Har du noen tips til endringer av gryphon sin filosofi siden du vet forskjell på strømforsyning og hva som påvirker?
Dersom Gryphon sliter med at støy slipper gjennom strømforsyningen er det en høyst rimelig antakelse at de har for høy utgangsimpedans og for lav PSRR i forsterkerkretsen ved frekvenser man har energi ved på nettspenningen. Hva som forårsaker dette er noe man ser bedre når man studerer kretsen i detalj. Å se på boksene og lese salgslektyren gir ikke mye til informasjon. Du er heller ikke selv en særlig pålitelig kilde da du konsekvent åpner for den fulle effekten av bekreftelsesbias. Da kan du høre Godzilla liste seg ute i gangen med absolutt overbevisning, og ikke en sjel kan si deg i mot. Det er imidlertid ikke reproduserbart for noen andre med mindre de er villige til å kjøpe hele din fantasiverden.
Eller er det bare tull og tøys alt gryphon driver med og strømforsyning på 3kg integrert i en klasse d gjør nøyaktig samme jobben?
Man kan lage en god klasse D med både SMPS og med vanlige trafoer. Det er litt enklere med SMPS av flere grunner. For det første støyer de langt mindre da likeretter-dødtidene er bare en brøkdel av de i en 50Hz strømforsyning. En del av dem har videre helt utrolig kapasitet til å levere transient strøm. Videre ligger støybildet i en slik strømforsyning typisk over 100kHz der det både er lett å drepe det og det påvirker i mindre grad audiokretsene. Imidlertid kan man gjøre dette tilstrekkelig godt med tradisjonell trafo og likeretter så lenge man legger litt kjærlighet i å ta livet av støyen før den når ut av strømforsyningen.
Klasse D på sin side har nådd et punkt der de er den teknologien som er mest immun mot lasten. Forvrengning på papiret får man mer enn lav nok med både de beste klasse D og de beste klasse AB, men klasse D vinner typisk på intermodulasjon da de er svært immune mot variasjoner i strømtrekket. Dette gjør at de fleste klasse D er konstruert for å ha lavest mulig utgangsimpedans. Dessverre(?) er ikke alle høyttalere konstruert for å passe til dette. Hvilken forsterker som er den beste "forsterkende kabelen" er ikke ensbetydende med at den passer best til en gitt høyttaler. Det er ikke så veldig mange som leverer både forsterkere og høyttalere, og fullt ut har forstått de aktuelle utfordringene på dette område både fra forsterkerens og fra høyttalerens perspektiv.
Både klasse D og klasse AB kan lages med en ekstremt robust feedback-loop (vi vet alle at mindre robuste feedback-looper låter grusomt). Dette åpner for en lite utnyttet mulighet, nemlig at man både regulerer forsterkerens spenning og forsterkerens strøm. Ved å mikse mellom disse beholder man forsterkerens stabilitet men man endrer forsterkerens utgangsimpedans, og dermed hvorvidt den regulerer seg etter strøm og spenning på utgangen. Dette skjer tapsfritt og kan i prinsippet gjøres trinnløst opp til en ganske høy verdi, for eksempel 20 ohm (noe særlig høyere vil den begynne å slite med å forholde seg til et vanlig delefilter).
Hadde alle høyttalere og forsterkere vært konstruert for ren spenningsdrift ville det vært svært enkelt. Da hadde den opplevde forskjellen på forsterkere vært langt mindre. Man kunne plutselig begynt å si noe meningsfylt om en forsterkers kvaliteter basert på lytting. Men straks man forlater <0,1 ohm som standard vil utvalget automatisk bli enormt. Man kan for eksempel ha en forsterker på 0,25, en på 0,5, en på 1, en på 2 og en på 4 ohm utgangsimpedans. Få produsenter oppgir hvilke verdier de har, og som verre er, de er ikke en gang konstante men kan variere både med last, frekvens og dynamisk amplitude og fase. Bare innenfor de fem foreslåtte verdiene ovenfor har vi uendelig mange variasjoner som vi helt klart kan høre forskjell på. Vi kan ikke uten videre tilskrive det til kvaliteter eller fravær av kvaliteter, men i stedet til karakteristiske egenskaper. Disse overskygger ofte virkelige kvaliteter i sånn grad at vi ender med helt unødvendige diskusjoner om hvorvidt det er en link mellom hørbare og målbare kvaliteter. Vi vet hva det kommer av, vi vet hvordan det høres ut, og vi vet hvordan det skal måles.
Men et lite spørsmål til deg:
Hvorfor bryr du deg om om 1% forvrengning på nettspenningen når du åpenbart ikke plages når den samme strømmen får et tillegg av over 80% THD i et ekstremdt bredt spekter langt opp i frekvens ut av likeretterne?