Jeg var New York 3 år på rad, 80-82-82. For å kjøpe plater til S&S. Han jeg kjøpte plater av fikk levert til hotellrommet mitt 1 stk receiver, et tapedeck, et par øretelefoner, og to esker med 120 C tapes. Så fort jeg var på hotellrommet mitt, så fant jeg WNEW stasjonen, den beste rockestssjonen i NewYork, og startet å tape. Dette gjorde jeg tre år på rad, var også innom WPLJ en del ganger. Lyden på dissestasjonenr var full av sus, Very Wide stereo, og låt fantastisk. Og musikken og kombinasjonen av låter var bare awaesome. Ble spilt mye i mim VW boble. Har en god del av de tapene liggende ennå, det er bare å få ut fingeren.
Lyttetretthet etter 160.000 km i min Mitsubishi ? Aldri.
Etter x-antall FM radioer i x-antall biler, på tur til Gøteborg en del ganger for å høre på konserter på 80 tallet, mens vi hørte på Eldorado på P3 på veien hjem. Men det var dengang. Vi fikk CD, og det var en revolusjon. Så når DAB kom, og jeg kjøpte min første DAB radio i 2002, så jeg aldri tilbake. Bortsett fra i en del tunneler, fordi Statens vegvesen var ansvarlig for DAB og det nye nødnettet, så det tok en del år før Nøstvedttunnelen fikk DAB, 2016 var det vel, så da ble det FM gjennom den til og fra byen.
Hvor lyden alltid falt sammen i forhold til DAB. Ikke noe stereo og den vanlige fsst fsst lyden hver 25 meter.
Nå om dagen ingen forskjell når man kjører inn gjennom tunneler.
NRK har klart best lyd på sine sendinger, de kommersielle litt dårligere. Men ikke dårlig i min Mitsubishi.
Men hvis man bestemmer seg på forhånd at det låter dritt, så går det aldri bra.
Jeg bare setter meg inn i bilen og kjører, og finner alltid noe å høre på. Eller cd eller minnepinne. P13 eller som regel P1+.
Så enkelt er det.
Ps. De to siste bilradioene jeg hadde var Blaupunkt, inkludert den første med DAB:
Blaupunkt Woodstock fra 2002.
