Kule-Trygve skrev:
Asbjørn skrev:
Kule-Trygve skrev:
Supra Sword passes the most complex music transients without any deformations. Signal delay is the same at all musical frequencies. Therefore it vanishes, giving a clear 3-dimensional presence, a sure sign of the highest fidelity.
Hva koster disse? Prøv dem da..kanskje får du låne dem.
Koster 3 799 for et 2 x 3 m par hos dynaBel.
Nei, tror ikke det. Høyttalerkablene hos meg er kjøpt som metervare og loddet direkte til terminalene på høyttalerelementene, og det vil nok være litt i strid med returretten å gjøre noe sånt med disse. Dessuten korrigerer jeg jo "signal delay" elektronisk til slutt, slik at det blir korrekt uansett.
Du vet selvsagt at et helt alminnelig passivt delefilter påfører signalet 360 grader faserotasjon fra bass til diskant, sånn at forskjellen på 0,2 eller 0,002 grader fasedreining i høyttalerkabelen er som en fjert i orkanen i sammenligning?
Du vet selvsagt at jeg ikke vet det..faktisk aner jeg ikke hva du snakker om for å være ærlig ;D Men tror du virkelig denne elektroniske boksen din, som neppe koster all verden, kan rette opp alt som kan oppstå av feil før i kjeden, som et finstemt, magisk feilrettingsinstrument?
Kan du si hva som er det beste anlegget du har hørt? Hva er din referanse for stereo for å si det slik.
Om du får det til med dine digitale duppeditter, så er det jo fint da.
Nei, selvsagt kan ikke en slik sak rette opp alt. Den kan gjøre noe med frekvensgang og fasegang (= frekvensavhengige tidsvariasjoner i signalet). Den kan ikke gjøre noe med forvrengning, dynamisk kompresjon eller spredningskarakteristikk fra høyttalerne. Det er ikke magisk, bare digitalt. Det er forresten en
DEQX HDP3 vi snakker om, og den koster vel ca 30 000 eller deromkring.
Det anlegget som fortsatt har gjort mest varig inntrykk på meg var i lytterommet hos Eltek. Det var et par dynaBel Euforia drevet av Electrocompaniet Nemo, EC4.8 og EMC-1UP i et spesialbygget lytterom. Da fikk jeg ørene opp for at det var en del å gå på, for å si det slik. Det er vanskelig å huske lyd spesielt detaljert, så jeg vet egentlig ikke hvor bra det er i den store sammenhengen, men jeg husker godt hvilket inntrykk det gjorde den gangen i forrige årtusen. (Jeg har tenkt å invitere meg selv på besøk til enkelte av de som kanskje leser dette når jeg begynner å trimme inn de nye høyttalerne mine, ettersom jeg vil trenge noen oppdaterte referanser på hva som er mulig å få til på visse dimensjoner.)
Referansen til daglig er rett og slett levende musikk. Det er flere unge musikere i familien, og øvingsbenken er midt i stereoperspektivet, så jeg vet godt hvordan en klarinett, mandolin, trombone, gitar, tuba, fiolin, ... høres ut når den spiller i det samme rommet som anlegget står i, og også litt om klangforskjellen mellom bedre og dårligere instrumenter innen samme type. Det har vært riktig nyttig å sammenligne det med gode opptak av akustisk musikk. Det er selvsagt et filosofisk spørsmål om man kan vite hvordan ting "egentlig" låt i opptaksrommet, og det kan man ikke, men mitt resonnement er at når minimalistiske innspillinger av akustiske instrumenter via stereoanlegget låter omtrent som gode eksemplarer av tilsvarende instrumenter håndspilt i samme rom er sannsynligvis noe gjort riktig. Derfor har jeg også ganske klare oppfatninger om hva dette anlegget er godt og mindre godt på.
Duppeditten (det er bare én) har i det minste bragt meg mye nærmere enn hva jeg fikk til med "gammel" teknologi.