^ Har aldri studert i USA, men eg trur ikkje talet på sider i pensum uansett er avgjerande. I mjuke fag er det vel ofte 3-4000 s/semesteret, meir enn nok som eit minimumskrav.
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Anekdote fra et amerikansk forum for universitets-/college-professorer, på Reddit:
"Upper-level" betyr graduate school, tenker jeg, det vil si master- og PhD-nivå. "Public R1" betyr statseid universitet med svært sterk forskningsorientering (à la de norske "gode gamle": UiO, UiB, NTNU). Late studenter har man overalt…
– Nyutdannede lærere må ofte ta til takke med smuler
Mange nye lærere får ikke veiledning. – Forstemmende, sier forsker.
www.forskning.no
Nei, college betyr undergraduate, dvs bachelor-nivå. Upper level er tredje og fjerde årskurs. Hverken student eller professor ville brukt ordet college om graduate school. Dessuten kan man gå ut fra at dette er et “liberal arts college”, siden tekniske fag og lignende heller bruker begreper som “engineering school”, “tech”, og lignende. Jeg hørte aldri noen MIT undergrad si “college” og mene MIT. Det ordet var reservert for “that liberal arts college up the creek”, dvs Harvard/Radcliffe.Sist redigert:
Se her, ja. Da lærte jeg noe nytt i dag også!
college – Store norske leksikon
College er en engelskspråklig betegnelse på ulike typer eller deler av utdanningsinstitusjoner. Et college kan være en institusjon som tilbyr gradsgivende høyere utdanninger (som bachelor- eller mastergrad), som er del av et universitet eller en høyskole, en fagskole eller videregående utdanning.snl.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.130
- Antall liker
- 14.676
Hvordan foregår slik benchmarking i praksis? Innenfor et gitt pensum er det en relativt smal sak å gjøre arbeidsmengden stor eller liten (obligatoriske innleveringer osv) og eksamen lett eller vanskelig. Eller for å si på en annen måte - selv om pensum og tema er likt i "samme" fag ved ulike læresteder kan innsatsen som kreves for å komme seg igjennom være svært ulikt.Har sammenlignet universiteter og høgskoler. Kan kun snakke for STEM dag: løpet er det samme, kanskje det andre lærestedet bruker andre notasjoner eller enkelte små emner innenfor faget som er lagt til eller fjernet. Eksamenene er på samme nivå. Etc.
På emne eg har sensurert mest (100-nivå, humaniora) hjelper ekstern sensur veldig. Vanlegvis vil vi vera samde om at A > B > C, men må synkronisera skalaen. Veldig få som har absolutt gehør der.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.130
- Antall liker
- 14.676
Det gir jo mening. Men rent anekdotisk så var jeg, i min tid på Ind. Øk. på NTNU, ikke en spesielt flittig student. Førte aldri noe timetall, men tid brukt på studier var i alle fall laaangt under et normalt arbeidsår og hadde rikelig med tid til å reise, starte semesteret en uke etter at det egentlig startet, drikke tett, være temmelig aktiv i studentmiljøet, ha et par bijobber etc. Godt med skippertak før eksamen, selvsagt. Jeg gikk ut med A som hovedkarakter, riktig nok med svært liten margin til B, men A åkke som. Jeg vil rangere meg selv som godt over middels begavet for slike skoleting, men samtidig lang fra noe virkelig toppnivå. Jeg har svært vanskelig for å se for meg at jeg kunne få meg en mastergrad med like godt resultat fra noen av de mer prestisjefyllte universtitetene i verden med såpass lite innsats. På Ind. Øk. var også det generelle nivået på studentmassen ganske høyt siden det er såpass vanskelig å komme inn så man fikk jo ikke noe gratis ved å være et slags lyspunkt i en heller grim forsamling heller.
Jeg kom inn gangske godt motivert faktisk men skjønte etter hvert at det her ikke krever allverdens av en så da kan man jo gjøre andre ting. Litt bortkastet sett i ettertid, men det er jo begrenset hvor mye livsvisdom man bestitter når man er type 19-23 år gammel og hadde jeg fått muligheten til å være ung og litt lovende igjen så ville jeg nok gjort en del ting noe annerledes.
Etter at jeg begynte å jobbe tok jeg et par historiefag på Blindern av ren egeninteresse. På de to eksamene jeg tok så tipper jeg man ville bestått ved å kun lese lærebøkene fra historie på videregående og ha litt, men ikke mye, flaks med eksamensoppgavene.Sist redigert:
I mjuke fag skal det enormt mykje til å stryka dersom du har eitt eller anna å seia, og kan gjera det nær på velformulert. Ikkje nødvendigvis superkarakter, men for å stryka må du nok verkeleg visa at dette veit du ingenting om. Så, ja, du kan jo skriva, er greitt orientert: klart du sannsynlegvis greidde det utan særleg problem.
Om A er lettare eller vanskelegare enn i realfag, veit eg ikkje. Det er liksom to heilt ulike skillsett.
Men dette trur eg ikkje er så stor skilnad mellom, tja, Ivy League og UIO? Altså, at humaniora er «lettare» enn realfaga?
Det er ikke så enkelt, Asbjørn.
F.eks Babson College er høyt rangert ift innovasjon og entreprenørskap i USA …. hele veien opp til professorer og forskning.
www.babson.edu
Babson College is a top school of business and the best college for entrepreneurship, with campuses in Wellesley, Boston, and Miami.www.babson.edu
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.130
- Antall liker
- 14.676
Det har vært et av mine gjentagende poenger i disse debattene. Å få seg en grad fra universitetet er ekstremt enkelt, så enkelt at det knappest har noen verdi lengre. Man kunne like gjerne målt pulsen på kandidatene. Detekterbar puls = bestått.
Etter en liten, men dog akademisk, undersøkelse på verdsveven, har jeg inntrykk av at college og university brukes mer eller mindre om hverandre.Det er ikke så enkelt, Asbjørn.
F.eks Babson College er høyt rangert ift innovasjon og entreprenørskap i USA …. hele veien opp til professorer og forskning.
www.babson.edu
Babson College is a top school of business and the best college for entrepreneurship, with campuses in Wellesley, Boston, and Miami.
Oxford University består av over 30 forskjellige colleges.
A school kan også være et universitet, tror nok London School of Economics også regnes som et universitet av de fleste.
(Forøvrig skolen der en viss Mick Jagger var student, før sex and drugs and rock'n'roll tok ham, vi er tross alt på et HiFi forum)Sist redigert:
Det kan godt være veldig mye busywork på sånne steder, uten at det nødvendigvis gir mer kompetanse. Så er også «kompetanse» et begrep som må fylles med innhold ut fra konteksten. Det betyr ikke helt det samme i Norge som i USA eller Frankrike.
Det er selvfølgelig en overdrivelse. Men debatten er reell. Høyere utdanning i Norge står i en skvis mellom å gi utdanning til «massene» og å holde de faglige kravene oppe. Særlig når finansiering og antall «produserte» studiepoeng henger tett sammen. Jeg vil ikke kalle det en krise, da.
Det er lett å si for deg, men hvis du hadde vært på undervisningssiden så hadde du sett hvor store skritt de tar, selv i løpet av en 3-årig bachelor.
Det er helt forskjellige skills-sett. Humaniora er ikke sort-hvitt, så det er lettere å gli igjennom uten å bli god, men det tar lengre tid å bli god i humaniora enn realfag, når vi snakker om skyhøyt nivå og talent begge steder.Jeg har samfunnsfag og humaniora i bagasjen (ikke akkurat noe man skryter av, hehe), og kjenner meg igjen i flere ting som nevnes her. Det er mulig å flyte gjennom på et studium i humaniora, men direkte enkelt et det ikke. Man må like å lese, tenke, reflektere. Filosofi synes jeg var forbasket vanskelig. Språkfag krever opplagt dyptgående kunnskap for å få noe ut av. Historie må leses, nøye, i time etter time, forståelsen av humanistiske fag er selvsagt en egen fagdisiplin i beste metatradisjon. Mangel på tydelige fasitsvar i flere av disse fagene, gjør at refleksjoner og modning kreves for å komme noen vei.
Beklager hvis jeg slår inn en åpne dører, her er jo flere skolerte humanister . Jeg oppnådde kun en smakebit på hva det kan kreve å prestere i disse fagområdene. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…