Jeg kan godt reparere høyttalerne dine for en rimelig penge.
Dempefaktor i forsterker
- Trådstarter oks81
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ellers står en artikkel i avisene i dag om såkalt sensorisk oversensitivitet; ting kan tyde på at kortvarig har noe sånt på hørselsiden.
Ærlig talt, klasse D kan sikkert beskyldes for mye rart, men "ikke til at holde ut at høre på", tror jeg nok et ekstremt fåtall vil kjenne seg igjen i. Jeg kan strekke meg til at en del av disse låter i overkant snilt og "fløyelsaktig", men det er vel omtrent motsatt av det å ikke holde ut å lytte til dem. Faktum er jo at klasse D i all hovedsak låter gjennomsiktig og elegant så det holder.
Mvh
Håkon Rognlien
Noen av oss er tydeligvis i stand til å høre stor forskjell på to audiosignaler som er identisk like. Slike ører har nok ikke jeg.
Det er da man får lyst til å sjekke om forskjellen er like stor når man ikke lenger ser hvilken boks som er tilkoblet.
Jeg tror det forholder seg slik med switching amps; kroppsdeler switcher også - øynene konverterer til lytteapparater, ørene får 20/20 syn og ræva og kjeften bytter plass! Og avløser hverandres respektive funksjoner/oppgaver.
Det nevnes reaktiv last.
Det nevnes også klasse D har enten helt lukket eller helt åpne transistorer.
I motsatt ende er vel Pass sine transkonduktansforsterkere?
Disse styrer vel strøm som funksjon av spenning, og ser dermed ikke reaktiv last på samme måte, men ser mest ohmsk last?
Man kan ikke egentlig betegne det på den måten. Man kan jo godt hevde at en motkoblingsfri klasse AB spenningsforsterker også kun ser en ohmsk last.
For det første antar jeg du mener resistiv last når du sier ohmsk last. Man måler jo også reaktive laster i ohm.
Men sett at en spenningsforsterker skal levere en gitt spenning, og som konsekvens av spenningen og lasten trekkes en gitt strøm. Denne strømmen er ute av fase med spenningen fordi lasten er reaktiv. Det betyr at spenningsfallet over utgangstransistoren er høyt i det strømmen skal leveres.
La oss nå regulere strømmen i stedet for spenningen slik man gjør i en transkonduktansforsterker. Man har jo da også en spenning, selv om det er strømmen man regulerer. Spenningen vil dermed være en konsekvens av lasten og strømmen. Imidlertid vil strømtrekk og spenning fortsatt være akkurat like mye ute av fase. Den store forskjellen ligger i at strømmen holder seg konstant mens spenningen varieres avhengig av lasten.
På spenningsforsterkeren vil spenningen holdes konstant og strømmen variere med lasten.
Så da ender vi med at strømforsterkeren får store avvik dersom lasten varierer, mens spenningsforsterkeren får tilsvarende avvik når kraftfaktoren varierer.
Også er det selvsagt heller ikke noe problem å lage en strømstyrt klasse D om man skulle ønske det da.
Takker Snickers!
Jeg mente resistiv ohmsk last ja, litt formuleringsfeil..
Kjenner veldig godt begrepene og faseforskyvning, men ikke så godt sammenhengen når det kommer transistorer inn i bildet.MMusicBear
Gjest
Min forundring går på at ikke flere produsenter tilbyr klasse D, og når de IKKE gjør det undrer det meg enda mer fordi en liten klasse D forsterker bokstavelig talt er en liten sak som innkjøpssjefen hos en hver produsent vil elske. På samme måten som TV produsentene elsker flatskjermer; mindre biter & mindre frakt = mer fortjeneste.
Og når vi i tillegg vet at forsterkere som bruker lite strøm, og da som følge av nettopp denne grunn, vil være snadder for så vel forbruker som miljøbransjen - så undrer det meg enda mer at markedet byr på så få leverandører.
Vel, kan være det er vanskelig å få de til å spille, men man skulle jo tro anno 2016 at å forsterke opp signalet burde være en enkel sak - eller er det ikke det?
Har selv hørt røforsterkere som får alt annet til å høre mindre troverdig ut, men med rør i forforsterkeren eller DACen burde vel slike interesser kunne ivaretas der, og ikke i selve forsterkningen.
Vel, sikkert et banalt halv-dustete innspill fra meg, alt dette her. Men jeg tør allikevel innrømme at jeg undrer meg stort over det.
Primare har vel gått over til klasse D, Bladelius har så vidt begynt å lure det inn på noen apparaturer. Venter (forventer?) anno 2016 på at EC eller Hegel skal slippe "D-bomben"
Denne tråden har utviklet seg i kanskje litt vel teoretisk retning, og tror det er enkelte som har vanskelig for å følge med (les...også meg selv...)
Men likevel har tråden klart å engasjere to av de som jeg tror er blant de flinkeste på hifi i Norge, Snickers og Sluket.
Jeg vil derfor gi en utfording:
Snickers: en klasse D (høy dempefaktor) forsterker og en høyttaler. Hva anbefaler du?
Sluket: en klasse A (lav dempefaktor)forsterker, en høyttaler. Hva anbefaler du?
Om ikke annet så kan vi som ikke har så lang erfaring kanskje lære litt av valgene.
Ingen skitkasting etterpå!!
Og, ikke missforstå, teorien som kommer frem er veldig bra, det må bare fortsette!!
Jeg har vanskelig for å anbefale ferdige høyttalere, av mange grunner, men jeg kunne jo si veldig mye om prioriteringer om du skulle bygge noe selv, både om du har en forsterker med veldig høy dempningsfaktor, og en med veldig lav dempningsfaktor.
Var redd jeg skulle stoppe hele tråden med forrige innlegg! Heldigvis kommer du med ett veldig politisk korrekt svar!
Jeg setter veldig pris på ditt tilbud, og kom veldig gjerne med dine anbefalinger!
Kanskje det er "No free lunch" som slår til? Skal det låte bra, så blir det dyrt, uansett hva klasse det er?Min forundring går på at ikke flere produsenter tilbyr klasse D, og når de IKKE gjør det undrer det meg enda mer fordi en liten klasse D forsterker bokstavelig talt er en liten sak som innkjøpssjefen hos en hver produsent vil elske. På samme måten som TV produsentene elsker flatskjermer; mindre biter & mindre frakt = mer fortjeneste.
Og når vi i tillegg vet at forsterkere som bruker lite strøm, og da som følge av nettopp denne grunn, vil være snadder for så vel forbruker som miljøbransjen - så undrer det meg enda mer at markedet byr på så få leverandører.
Vel, kan være det er vanskelig å få de til å spille, men man skulle jo tro anno 2016 at å forsterke opp signalet burde være en enkel sak - eller er det ikke det?
Har selv hørt røforsterkere som får alt annet til å høre mindre troverdig ut, men med rør i forforsterkeren eller DACen burde vel slike interesser kunne ivaretas der, og ikke i selve forsterkningen.
Vel, sikkert et banalt halv-dustete innspill fra meg, alt dette her. Men jeg tør allikevel innrømme at jeg undrer meg stort over det.
Primare har vel gått over til klasse D, Bladelius har så vidt begynt å lure det inn på noen apparaturer. Venter (forventer?) anno 2016 på at EC eller Hegel skal slippe "D-bomben"
Det er jo dejligt at du efterhånden forstår at det andre laver ikke er helt åndssvagt, her tænker jeg på impedans linearisering , men du har også ret i at hvis forstærkeren var en perfekt spændings-generator og leverede varen, i dette tilfælde den nødvendige strøm uanset belastning, og uden at forstærkeren selv laver unoder/fejl, så var det helt fint.
Men en forstærker vil altid fortrække en ren ohmsk modstand at spille i, her vil den performe optimalt.
Det gælder mokoblede som ikke modkoblede
Men den perfekte spændings-generator findes ikke, og slet ikke i forbindelse med audio-gengivelse, alt vil blive kompromisernes kunst.
Kan lige ridse op.
En DC spænding-generator levere samme spænding uanset belastning, spændingen er konstant og strømmen varier, den indre impedans i generatoren er 0 ohm,vi har set nogle kurver for nogle forstærkere som tilnærmer sig dette ideal.
En strømgenerator levere en konstant strøm uanset hvilken spænding der er over den , den indre modstand i strømgeneratoren er uendelig høj.
Alt i mellem disse to vigtige yderpunkter er typisk modstande, hvor strøm og spænding afhænge af den "indre modstand"/som er selve modstandsværdien.
Der findes ikke helt ideale spændings-generatorer og slet ikke helt ideale styrede spændings-generatorer som det her drejer sig om , styre-signalet er selve musik-signalet, det samme gør sig gældende med strømgeneratorer.
Det er rigtig at når en spændings-generator har en indre-modstand så vil det påvirke højtalerens Qts (impulsgengivelse), sammen med højtalerledningen, og evt en eller flere dele-filterspoler.
Der er en beregner her , der er også denne formel Qes = 2 * Pi * fs * Mms * Re / (BL) ^2 og den nye Qt kan beregnes efter formlerne her .
Jeg har aldrig helt systematisk checket hvordan Qts ændringer faktisk påvirker lyden , men det påvirker , det er der slet ingen tvivl om. Og prøver man forskellige forstærkere med forskellig Zout så er dette en del af lydændringen, udover selve forstærkerens lyd , det samme gælder højtaler-ledninger, med forskellig ohmsk modstandSist redigert:
Andre betegne dem som en flok idioter som ikke aner hvad de taler om når det gælder hi-fiCcruiser
Gjest
Selvsagt
Enkel utfordring. Jeg anbefaler av prinsipp ALDRI noe som helst hva komponenter angår - av den grunn at min begrensning med utstyrserfaring er kolossal, oppfatning av lyd er en mildt sagt sterkt subjektiv sak, og sist men ikke minst - jeg kan ikke påta meg ansvaret for andres valg, skuffelsen deres dersom sakene ikke svarte til forventningene ville ikke være til å holde ut.Denne tråden har utviklet seg i kanskje litt vel teoretisk retning, og tror det er enkelte som har vanskelig for å følge med (les...også meg selv...)
Men likevel har tråden klart å engasjere to av de som jeg tror er blant de flinkeste på hifi i Norge, Snickers og Sluket.
Jeg vil derfor gi en utfording:
Snickers: en klasse D (høy dempefaktor) forsterker og en høyttaler. Hva anbefaler du?
Sluket: en klasse A (lav dempefaktor)forsterker, en høyttaler. Hva anbefaler du?
Om ikke annet så kan vi som ikke har så lang erfaring kanskje lære litt av valgene.
Ingen skitkasting etterpå!!
Og, ikke missforstå, teorien som kommer frem er veldig bra, det må bare fortsette!!
Det jeg KAN anbefale derimot, det er å finne ut i størst mulig grad hva en selv liker, aller helst ved å høre på anlegg/installasjoner av forskjellig karakter og på den måten finne ut av i hvilken retning som frister. Mye enklere og rimeligere enn å kaste seg på byttekjøret uten mål og mening. Det er gjerne slik at dersom du ikke vet hvor du skal, så kommer du gjerne dit!
Jeg kan også redegjøre for hva jeg selv liker/foretrekker av prinsipper og virkemåter, da basert på erfaring og lyttepreferanser. Men dette vil nødvendigvis alltid være MIN subjektive mening, og den kan være alt fra gull til gråstein for andre.
Apropos dette med forsterkere og klasser, jeg liker både A, AB og ikke minst D - helt avhengig av bruksområde og andre omstendigheter selvsagt. Men noe spesielt merke har jeg ikke - det er så mye bra der ute og det ville være feil å fremheve ett fremfor noen andre.
Hva ferdighøyttalere angår så er jeg definitivt inkapabel til å anbefale noe som helst - av den enkle grunn at jeg har aldri hørt noe jeg virkelig har likt, betingelsesløst. Igjen, det finnes mye fint, men alt er beheftet med moderasjoner, kommersielle hensyn, kompromisser og begrensninger slik det nødvendigvis må bli for "No size fits all" som Zappa ville sagt.
Jeg må innrømmet at jeg ikke helt forstår hvorfor feedback påstås å være så ille, og mottar gjerne en forklaring på dette. La meg ta dette fra et signalsystem-ståsted:
For det første er en BJT-transistor (NPN eller PNP) en eksponentiell ulinær komponent. Vi kan linearisere rundt et arbeidspunkt for småsignal, men i storsignal full-skala audio, vil en transistor i aller høyeste grad være særdeles unlinær. Med andre ord vil tilbakekobling være helt nødvendig, enten det forekommer på transistor/drivertrinn-nivå eller som global tilbakekobling. Så alle konstruksjoner har tilbakekobling, ellers hadde vi hatt THD stående til himmels i forsterkerene.
For det andre er all skolebokslærdom at feedback reduserer utgangsimpedansen betraktelig. Eller er vi der at vi ikke er enige om at lav utgangsimpedanse (høy DF) er ønskelig? *edit* En annen meget stor fordel med feedback er at den lineariserer, dvs. reduserer THD. Store transistorer er veldig sjelden matchet, og feedback blir nødvendig for å sette like arbeidspunkt.
Og sist: feedback fordrer at man har kontroll på polene i tilbakekoblingen. Ved å ha tilstrekkelig fasemargin og ikke positiv gain når fasevinkelen på forsterkeren treffer 180 grader, kan selvsving unngåes. Men er dette ivaretatt på en god måte, er det systemmessig likegyldig om feedbacken i systemet er lokal eller globalt.
Klasse D må forøvrig ha feedback, fordi hele konseptet med klasse D er å digitalt modulere et laverefrekvent signal (audio) med et høyfrekvent støyspekter (og så filtrere bort det overharmoiske spekteret etterpå).
Helt topp Sluk!
Enkel utfordring. Jeg anbefaler av prinsipp ALDRI noe som helst hva komponenter angår - av den grunn at min begrensning med utstyrserfaring er kolossal, oppfatning av lyd er en mildt sagt sterkt subjektiv sak, og sist men ikke minst - jeg kan ikke påta meg ansvaret for andres valg, skuffelsen deres dersom sakene ikke svarte til forventningene ville ikke være til å holde ut.Denne tråden har utviklet seg i kanskje litt vel teoretisk retning, og tror det er enkelte som har vanskelig for å følge med (les...også meg selv...)
Men likevel har tråden klart å engasjere to av de som jeg tror er blant de flinkeste på hifi i Norge, Snickers og Sluket.
Jeg vil derfor gi en utfording:
Snickers: en klasse D (høy dempefaktor) forsterker og en høyttaler. Hva anbefaler du?
Sluket: en klasse A (lav dempefaktor)forsterker, en høyttaler. Hva anbefaler du?
Om ikke annet så kan vi som ikke har så lang erfaring kanskje lære litt av valgene.
Ingen skitkasting etterpå!!
Og, ikke missforstå, teorien som kommer frem er veldig bra, det må bare fortsette!!
Det jeg KAN anbefale derimot, det er å finne ut i størst mulig grad hva en selv liker, aller helst ved å høre på anlegg/installasjoner av forskjellig karakter og på den måten finne ut av i hvilken retning som frister. Mye enklere og rimeligere enn å kaste seg på byttekjøret uten mål og mening. Det er gjerne slik at dersom du ikke vet hvor du skal, så kommer du gjerne dit!
Jeg kan også redegjøre for hva jeg selv liker/foretrekker av prinsipper og virkemåter, da basert på erfaring og lyttepreferanser. Men dette vil nødvendigvis alltid være MIN subjektive mening, og den kan være alt fra gull til gråstein for andre.
Apropos dette med forsterkere og klasser, jeg liker både A, AB og ikke minst D - helt avhengig av bruksområde og andre omstendigheter selvsagt. Men noe spesielt merke har jeg ikke - det er så mye bra der ute og det ville være feil å fremheve ett fremfor noen andre.
Hva ferdighøyttalere angår så er jeg definitivt inkapabel til å anbefale noe som helst - av den enkle grunn at jeg har aldri hørt noe jeg virkelig har likt, betingelsesløst. Igjen, det finnes mye fint, men alt er beheftet med moderasjoner, kommersielle hensyn, kompromisser og begrensninger slik det nødvendigvis må bli for "No size fits all" som Zappa ville sagt.
Ærlig og redelig!
Nelson har en gjennomgang backet opp med målinger som belyser et par problemer med negativ feedback. Se litt nedover på denne siden.
https://passlabs.com/articles/audio-distortion-and-feedback.
Armand
Jeg tar gjerne utfordringen fra begge parter, jeg!Denne tråden har utviklet seg i kanskje litt vel teoretisk retning, og tror det er enkelte som har vanskelig for å følge med (les...også meg selv...)
Men likevel har tråden klart å engasjere to av de som jeg tror er blant de flinkeste på hifi i Norge, Snickers og Sluket.
Jeg vil derfor gi en utfording:
Snickers: en klasse D (høy dempefaktor) forsterker og en høyttaler. Hva anbefaler du?
Sluket: en klasse A (lav dempefaktor)forsterker, en høyttaler. Hva anbefaler du?
Om ikke annet så kan vi som ikke har så lang erfaring kanskje lære litt av valgene.
Ingen skitkasting etterpå!!
Og, ikke missforstå, teorien som kommer frem er veldig bra, det må bare fortsette!!
Problemet med en så generell utfordring, er selvsagt at det finnes mange ideer og løsninger også innenfor de gruppene du spør om, dessuten kommer alltid pris inn som et forstyrrende element.
Men, for at flere skal kunne få høre hva dette dreier seg om, kan jeg gi et par anbefalinger på utstyr som finnes tilgjengelig i landet, til en relativt moderat pris. Nesten, i hvert fall.
Klasse D forsterker: Gato. Ser bra ut, låter behagelig og gjennomsiktig, gjør ingen åpenbare feil.
Høyttaler til denne: Marten Django.
Til sammen vil denne kombinasjonen gi en fornuftig innsikt i hva klasse D og en fornuftig høyttaler driver med.
Klasse A: Audio Note OTO SE (gjerne Signature-modellen)
Høyttaler: Audio Note K. Alternativ høyttaler, for å få litt mer smell og moro: Klipsch Heresy
Nå finnes det enormt mange flere gode valg, gå opp i pris, og du kan finne betydelig mer forseggjorte løsninger. Disse som her er nevnt, vil uansett gi deg gode musikkopplevelser. Tilfeldigvis har jeg nå anbefalt forsterkere fra samme importør, skal du høre begge forsterkerne der, kan du selvsagt be om å få høre på Aurum høyttalere, i stedet for Marten. Men bruk samme kilde, så har du i det minste ett fast punkt å forholde deg til.
Mvh
Håkon Rognlien
NP har rett, som vanlig. Hans måte å adressere dette på er mer lineære "devices" i ett- og to-stegs forsterkertopologier, eventuelt med balansert brokobling for å kansellere likeordens komponenter og en "supersymmetrisk" feedback-sløyfe rundt hele greia. Hvis man har en "device" som gir 1 % forvrengning i open loop kan balansert brokobling få det ned til 0,1 % og supersymmetri rundt det igjen kan ta den til 0,01 %. Da er vi 80 dB ned fra det opprinnelige signalet og nærmer oss uhørbare nivåer. En "device" med 0,1 % er selvsagt enda bedre.
En annen måte å adressere det på er å merke seg at det finnes en hørbarhetsterskel for forvrengning, uansett hvor høy orden. Høyereordens er mer irriterende enn lavereordens, men til slutt forsvinner den ned i støygulvet og maskeres av ørets egen forvrengning, den også. Så hvis man konstruerer en krets med 1 % open loop THD og 60 dB gain kan man klaske på så mye feedback-korreksjon som nødvendig for å tvinge forvrengningen ned til uhørbare nivåer. Det er ikke noe moralsk forkastelig ved det.
Det forutsetter selvsagt at man ikke vil høre på forvrengning. Hvis man i stedet foretrekker høye nivåer av andre- og tredjeorden så be my guest, men da behøver man ikke noen feedback-krets for å korrigere det heller. Med litt flaks blander det seg med lavereordens forvrengning fra høyttalerne og forblir på moderate nivåer. Under 1 % tilsammen er vel godt nok, så lenge vi snakker om andre- og tredjeordens.Sist redigert:
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Denne artikkelen fra Hypex Bruno om feedback er også interessant.
http://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf
Det er betimelig å påpeke at linær systemteori (om feedback osv) krever at systemet er linært. En operasjonsforsterker eller buffetrinn som jobber på små signal kan nok tilnærmes et linært system da de jobber rundt et lite arbeidspunkt. Mens en audioforsterker opererer i stor-signal som er ulinært og det gjør jo at man ikke bare kan se på signalteori. Derfor skal begge overstående artikler leses med stor interesse. Tusen takk - og gjerne kom med fler.
Lineær systemteori handler gjerne om lineære, tidsinvariante systemer, ja. Men den aktuelle kontrollteorien forutsetter ikke at systemet er lineært. Poenget er jo nettopp at det er det ikke, og så henter man et feil-signal fra feedback-sløyfen til å bedømme hvor langt unna man er og hvor stort kontrollpådrag man behøver for å komme tilbake på rett kurs.
Kjernen er at en opamp (eller tilsvarende krets) bare har en tanke i hodet: Den vil at signalene på de to inngangene skal være like. Når den får et nedskalert feedback-signal fra output på negativ inngang, forsøker den å endre output slik at det feedback-signalet er likt med input. Det styrer gain og det korrigerer for støy og forvrengning i forsterkerkretsen. Responsen i korreksjonskretsen er mye raskere enn audiosignalet, så den rekker å korrigere seg inn lenge før det har skjedd nevneverdig endring i input. Omtrent som en autopilot eller P-delen av en industriell PID-regulator. NFB i en audioforsterker er klassisk proporsjonal closed loop control, anno 1928 eller så. Greia med NCore er at det er en anvendelse av mer moderne kontrollteori. På tide, kan man mene.
https://en.wikipedia.org/wiki/Control_theory
https://en.wikipedia.org/wiki/PID_controller
Lineær systemteori er noe annet. Særdeles nyttig hvis man forsøker å forstå et delefilter eller en akustisk måling med impuls- og frekvensrespons, men hvis dette var en begrensning for kontrollsystemer ville det sannelig ikke vært mange industrielle prosesser som lot seg kontrollere med PID-regulatorer.
- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 5.636
- Antall liker
- 396
REKLAME!Problemet er at der rettes kun en procent-del af fejlen, plus at ved denne process skabes nye fejl-signaler på grund af delay for koorigering , man kan sige at der konstant korrigeres på en forkert del af indgangs-signalet og dermed skabes nye fejl , nye tilskud til signalet, det ses tyeligst i THD mønsteret ,fejlen vil afhænge hvor stort delay der er i feedback-sløjfen, det bestemmes af diverse kapaciter som skal op og aflades. Hvor stort problemrt er vil udmønte sig i open-loop båndbredden.
Men uaset hvad kan problemerne ikke fjernes fuldstændigt , kun mildnes.Sist redigert:
Har nesten helt sluttet å spise lunsj no, er alt for dyrt.Slik er det. No free lunch, as usual.
Kompromisset er en miks av frokost og middag...
Tusen takk for flott svar Rognlien!!
Jeg tar gjerne utfordringen fra begge parter, jeg!Denne tråden har utviklet seg i kanskje litt vel teoretisk retning, og tror det er enkelte som har vanskelig for å følge med (les...også meg selv...)
Men likevel har tråden klart å engasjere to av de som jeg tror er blant de flinkeste på hifi i Norge, Snickers og Sluket.
Jeg vil derfor gi en utfording:
Snickers: en klasse D (høy dempefaktor) forsterker og en høyttaler. Hva anbefaler du?
Sluket: en klasse A (lav dempefaktor)forsterker, en høyttaler. Hva anbefaler du?
Om ikke annet så kan vi som ikke har så lang erfaring kanskje lære litt av valgene.
Ingen skitkasting etterpå!!
Og, ikke missforstå, teorien som kommer frem er veldig bra, det må bare fortsette!!
Problemet med en så generell utfordring, er selvsagt at det finnes mange ideer og løsninger også innenfor de gruppene du spør om, dessuten kommer alltid pris inn som et forstyrrende element.
Men, for at flere skal kunne få høre hva dette dreier seg om, kan jeg gi et par anbefalinger på utstyr som finnes tilgjengelig i landet, til en relativt moderat pris. Nesten, i hvert fall.
Klasse D forsterker: Gato. Ser bra ut, låter behagelig og gjennomsiktig, gjør ingen åpenbare feil.
Høyttaler til denne: Marten Django.
Til sammen vil denne kombinasjonen gi en fornuftig innsikt i hva klasse D og en fornuftig høyttaler driver med.
Klasse A: Audio Note OTO SE (gjerne Signature-modellen)
Høyttaler: Audio Note K. Alternativ høyttaler, for å få litt mer smell og moro: Klipsch Heresy
Nå finnes det enormt mange flere gode valg, gå opp i pris, og du kan finne betydelig mer forseggjorte løsninger. Disse som her er nevnt, vil uansett gi deg gode musikkopplevelser. Tilfeldigvis har jeg nå anbefalt forsterkere fra samme importør, skal du høre begge forsterkerne der, kan du selvsagt be om å få høre på Aurum høyttalere, i stedet for Marten. Men bruk samme kilde, så har du i det minste ett fast punkt å forholde deg til.
Mvh
Håkon Rognlien
Det gir ett utgangspunkt som viser att begge deler funker!
Såg Gato på Horten messen for ett par år siden, og mer linjelekre bokser skal en leite lenge etter!!
Kan ikke huske lyden desverre..
Audio Note har jeg ikke hørt, Klipsch er kjent og trives vel bra med klasse A.
Har hørt Klipsch med kald, rå og kraftig forsterker...spiller høyt men likte selv ikke lyden så bra da.. Klasse A tipper jeg vil matche bra ja!
Bra det du kommer med her, kan gi ett utgangspunkt for hva en kan lete etter dersom en er ute etter å kjøpe noe nytt!
Selv har jeg mine rimelige diy OB surfebrett som jeg tweaker litt på...
Sakte men sikkert noen små steg fremover etterhvert.
Mulig det er veien som er målet......?lærer litt etterhvert ihvertfall!
Mvh
oks
Ja, riktig. Skjønner. Litt uheldig begrepsbruk fra min side ser jeg. Det jeg prøvde å si av at det er allikevel vanlig å approksimere et slik system som et linært system for å gjøre analyse av det (pol, stabilitet, båndbredde, osv), er det ikke det da? Og det et poeng da i linære systemer eksisterer eller oppstår ikke forvrengning, så dette verktøyet alene er tydeligvis ikke komplett. Og det er her min kunnskap faller til kort, fordi jeg må innrømme at jeg ikke er helt vant med å betrakte signalflyten i audiosystemer som ulinært.
Eller sagt på en annen måte: Båndbredden i feedback-kretsen skal være mye høyere enn i den foroverkoblede forsterkeren.
Dette går på det samme som nevnt over, at man må ha tilstrekkelig båndbredde på feedback. En feilaktig plassert pol, eller kapaciteter som du skriver, kan få interessante og/eller i verste fall ødeleggende effekter.
En liten presisering: En tidsforsinkelse og kapasitans er til stadighet linære elementer, slik at de vil i seg selv ikke introdusere THD. For at THD skal kunne oppstå, må det igjennom et ulinært ledd. Er da virkningsmåten at feilen forsterkes opp i et ulinært (forsterker)ledd og dermed introduserer THD?
Ja det har du ret i , de to besvarelser fortæller stort set det samme, og vi har den klasiske uenighed ,hvor den ene part siger der ingen problemmer er, og den anden part , jeg selv, er mere kritisk.
Er du rigtig hardcore så kan jeg anbefaler denne tråd på diy audio hvor de samme aspekter diskuteres
http://http//www.diyaudio.com/forums/solid-state/285239-feedback/loop-speed.htmlSist redigert:
Jeg får page not found på denne
Nu er det i orden.Sist redigert:
Selve problemet er at en transistor er litt ulineær, dvs at den produserer forvrengningskomponenter som ikke er i inngangssignalet, så man setter en kontrollsløyfe rundt for å linearisere den. (Eller skyfler ut dollars for å få SemiSouth til å produsere en liten serie SIT's med eksakt riktige egenskaper, som NP gjorde.)
Det stemmer at lineær kontrollteori brukes til stabilitetsanalyse av kreasjonen. Poler i venstre halvplan, fasemargin, etc. Men formålet med hele øvelsen er å tvinge en mildt ulineær halvleder (eller et radiorør) til å oppføre seg mer lineært.@Asbjørn jeg forstå ikke helt vores uenighed i svar 155 , jeg har nu læst den artikel af din guru NP, så vidt jeg kan se konkluderer han nogenlunde det samme som jeg, at feedback på papiret ser fint ud, men problemet er at der tilføres nye elementer/nye fejl til lyden som muligvis er endnu være end ingen feedback , på trods af deres ringe/lille mængde.
Derfor er det muligvis en balancegang at lige netop tilfører den mængde modkobling som gør at det gode umodkoplede thd mønster bliver det dominerende/bliver bevaret.
Det er dog ikke min erfaring at det er det som sker , uanset hvor lidt modkobling der tilføres og uanset hvor høj båndbredden er open-loop , så har feedback efter min mening en sound.
Hvilket jo nok også er årsagen til opdelingen af hi-fi entusiaster i hvad de foretrækker, ingen modkobling , moderat modkobling, og jo mere modkobling jo bedre.
Nu er vi bare gået ind i en ære med klasse D hvor der intet valg er mere.
Ps Andre må også kommenterer for dette er også et af de vigtige hi-fi spørgsmål , hvor der ingen rigtig teori er, kan uendelig små forskelle i området -100 db eller længere nede virkelig påvirker den oplevede lyd så kraftigt, og , eller drejer det sig om at vores hi-fi apparater skal gøre tingene naturligt/have den rigtige struktur, og er dette langt vigtigere end mængden af fejl.
Nul-fejl teorien er jo utopi, men man kan naturligvis arbejde på at få fejlene ned på et minimum og kun have dette som et mål, med eksempelvis uendelig meget modkobling, uendelig høj dæmpningsfaktor osv, og augmentet er jo når THD er lav nok, så har den ingen betydning mere. Jeg er ikke enig.
Eller man kan vælge de rigtige "fejl" selv om det ikke nødvendigvis giver minimum fejl, men til gengæld for musikinstrumenter til at fremstår korrekt, dog mener jeg at man altid skal arbejde på at bringe fejl ned i størrelse, men ikke på bekostning af strukturen i fejlen, og troværdigheden over for musikinstrumenters lyd.
Som jeg har fortalt nogen gange var jeg ved falde ned af stolen da Duelund sagde vore apparater skal opfører sig som en meter luft gør overfor lyd.
Sådan havde jeg aldrig tænkt før , men jeg tror at Duelund havde ret, og men kan jo arbejde på at få sat den meter ned til en millimeter.
Ps. 2 Måske off topic , men så alligevel ikke , for det er ikke muligt at opnår de ekstremt høje værdier for DF hvis der ikke benyttes rigeligt med feedback.
Man kan opnår en tilstrækkelig DF efter min mening uden modkobling , men så absolut heller ikke mere.
Og det kræver efter min mening klasse A , og flere parallel koblede udgangstransistorer at opnår tilstrækkelige kontrol.Sist redigert:
Har komt frem mye flott info om dempefaktor og funksjon opp mot høyttalere!
Mange dyktige folk her med gode svar!
Men, hvordan fungerer en forsterker med lav/høy dempefaktor på elektrostater?
Har aldri hørt, og har selv ikke peiling i det hele tatt på elektrostater....
Burde kanskje lest litt om disse høyttalerne før jeg spurte..menmen.. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…