Pearl Jam - Oppad og fremad!
Nå begynte endelig den vanskelige perioden å ta slutt. Stone og Jeff hadde alltid en tanke om å ha et band som varte, og det gjorde nok at bandet holdt sammen lenger enn det som kanskje kunne forventes med den stemningen som hadde rådet en stund. Heldigvis. Nå, etter at både innspillingen av, og den korte turnéen til No Code var unnagjort, begynte Pearl Jam å føle seg som et band igjen. Et der de trivdes og som de hadde moro av å være med i.
Mye av gnisningene bandet hadde opplevd skyldtes nok det at Eddie Vedder hadde "overtatt" bandet litt. Nå fant de heldigvis en dynamikk og en rytme som alle trivdes med. Alle kunne nå bidra og delta, og var like delaktige i å lage låtene og styre hvordan de endte opp. Eddie trakk seg litt tilbake, og lot alle bidra på lik linje. Jobben med den neste plata var mer et samarbeide mellom hele bandet. De spilte på lag igjen. Endelig! Sammen tok de dessuten en avgjørelse om å slutte å gjøre det som var forventet av dem og det de burde gjøre, og heller begynne å gjøre det de hadde lyst til! Smart!
Denne gangen tok de seg bedre tid, og satt ingen tidsfrister. De spilte og øvde sammen, fem musikere i et shabby lokale, og laget den musikken de følte for. Det resulterte etter noen måneder i Pearl Jam's femte album, "Yield". Plata ble innspilt i Studio X og Studio Litho, begge i Seattle, og mikset av Brendan O'Brien i hans studio, Southern Tracks i Atlanta. Dette var det siste O'Brien gjorde for Pearl Jam, i alle fall som produsent, på en stund.
Yield ble sluppet 3. februar, 1998. Den har solgt til Platina, med ca. to millioner eksemplarer.
Det ble gitt ut en DVD, "Single Video Theory"[1] om prosessen rundt innspillingen av Yield.
Musikken på Yield er mer "rett frem rock" enn før, og med mer "tilgjengelige" låter enn på de to tidligere albumene, Vitalogu og No Code. Den fikk stort sett gode kritikker da den kom, og jeg holder den høyt. Plata er mer lik de to første skivene, men uten typiske "anthems". De er heller erstattet med kort og kontant garasjerock. ...Og noen rolige låter, naturligvis. Den er jo dessuten plata som reddet Pearl Jam.
Pearl Jam satt opp en turné i Nordamerika og Oseania etter utgivelsen, og disse konsertene var fullsatte og vellykkede. Bandet var og hadde alltid vært et live-band, og det at de hadde en så fantastisk kjemi på scenen, både mellom seg selv og med publikum, var sikkert med på å holde dem sammen også gjennom den tøffe perioden.
Etter denne kjappe turnéen, bestemte Jack Irons, som var en familiemann, at han ikke hadde kapasitet til å turnére, og sluttet i bandet. Pearl Jam, som hadde planlagt en stor sommerturné, var plutselig i behov av sin femte trommeslager! Etter en liten brainstorming, bestemte de seg for å ringe sin gamle kompis, Matt Cameron (som spillte på demoen til Stone og Jeff i 1991, samt i Temple Of The Dog), fra Soundgarden, som nå var oppløst. Eddie ringte han og spurte: "Hei, har du noen planer for sommeren?" Det hadde han heldigvis ikke, og han ble med som, til å begynne med, midlertidig trommis.
Pearl Jam's konserter er kule på den måten at hver eneste en er forskjellig, og man vet aldri hva man får se eller høre. De spiller gjerne i to og en halv til tre timer, og settlistene blir laget i siste liten, nærmest under soundcheck. De spiller ikke det samme settet to ganger, og derfor er det ganske vanlig at ivrige fans går på mange konserter på samme turné. Veldig kult, som sagt, men det gjorde det ikke lett for Matt Cameron, som måtte lære seg 80 låter eller deromkring på at par ukers tid. Heldigvis er han en genial trommis, så det gikk fint. Cameron er ikke bare en som holder takten i bandet. Han SPILLER trommer! Han ble snart permanent medlem i bandet, og denne besetningen er den Pearl Jam har fremdeles. (Mer eller mindre, men det kommer vi tilbake til.)
På sommerturnéen i USA i 1998, gikk PJ tilbake til å bruke Ticketmaster til billettsalg/konsertarrangør, for å gjøre det lettere for fansen, og for å kunne spille bedre konserter på bedre arenaer. Man må svelge noen kameler innimellom. Etter turnéen ga bandet ut plata "Live On Two Legs"[2] med utvalgte låter fra konsertene.
Nå var altså Pearl jam på en oppadgående kurve.... Så lenge det varte...
1: https://www.youtube.com/watch?v=aeX9WYaM5uo
2: https://www.youtube.com/watch?v=NkzaEvBwZo0
Nå begynte endelig den vanskelige perioden å ta slutt. Stone og Jeff hadde alltid en tanke om å ha et band som varte, og det gjorde nok at bandet holdt sammen lenger enn det som kanskje kunne forventes med den stemningen som hadde rådet en stund. Heldigvis. Nå, etter at både innspillingen av, og den korte turnéen til No Code var unnagjort, begynte Pearl Jam å føle seg som et band igjen. Et der de trivdes og som de hadde moro av å være med i.
Mye av gnisningene bandet hadde opplevd skyldtes nok det at Eddie Vedder hadde "overtatt" bandet litt. Nå fant de heldigvis en dynamikk og en rytme som alle trivdes med. Alle kunne nå bidra og delta, og var like delaktige i å lage låtene og styre hvordan de endte opp. Eddie trakk seg litt tilbake, og lot alle bidra på lik linje. Jobben med den neste plata var mer et samarbeide mellom hele bandet. De spilte på lag igjen. Endelig! Sammen tok de dessuten en avgjørelse om å slutte å gjøre det som var forventet av dem og det de burde gjøre, og heller begynne å gjøre det de hadde lyst til! Smart!
Denne gangen tok de seg bedre tid, og satt ingen tidsfrister. De spilte og øvde sammen, fem musikere i et shabby lokale, og laget den musikken de følte for. Det resulterte etter noen måneder i Pearl Jam's femte album, "Yield". Plata ble innspilt i Studio X og Studio Litho, begge i Seattle, og mikset av Brendan O'Brien i hans studio, Southern Tracks i Atlanta. Dette var det siste O'Brien gjorde for Pearl Jam, i alle fall som produsent, på en stund.
Yield ble sluppet 3. februar, 1998. Den har solgt til Platina, med ca. to millioner eksemplarer.
Det ble gitt ut en DVD, "Single Video Theory"[1] om prosessen rundt innspillingen av Yield.
Musikken på Yield er mer "rett frem rock" enn før, og med mer "tilgjengelige" låter enn på de to tidligere albumene, Vitalogu og No Code. Den fikk stort sett gode kritikker da den kom, og jeg holder den høyt. Plata er mer lik de to første skivene, men uten typiske "anthems". De er heller erstattet med kort og kontant garasjerock. ...Og noen rolige låter, naturligvis. Den er jo dessuten plata som reddet Pearl Jam.
Pearl Jam satt opp en turné i Nordamerika og Oseania etter utgivelsen, og disse konsertene var fullsatte og vellykkede. Bandet var og hadde alltid vært et live-band, og det at de hadde en så fantastisk kjemi på scenen, både mellom seg selv og med publikum, var sikkert med på å holde dem sammen også gjennom den tøffe perioden.
Etter denne kjappe turnéen, bestemte Jack Irons, som var en familiemann, at han ikke hadde kapasitet til å turnére, og sluttet i bandet. Pearl Jam, som hadde planlagt en stor sommerturné, var plutselig i behov av sin femte trommeslager! Etter en liten brainstorming, bestemte de seg for å ringe sin gamle kompis, Matt Cameron (som spillte på demoen til Stone og Jeff i 1991, samt i Temple Of The Dog), fra Soundgarden, som nå var oppløst. Eddie ringte han og spurte: "Hei, har du noen planer for sommeren?"
Det hadde han heldigvis ikke, og han ble med som, til å begynne med, midlertidig trommis.Pearl Jam's konserter er kule på den måten at hver eneste en er forskjellig, og man vet aldri hva man får se eller høre. De spiller gjerne i to og en halv til tre timer, og settlistene blir laget i siste liten, nærmest under soundcheck. De spiller ikke det samme settet to ganger, og derfor er det ganske vanlig at ivrige fans går på mange konserter på samme turné. Veldig kult, som sagt, men det gjorde det ikke lett for Matt Cameron, som måtte lære seg 80 låter eller deromkring på at par ukers tid.
Heldigvis er han en genial trommis, så det gikk fint. Cameron er ikke bare en som holder takten i bandet. Han SPILLER trommer! Han ble snart permanent medlem i bandet, og denne besetningen er den Pearl Jam har fremdeles. (Mer eller mindre, men det kommer vi tilbake til.)På sommerturnéen i USA i 1998, gikk PJ tilbake til å bruke Ticketmaster til billettsalg/konsertarrangør, for å gjøre det lettere for fansen, og for å kunne spille bedre konserter på bedre arenaer. Man må svelge noen kameler innimellom.
Etter turnéen ga bandet ut plata "Live On Two Legs"[2] med utvalgte låter fra konsertene.Nå var altså Pearl jam på en oppadgående kurve.... Så lenge det varte...
1: https://www.youtube.com/watch?v=aeX9WYaM5uo
2: https://www.youtube.com/watch?v=NkzaEvBwZo0
Sist redigert:
