Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[totte]

Kalkulator er vel en like god erstatning for tallforståelse som Wikipedia er for kunnskap og allmendannelse. Jeg mener å huske at Kristin Halvorsen da hun var ansvarlig statsråd sa noe om at behovet for kunnskap er annerledes når man har tilgang til internet, altså at det som kan googles er det ikke nødvendig å vite/kunne. Jaja.

 

[Hardingfele]

Naturligvis bør man lese bredt, få inn allmennkunnskapen, beherske aritmetikk og geometri -- og lære seg å tenke selv; å resonnere og dedusere og konkludere stringent og med indre logisk konsistens.

Men siden vi alle er enige om at alle andre politikere enn dem i partiet vi stemmer på er idioter (inklusive disse andre partienes medlemmer), kan det synes som om god utdannelse ikke fører til stort nyttig.
Uansett krever det fordypning å gjøre alt dette og det kan man glemme i dagens samfunn. Alternativt gjøre som privatskolen lederne i Silicon Valley har råd til å sende barna til: ingen datamaskiner, mobiltelefoner eller nettbrett der.

Tablets out, imagination in: the schools that shun technology | Teacher Network | The Guardian

 

[otare]

Alt kan brukes feil, også datateknologi og nettet. Kristin Halvorsen har jo et poeng - hvorfor skal vi bruke tid i skolen til å pugge noe som vi kan finne ut ved å slå det opp (uten å måtte bruke en time på bibliotket)? Da kan vel tiden brukes til noe mer fornuftig, f.eks. I stedet for å pugge hovedstedene i Europa, kan man diskutere hvorfor en by er blitt hovedstad og ikke en annen. I stedet for å pugge hvor høye alpene er kan man slå det opp og heller bruke tiden til å finne ut hvorfor de er blitt så høye osv... Men forutsetningen er jo at man har fornuftige opplegg for å jobbe med det, og at en evt. testing tester det og ikke om vi husker hva hovedstaden i Frankrikes heter.
Dette er jo også i høyeste grad et spørsmål om hvilket klassetrinn man jobber på.

Men pugging har jo en egenverdi. Vi pugget salmevers i barneskolen. Det var god trening for hodet. Vi som ikke gikk i kirka trengte jo aldri å kunne salmeversene, og de sto jo uansett i salmeboka, men det lærte oss teknikker for å huske.

Jeg tror at problemet ikke er at man bruker teknologi, men man bruker den feil og det finnes foreløpig ikke mange gode opplegg for å bruke teknologien effektivt i læring. Det kan skyldes læreplaner, det kan skyldes testregimet, det kan skyldes begrensninger i teknologien, men aller mest tror jeg det skyldes at lærerne ikke vet hvordan teknologien skal brukes effektivt

 

[totte]

Nei, Kristin Halvorsen har ikke et poeng. Man kan ikke reflektere over ting man ikke vet eller kan, selv om det står på Wikipedia.

Som Fela er inne på er det på langt nær alle utdannelse biter på, men det er en annen sak.

 

[BT]

Men siden vi alle er enige om at alle andre politikere enn dem i partiet vi stemmer på er idioter (inklusive disse andre partienes medlemmer), kan det synes som om god utdannelse ikke fører til stort nyttig.

Der er jeg ikke enig. De jeg stemmer på er også idioter, bare marginalt mindre enn de andre.

 

[otare]

Nei, Kristin Halvorsen har ikke et poeng. Man kan ikke reflektere over ting man ikke vet eller kan, selv om det står på Wikipedia.

Uenig. Selvfølgelig må man ha en basis å starte fra, men man kan da reflektere over ting selv om man må slå opp en del fakta underveis. Om man "slår dem opp i hodet" eller på nettet spiller da ingen rolle. Nå som data er blitt så lett tilgjengelig (forutsatt at man kan lete og har kritisk sans og kan litt kildekritikk) er det viktigere å kunne anvende disse dataene enn å gå rundt å huske dem.

 

[totte]

Uenig. Selvfølgelig må man ha en basis å starte fra, men man kan da reflektere over ting selv om man må slå opp en del fakta underveis. Om man "slår dem opp i hodet" eller på nettet spiller da ingen rolle.

Man trenger ikke slå opp i hodet. Det man allerede har i hodet er det eneste vettet kan bruke til å tolke nye inntrykk, forstå sammenhenger og se mønstre. Det som Internettet vet er først nyttig når man setter seg ned for å løse et konkret problem og målrettet søker etter fyll til kunnskapshullene, og da fungerer det utmerket, men alltid ellers er det ingen erstatning i det hele tatt. Hadde jeg flyttet halvparten av det jeg kan og vet over fra RAMen til en harddisk hadde det overhodet ikke vært det same. Google translate er kun en erstatning for å beherske et språk når man trenger en tilstrekkelig riktig oversettelse av et stykke fremmedspråklig informasjon.

Selvsagt er dagens informasjonstilgang viktig, men at verdien av kunnskap og ferdigheter skal være endret av den er det umulig for meg å skjønne.

EDIT: Kanskje er det heller slik at med større kontinuerlig eksponering for uhyre divers informasjon så er det viktigere enn før å ha et så detaljert og stort kunnskapskart i bunnen som mulig. Mer byer i Belgia, altså.

 

[otare]

Selvfølgelig - tolke nye inntrykk. For å tolke nye inntrykk trenger du ikke vite hvor mange innbyggere det er (eller var den gangen du lærte det) i Paris, men du må forstå hvorfor en by er hovedstad og ikke en annen. Den type kunnskap du trenger å kunne er en annen enn den var for 50 år siden. Så vi trenger ikke lære det samme som vi gjorde for 50 år siden. Det er dermed ikke sagt at man ikke trenger kunnskap og å lagre ting i hodet, men spørsmålet er hva denne kunnskapen er. Hvis Halvorsen i sin tid mente at vi ikke trengte å huske noe for vi kunne bare slå det opp tar hun selvfølgelig feil. Jeg har tolket henne til å mene at ting som enkelt kan finnes på nettet kan man tone ned i skolen og heller jobbe med mer overordnet kunnskap.

 

[Larson]

35-40% stryk i grunnleggende matematikk? Høres ganske normalt ut, spør du meg. Matnat-studentene stryker, lærerstudenter stryker. Du kan jo se på strykprosenten i de grunnleggende mattefag som alle biologer, kjemikere, fysikere, matematikere, lektorer osv må gjennom. 40% er ganske så normalt.

Joda, pensum er hardere - derivasjon (inkludert Newtons metode), integrering, imaginære tall, grenserverdier og haugevis av matematiske teoremer, og difflikninger om du er heldig.

Sliter du med brøkregning så er den (lærer)eksamen et helvete å komme seg gjennom. bestått karakter innebærer en score på 40%. Det utgjør 100% score på 8 av 20 deloppgaver. Eller 2/3 score på 12 av 20. Og det uten hjelpemidler i vår smartphone-tid.

 

[totte]

Å vite hvor mange innbyggere det er i ulike byer gir en intuitiv forståelse av hvor stor en by er når man ser innbyggertallet, både absolutt og i forhold til andre byer i verden, på en måte som Internettlagrede data ikke kan gi. Det er det nyttigste med å vite hvor mange som bor der, ikke å være leksikonerstatning. Sånn var det for 50 år siden også.

 

[otare]

For en 10-åring? Men jeg ser jo problemet med at det kan bli som med kalkulatoren - da argumenterte man jo med at ved å overlate de enkle utregningene til kalkulatoren slik at man kan bruke tiden til mer avanserte ting, noe man jo ikke har gjort. Kalkulatoren har stort sett ført til at man ikke kan vanlig regning lenger. Og slik kan det fort gå i andre fag også hvis man ikke er bevisst hva man gjør.

 

[Aurora]

Diff.ligninger og transformasjoner hører nå hjemme i et litt høyere nivå, men når man ikke takler 3/5=0,6 er noe seriøst galt i grunnskolen

 

[weld77]

35-40% stryk i grunnleggende matematikk? Høres ganske normalt ut, spør du meg. Matnat-studentene stryker, lærerstudenter stryker. Du kan jo se på strykprosenten i de grunnleggende mattefag som alle biologer, kjemikere, fysikere, matematikere, lektorer osv må gjennom. 40% er ganske så normalt.

Joda, pensum er hardere - derivasjon (inkludert Newtons metode), integrering, imaginære tall, grenserverdier og haugevis av matematiske teoremer, og difflikninger om du er heldig.

Sliter du med brøkregning så er den (lærer)eksamen et helvete å komme seg gjennom. bestått karakter innebærer en score på 40%. Det utgjør 100% score på 8 av 20 deloppgaver. Eller 2/3 score på 12 av 20. Og det uten hjelpemidler i vår smartphone-tid.

Jeg var øvingsveileder i matte på Gløshaugen for etter hvert en del år siden. Jeg hadde en av de linjene det var lett å komme inn på (materialteknikk eller hva det nå var). Nivået på de fleste i matte der var skremmende lavt. Husker ikke hvor mange av de som strøk, men ambisjonsnivået til de aller fleste var å få bestått - da var de fornøyde.

 

[Larson]

Diff.ligninger og transformasjoner hører nå hjemme i et litt høyere nivå, men når man ikke takler 3/5=0,6 er noe seriøst galt i grunnskolen

Nå får man selvsagt ikke bestått ved å klare den ene oppgaven. Det må mer til. 40% totalscore eller høyere.

 

[Larson]

35-40% stryk i grunnleggende matematikk? Høres ganske normalt ut, spør du meg. Matnat-studentene stryker, lærerstudenter stryker. Du kan jo se på strykprosenten i de grunnleggende mattefag som alle biologer, kjemikere, fysikere, matematikere, lektorer osv må gjennom. 40% er ganske så normalt.

Joda, pensum er hardere - derivasjon (inkludert Newtons metode), integrering, imaginære tall, grenserverdier og haugevis av matematiske teoremer, og difflikninger om du er heldig.

Sliter du med brøkregning så er den (lærer)eksamen et helvete å komme seg gjennom. bestått karakter innebærer en score på 40%. Det utgjør 100% score på 8 av 20 deloppgaver. Eller 2/3 score på 12 av 20. Og det uten hjelpemidler i vår smartphone-tid.

Jeg var øvingsveileder i matte på Gløshaugen for etter hvert en del år siden. Jeg hadde en av de linjene det var lett å komme inn på (materialteknikk eller hva det nå var). Nivået på de fleste i matte der var skremmende lavt. Husker ikke hvor mange av de som strøk, men ambisjonsnivået til de aller fleste var å få bestått - da var de fornøyde.

Åhhh... det er virkelig en inspirasjonkilde å ha medstudenter som går rundt og roper "4.0 er god som gull".

 

[Aurora]

Diff.ligninger og transformasjoner hører nå hjemme i et litt høyere nivå, men når man ikke takler 3/5=0,6 er noe seriøst galt i grunnskolen

Nå får man selvsagt ikke bestått ved å klare den ene oppgaven. Det må mer til. 40% totalscore eller høyere.

Det har du jo helt rett i, men resten av oppgavene er stort sett i samme klasse...... hva er det med ungdommen og enkel brøk?????

 

[Larson]

Ungdommen er alltid forferdelig talentløs. Det har den alltid vært. Når det kommer til mattekunnskaper så er kanskje behovet i dag større enn for 100-150 år siden, men hjelpemidlene har blitt desto flere og mindre også. Vi har den i bukselomma til enhver tid. Så folk klarer seg greit i hverdagen og delegerer om nødvendig til mattetalentet i venneflokken/familien.

Disse mattekravene til læreryrket er bare et massivt forsøk på å presse firkanta klosser ned i runde hull. Hvis vår gode brøkløse utdanningsminister virkelig ønsket å få bedre lærere, burde han arbeide for å omlegge opptakssystemet fra ensidig fokus på karakterer til et system som inkluderer motivasjonsbrev og referanser slik som ellers ute i verden. Men i stedet skal vi ha 5 årig lærerutdannelse og tvinge alle lærere til å etterutdanne seg eller få sparken. Det er så lett å måle og styre etter og krever null kompetanse som leder. et tall er større enn et annet tall

 

[Aurora]

Hvis en lærer i barneskolen ikke klarer det "mattekravet" som denne førsteårsprøven utgjør, så bør de kanskje finne et annet yrke. De har da faktisk fullført videregående Daglig mattebruk, i min barndom kalt praktisk regning, er fortsatt nødvendig i hverdagen. Jeg treffer stadig på ungdommer på diverse materialhandler som ikke evner å legge sammen lengdene på 5-6 bordfjøler, og det er for dårlig. Generelle praktiske kunskaper er rett og slett iferd med å forsvinne. Ellers er vel ikke dagens ungdom noe verre enn vi var, selv om alt har en tid og et sted......

 

[Larson]

nå er mattekravet for å bli lærerstudent en 4-er på VGS. tullekrav. Og mattekravet denne eksamen per definisjon er må bestås av studenten før han/hun kan bli lærer.

Praktisk regning er kjekt å forstå, men som du selv sier ikke et krav for å kunne leve et ålright liv.

 

[Cyber]

nå er mattekravet for å bli lærerstudent en 4-er på VGS. tullekrav. Og mattekravet denne eksamen per definisjon er må bestås av studenten før han/hun kan bli lærer.

Praktisk regning er kjekt å forstå, men som du selv sier ikke et krav for å kunne leve et ålright liv.

Matematikkravet på 4 gjelder den enkleste linjen på VGS. (P-matte) Har du tatt den tyngre varianten kommer du inn.


I fagplanen skisseres hva man anser er grunnleggende ferdigheter og regning er en av dem. Det er svært viktig å vise elevene alt man bruker matematikk til i hverdagen.

 

[weld77]

nå er mattekravet for å bli lærerstudent en 4-er på VGS. tullekrav. Og mattekravet denne eksamen per definisjon er må bestås av studenten før han/hun kan bli lærer.

Praktisk regning er kjekt å forstå, men som du selv sier ikke et krav for å kunne leve et ålright liv.

Hvordan studenter som stryker på en slik eksamen har fått ståkarakter i matte på videregående er kanskje det største mysteriet her.

 

[Hardingfele]

Når jeg ser klipp fra program som Luksusfellen på nettet, får jeg inntrykk av at veldig mange ikke vet at 2+2=4, og at mange ikke har skjønt at det er dumt å prøve å gange med 0.

 

[Ingeniøren]

Pussige formulerte oppgaver - slik var ikke mine formulert, men så snakker vi om lærerstudenter......

 

[otare]

Poenget med oppgavene er jo i stor grad å vise hvordan man kan forklare dette for grunnskoleelever, gjerne på flere måter, og ikke å gjøre selve beregningene. "Hvordan kan du forklare, ved hjelp av en tallinje, at 2/4 = 0,5" er en helt annen oppgave enn "regn ut 2/4".

 

[weld77]

Leser du sensorveiledningen vil du se at det faktisk er et stort poeng å regne riktig for poengberegningen, for topp score er det ved skumlesing av sensorveildningen viktigere å regne riktig enn å forklare fremgangsmåtene.

 

[otare]

Har ikke sett på sensorveiledningen. I så fall er det skremmende. Jeg lurer på hvorfor brøkregning skal være så vanskelig, og at elevene ikke får med seg at % bare er brøkregning der nevneren er 100. Jeg traff en hyggelig jente i kassa på Obs for en stund siden. Vi hadde plukket med oss noen varer som var redusert med 50% grunnet dato. 50% av 12 kr - fram med kalkulatoren og trykk '12 - 50% ='. En ting er at hun burde greid det i hodet, men det var tydeligvis helt fjernt at hun skulle dele på 2. Det er for så vidt greit at noen sliter med å regne ut halvparten av 73,90 i hodet, men selv det burde jo være ganske enkelt (ca. 74/2 - jeg hadde ikke kranglet på de 5 ørene). Jeg endte opp med å fortelle henne hva varene kostet. Da så hun på meg med store øyne og lurte på hvordan jeg klarte det.

 

[Aurora]

Nemlig! Dette er vel en opplevelse vi alle har hatt. Ungdommen er grei nok, stort sett, det er systemet det er noe feil med.... hadde akkurat samme sirkuset med mine egne unger og brøkregning. Ikke helt enkelt å si hvor problemet har oppstått, men jeg tror det har noe med ungdomsskolens planinndeling å gjøre, samt alle nye "pedagogiske" påfunn som skulle hjelpe på læringen. Det ble fokus på prosess, istedet for hva det skal brukes til. Også i min tid ble matte sett på som noe herk av de fleste, untatt oss halvnerdene, som syntes matte var gøy. De som fokuserte på realfag endte gjerne på reallinja og videre på U/H utdanning, mens mange av de øvrige tok en lærerutdanning, for en sikker og stødig jobb. Helt greit det, men mange av disse endte også oppi barne og ungdomsskole og skulle undervise i matte.
Denne forklaringen er absolutt ikke et forsøk på å disse en yrkesgruppe, - mange er også mine venner idag, men jeg tror det er med på å forklare tingenes tilstand.

 

[Larson]

Leser du sensorveiledningen vil du se at det faktisk er et stort poeng å regne riktig for poengberegningen, for topp score er det ved skumlesing av sensorveildningen viktigere å regne riktig enn å forklare fremgangsmåtene.

Titta raskt på sensorveiledningen og oppgavene der det var spurt om tallinje, illustrasjoner og forklaringer sto det svart på hvitt at kun rett svar på matteoppgaven skulle belønnes med 0 poeng.

 

[Cyber]

Har ikke sett på sensorveiledningen. I så fall er det skremmende. Jeg lurer på hvorfor brøkregning skal være så vanskelig, og at elevene ikke får med seg at % bare er brøkregning der nevneren er 100. Jeg traff en hyggelig jente i kassa på Obs for en stund siden. Vi hadde plukket med oss noen varer som var redusert med 50% grunnet dato. 50% av 12 kr - fram med kalkulatoren og trykk '12 - 50% ='. En ting er at hun burde greid det i hodet, men det var tydeligvis helt fjernt at hun skulle dele på 2. Det er for så vidt greit at noen sliter med å regne ut halvparten av 73,90 i hodet, men selv det burde jo være ganske enkelt (ca. 74/2 - jeg hadde ikke kranglet på de 5 ørene). Jeg endte opp med å fortelle henne hva varene kostet. Da så hun på meg med store øyne og lurte på hvordan jeg klarte det.

Hehe, hadde samme opplevelse i en kiosk. Kjøpte en ting til 99 og en til 28 kroner. "Bare vent, jeg skal finne kalkulatoren."

 

[Ingeniøren]

Har ikke sett på sensorveiledningen. I så fall er det skremmende. Jeg lurer på hvorfor brøkregning skal være så vanskelig, og at elevene ikke får med seg at % bare er brøkregning der nevneren er 100. Jeg traff en hyggelig jente i kassa på Obs for en stund siden. Vi hadde plukket med oss noen varer som var redusert med 50% grunnet dato. 50% av 12 kr - fram med kalkulatoren og trykk '12 - 50% ='. En ting er at hun burde greid det i hodet, men det var tydeligvis helt fjernt at hun skulle dele på 2. Det er for så vidt greit at noen sliter med å regne ut halvparten av 73,90 i hodet, men selv det burde jo være ganske enkelt (ca. 74/2 - jeg hadde ikke kranglet på de 5 ørene). Jeg endte opp med å fortelle henne hva varene kostet. Da så hun på meg med store øyne og lurte på hvordan jeg klarte det.

Hehe, hadde samme opplevelse i en kiosk. Kjøpte en ting til 99 og en til 28 kroner. "Bare vent, jeg skal finne kalkulatoren."

Og kassene gir beskjed hvor mye du skal ha igjen så du trenger ikke tenke i det hele tatt. Nå har jeg dog skjønt hvorfor ungdom har tryne ned i telefon hele tiden - de bruker kalkulatoren....

 

[Cyber]

Har ikke sett på sensorveiledningen. I så fall er det skremmende. Jeg lurer på hvorfor brøkregning skal være så vanskelig, og at elevene ikke får med seg at % bare er brøkregning der nevneren er 100. Jeg traff en hyggelig jente i kassa på Obs for en stund siden. Vi hadde plukket med oss noen varer som var redusert med 50% grunnet dato. 50% av 12 kr - fram med kalkulatoren og trykk '12 - 50% ='. En ting er at hun burde greid det i hodet, men det var tydeligvis helt fjernt at hun skulle dele på 2. Det er for så vidt greit at noen sliter med å regne ut halvparten av 73,90 i hodet, men selv det burde jo være ganske enkelt (ca. 74/2 - jeg hadde ikke kranglet på de 5 ørene). Jeg endte opp med å fortelle henne hva varene kostet. Da så hun på meg med store øyne og lurte på hvordan jeg klarte det.

Hehe, hadde samme opplevelse i en kiosk. Kjøpte en ting til 99 og en til 28 kroner. "Bare vent, jeg skal finne kalkulatoren."

Og kassene gir beskjed hvor mye du skal ha igjen så du trenger ikke tenke i det hele tatt. Nå har jeg dog skjønt hvorfor ungdom har tryne ned i telefon hele tiden - de bruker kalkulatoren....

Dette var en utendørs kiosk med manuelt regnskap. *Grøss*

 

[Hardingfele]

Det fremgår av veiledningen og av flere av spørsmålene at man i tillegg til selve utregningene også skal forklare disse på pedagogisk vis i noen tilfeller. Også når en "elev" har gjort en feil oppsetning, og man skal forklare hva misforståelsen eleven har begått beror i.

Det triste er at "problemene" er veldig lette og at de pedagogiske grepene burde være opplagte. Om jeg ikke har misforstått, er dette for lærerstudenter som har hatt fokus på matematikk. Oppgavene de skal løse etter endt utdannelse er "paint by numbers". En utfordring for skolen og alle som har barn, dette.

Jeg har sett en god del fine og pedagogiske internettkurs for aritmetikk, geometri og mer&mer kompleks matematikk. Disse fungerer strålende og kanskje burde man satse på slike?

 

[Proffen]

Når jeg ser klipp fra program som Luksusfellen på nettet, får jeg inntrykk av at veldig mange ikke vet at 2+2=4, og at mange ikke har skjønt at det er dumt å prøve å gange med 0.

Det er da, så vidt meg bekjent, enda dummere å dividere på 0..... ;-)

mvh
Proffen

 

[Hardingfele]

Når jeg ser klipp fra program som Luksusfellen på nettet, får jeg inntrykk av at veldig mange ikke vet at 2+2=4, og at mange ikke har skjønt at det er dumt å prøve å gange med 0.

Det er da, så vidt meg bekjent, enda dummere å dividere på 0..... ;-)

mvh
Proffen

Går igjen på nettet som et meme, det.

Tenker mer på hvordan enkelte deltakere forsøker å forsvare at de går enda mer i gjeld, når de alt har inkassoselskapene etter seg. Som om uteblivende midler spontant likevel skulle formere seg og sette dem i stand til å dekke gjelden.

 

[PowerMetal]

Gjennomsnittlig månedslønn blant nyutdannede med mastergrad:

• Lærer- og pedagogikkfag: 40.580 kr
• Sivilingeniør: 40.480 kr
• Helse- og sosialfag: 39.730 kr
• Naturvitenskapelige og tekniske fag: 39.460 kr
• Økonomiske-administrative fag: 39.350 kr
• Primærnæringsfag: 38.890 kr
• Realister: 38.710 kr
• Humanistiske og estetiske fag: 38.850 kr
• Samfunnsfag: 38.500 kr
• Idrettsfag: 36480 kr
• Juridiske fag: 36.470 kr

De sikre mastergradene (DN+) - DN.no

 

[weld77]

Relativt uinteressant tabell - etter noen veldig få år ser det helt annerledes ut mhp lønn. Så lenge man forblir lærer har man ingen karriereutvikling og alt bestemmes av oppgjørene sentralt og hvor lenge man har jobbet. En siving med 10 års erfaring, en realist eller en økonom tjener kjapt 50-100+% mer en en lærer med like lang fartstid i yrkeslivet om man er opptatt av lønn.

Jeg brukte under 2 år på å doble startlønna mi (siving)

 

[decibelius]

Dagens lærere tør knapt nok irettesette elever, i frykt for å bli saksøkt av pappa Preben.

 

[Cyber]

Gjennomsnittlig månedslønn blant nyutdannede med mastergrad:

• Lærer- og pedagogikkfag: 40.580 kr
• Sivilingeniør: 40.480 kr
• Helse- og sosialfag: 39.730 kr
• Naturvitenskapelige og tekniske fag: 39.460 kr
• Økonomiske-administrative fag: 39.350 kr
• Primærnæringsfag: 38.890 kr
• Realister: 38.710 kr
• Humanistiske og estetiske fag: 38.850 kr
• Samfunnsfag: 38.500 kr
• Idrettsfag: 36480 kr
• Juridiske fag: 36.470 kr

De sikre mastergradene (DN+) - DN.no

Nå har de fleste lærere fulgt en 4-årig lærerutdanning. De første som følger masterutdanningen vil eksamineres ut i 2019.

Masterutdanningene vil jeg anta gjelder lektorer i VGS primært?

En nyutdannet lærer vil etter siste tillegg begynne med 34691,- pr mnd som adjunkt.

 

[otare]

Vi har da utdannet lektorer med master på NTNU lenge. Søk på LUR NTNU for å se masterløpet innen realfag.

 

[Cyber]

Vi har da utdannet lektorer med master på NTNU lenge. Søk på LUR NTNU for å se masterløpet innen realfag.

Joda, men de har vel utdannet seg mot VGS vil jeg tro?