dag, men i det gamle realgymnaset var det 6 uketimer i både matte og fysikk alle tre årene..

 

[jane]

Apropos praktisk regning.
Medikamentregning (for sykepleiere) er i høyeste grad praktisk regning, eksempel på eksamensoppgave her: https://sykepleien.no/2019/01/eksamen-i-medikamentregning-ved-uis Likevel er det ca 30% som stryker i dette faget.
Det virker som hver gang man må gjøre en bitte liten innsats selv, ut over det å møte opp på forelesning og holde seg våken, så rakner det altså for 30% av studentene.

Oppgaveeksempel:​

1:​

Omgjør følgende uttrykk:​

a) 56 mg til g​

b) 356 ml til liter​

c) 4,60 timer til kun hele minutter​

d) 75 mg/ml til %​

​

2:​

Naproxen® tabletter har styrken 250 mg/tbl. Din pasient får i løpet av et døgn 3 tabletter. Hvor stor dose har pasienten fått dette døgnet?​

 

[otare]

Akkurat i det faget er (forståelig nok) visstnok kravet for å stå 95%.
Man lærer lite av å høre andre forklare. Man må høre andre forklare det (hvis man ikke forstår det ved å lese det selv), så tenke gjennom det som ble forklart for å forstå det, se det anvendt i spesifikke situasjoner og så anvende det selv.

 

[MML]

Apropos praktisk regning.
Medikamentregning (for sykepleiere) er i høyeste grad praktisk regning, eksempel på eksamensoppgave her: https://sykepleien.no/2019/01/eksamen-i-medikamentregning-ved-uis Likevel er det ca 30% som stryker i dette faget.
Det virker som hver gang man må gjøre en bitte liten innsats selv, ut over det å møte opp på forelesning og holde seg våken, så rakner det altså for 30% av studentene.

Oppgaveeksempel:​

1:​

Omgjør følgende uttrykk:​

a) 56 mg til g​

b) 356 ml til liter​

c) 4,60 timer til kun hele minutter​

d) 75 mg/ml til %​

​

2:​

Naproxen® tabletter har styrken 250 mg/tbl. Din pasient får i løpet av et døgn 3 tabletter. Hvor stor dose har pasienten fått dette døgnet?​

Det er sjokkerende resultater på disse prøvene, men det verste er allikevel at man kan lure på regneferdighetene og innsikten også på dem som består.

 

[Tweedjakke]

Kutt ut KRL faget, kan være en tema uke i stedet med forklaring på hva slikt ofte egentlig er. For noe forbanna fjas at slikt tøv enda læres bort.

Eg er veldig skeptisk til å kutta (K)RLE. Det er nesten så eg skulle ønskt at faget vart styrkt.

I ei stadig meir globalisert verd, der religion og religiøs tilknytning er ekstremt viktig for svært mange, meiner eg det er viktig å ha ei ganske brei forståing av dei største trussystema (religionane) og korleis (andre si) tru vert utøvd og fungerer i dagleglivet. Særleg sidan dette nesten tabu å snakka om i dagleglivet, og då er resultatet at ein går rundt med i beste fall ei svært karikert førestilling av kva dei andre trur. Altså, eg vil ha eit fag som møter både kristendom (med viktigaste variantar), jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ateisme med same openheita og respektfulle interesse.

Som historikar meiner eg også at dersom vi prøver å gripa fortida utan å forstå det religiøse aspektet av folk sine liv, kjem vi til å famla i blinde. Fleire i Ukraina-tråden har også argumentert for at for å forstå den politiske situasjonen i Aust-Europa, må vi også forstå korleis førestillingane i austkyrkja skil seg frå dei i Vest-Europa.

I tillegg fungerer KRLE som ein slags felles møteplass der ungane kan diskutera etikk og moral utan at fasit alltid er gjeve på førehand. Det å kunne delta i slike diskusjonar, og ta inn over seg andre sine heilt andre synspunkt, tenkjer eg er sentral i ålmenndanninga.

Det er for så vidt rart (og ein anakronisme) at dette ikkje er ein del av det store «samfunnsfaget» (samfunnskunnskap, geografi og historie) i grunnskulen, og dersom vi kunne behalde det samla timetalet kunne vi gjerne slått dei saman og gjort det til eit firekomponentsfag.

Når det gjeld sidemål, har eg aldri oppfatta det som eit særleg problem. Eg trur også du er i overkant optimistisk når det gjeld kor mange timar du kan tena på kutta det.

 

[MML]

Helt enig i at religion bør være et viktig fag i skolen, selv om jeg er ateist. Det er viktig å forstå disse mekanismene for å fåbedre innblikk i hvordan verden fungerer. Politikerne på sin side virker å være mest opptatt av om det er en "K" i navnet eller ikke.

Nynorsk bør fjernes både fra skolen og alle offisielle sammenhenger. Helt meningsløst at man skal ha to sidestilte norsvarianter. Skriv norsk og snakk som du vil.

 

[Tweedjakke]

Nynorsk bør fjernes både fra skolen og alle offisielle sammenhenger. Helt meningsløst at man skal ha to sidestilte norsvarianter.

Eg tek synspunktet til vitande.

 

[lars_erik]

I Norge er vi svært dyktige på å finne de virkelig "viktige" tingene å henge oss opp i. Som sidemål og hovedmål, der nynorsk blir gjort til selveste hovedproblemet. Ikke at elevene gjennom digitalisering av undervisningen har blitt gjort til "klipp-og lim" generasjonen, der de (akkurat som forutsett) ikke lengre er i stand til å tenke selv- derav all svindel med feks mastergrader. Ikke at gutter faller igjennom av mangel på praktiske fag (som forutsett, det også), ikke at kunnskap som trenger tankevirksomhet forsvinner. Neida; 'nynorsk' er roten til det meste.

 

[Armand]

iPad.

Dette leketøyet har de altså innført i barne og ungdomsskole.
"Ja, det blir bra. Det er jo IKT, det løfter IKT kunnskapene til elevene" sier politikerne imens Apple representantene imponerende holder maska idet de innser at de er i ferd med å lande avtalen som fanger titusenvis av brukere inn i sitt lukkede univers.
Ikke nok med det. Å lage dette sikkert med gode filtre og systemer som hindrer feil/skadelig bruk, - nei, det gadd de ikke...

Jeg skulle ønske jeg var til stede da en eller annen stupid politiker signerte denne avtalen med Apple. Grrrrr!

Jeg har jobbet som lærer siden 2008. Den gangen kom elevene inn på VGS med IKT kunnskaper som er mye bedre enn i 2024, og det går stadig nedover.
"Hva er epost?", "Hva er en fil?", "Lagre? Hva er det?". Å skrive på tastatur kan de ikke.

Jeg har selv barn som har blitt tvunget til å bruke dette "verktøyet" på skolen. Det ender med at de ligger i senga når de skal gjøre hjemmelekser... Jeg utstyrte mine barn med laptop og lærte de hvordan man kan konvertere dokumenter laget på PC til iPad-driten. (Dette visste de ikke gikk an på skolen).

 

[MML]

I Norge er vi svært dyktige på å finne de virkelig "viktige" tingene å henge oss opp i. Som sidemål og hovedmål, der nynorsk blir gjort til selveste hovedproblemet. Ikke at elevene gjennom digitalisering av undervisningen har blitt gjort til "klipp-og lim" generasjonen, der de (akkurat som forutsett) ikke lengre er i stand til å tenke selv- derav all svindel med feks mastergrader. Ikke at gutter faller igjennom av mangel på praktiske fag (som forutsett, det også), ikke at kunnskap som trenger tankevirksomhet forsvinner. Neida; 'nynorsk' er roten til det meste.

Helt enig i det meste, bortsett fra at nynorsk er roten til alle problemene. Nynorsk er uproblematisk i seg selv, men det er jo helt håpløst at vi skal ha to sidestilte målformer som egentlig er samme språk. Å bruke tid på bøyning av sterke verb er virkelig bortkastet.

 

[lars_erik]

Helt enig i det meste, bortsett fra at nynorsk er roten til alle problemene. Nynorsk er uproblematisk i seg selv, men det er jo helt håpløst at vi skal ha to sidestilte målformer som egentlig er samme språk. Å bruke tid på bøyning av sterke verb er virkelig bortkastet.

Kanskje ikke? Elevene blir nødt til å tenke, noe som ikke nødvendigvis er noe negativt. Eller?

 

[MML]

Det burde jo være gode muligheter for å tenke selv uten at man må pugge andre skrivemåter av eget språk? Jeg er svært for selvstendig tenkning og det burde være store muligheter for dette i de fleste fag. Jeg hjalp datteren min denne uken om et prosjekt om vitenskapsteori i naturfag i 10. klasse. De hadde lært at hypoteser kunne bevises. Dette står også i naturfagsboken og er et opplagt sted å starte for å få en bedre forståelse av hva kunnskap faktisk er.

 

[lars_erik]

Det burde jo være gode muligheter for å tenke selv uten at man må pugge andre skrivemåter av eget språk? Jeg er svært for selvstendig tenkning og det burde være store muligheter for dette i de fleste fag. Jeg hjalp datteren min denne uken om et prosjekt om vitenskapsteori i naturfag i 10. klasse. De hadde lært at hypoteser kunne bevises. Dette står også i naturfagsboken og er et opplagt sted å starte for å få en bedre forståelse av hva kunnskap faktisk er.

Vi er nok ganske enige, uten at jeg ser på nynorsk som noe stort problem. Det er langt større problemer i norsk skole.

 

[Armand]

Kanskje ikke? Elevene blir nødt til å tenke, noe som ikke nødvendigvis er noe negativt. Eller?

Jeg synes også vi godt kan la elevene bruke energien sin på andre oppgaver enn sidemål.
Dette har dessuten har sidemål utviklet seg (slik jeg ser det) til å bli noen som er så negativt ladet at det går ut over elevenes overordnede motivasjon.

 

[brunBar]

Eg er veldig skeptisk til å kutta (K)RLE. Det er nesten så eg skulle ønskt at faget vart styrkt.

I ei stadig meir globalisert verd, der religion og religiøs tilknytning er ekstremt viktig for svært mange, meiner eg det er viktig å ha ei ganske brei forståing av dei største trussystema (religionane) og korleis (andre si) tru vert utøvd og fungerer i dagleglivet. Særleg sidan dette nesten tabu å snakka om i dagleglivet, og då er resultatet at ein går rundt med i beste fall ei svært karikert førestilling av kva dei andre trur. Altså, eg vil ha eit fag som møter både kristendom (med viktigaste variantar), jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ateisme med same openheita og respektfulle interesse.

Som historikar meiner eg også at dersom vi prøver å gripa fortida utan å forstå det religiøse aspektet av folk sine liv, kjem vi til å famla i blinde. Fleire i Ukraina-tråden har også argumentert for at for å forstå den politiske situasjonen i Aust-Europa, må vi også forstå korleis førestillingane i austkyrkja skil seg frå dei i Vest-Europa.

I tillegg fungerer KRLE som ein slags felles møteplass der ungane kan diskutera etikk og moral utan at fasit alltid er gjeve på førehand. Det å kunne delta i slike diskusjonar, og ta inn over seg andre sine heilt andre synspunkt, tenkjer eg er sentral i ålmenndanninga.

Det er for så vidt rart (og ein anakronisme) at dette ikkje er ein del av det store «samfunnsfaget» (samfunnskunnskap, geografi og historie) i grunnskulen, og dersom vi kunne behalde det samla timetalet kunne vi gjerne slått dei saman og gjort det til eit firekomponentsfag.

Når det gjeld sidemål, har eg aldri oppfatta det som eit særleg problem. Eg trur også du er i overkant optimistisk når det gjeld kor mange timar du kan tena på kutta det.

Da jeg hadde KRL , lærte vi primært om kristendom som Paulus og brevene. Moses, Jesus, gamle og nye testamentet. Det var også spedd på med andre religioner. Kanskje dette er endret nå.
Dette kunne vært en temauke hvert år. I samfunnsfag derimot kunne det vært fokus på det kulturelle og politiske. Hvorfor det er kvinnefiendtlig, ødeleggende, kontrollerende.

Og det er svært få som bruker nynorsk aktivt. Og ofte er det slik, at de som aktivt snakker for nynorsk snakker høyest. Den allmenne mening ( uten at jeg kan backe det opp) er at nynorsk suger balle og totalt unødvendig. Du vet det, jeg vet det, alle vet det.
Fjern nynorsk. Erstatt med et slags "livet" fag som omhandler utfordringer som livet kan by på, psykologi, sosiologi. F.eks. eller ha gym i stedet.

 

[Armand]

Min mening er at det bør brukes mer tid og penger på kreative og praktiske fag. Det er ikke noe problem å spe på med IKT-ferdigheter, språkferdigheter og matematikkforståelse gjennom praktiske og kreative arbeidsoppgaver.
Røsk fra dem iPad'en og spark unna stolen de hviler de stadig feitere rævene sine på! Få de i bevegelse, få de til å lage noe!

 

[Hønndjevelen]

Apropos praktisk regning.
Medikamentregning (for sykepleiere) er i høyeste grad praktisk regning, eksempel på eksamensoppgave her: https://sykepleien.no/2019/01/eksamen-i-medikamentregning-ved-uis Likevel er det ca 30% som stryker i dette faget.
Det virker som hver gang man må gjøre en bitte liten innsats selv, ut over det å møte opp på forelesning og holde seg våken, så rakner det altså for 30% av studentene.

Oppgaveeksempel:​

1:​

Omgjør følgende uttrykk:​

a) 56 mg til g​

b) 356 ml til liter​

c) 4,60 timer til kun hele minutter​

d) 75 mg/ml til %​

​

2:​

Naproxen® tabletter har styrken 250 mg/tbl. Din pasient får i løpet av et døgn 3 tabletter. Hvor stor dose har pasienten fått dette døgnet?​

Det der kunne jeg regna ut i hodet eller på muntlig eksamen dengang jeg gikk i 6 klasse på folkeskolen.
Men å regne ut den integrerte av hvor fort kunnskap forsvinner hos iPad generasjonen, der trenger jeg kanskje litt hjelp av papir og blyant

 

[Armand]

Det der kunne jeg regna ut i hodet eller på muntlig eksamen dengang jeg gikk i 6 klasse på folkeskolen.
Men å regne ut den integrerte av hvor fort kunnskap forsvinner hos iPad generasjonen, der trenger jeg kanskje litt hjelp av papir og blyant

Å dele et tosifret tall på 10 eller gange det med 3 er det i dag svært få elever på 16 år som klarer i hodet. (TRUE). Og til alt overmål: Da mattelæreren forrige uke ga elevene noen slike oppgaver på en prøve (uten kalkulator), så fikk han en sur mail fra podens far som indirekte idiotforklarte skolen, og sa at det "det ingen som regnet i hodet lengre". Mattelæreren holdt på å gå fra forstanden, og vi måtte roe han ned før han forfattet et svar

 

[xerxes]

Eg er veldig skeptisk til å kutta (K)RLE. Det er nesten så eg skulle ønskt at faget vart styrkt.

I ei stadig meir globalisert verd, der religion og religiøs tilknytning er ekstremt viktig for svært mange, meiner eg det er viktig å ha ei ganske brei forståing av dei største trussystema (religionane) og korleis (andre si) tru vert utøvd og fungerer i dagleglivet. Særleg sidan dette nesten tabu å snakka om i dagleglivet, og då er resultatet at ein går rundt med i beste fall ei svært karikert førestilling av kva dei andre trur. Altså, eg vil ha eit fag som møter både kristendom (med viktigaste variantar), jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ateisme med same openheita og respektfulle interesse.

Som historikar meiner eg også at dersom vi prøver å gripa fortida utan å forstå det religiøse aspektet av folk sine liv, kjem vi til å famla i blinde. Fleire i Ukraina-tråden har også argumentert for at for å forstå den politiske situasjonen i Aust-Europa, må vi også forstå korleis førestillingane i austkyrkja skil seg frå dei i Vest-Europa.

I tillegg fungerer KRLE som ein slags felles møteplass der ungane kan diskutera etikk og moral utan at fasit alltid er gjeve på førehand. Det å kunne delta i slike diskusjonar, og ta inn over seg andre sine heilt andre synspunkt, tenkjer eg er sentral i ålmenndanninga.

Det er for så vidt rart (og ein anakronisme) at dette ikkje er ein del av det store «samfunnsfaget» (samfunnskunnskap, geografi og historie) i grunnskulen, og dersom vi kunne behalde det samla timetalet kunne vi gjerne slått dei saman og gjort det til eit firekomponentsfag.

Når det gjeld sidemål, har eg aldri oppfatta det som eit særleg problem. Eg trur også du er i overkant optimistisk når det gjeld kor mange timar du kan tena på kutta det.

Enig, men faget burde kanskje være «livssyn», ikke betone noen spesiell preferanse?

 

[Tweedjakke]

Da jeg hadde KRL , lærte vi primært om kristendom som Paulus og brevene. Moses, Jesus, gamle og nye testamentet. Det var også spedd på med andre religioner. Kanskje dette er endret nå.
Dette kunne vært en temauke hvert år. I samfunnsfag derimot kunne det vært fokus på det kulturelle og politiske. Hvorfor det er kvinnefiendtlig, ødeleggende, kontrollerende.

Då eg gjekk på skulen, hadde eg «livssyn», der dei samla alle ungane på skulen som hadde rare ateistforeldre. Vi kom frå fire-fem familiar til saman, men vi fekk det ikkje før eg byrja i fjerde (mor mi måtte kjempa ein lang kamp). Trur pensum var om lag som KRLE i dag, og vi hadde om lag like mykje bibelsoge som dei som hadde faget «kristendom».

Eg likte iallfall faget godt, og det same med religionsfaget i tredjegym. Eg har alltid likt både dei greske mytane (las Helter og monstre på himmelhvelvingen ørten gonger som barn) og fantasy, så eg tykkjer at religionar er artige i seg sjølv. Utover det er grunnleggjande kjennskap til religionane (og dei viktigaste forteljingane) litt som folkeskikk, sidan religion og kultur er så tett vove saman. Utan er det lett å oppføra seg som ein ufyseleg bavian.

Når det er sagt, meiner eg at alle elevar i norsk skule, td på ungdomsskulen, bør møta lærestoff som utfordrar eige livssyn og eigne oppfatningar.

Og det er svært få som bruker nynorsk aktivt. Og ofte er det slik, at de som aktivt snakker for nynorsk snakker høyest. Den allmenne mening ( uten at jeg kan backe det opp) er at nynorsk suger balle og totalt unødvendig. Du vet det, jeg vet det, alle vet det.

Å ja.

 

[xerxes]

Å dele et tosifret tall på 10 eller gange det med 3 er det i dag svært få elever på 16 år som klarer i hodet. (TRUE). Og til alt overmål: Da mattelæreren forrige uke ga elevene noen slike oppgaver på en prøve (uten kalkulator), så fikk han en sur mail fra podens far som indirekte idiotforklarte skolen, og sa at det "det ingen som regnet i hodet lengre". Mattelæreren holdt på å gå fra forstanden, og vi måtte roe han ned før han forfattet et svar

Ikke lenge siden det var matematikkere i media som mente at man ikke trenger å kunne slikt. Blant annet ei som holdt på med doktorgrad, hun virket nesten stolt over at hun selv ikke hadde gangetabellen inne.

 

[Tweedjakke]

Enig, men faget burde kanskje være «livssyn», ikke betone noen spesiell preferanse?

Ja, K-en er vel eit minnesmerke over ein gong Ap møtte ha støtte frå KrF til eitt eller anna? For min del hadde "livssyn" eller RLE vore eit godt namn.

 

[Hønndjevelen]

Ikke lenge siden det var matematikkere i media som mente at man ikke trenger å kunne slikt. Blant annet ei som holdt på med doktorgrad, hun virket nesten stolt over at hun selv ikke hadde gangetabellen inne.

Så om hun går på torget og kjøper 3 epler til 1,5 pr stykk og torg kjerringa sier det blir 7 kroner, så betaler hun gladelig?

 

[xerxes]

Så om hun går på torget og kjøper 3 epler til 1,5 pr stykk og torg kjerringa sier det blir 7 kroner, så betaler hun gladelig?

Ja, det må jo bli slik.

 

[brunBar]

D

Når det er sagt, meiner eg at alle elevar i norsk skule, td på ungdomsskulen, bør møta lærestoff som utfordrar eige livssyn og eigne oppfatningar.



Å ja.

Du har et poeng der. Men med vinkling om alvorligheten i det. At det kan være farlig.

Beklager brysk post, jeg bare rører litt i gryta

 

[PederP]

 

[Hønndjevelen]

Så om hun går på torget og kjøper 3 epler til 1,5 pr stykk og torg kjerringa sier det blir 7 kroner, så betaler hun gladelig?

På den andre siden, matematikeren har helt sikkert primtallsfaktorisering inne, og hun er sikkert henrykt over at både 3 og 7 er primtall

 

[PederP]

Lærar Sara Dahl på Emblem skule kjøper leiker til 1. klasse for eigne pengar

Elevane har leik på timeplanen, men skulen har ikkje råd til å kjøpe inn utstyr. Lærar Sara Dahl har brukt tusenvis frå eiga lommebok.

www.nrk.no

 

[palmaris]

På den andre siden, matematikeren har helt sikkert primtallsfaktorisering inne, og hun er sikkert henrykt over at både 3 og 7 er primtall

Og der løyser jo forståinga det problemet, då ho forstår at du kan ikkje ganga noko med 3 og få det til å gå opp i 7 . Og, naturlegvis, kan du ikkje nynorsk so er det berre å kappa av hovudet og rett i søppelsjakta

 

[Hønndjevelen]

Og der løyser jo forståinga det problemet, då ho forstår at du kan ikkje ganga noko med 3 og få det til å gå opp i 7 . Og, naturlegvis, kan du ikkje nynorsk so er det berre å kappa av hovudet og rett i søppelsjakta

Hvorfor gjøre det enkelt og kalle en spade for en spade, når det i realiteten er et agrokulturellt redskap og man kan regne ut den integrerte ideelle buen for hvordan forflytte jordmasser på en Pareto optimal måte.
En kompis som kunne regning, men var totalt blank i avansert matematikk, fikk en glimrende sos/øk eksamen fordi han forstod faget med ord og ikke med formler.

 

[Tweedjakke]

man kan regne ut den integrerte ideelle buen for hvordan forflytte jordmasser på en Pareto optimal måte.

Det er det der som alltid har vore det eg har likt best med dei formelle realfaga (rein matematikk og informatikk): at å bevisa at noko kan gjerast er ein storleiksorden betre enn å faktisk gjera det.

 

[Aurora]

Litt morsomt med denne nynorskfobien hos østlendingene... det sitter visst langt inne å forstå at utenom østlandsk, som også består av flere norske dialekter, så ligger en overveldende majoritet av norske dialekter nærmere nynorsk enn bokmål, At de fleste av oss skriver bokmål er en annen side av samme sak...

 

[Hønndjevelen]

Litt morsomt med denne nynorskfobien hos østlendingene... det sitter visst langt inne å forstå at utenom østlandsk, som også består av flere norske dialekter, så ligger en overveldende majoritet av norske dialekter nærmere nynorsk enn bokmål, At de fleste av oss skriver bokmål er en annen side av samme sak...

Som østlending og med mer eller mindre normert bokmål både som tale og skriftspråk, har jeg aldri forstått denne fobien mot nynorsk, og heller ikke som republikaner at motstand mot kongehuset egentlig er en kamp verd å kjempe for.
Tvertimot, kongehuset har gitt oss mye tabloid moro, og hva hadde KLMs parodi på Sylve Grautmål vært uten nynorsken

 

[xerxes]

På den andre siden, matematikeren har helt sikkert primtallsfaktorisering inne, og hun er sikkert henrykt over at både 3 og 7 er primtall

Ja, men primtallsfaktorisering blir SÅ mye lettere hvis man kan multiplikasjon/divisjon, noe som antagelig er mye lettere for oss som kan gangetabellen.
Noen av oss dinosaurer kan jo til og med den store gangetabellen.

Vi kan gangetabellen OG primtallsfaktorisering.

 

[Aurora]

Å forstå brøkregning uten å kunne og forstå faktorisering blir rimelig umulig....

 

[xerxes]

Noe er grunnkunskap.
I matte er det naturlig å ha addisjon/subtraksjon/multiplikasjon på plass for «alle».
Dette er ting alle trenger hver dag i et normalt liv.
Da blir det litt absurd når matematikere mener grunnleggende kunnskap er uvesentlig.

 

[weld77]

Noe er grunnkunskap.
I matte er det naturlig å ha addisjon/subtraksjon/multiplikasjon på plass for «alle».
Dette er ting alle trenger hver dag i et normalt liv.
Da blir det litt absurd når matematikere mener grunnleggende kunnskap er uvesentlig.

For å fungere sånn noenlunde i samfunnet må man kunne de fire regneartene, prosentregning, litt grunnleggende statistikk og ha en forståelse for eksponensialfunksjoner. Særlig mangel på det siste fører relativt mange ut i varig privatøkonomisk uføre og forhindrer ditto moderat suksess.

 

[Tweedjakke]

Dette er ting alle trenger hver dag i et normalt liv.
Da blir det litt absurd når matematikere mener grunnleggende kunnskap er uvesentlig.

Eg trur dei trur det er å ta vekk eit hinder, og at dei har lyst til å fokusera på det som er gøy og interessant.

Litt som når ein historielærar seier at årstal ikkje er viktig, og elevane tenkjer det betyr at det ikkje er så farleg om parlamentarismen vart innført (vel …) i 1848, 1884 eller 1914.

Eg ser at småskulen no er mykje flinkare til å arbeida med talforståing og ulike strategiar for å rekna ut ting enn det eg hugsar frå mi eiga skuletid. Men det kan vera stor variasjon pga lærarar og lærebøker, sikkert.