Det finnes mange grunner til hvorfor enkeltmennesker er overvektig...

[Jan-Helge]

Det finnes mange grunner til hvorfor enkeltmennesker er overvektig, ergo har hver og en av dem som er overvektig forskjellige utfordringer med tanke på å redusere sin egen vekt.

Et dårlig råd er å gi noen som er fysisk aktiv ett råd om å være mer fysisk aktiv, rett og slett fordi manglende fysisk aktivitet ikke er det som er årsaken til overvekten for vedkommende, problemet for vedkommende ligger heller i matvanene. Et dårlig råd er det også å be noen som spiser lite sukker (i form av søte drikker som brus, snop m.m.) om å redusere sukkerforbruket, rett og slett fordi det ikke er her problemet ligger for vedkommende. Men som kjent, det som kan være et dårlig råd til den ene kan være et meget aktuelt råd for den andre.

Alle, slanke som overvektige, har det felles at dem har sunne livsstilsvaner samt usunne livsstilsvaner, det er summen av disse som avgjør hvor liten eller stor vedkommende er - altså om personen trenger å gå opp i vekt, er normalvektig eller trenger å ta av noen kilo. Således om vedkommende er i god fysisk form eller ikke.

Det er altså ved å kartlegge enkeltmenneskets livsstil at man finner vedkommendes utfordringer, og det er ut fra dette man må lage seg en plan om hvordan vedkommende kan gjøre endringer i egen livsstil. Alt for ofte oversees dette og vedkommendes utgangspunkt blir ikke kartlagt slik det burde blitt.

Nettopp fordi det ofte gis mer generelle livsstilsråd, enn individuelt tilpassede råd, ja derfor misslykkes så alt for mange med å slanke seg og slik endre sitt eget liv og sin helsetilstand. Det blir helt feil, og statistikken viser også at det har dårlig effekt på sikt.

Ofte starter slankere på en eller annen kur. Ofte går dette også bra en stund, og vedkommende har suksess, men bare inn til den dagen vedkommende går tilbake til sin egen livsstil (den dagen vedkommende er i mål eller er fornøyd med sine resultater) - det sier seg selv at det ikke er noen langsiktig løsning.

Felles for de fleste kurer er at dem snur opp ned i vedkommendes livsstil, med det mener jeg at selve kuren representerer en helt annen hverdag enn hva vedkommende er vant med, ofte er det snakk om totalforbud mot enkelte matvaner av en eller annen grunn (avhenger av hvilken kur det er snakk om), og ofte representerer kurer alt for få matvaregrupper da dem utelukker så alt for masse og er et dyptgripende inngrep i enhvers normale kosthold og avviker sterkt fra normalvektiges kosthold og kulturen vedkommende lever i også, dem som går på kuren må avstå fra mye folk flest spiser. I lengden kan ikke slikt gå, og det viser så sørgelig all statistikk også.

Det blir helt feil sett fra mitt ståsted, feil fordi kuren i seg selv ikke tar utgangspunkt i enkeltmennesket i det hele tatt, og dermed også ikke utfordringen vedkommende har. dessuten finnes det ingen grunner for at personer skulle måtte snu opp ned på alt, og f.eks. bare innta ett sterkt begrenset kosthold, suksess kan oppleves innenfor mye mer normale rammer enn som så.

Men er jo lett å fatte at mange ser seg blendet av umiddelbare resultater og midlertidig suksess, slik burde det derimot ikke være.

Ser man derimot mot dem som lykkes, så forteller de aller fleste av disse om endringer som er til å leve med, nettopp fordi dem tok utgangspunkt i de utfordringer de hadde (ergo at rådene var individuelt tilpasset personen dem ble gitt til) og rådene/endringene er sjelden så ekstreme at det gir vedkommende en helt "unormal" hverdag som avviker stort fra det "normale". Er disse suksesshistoriene man må lære av. Dessuten har mange av disse prøvd diverse annet før de endelig lykkes på sikt, de har derfor mye å bidra med og det er denne gruppen man nødvendigvis må se mot å lære av.

Jeg skal ikke i dette åpningsinnlegget skrive så mye om hvordan man kan oppleve suksess, det er jo veldig individuelt. Men jeg vil trekke frem en vesentlig viktig faktor her, og det er at det handler om å ta vare på de gode vanene man allerede har, man skal bli enda bedre på disse. Samtidig som man skal gjøre endringer der det er nødvendig, og da snakker man ikke om å kutte ut mange vaner slik mange gjør, men heller om å bytte ut til noe som er sunnere og bidrar for fremgang. Bare slik kan man oppleve suksess uten å snu opp ned på ALT og med det ta utgangspunkt i noe helt annet enn den man er og de vaner man allerede har - det er jo livsstilen man allerede har man skal ta utgangspunkt i (bare med justeringer som ikke er totalinngrep i vedkommendes hverdag).

Dernest er perspektiv vesentlig, det tar tid å bli overvektig, det tar også tid å gå ned i vekt. Rart med det, men det er dog ikke dem som imponerer med størst nedgang pr. uke som opplever suksessen (kortvarig jo, men ikke på sikt) - statistikk viser at suksesshistorier ofte har tatt tid, mens fiaskoer blir det ofte for dem som går ned imponerende mye pr. uke. Dette fordi moderate justeringer som bringer enn sakte fremover er lettere å leve med og representerer en mer "normal" livsstil og hverdag, enn hestekurer som ikke ligner noe normalt og er helt ekstreme opplegg.

Dessuten endrer kroppen og dens behov seg etter hvert, noe som også tar tid. F.eks. regulerer kroppen apetitten etter kroppens behov - dette behovet er ikke det samme for en eller ei som er fysisk aktiv kontra passiv, eller for to i ulike vektklasser etc. På ekstreme kurer opplever mange at dem slanker seg raskere enn kroppen klarer å omstille seg til den nyere vekten, gir man derimot kroppen tid så har den mye større muligheter til å justere seg etter de nye behovene den får underveis.

Jeg sa at helsetilstanden (om man er overvektig eller ei, som er en del av helsetilstanden) er et resultat av summen av den totale livsstilen. Vell... Si at Ola spiser og drikker for mye søtt, at det er et av hans utfordringer. Da bør han ta tak i dette...

Men det er altså ikke slik at han må spise så godt som ingen sukker. 30 kilo sukker pr. år er lavt sukkerforbruk her på bjerget blandt voksne mennesker, mens 60 kilo i året kan sees som høyt. Kanskje spiser Ola veldig mye mer enn snittet, som er mellom 30 og 60 kilo i året (sukker i form av det vi kjenner som Farin i så måte), la oss si han spiser så mye som 70 kilo i året. Ola kan da endre mye bare ved å gripe den ene utfordringen, redusere dette inntaket til hva som var gjennomsnittsinntaket for noen år tilbake, vi spiste da 45 kilo sukker i året i snitt. Altså, dersom Ola spiser like mye sukker som den vanlige nordmann, ha da vil han spise 25 kilo mindre sukker i året - slikt utgjør forskjeller og Ola har kanskje andre utfordringer å gripe fatt i også. Kanskje hadde ikke Ola i starten trengt å ha så store utfordringer med tanke på sukker-reduksjonen en gang, da om han spiser 5 kilo mer enn snittet så har han likevel utrettet mye med å redusere sitt eget inntak med hele 20 kilo sukker i året. Ergo er det slik at mange kan ha positiv effekt og fremgang selv med livsvaner som er værre enn snittet, rett og slett fordi det bringer dem rett vei - og etter hvert som fremgang kommer og kroppen omstiller seg så er det lettere for vedkommende å gripe nye utfordringer i form av mer ambesiøse mål. Ingen betviler vel at høyt sukkerinntak gir større sukkersug, ergo er det lettere for Ola å redusere inntaket til under normalen etter en stund, enn hva det er for han i starten. På samme måte som en som trener kan holde en høyere intensitet etter en stund med trening, enn hva vedkommende kunne i startfasen - kroppen må få tid.

Å kutte ut er det dummeste folk gjør, det er typisk for kurer heller enn livsstilsjusteringer som folk burde foreta. Å kutte ut er mentalt noe man ikke klarer, å bytte ut er vesentlig enklere - og det finnes mange strategier for hvordan å bytte ut heller enn å kutte ut.

For flere er det slik at kinofilmen ikke blir den samme uten at dem handler med seg noe snacks, noe dem alltid har gjort og for dem henger kinobesøk og noe snacks til filmen sammen (er en mental greie). Kurer hevder typisk at man skal kutte ut hele snackset, noe man strengt tatt ikke trenger da man godt kan kjøpe med seg snacks og kose seg med det til filmen, og hvordan man gjør det kan utgjøre en stor forskjell til eller fra de vanene man hadde på kinobesøk tidligere.

Dessuten er det også slik at bytter kan representere bytte til bedre vaner smaksmessig. Biff foretrekker de fleste fremfor grillpølser, det beste av alt er også at biffen smaker best... Sagt med andre ord så kan usunne middagsvaner man har ofte byttes ut med sunnere alternativer som også smaker bedre (ingen dårlig bytte det), dessuten kan man ta med seg videre veldig mange av de vanene man har (bare med visse justeringer i noen tilfeller, alt etter hva man har utfordringer med)...

Felles for de langvarige suksesser er alltid at vedkommende har funnet en livsstil dem kan leve med, og som også passer inn sosialt (noe ikke alle kurer gjør, da flere av disse representerer så unormale kosthold at man ofte ikke kan spise det normale folk spiser eller serverer m.m.). Det er rom for alle matvaner i en slankesuksess, også søte drikker og fløtegratinerte poteter.

Og det samt mye annet må mange se og vektlegge, før i alle fall jeg har tro på hva dem driver med.

Skreiv dette innlegget fordi jeg ser at det er to populære slanketråder her, i den anledning har jeg en del å bidra med da jeg kan en god del om emnet... Skal følge opp dette innlegget senere en gang...

 

[vredensgnag]

Går du rundt med et par speilreflekser og full objektivpark, samt flash og stativ, så har du en av grunnene der!

 

[Anonym]

Skreiv dette innlegget fordi jeg ser at det er to populære slanketråder her, i den anledning har jeg en del å bidra med da jeg kan en god del om emnet... Skal følge opp dette innlegget senere en gang...

Både forbrukerinspektør og slankeinstruktør ;D

 

[ØivindJ]

Et dårlig råd er det også å be noen som spiser lite sukker (i form av søte drikker som brus, snop m.m.) om å redusere sukkerforbruket, rett og slett fordi det ikke er her problemet ligger for vedkommende. Men som kjent, det som kan være et dårlig råd til den ene kan være et meget aktuelt råd for den andre.

Meget aktuelt råd her i gården.

Det finnes da flere "vanlige matvarer" som kan være total overkill i forhold til det behovet for raske karbohydrater en måtte ha (avhengig av mengde og aktivitetsnivå, naturligvis).

Om de raske karbohydratene kommer fra rørsukker, eller noe annet med marginalt lavere/høyere GI spiller liten rolle, imo. Problemet er det samme.

 

[Jan-Helge]

Om karbohydratene er det mange kaller for raske eller trege er sett fra et slankeperspektiv ganske uvesentlig i seg selv, da det alene forteller lite fra eller til... Litt om det kan du lese i et innlegg jeg skreiv for mangfoldige år siden, skal poste det for deg her om du venter litt til jeg får funnet det frem...

 

[emotikon]

Skreiv dette innlegget fordi jeg ser at det er to populære slanketråder her, i den anledning har jeg en del å bidra med da jeg kan en god del om emnet... Skal følge opp dette innlegget senere en gang...

Fint innlegg- men hvorfor ikke bare poste dette i en av de trådene?
Er så mange slanketråder nå, at jeg blir sulten....

 

[Sleiven]

Jeg kommer på to grunner:
1. Spiser formye.
2. For lite fysisk aktivitet....

Hvorfor man gjør 1 eller 2 eller en kombinasjon kan jo ha mange forklaringer, men en dypere årsak er nok impulskontroll og viljestyrke... som gjerne kan omskrives til motivasjon og behov...tror nå jeg da...
Jeg skal forøvrig ned 2 kg "denne uken", julefettet skal av...
Sleien.

 

[Anonym]

Jeg kommer på to grunner:
1. Spiser formye.
2. For lite fysisk aktivitet....

Hvorfor man gjør 1 eller 2 eller en kombinasjon kan jo ha mange forklaringer, men en dypere årsak er nok impulskontroll og viljestyrke...

Den dårligste maten er også den billligste, det er en 3. grunn spør du meg.

 

[Jan-Helge]

DEL 1:

Glykemisk indeks
Glykemisk Indeks er et mål på hvor stor eller liten effekt matvarene har på blodsukkeret. Matvarer som gir rask blodsukkerstigning, får en høy GI. I motsatt fall så får matvarer som ikke sender blodsukkeret i været en lav GI. Av de energi-givende næringstoffene så er det bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret slik, proteiner og fett har derfor ingen glykemisk index - de har heller den egenskapen at dersom man spiser dem sammen med karbohydrater, ja da vil protein og fett senke måltides glykemiske index. Derfor snakkes det ofte om et måltids totale glykemiske index (TGI), ved sammensatte måltider kan selv matvaner med høy GI bli ufarliggjort etter nevnte teorier, da GI’en som dere skjønner totalt sett vil senkes slik at blodsukkeret ikke stiger så raskt som om man hadde inntatt matvaren med høy GI alene.

Hvorfor tilstrebe et stabilt blodsukker?
Poenget med å bruke GI som utgangspunkt for matvarevalget, er for å tilstrebe et mest mulig stabilt blodsukker gjennom dagen. Dette har vist seg nyttig for de som har diabetes, men det er ingen kjent helseeffekt i å holde blodsukkeret mest mulig stabilt for friske personer.

Tilhengerne av GI hevder at insulinresistens (et tidlig tegn på diabetes 2) er årsak til vår tids overvektsproblem. Det er riktig at overvekt og insulinresistens ofte forekommer sammen, spørsmålet er imidlertid hva som er årsak til hva? Er det insulinresistens som fører til overvekt eller omvendt? Det er godt kjent at overvekt – særlig rundt magen - kan forårsake insulinresistens, og at denne forbedres ved vektnedgang og mosjon. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at man blir overvektig på grunn av insulinresistens.

Hvordan får matvarene sin glykemiske indeks?
Matvarene får sin glykemiske indeks ut i fra hvordan den påvirker blodsukkerstigningen to timer etter et måltid hos noen forsøkspersoner. De må spise så mye av testmatvaren at de får i seg 50 gram karbohydrater fra denne. Det betyr ulike mengder mat, avhengig av hvor mye karbohydrater matvaren inneholder. På denne måten tester man alltid samme mengde karbohydrater, men ikke samme mengde mat. Druesukker brukes vanligvis som referanseverdi og får GI = 100.

Glykemisk indeks i praksis
Målemetoden for glykemisk indeks, gjør at indeksen er vanskelig å omsette i praktiske råd. Et eksempel er at kokte gulrøtter har høyere glykemisk indeks enn sukker, men for å få i seg like mye karbohydrater fra de to matvarene må du spise 800 gram gulrøtter mot bare 50 gram sukker.

Glykemisk indeks for en matvare er heller ikke en konstant faktor, fordi den jo er basert på forsøkspersonenes respons på matvaren. For eksempel varierer GI for glukose fra 85 til 111, og for helmelk fra 11 – 40. GI vil i tillegg variere i forhold til hvor moden en frukt er, samt hvor mye man koker pastaen eller hvor tykke pastabåndene er.

Det hele blir ytterligere komplisert når man skal bruke GI i sammensatte måltider, som jeg sa fordi GI for karbohydratene i en matvare påvirkes av næringsstoffene i de andre matvarene. Proteinrik mat senker måltidets GI, det samme gjelder for fett. Har man litt sitron eller eddik i maten så vil det også bidra til å senke måltidets totale GI.

En annen ulempe er at GI ikke sier noe annet om matvarens ernæringsmessige egenskaper som for eksempel innhold av umettet fett, vitaminer, mineraler og kostfiber. Følger man den glykemiske indeksen helt slavisk, kan man lett få et usunt kosthold totalt sett.

Lavkarbohydrattilhengerene påstår
Fedon Lindberg, som er den fremste forsvarer av GI kostholdet her på bjerget (bruker derfor han som eksempel videre), går hardt ut mot poteten samt brødet. Begge matvarene regnes som å være matvarer med høy GI, og bør derfor i følge han unngås. Lindbergs påstand er at det er mat med høy GI som er skyld i den økte forekomsten av overvekt.

Ernæringsmyndighetene sier derimot at brød samt poteter ikke er noen problem. De fokuserer i større grad på et økende sukkerforbruk samt nedgang i fysisk aktivitet som årsaker til at vi har lagt på oss betraktelig de siste tiårene.

Hvem skal man tro? Fedon Lindberg eller ernæringsmyndighetene?

Ser man på potetforbruket samt korn/brødforbruket, ja så er begge deler redusert til det halve. Vi spiste en gang mer enn dobbelt så mye kornprodukter, samt dobbelt så mye poteter som vi gjør i dag - men vi var likevel slanke den gangen - til tross for dette doble forbruket av poteter samt kornprodukter/brød.

Da er det rett å spørre: "Er det Fedon Lindberg sier rett, at det er karbohydratene - og da i stor grad også brød og potet - som gjør oss fet?" Svaret er at slik er det nødvendigvis ikke, og fremstillingen hans der han angriper brødet samt poteten er høyst vill-ledende.

La oss se litt nærmere på dette med poteten som eksempel
Vi nordmenn spiste for noen år tilbake (husker ikke eksakt årstall, men 2-3 år siden) 45 kilo poteter i gjennomsnitt.

100 gram poteter inneholder 16,4 gram karbohydrater. Ser man da på inntaket vi hadde, som var 45 kilo, ja så utgjør det totale gjennomsnittsinntaket av karbohydrater fra poteter det aktuelle året 7,38 kilo karbohydrater.

7,38 kilo karbohydrater fra poteter er ikke mye, ikke om vi sammenligner dette inntaket med fjordåres sukkerforbruk som var på 45 kilo pr person i gjennomsnitt. Er det da nødvendig å gjøre så mye med potetinntaket, eller skal man se mot andre faktorer?

Da sukker inneholder 100% karbohydrater så får vi på ett år i oss 45 kilo karbohydrater fra sukker, mot 7,38 kilo karbohydrater fra poteter.

Ser man på et annet faktum, nemlig det at poteten som oftest inntas i lag med andre matvaner - matvaner som er med på å senke måltidets totale glykemiske index - og dermed er med på ufarliggjøre karbohydratenes innvirkning på blodsukkerstigningen (de få karbohydratene fra potetene i ett middagsmåltid der man kanskje bare spiser 120-150 gram poteter - vell 20 gram karbohydrater), ja så skjønner man at poteten ikke er noe å advare mot.

Sukker derimot, er en matvane som ofte inntas alene og da i større mengder. Se for deg alle dem som benker seg foran TV med en god innleid film, med brusen og smågodtet ved sin side. Dette er en rakett for blodsukkeret, kan si det får et realt spark da man i liten grad ved et slikt måltid spiser næringsstoffer som senker GI'en. Sukker er derimot en mye større fiende, og fokuset må rettes hit (noe forøvrig alle er enige om - dette forbruket MÅ ned).

Det er snakk om vell 45 kilo karbohydrater av denne farlige sort (sukker), mot 7,38 kilo karbohydrater fra de ufarlige potetene.

Så har man brød/korn-inntaket da. I 1890 spiste vi 230 kilo korn, i 2001 derimot, spiste vi bare 86 kilo korn. Tross høyere brødforbruk så var vi slankere da. Dette stemmer også i liten grad med hva Lindberg uttaler.

Henviser til heftet "utviklingen i norsk kosthold" som kilde for tall om matinntaket. Bestill kortversjonen av denne på statens råd for ernæring, eller skriv til dem og spør om dere kan få den opprinnelige versjonen. Samt se følgende link om brødforbruket.

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=476473

Sett i perspektiv
Ser man historisk på det (siste 150 år), ja så spiste man før ikke bare mer kalorier enn hva man gjør nå - noe som jo er naturlig da man var vesentlig mer aktiv da enn nå. Dette krevde jo sin energi!!

Brødet stod mye mer sentralt i kostholdet, samt potetene. Likevel var vi slanke da, i motsetning til hva vi er i dagens samfunn. Ergo, er ikke de matvanene de største problemene (men for all del, brødforbruket kan representere et for stort kalori-inntak for noen - da enkeltmennesker og ikke noe som er representativt for alle).

En viktigere faktor er denne. Men den belyses i liten grad av lavkarbohydrattilhengerene. Nemlig det faktum at 90% av dagens potetinntak er i form av bearbeidene poteter, altså chips, pommes frit, i potetsalat samt fløtegratinerte poteter etc. tidligere utgjorde dette altså bare ca 10% av vårt potetforbruk, vi spiste altså potetene mindre bearbeidet tildligere - altså bare kokt. Det har resultart i at selv om potetforbruket har blitt halvert, får vi likevel i oss mer energi ved vårt potetforbruk i dag. Altså er det ikke det at vi spiser poteter som er et problem, snarere heller er det en usunn utvikling i hvordan vi spiser potetene.

 

[Jan-Helge]

Del 2

Skjeve fremstillinger

Fedon Lindberg samt andre tilhengere av lavkarbohydratkurer driver kommersiell slankeindustri heller enn folkeopplysning basert på reele fakta. Her må man se de økonomiske motivene i rådene som blir gitt - enn ting er sikkert, og det er at lavkarbohydrattilhengerene ikke hadde tjent like fett dersom de skulle solgt de samme rådene som ernæringsmyndighetene gir gratis, samt sagt det samme som rådene man mottar ved sykehusene (avd. for klinisk ernæring) verden over. Slike råd selger ikke mange bøker, eller mange blader (som noen selger), samt slankeklinikkene på langt nær hadde fått like mange pasienter som de nå har.

Lindberg og hans likesinnede er dermed avhengig av å finne andre løsninger enn de vell etablerte, da disse igjen blir omstridt (noe som ikke er rart da disse ikke holder faglig mål) ja så får disse karene masse oppmerksomhet i media - noe som igjen fører til større inntjening for dem. Og tro meg, de er flinke til å løpe til media med kontroversielle uttalelser.

La oss nå belyse noen av dem
Som vi så i innlegg Del 1 så fokuserer Lindberg på at årsaken til dagens overvektsproblem i størst grad skyldes at vi spiser mat med høy glykemisk index. Å gå over til mat med lavere GI, samt kutte en del ned på karbohydratinntaket (bl.a. brød og poteter) er det som skal til for å bringe enn ned i vekt - mener han.

Er dette fakta da? La oss nå se litt på dette!!

Sukkerforbruket er greit nok, der er jeg enig med han - dette forbruket bør reduseres betraktelig. Selv mener jeg derimot noe annet enn hva Lindberg selv mener om årsakene til dagens overvektsproblem. Dette skyldes i stor grad passivitet (vi er mye mindre aktiv nå enn vi var før), samt at sukkerforbruket som har vært økende skal ta en del av skylden for dagens overvektsproblem. At Lindberg derimot advarer mot poteter, brød samt visse frukter og ris m.m. - ja det er direkte horribelt.

Ut fra flere lands utvikling, så kan enn se at overvektsproblemet har steget i takt med at man har:

1: Økt sukkerforbruket
2: Redusert aktivitetsnivået (vi blir mindre og mindre fysisk aktiv)

Da sukkerforbruket samt reduksjonen i fysisk aktivitet ikke har skjedd samtidig i alle land/kulturer, ja så kan man se at disse to parametere reelt stemmer. For i land der de fra ett tiår til et annet blir mer passive, ja da legger de på seg i løpet av det tiåret - samt formen blir dårligere. Det samme skjer dersom sukkerforbruket i et land øker, overvektsproblemet har da blitt større. I land der begge deler har gått i negativ retning, ja der er disse problemene størst (med USA som skrekkeksempel).

At disse to parametere ikke kan overprøves, ja det er et reelt faktum. Og at manglende fysisk aktivitet har aller mest å si, det kan man lese av land der de har blitt vesentlig tyngre grunnet nettopp passivitet - land der sukkerforbruket enda ikke har eksplodert like kraftig som mange andre steder.

Akkurat det er det fine med forskjellige kulturer - der levesettet er forskjellig. Man kan lære en god del om kosthold av disse forskjellene, sjekke om teoriene er etterprøvbare (reelle i samfunnet). F.eks. så kan man finne de samme følges-sykdommene av høyt saltinntak i alle land som har høyt saltinntak, og de samme helsegevinstene av lavt saltinntak i land eller kulturer der saltinntaket er lavt. Slik kan de fleste teorier sammenlignes i det virkelige liv, for å se om de reelt stemmer også utenfor labratoriene og forskningsgrupper.

Lindberg på sin side er IKKE villig til å fremheve manglende fysisk aktivitet som årsak til dagens overvektsproblem. Han nevner det ja, men prøver å nedtone det, og er heller villig til å fokusere på glykemisk index (det å spise - som han mener - i tråd med vår arv). Man skal altså kunne slanke seg mens man sitter i sofaen og er lite aktiv.

Men er det det at vi spiser lite karbohydrater (GI-rett) som får oss til å gå ned i vekt ved å følge hans prinsipper? Denne påstanden vil jeg samt fagmiljøet svare et samstemt nei på, la meg forklare hvorfor.

Hele Lindbergs teori baserer seg som jeg sa på skjeve fremstillinger, samt direkte løgner og fortiing m.m. Lindberg viser folket hva han dem vil ha, lettvinte løsninger, uavhengig om det er på faglig grunnlag eller ei.

Det er ikke fordi man spiser lite karbohydrater samt GI-rett som fører til at man går ned i vekt ved å spise etter Lindbergs teorier slik han vil ha det til. Grunnen til det er en helt annen, nemlig det faktum at Lindbergs teorier er en godt kamuflert lavkalorikur. I enkelhet er ikke rådene til Lindberg noe annet enn en helt vanlig slankekur - bare en usunn slankekur - man spiser rett og slett mindre kalorier enn man forbruker.

Det skal ikke mer enn grunnleggende kunnskap om ernæringslære til for å avsløre denne samt flere av Lindbergs løgner samt skjevt fremstilte og vill-ledende teorier.

Lindberg har regelrett erstattet energirike matvaner med mindre energirike matvaner. Korn og kornprodukter kan sees på som relativt kaloririke matvaner (husk på at mel oTotalt sett vil det for de aller fleste representere en betydelig reduksjon i kalori-inntaket det å spise etter Lindbergs råd. Korn og kornprodukter kan sees på som relativt kaloririke matvaner (husk på at mel og havregryn har rundt 80% av energiinnholdet i sukker sett i samme mengde - ikke alle tenker på det). Skal presentere noen eksempler for dere her nå:

Kaloriinnhold pr 100 gram matvare:

- Frukt&grønt -
10 Agurk
13 Reddik
20 Tomat
21 Blomkål
30 Rødkål
32 Vannmelon
32 Kålrot
34 Gulrot
35 Fersken
36 Rød paprika
39 Jordbær
40 Appelsin
46 Eple
47 Pære
51 Kiwi
74 Poteter

- Kjøtt&fisk -
100 Oksefilet
115 Svin indrefilet
115 Kylling uten skinn
130 Kokt skinke
179 Hamburger
75 Torsk
109 Tunfisk i vann
163 Laks (fet fisk)

- Kornprodukter -
338 Hvetemel
343 Ris
365 Havregryn

- Søtsaker -
400 Sukker
550 Melkesjokolade


Som dere ser så er hvetemel, ris og havregryn - kort fortalt kornprodukter (herav spagetti som er laget av hvetemel) svært kaloririkt sammenlignet med kjøtt og grønnsaker i samme mengde - matvaner Lindberg sier at vi skal spise mer av.

Lindberg har med sine råd anbefalt oss å spise mindre av de kaloririke matvanene, og erstatter forbruket av disse med å si at vi skal spise mer av de kalorifattige matvanene (kjøtt samt frukt og grønt). Slik sett så synker vårt totale energiforbruk betraktelig - da brød spesielt er en stor del av mange nordmenns kosthold (også overvektige).

Det er som alle andre slankekurer, mindre energi inn og desto vektnedgang. Og det er grunnet denne kalorireduksjonen, og ikke fordi vi spiser mindre karbohydrater eller mer GI-riktig som medfører vekttapet slik de villeder til å få folk til å tro.

At han gir rom for å spise nøtter samt bruke fløte, ja det oppveier på ingen måte kaloriene vi sparer fra brød, ris samt kornproduktene. Dette til tross så reduseres kalori-inntaket i vesentlig grad. Dette er enkel matte med relativt enkle basiskunnskaper om ernæring... Alle burde se at Lindberg sine teorier om at glykemisk index er det vesentlige er usant... Uavhengig av sammensetningen (fett/karbohydrater/proteiner) ja så ville man i stor grad tatt av ved en tilsvarende reduksjon i kalori-inntaket som det Lindberg sitt kosthold representerer. Glykemisk index og den teorien Lindberg i det store og hele forklarer sitt kosthold med, ja det blir da av underordnet betydning og han retter fullstendig feil fokus - og er ikke villig til å vise sannheten bak egne kostholdsråd.

Mer villeding
Lavkarbohydrat-tilhengerene pleier å vise til at vi genetisk ikke er skapt for å spise vegetabilsk, vi skal i større grad spise animalsk. Kjøtt samt fisk er det vi er skapt for å spise (mener dem)... Ja vell?

Dette argumenterer dem for ved å vise oss forskjellen på en sau kontra en hund. De viser oss at vi i større grad ligner kjøtt-spiseren hunden, enn hva vi ligner plantespiseren sauen.

Henviser med plansjen presentert i bladet Mat & Helse (steinalderdietten) som referanse der denne fremstillingen-sammenligningen blir presentert. Det er vanlig at de som argumenterer for disse kostanbefallingene bruker denne fremstillingen.

Men en slik sammenligning er lite relevant! Selvfølgelig kan den brukes for å vise at vi nok ligner kjøttspiseren hunden mer enn plantespiseren sauen, men for all del - fremstillingen blir så skjev at den presenterer et fullstendig gal bilde av oss mennesker. Blir en direkte løgn for å fremme egne teorier å fremstille noe slikt, da en sau er det siste man kan sammenligne oss mennesker med. Men de vill jo lure, samt selge, da tyr de til slike vill-ledende fremstillinger.

Sannheten er en annen. Om man ser på fordøyelsessystemet vårt (hele prosessen fra maten kommer inn, til den kommer ut igjen) - ja så ligner vi mest på plantespisende dyr. Ikke sauen som de vil vill-lede oss med, men se heller mot apene, grisen samt mus m.fl. dyr. Disse er høyst relevant å sammenligne oss med i motsetning til sauen. Ja, i realiteten så ligner vi mest på plante-spisere i helhet, da ett av kjennetegnene på dette er våre flate tenner (rene kjøtt-spisere har av praktiske årsaker som regel skarpe tenner) - men det er ikke bare tennene som er likt - tarmsystemet og alt.

Forøvrig så er et ideelt kosthold sammensatt - vi bør spise variert (også fisk og kjøtt da vi er skapt for begge deler), men vi bør ikke luke bort sunne matvaner som mange av de vegetabilske matvanene (kornprodukter rikt på fiber m.m.) slik lavkarbohydratfolket vil ha oss til.

 

[Sleiven]

Jeg kommer på to grunner:
1. Spiser formye.
2. For lite fysisk aktivitet....

Hvorfor man gjør 1 eller 2 eller en kombinasjon kan jo ha mange forklaringer, men en dypere årsak er nok impulskontroll og viljestyrke...

Den dårligste maten er også den billligste, det er en 3. grunn spør du meg.

Spiser man mindre av den billigste maten blir det ENDA billigere.. eller mindre av den "dyre" så blir man lettere..

 

[emokid]

Du har mange gode poeng, og det er riktig at mange mennesker trenger en riktig og litt "treg" overgang fra en livstil til en annen..


men..


det handler om helsa di, livet ditt, kroppen din.

Det er ikke vanskelig å kutte ut noe over natta, være det raffinert sukker, kjøtt, melk, egg, hvitt brød, brus, potetgull eller noe annet, om du virkelig vil. Been there, done that.

Tips om å "kutte litt ned" kan bli en seriøs hvilepute og noen, kanskje spesielt de som virkelig trenger hjelp, trenger heller et spark i ræva. Slutt å leve som om du vil dø.

 

[vredensgnag]

Disse opplysningene vil nok topline sette pris på at du formidler til oss, made4u ...

;D

 

[Anonym]

Jeg kommer på to grunner:
1. Spiser formye.
2. For lite fysisk aktivitet....

Hvorfor man gjør 1 eller 2 eller en kombinasjon kan jo ha mange forklaringer, men en dypere årsak er nok impulskontroll og viljestyrke...

Den dårligste maten er også den billligste, det er en 3. grunn spør du meg.

Spiser man mindre av den billigste maten blir det ENDA billigere.. eller mindre av den "dyre" så blir man lettere..

For meg, deg og majoriteten av forumet er det ikke noe problem å kjøpe den dyre maten men for en ufaglært og enslig 3 barnsmor med 60% stilling i helsevesenet er saken en annen.

 

[rama]

driver du og øver deg på å skrive skolestil, made4you?

 

[Jan-Helge]

Jeg liker i grunn ikke uttrykk som "kutte ut" samt "kutte ned på" etc. Mange tenker på livsstilsendringer som negativt, da det for mange handler om alt det dem ikke kan spise og det å spise mindre.

Det er dødfødt, kan fungere en liten persiode ja, men ikke i lengden. Slike opplegg kan folk glemme først som sist.

Livsstilsendring og slanking handler om alt det du kan spise, det er slettes ingen automatikk at det skal handle om sult, sug etter matvaner og lidelse - snarere tvert imot kan det handle om større metthetsfølelse samt fokus på alt det man kan spise (i stedet for alt man må holde seg unna).

Nå er frukt og grønt karbohydratrike matvaner, spiser man utelukkende det så får man i seg lite fett og proteiner... Ikke at det er å anbefalle, men poenget er at selv nesten utelukkende på karbohydrater så ville man stupt ned i vekt - grunnen er fordi frukt og grønt er energifattig mat (hvorav flere av disse med raske karbohydrater)... Man ville rett og slett ikke klart å spise nok, Ta jordbær som et eksempel, en noe over snittet aktiv mann må spise 10 kilo jordbær om dagen for å få i seg sitt dagsbehov for energi. Hadde det vært snakk om sjokolade derimot, så hadde ikke personen trengt å spise så mye av dette for å dekke dagens behov.

Å bli bevisst sine vaner og kartlegge med dem årsakene til egen overvekt er vesentlig, først gjennom en slik kartlegging kan enn se egne utfordringer og angripe dem - igjen ved å bytte ut (ikke kutte ut).... Dessuten er det vesentlig at slike endringer tar utgangspunkt i personen det gjelder, da alle har vi vaner og uvaner.... Som sagt lykkes dem mye bedre, dem som tar utgangspunkt i hvem dem er og hvordan dem lever, enn dem som snur hele verden på hodet og begir seg på høyst unormale tiltak (ikke bare unormalt for deres egen del, men også unormalt for folk ellers og kulturen de lever i - det kan gjøre sågar et besøk hos noen til et problem da dem gjerne serverer noe mat/drikke som vedkommende ikke kan spise/drikke fordi vedkommende er så dum og tro at det alene kan velte alt for dem).

Skal komme med mer aktuelle råd etter hvert, for hva som praktisk kan gjøres - det har jeg fokusert lite på så langt.

 

[Jan-Helge]

Et meget godt poeng det som ble hevdet, som går på pris. Pris og tilgang er ganske vesentlig hva gjelder overvekt.

Se på skoleelever f.eks., dem har sine lunshpauser. Tar dem turen på butikken så kan valget stå mellom melk og brus, når de valgene har tilnærmet samme pris så blir valget enkelt. Således også med hva dem spiser, sjokolade og annet usunt, samt skolebrød (boller) som inneholder mye energi er billig - dessuten veldig tilgjengelig.

Sunnere matvaner må man ofte lete lenger etter dersom man har glemt nisten, gjelder både på bensinstasjonen og i butikken samt andre steder man kjøper mat på farten dette. Dessuten er usunn hel og halv-fabrikata enklere å tilbrede enn råvarebasert mat som er det sunneste og det kroppen regulerer seg best om den får servert.

Ergo er pris, tilgang og tilgjengelighet veldig aktuelt. Først når sunnere mat blir lettere tilgjengelig, og når det koster mer å velge dette, så velger de unge melk eller vann samt gjerne en frukt og noe sunn mat til lunsj - fremfor brusen, sjokoladen og skolebrødene/bollene som ikke er den beste maten hverken ernæringsmessig eller sett i et vektperspektiv.

 

[emokid]

Frukt og grønt - lite energi - ikke klart å spise nok?

Da skulle jeg vel død for 10 år siden, eller hva?

Wow.

Og får å si det slik; jeg har kuttet ut alle mine negative matvaner på "over natten"-metoden og aldri hatt drawbacks, cravings eller tilbakefall. Jeg gikk sakte og pent ned i vekt (det lille jeg lå over) og har liggi stuck på idealvekten min siden.

Kom hjem fra legen i dag med toppkarakter etter utvidet blodprøve, har jevnt blodsukker og god energi hele dagen.

Og ja, bare frukt og grønt.

 

[emokid]

Et meget godt poeng det som ble hevdet, som går på pris. Pris og tilgang er ganske vesentlig hva gjelder overvekt.

Se på skoleelever f.eks., dem har sine lunshpauser. Tar dem turen på butikken så kan valget stå mellom melk og brus, når de valgene har tilnærmet samme pris så blir valget enkelt. Således også med hva dem spiser, sjokolade og annet usunt, samt skolebrød (boller) som inneholder mye energi er billig - dessuten veldig tilgjengelig.

Sunnere matvaner må man ofte lete lenger etter dersom man har glemt nisten, gjelder både på bensinstasjonen og i butikken samt andre steder man kjøper mat på farten dette. Dessuten er usunn hel og halv-fabrikata enklere å tilbrede enn råvarebasert mat som er det sunneste og det kroppen regulerer seg best om den får servert.

Ergo er pris, tilgang og tilgjengelighet veldig aktuelt. Først når sunnere mat blir lettere tilgjengelig, og når det koster mer å velge dette, så velger de unge melk eller vann samt gjerne en frukt og noe sunn mat til lunsj - fremfor brusen, sjokoladen og skolebrødene/bollene som ikke er den beste maten hverken ernæringsmessig eller sett i et vektperspektiv.

Jeg mener det er like mye kunnskapsbasert som økonomi.

Jeg kan lage dritbillig, ernæringsmessig proppfull mat uten problem. Billig, sunn mat ER tilgjengelig, det ligger bare utenfor vår matkultur å kjøpe seg f.eks en pose tørkede linser, bønner, erter etc, og lage seg en mettende curry med fersk frukt til dessert til famlilen.

 

[Jan-Helge]

frukt og grønt er noe man kan spise ubegrenset av, mange lavkarbohydrat-tilhengere advarer mot dette og det er helt bort i natta da frukt og grønt ikke representerer noen problem sett i vektperspektiv og hva gjelder overvekt - man må se mot andre matvaner som er aktuelle i så måte...

med større inntak av frukt og grønt spiser mennesker mindre enn om man spiser lite av dette - dette ser man også godt igjen da overvektige spiser mindre frukt og grønt enn normalvektige. For enkeltmennesker er jo dette ingen regel, men som gruppe ser man dette klart - på samme måte at overvektige som gruppe også er mindre fysisk aktive. Og dess større skiller man ser på, jo klarere blir disse forskjellene.

Så mange overvektige har utfordringer der, å spise mer frukt og grønt og bevege seg mer... Men for all del, er mye annet som er viktig og kan hjelpe dem vell så mye som det (i alle fall i en startfase kan andre ting ha mer effekt). Men man bør jo angripe utfordringene på flere plan...

Man trenger dog ALDR å snu alt på hodet og begi seg ut på stunt-tiltak...

 

[Jan-Helge]

Jo, riktig at mye sunt er billig - men igjen blir det tilgjengeligheten og det er begrenset hvor mye tid jeg vil legge i matlagingen for egen del. Men nå er ikke alt man lager fra grunnen av med råvarer like tidkrevende og skaper like stor oppvask m.m.

Kunnskap er viktig på alle måter, også hva gjelder råvarer og mulighetene man har dem dem (matlaging) - slik kan man slippe unna en del av dagens hel- og halv-fabrikata. Når du snakker om vår matkultur så synes jeg den har utviklet seg negativt, man skal ikke så langt tilbake i tid til man fikk bedre mat servert her på bjerget også - de fleste bestemødre laget mat med råvarer heller enn å bruke saus og suppeposer og andre hel og halv-favrikata.

La meg si det slik, Fjordland-produktene smaker på ingen måte like bra som det som er ekte hjemmelaget. Og Fjordland-produktene er slettes ikke det værste man kan velge og mye av det dem har er ikke fetende heller (selv om potetene skremmer noen).

 

[baluba]

Går du rundt med et par speilreflekser og full objektivpark, samt flash og stativ, så har du en av grunnene der!

Det var slik jeg ble feit. Nå drømmer jeg om at en mFT med pannekake kan hjelpe meg til å bli slank igjen.
Jeg har forblitt feit fordi jeg spiser for mye og for usunt, og sitter for mye foran pc. Frukt fram til en sen varm lunch har hjulpet godt i 2010.

Jeg kjenner og har kjent noen jenter som
1: Har spist sunt og passe mye
2: Vært aktive idrettsmennesker
3: Likevel har slitt med overvekt.

Det er som om man kan se en form for "fettgen" i dem. De virker som om de ikke er laget for å være slanke. Du ser det samme i noen slanke personer, og de vil stort sett vokse med tiden. Men, et knallhardt regime vil nok kunne holde et "fettgen" i sjakk også. Jeg vil tro det vil kreve et ekstremt regime for de jentene jeg kjenner å være slanke, et regime som ikke vil være verdt det. Et liv skal leves også, og hva er mindre attraktivt enn mennesker uten liv. I alle fall ikke overvektige jenter, det er helt sikkert.

Men stakkars baluba har ikke noe "fettgen" å skylde på. Tvert om så skulle han vært en adonis med skikkelig V-form. Isteden så er han endt opp som hobby-hedonist som omtaler seg selv i tredje person. I mangel på V-form, selvsagt. :

 

[emokid]

Runt meg har jeg fult av folk som ikke vil eller gidder å lage mer "tungvind" mat.

Jeg ser det slik at det å lage mat er en basis til vårt liv, og hvis du syntes det er for mye forlangt å kjøpe seg råvarer (ikke engang produsere dem i noen grad selv) og lage dem fra bunnen av har du gått glipp av og fornekter deg en av gledene og kravene det stiller seg til ens eksistens. Å leve på Toro er å være halv-død (når jeg først er i det harde, konsekvente hjørnet )

 

[baluba]

Runt meg har jeg fult av folk som ikke vil eller gidder å lage mer "tungvind" mat.

Jeg ser det slik at det å lage mat er en basis til vårt liv, og hvis du syntes det er for mye forlangt å kjøpe seg råvarer (ikke engang produsere dem i noen grad selv) og lage dem fra bunnen av har du gått glipp av og fornekter deg en av gledene og kravene det stiller seg til ens eksistens. Å leve på Toro er å være halv-død (når jeg først er i det harde, konsekvente hjørnet )

Det hevdes hardnakket at man kan leve godt på luft, kjærlighet, god musikk og Mr. Lee nudler med kyllingsmak. En akademiker jeg ser (faglig) opp til levde på rødvin og havregrøt som hovedfagstudent. Etter at han hadde kjøpt rødvin, så hadde han bare penger igjen til havregryn. Og ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe, for da fant han opp kuren mot influensa. En flaske rødvin på styrten. En til hvis du tåler det. Spy til du sovner, og presto! - du er frisk. Kuren kan kjøpes på ledende helsedrikkutsalg over hele landet.

Btw: Han er ikke bare en flink akademiker, han er også et godt menneske. Hans bidrag til verdens helse er ikke det eneste fine med hans person. Ville bare nevne det i tilfelle han skulle ha blitt hifi-nisse siden sist gang vi hadde en passiar.

 

[Voff]

Det finnes utelukkende èn grunn og det er at man eter for mye.

 

[baluba]

Det finnes utelukkende èn grunn og det er at man eter for mye.

Du har ikke møtt alle mennesker, Voff. Og derfor tar du feil. Jeg har observert personer som ikke spiser for mye, og som er i over gjennomsnittet høy fysisk aktivitet, og som likevel ser ut til å være dømt til en viss overvekt. Bare fordi du ikke har møtt disse menneskene betyr ikke at de eksisterer. Jeg kan ikke huske å ha møtt en albino, men jeg vet de eksisterer. Det er fordi jeg tror på de som sier at de finnes, og dermed tror at bilder og filmopptak ikke er manipulerte. Du kan velge om du vil tro meg, eller om du anser meg for å ikke være et troverdig vitne.

 

[Anonym]

Et meget godt poeng det som ble hevdet, som går på pris. Pris og tilgang er ganske vesentlig hva gjelder overvekt.

Se på skoleelever f.eks., dem har sine lunshpauser. Tar dem turen på butikken så kan valget stå mellom melk og brus, når de valgene har tilnærmet samme pris så blir valget enkelt. Således også med hva dem spiser, sjokolade og annet usunt, samt skolebrød (boller) som inneholder mye energi er billig - dessuten veldig tilgjengelig.

Sunnere matvaner må man ofte lete lenger etter dersom man har glemt nisten, gjelder både på bensinstasjonen og i butikken samt andre steder man kjøper mat på farten dette. Dessuten er usunn hel og halv-fabrikata enklere å tilbrede enn råvarebasert mat som er det sunneste og det kroppen regulerer seg best om den får servert.

Ergo er pris, tilgang og tilgjengelighet veldig aktuelt. Først når sunnere mat blir lettere tilgjengelig, og når det koster mer å velge dette, så velger de unge melk eller vann samt gjerne en frukt og noe sunn mat til lunsj - fremfor brusen, sjokoladen og skolebrødene/bollene som ikke er den beste maten hverken ernæringsmessig eller sett i et vektperspektiv.

Jeg mener det er like mye kunnskapsbasert som økonomi.

Jeg kan lage dritbillig, ernæringsmessig proppfull mat uten problem. Billig, sunn mat ER tilgjengelig, det ligger bare utenfor vår matkultur å kjøpe seg f.eks en pose tørkede linser, bønner, erter etc, og lage seg en mettende curry med fersk frukt til dessert til famlilen.

Skal man spise rent kjøtt som er sunt og proteinrikt må man enten spise veldig mye kylling eller betale for det. En får ikke kjøpt biff til pølsepris.

Vet det finnes gode alternativer til kjøtt men for meg er ikke det noe alternativ.

 

[emokid]

Det velger du selv. Og kylling = rent? Give me a break.

 

[Jan-Helge]

Dette "fettgenet" du snakker om, det finnes IKKE, så der må jeg skuffe deg.

Derimot er det en forskjell i livsvanene, både kulturelt og ikke minst individuelt. Og det er her forskjellene trer frem og kommer til syne...

Man kan spørre om genene har endret seg siden midten av 50-tallet, eller siden 60-tallet? La meg si det slik, vi hadde rikelig tilgang på mat også den gangen - likevel er vi blitt fetere. Livsstilen skyldes det!!

Japanerne begynner å bli mer overvektige, utviklingen skjer hos dem nå, akkurat nå. Er det genene deres som har endret seg og er skyld i dette, eller er det miljøet (altså kulturen som endrer seg). Slikt ser man i flere land også, land som ikke har hatt dårlig tilgang på mat, likevel kommer overvekten snikende og visse steder er det hele blitt et stort problem. I andre land ser man at problemene kan ha lokal forankring selv om det ikke er forskjeller som kan forklare dette økonomisk eller i tilgangsforskjeler på mat.

Dessuten er fedme et klasseskilleproblem, er de fattige utstyrt med et fedmegen dem med høyere inntekt ikke har? I alle fall er dette en klar tendens man ser igjen i hele den vestlige verden...

Ser man på gårsdagens samfunn så stiller det seg annerledes, da var det overklassen som var overvektig (og selv dem hadde ikke høyt sukkerforbruk den gangen). Nå vil kanskje mange hevde dette var av matmangel hos underklassen, og det stemmer nok om man går langt tilbake i tid. Men faktum er at arbeiderklassen har vært slanke i en tid uten matmangel, i en tid der det ble spist vesentlig mer energi enn hva man gjør i dag - noe som jo er naturlig da dem også jobbet hardere. Men poenget er at dem var slank tross større inntak enn hva vi har i dag og i en tid der det ikke var matmangel

Se mot franskmennene. Det er sterke grunner til å anta at deres vekt er økende, de har tross ingen matmangel (i alle fall ikke de siste 30-årene) hatt en vekt lavere enn f.eks. amerikanerne og visse andre land - nettopp grunnet kulturen der. Dette er i ferd med å endre seg, ikke grunnet genene som endres men fordi livsstilen endres.

Alt for mange føler seg dømt til et liv som fet, sannheten er at i et annet miljø så hadde det ikke nødvendigvis trengt å utvikle seg slik for dem. Og da er det ikke genene, men uansett livsstilen deres som er problemet. Og derfor skriver jeg som jeg gjør om akkurat dette.

Skal poste et innlegg jeg en gang i tiden skreiv om forbrenningen og genene, det er helt enkelt og grunnleggende (veldig aktuelt i sakens anledning)...

Ingen grunn til at noen skal se mot genene, dem får man gjort ytterst lite med uansett og man må ta utgangspunkt i den man er... Når det er sagt så er vi jo forskjellig bygd, og jeg er fult klar over at noen har mer anlegg (gener for) å legge på seg. Men det betyr ikke på noen måte at dem er dømt, og det må aldri bli en bortforklaring eller en sovepute for dem. Slike forskjeller kan forklare at noen er kraftige ja, men ikke at dem er direkte smellfeite da det er et resultat av feil livsstil heller enn feil gener. Hold derfor fokus på livsstilen og glem genene - for dem med alvorlige stoffskifteproblemer så finnes medisiner (selv disse forklarer ikke ekstremfedme da det er det heller livsstilen til den enkelte som gjør).

Men for all del, er jo som en snøball som ruller om det først går galt - mennesker eser da ut og det ene drar med seg det andre og til slutt makter dem ikke fysisk aktivitet mer og alt blir bare enda mer forverret med følgessykdommer som kompliserer det hele ytterligere m.m. Men det startet altså med feil livsstil, og den kan man ha selv på sunn og slankende mat da det er fult mulig å legge på seg selv med det som ansees som sunne matvaner. Man trenger ikke å spise snop, samt drikke brus og spise fastfood for å bli feit.

Men her følger to innlegg jeg skreiv tidligere, for mange år siden. Som sagt handler det ene om gener, det andre om forbrenningen/kaloriomsetningen vår. De er skrevet veldig lettfattelig og enkelt, var meningen min å henvende meg mot dem som har liten kunnskap om kosthold og ernæring den gangen jeg skreiv dem.

 

[Jan-Helge]

Mitt innlegg om genene og å være arvelig disponibel for overvekt - i alle fall en del av det jeg har skrevet om dette temaet.

Arvlig disponibel for overvekt - Del II

At genene har sitt å si for om man blir overvektig eller ei, ja det er helt klart. Noen er disponibel til å legge på seg, mens andre ikke er det... Så selvfølgelig har arven sitt å si!!

Jeg tror at godt og vell halvparten av alle overvektige er dette delvis som skyld av at genene ikke er på deres side, de har rett og slett anlegg for å legge på seg.

Men dette betyr på ingen måte at de er dømt til å legge på seg. I grunn så har ikke genene så mye å si, i alle fall ikke fra dag til dag, men over en lengre tidsperiode så kan jo genene gjøre utslaget.

Men jeg mener likevel bestemt at det er feil å fokusere for mye på genene, da livsstilen har så mye mer å si.

Men nå er det nå en gang slik at her er det en hårfin ballanse. Så lite som 30 kalorier mindre eller mer enn hva man forbruker hver dag, ja det kan føre til alvorlig undervekt eller overvekt dersom dette pågår lenge nok. Ja, så mye som 20-30 kilo overvekt om man ser det over mange år.

30 kalorier er ikke mye, ikke når man tenker på at man spiser 2000-3000 kalorier hver dag. Ja så hårfint er denne ballansen, at en mann som er 180 cm høy og veier 100 kilo og er om lag 20 kilo overvektig. Han vil har brukt rundt 5 år på å utvikle overvekten, dette tilsvarer at han har spist en halv skive for mye hver dag i denne perioden. Man kan ikke dømme han for fråtsing eller overspising av den grunn!!

Slik er det med genene også. Det er som dere skjønner en hårfin ballanse, og det er ikke store forskjellen i forbrenningen (basalstoffskiftet) fra en med normal forbrenning, til en med dårlig forbrenning... Men over lengre tid så kan forskjellen ha utviklet seg til 20-30 kilo overvekt. Dette fordi selv små forskjeller, kan utgjøre store forskjeller over lengre tid.

-------

Livsstilen derimot... Ja den kan varierer i større grad. Og her kan man gjøre mye også, og den er i stor grad med på å avgjøre om genene får komme til spille eller ikke. Det finnes personer med anlegg for overvekt som er slanke, fordi de er livsstilsbevist. På samme måte som det finnes personer med grei forbrenning, som er tykke fordi de spiser usunt og ikke beveger kroppen nok.

At genene ikke spiller på lag med enn, ja det kan være årsaken til en at man er overvektig eller årsak til en del av overvekten. Ikke fordi man er fødd til å være overvektig, det er man ikke..... Men fordi man lever i et samfunn der man er for passiv, og på ingen måte trenger å jobbe i den grad vi gjorde før for føden. Det er en kjensgjerning at vi beveger oss vesentlig mindre enn hva vi gjorde før. I tillegg har vi fått kortere arbeidsdag, og generelt så er arbeidsdagen generelt blitt mye enklere for gjennomsnittsarbeideren. Da maskiner har tatt over mye av det mennesket gjorde før, samt det er gått mot et samfunn der man har flere funksjonærer og færre arbeidere som reelt bruker kroppen fysisk i stor grad i arbeidet. Dette må jo føre til mindre aktivitet på jobben. Når man i tillegg er blitt mye mer passiv også i fritiden, mye takket være TV og andre underholdningsmaskiner... Ja så er aktiviteten gått ned, og dermed også forutsetningene til å holde vekten.

I tillegg så har vi fått en del matvaner vi ikke hadde før, tenker spesielt på sukkerinntaket. Er ofte et kosthold som kommer i tillegg til det vanlige kostholdet man har dette, og det er svært kaloririkt.

Men slik har det ikke alltid vært. Og i grunn så er mennesket skapt for å måtte slite mer for maten enn hva vi nå gjør... Menneskekroppen trives rett og slett ikke i et så innaktiv samfunn, derfor reduseres også yteevnen (formen), og dagens ungdom er på ingen måte i samme fysiske form som gårsdagens ungdom.

Dette MÅ nødvendigvis føre til overvekt. Det er jo ikke akkurat positive trekk all utvikling som har skjedd. Derfor skyldes mye av dagens overvekt i seg selv ikke genene, men heller livsstilen.... Derfor fokuserer jeg heller på denne!!

At gjennomsnittsvekten er som den er nå, slik har det ikke alltid vært. Men folk hadde de samme genene før også, med anlegg for å legge på seg eller være tynne. Likevel kom ikke disse genene til spille, og kom de til spille, ja så var det nettopp de stillesittende (embetsmennene/overklassen) som ikke hadde nok fysisk aktivitet som la på seg.

-------

Om enn ser rundt seg i dagens samfunn også så ser man at mange legger på seg i en viss alder. Kan nevne 20-40 års alderen, da mange får ekstra kilo da.

Genene bærer disse menneskene med seg hele livet, men man må likevel se på hvorfor de kommer til en viss alder (som varierer fra person til person), og så kommer kiloene snikende.

Ofte skyldes dette livsstilsendringer (kan skyldes sykdom, medisinering og annet også, men jeg snakker om flertallet). Som barn er man ofte mer aktiv enn hva man er som voksen, og for mange så kommer kiloene når de kommer til det punktet at de slutter å være så aktive. Kan være 22-åringen som gir seg med idretten sin, eller noe annet... Da kommer kiloene!! Men kan jo skyldes andre ting også, at kostholdet endres ved at enn flytter hjemmefra og for seg selv i en viss alder m.m. Kanskje bedres økonomien da, og sukkerforbruket stiger kanskje for mange. Et faktum er også at unger kan legge på seg i en alder da de begynner å få ukelønn og kan disponere dette selv (kan gå til usunne matvaner for noen). Overvekten kan da komme tidlig som følge av dette, en overvekt de ikke hadde før dette, da foreldrene styrte snopeinntaket med jernhand.

Det finnes mange eksempler på at livsstilen kan overstyre genene og gjøre sitt til at disse ikke kommer til spille. Og som dere skjønte, så kan jo livsstilen variere mer en forskjellene i forbrenningen fra dag til dag.

Ser man det over en dag, så kan forskjellen i livsstil være veldig stor mellom to personer. Kan utgjøre så mye som 1500 kalorier eller mer.... Forskjell i forbrenning ut fra arv kan på ingen måte utgjøre like mye, da den til sammenligning er liten fra dag til dag....

-----

Derfor kan man gjøre masse!! Man kan rett og slett overstyre genene så til de grader!! Forutsatt at man er bevisst og står på langsiktig....

Se bare på mange av de aller mest overvektige som har fått hjelp og har gått ned imponerende mye og klarer å holde dette. Ingen tviler nok et sekund på at genene har vært imot dem, og sammen med livsstilen de har hatt så har dette ført til overvekt. De var altså ikke skapt for livsstilen de hadde, og ser man på genene deres så gjorde det bare det hele enda verre.

Men mange med gener for overvekt har lykkes.... Og slik vil jeg at dere skal se det.... Dere kan lykkes!!

Genene må ikke sees på som en sovepute, eller unnskyldning for egen overvekt. For som sagt, selv med høyere energi-inntak så var folk med de samme genene slanke før... Derfor er det mer samfunnet vi lever i enn genene som skaper overvekten (passitiviteten).....

Jeg vil at dere skal se muligheter, heller enn at tanker om gener skal skremme dere eller at dere på noen måte skal se slankingen som umulig p.g.a. genene.... Mulighetene er der, så grip dagen og se fremover.... Ikke tre mnd. frem, men 2-3 år.... Tenk langsiktig!!

-------

Når det gjelder arvelige egenskaper, ja så bekymrer jeg meg heller for vanene vi arver, heller enn genene. Liker å rette fokus mot dette, så de av dere som har unger som kanskje er disponibel for overvekt kan fokusere på en sunn livsstil som overspiller genene. Ikke bare for ungene sin del, men også deres egen dersom dere er overvektige....

Jeg setter nå punktum for debatten om gener for min del... Men tenk på det jeg sa, og se mulighetene.... For genene trenger på ingen måte å forme oss!! Bare om vi lever feil så gjør dem det, og som dere skjønner så er det ikke store feilen som skal til for at genene skal gjøre utslaget.....

Ikke misstolk meg slik at jeg mener overvektige har levd fullstendig feil siden de er overvektige... For som sagt, det er jo så små marginer ute og går.... Det eneste overvektige har gjort feil er at mange av dem ikke har vært bevist på livsstilen, mens de skulle ha vært det......

Er klar over at noen av de som er overvektige er det p.g.a. sykdom, medisin og andre grunner.... Men dette utgjør fåtallet av overvektige, og for dem er jo det hele vanskelig.... Men for de fleste her så kan det hele være enkelt.... Bare dere er bevist over tid.....

 

[Anonym]

Det velger du selv. Og kylling = rent? Give me a break.

Jeg tenker på næringsinnholdet.

For renskåret kyllingfilet:
100 g vare gir ca. energi 449 kJ (106 kcal) og inneholder 24 g protein, 0 g karbohydrat og 1,1 g fett; herav 0,3 g mettet fett.

 

[baluba]

Anna Anka spiser bare kyllingbrusk. Årsaken er at hai er den eneste dyrearten som ikke rammes av kreft, og den består visstnok av veldig mye brusk. Jeg er ikke marinbiolog, ikke engang hobbytypen, men jeg får tro henne når hun sier det. Så, gjør om beina i kroppen til brusk så forebygger du kreft.

Dette "fettgenet" du snakker om, det finnes IKKE, så der må jeg skuffe deg.

Skuffe meg? Jeg hadde blitt skuffet hvis hermetegnene ikke stemte, og at det faktisk fantes noe slik. Det kan virke som om skriver jeg vel såvidt jeg husker. De jeg har kjent har hatt en svært sunn livsstil, og de har i tillegg vært i svært god form. Spreke og spretne. Sykkelturer i feriene og bla bla bla. Men de har likevel det ekstra å dra på. Yngre søsken eller barn kan ha samme karakteristiske trekk, men har levd så aktivt og sunt hele sitt liv at de fortsatt er tynne. Det er merkelige greier, men det er reelt. Som sagt, slutt å tro at noe ikke finnes fordi det ikke passer med deres teorier og erfaringer.

Jeg vet i alle fall at da jeg levde halvparten så sunt som de har gjort i mange år så holdt jeg matchvekten uten problemer. Hadde de levd som meg så hadde det vært snakk om morbid overvekt.

 

[Jan-Helge]

Forbrenningen

Mange tror de har dårlig forbrenning og at dette er årsaken til deres overvekt. Jeg hører til stadighet argumenter som "forbrenningen min er helt ødelagt" samt "jeg har nesten ingen forbrenning" m.fl.

Dette er svært dårlige argumenter, og for all del ikke noe som forsvarer kraftig overvekt - i alle fall ikke hos friske mennesker. For å skjønne litt om dette så må man vite litt om hva forbrenningen er.

Forbrenningen kan deles i to deler, basalstoffskiftet og bevegelsesforbruket. Summen av av disse er hva man kaller forbrenning.

Basalstoffskiftet er en ikke viljestyrt forbrenning, summen av den energien som må til for å holde oss i live, altså kroppslige prosesser.

Bevegelsesforbruket er en viljestyrt forbrenning, summen av den energien som blir brukt til fysisk aktivitet.

La oss se nærmere på dette:

Bevegelsesforbruket:
Bevegelsesforbruket er styrt av vår fysiske aktivitet, dess mer fysisk aktivitet vi har, jo høyere er forbrenningen fra bevegelsesforbruket.

To faktorer er avgjørende for denne forbrenningen, intensitet (belastning) og tid. Enkelt sagt, dess hardere og lengre vi trener, jo høyere forbrenning.

Som dere alle vet så kan vi alle styre aktivitetsnivået vårt og slik sett øke forbrenningen vår.


Det burde kanskje være unødvendig å si det, men jeg nevner det likevel. Bevegelse er underlagt fysiske lover, noe som nødvendigvis MÅ bety at en viss kraft må settes til livs for å skape en bevegelse. For eksempel det å flytte en kropp fra ett sted til et annet (å gå eller løpe), uten at denne kraften settes til livs så skjer ingen bevegelse. Derfor er dette en forbrenning som er energikrevende selv for personer som påberoper seg dårlig forbrenning (det er et hardt arbeid å bevege selv så lite som 50 kilo kroppsmasse 2 kilometer med en høgdestigning på 100 meter - er jo 50 kilo hundre meter rett opp, samt to kilometer bortover.) Så energi/kalorier kan forbrukes her, med det resultat at man får høyere forbrenning.


Basalforbrenningen:
Basalforbrenningen er den forbrenningen som må til for å holde oss i live, vi snakker om summen av alle kroppens energikrevende prosesser.

Hjertet skal slå, kroppen skal holde kroppstemperaturen, tarmene skal jobbe, man puster, samt flere kjemiske prosesser krever energi, kroppen skal vedlikeholdes m.m. Det finnes mange energikrevende prosesser i kroppen.

Har man kunnskap om basalstoffskiftet så vet man at det er to hovedfaktorer som styrer dette, varmeproduksjon (som er svært energikrevende - en kalori er et mål på den kraften som må til for å varme en liter vann opp en varmegrad) samt bevegelse.

Bevegelsesprosesser: Tarmene som jobber (trekker seg sammen og utvider seg) og hjertet slår og pumper blod rundt i årene (transport) er eksempler på energikrevende prosesser underlagt basalstoffskiftet og da igjen underlagt transport.

--- Det aller meste (nesten hele) basalstoffskiftet er å skape varme samt "bevegelse", kjemiske prosesser og annet som krever energi er på langt nær så energikrevende som de to nevnte faktorer - og påvirker derfor forbrenningen i vesentlig mindre grad. Ja, faktisk er mange av de andre energikrevende prosessene i kroppen underlagt nettopp bevegelse og varme, da de kan kreve transport eller kan være varmekrevende.

------------------------------------------------

Dårlig forbrenning:

Jo da, det finnes dem som har dårlig forbrenning av en eller annen grunn. Dette kan være sykdom, eller de kan rett og slett ha dårlig forbrenning av diverse andre årsaker. Er mange faktorer som påvirker forbrenningen.

Når folk har dårlig forbrenning så settes kroppen på sparebluss, la meg ta et eksempel med noen som over tid har lavt næringsinntak (en anorektiker). Hva skjer når kroppen går på sparebluss? Jo, kroppstemperaturen senkes og pulsen endres (og med denne påvirkes blodomløpet). Kroppen sparer energi på de to store energi/kalori-krevende prosessene i basalstoffskiftet, nemlig bevegelse samt varmeproduksjon - for det er her det er energi å spare.

- // -

Dårlig forbrenning har mange følgessykdommer og er medisinsk ganske så alvorlig, det er plager som kommer i kjølevannet av at kroppen går på "sparebluss". Blodomløpet er jo da svekket, og det kan føre med seg plager i form av utslett, smerter, samt seinere leging av skader og sår m.m. Ja, jeg kunne listet opp plager - men skal nøye meg med å si at i sin mest alvorlige konsekvens så kan det medføre død. 20% av anorektikere som har kommet over en viss alvorlighetsgrad av anorexia dør - og før dette har mange av plagene som kommer i kjølevannet av lavt stoffskifte/forbrenning inntruffet.

Noen er syke (stoffskiftesykdommer), disse opplever mye av det samme - men kan ha flere plager som kan gjøre det hele mer komplisert for dem. Ingen forventer at de nødvendigvis skal ha en enkel kamp mot snikende overflødige kilo, da nettopp en følgessykdom av sykdommen deres kan komplisere forbrenningen for dem. Sier dette fordi jeg vil ikke rette skytset jeg nå skal komme med mot dem, å ha dårlig stoffskifte samtidig som man som følge av dette kan ha smerter/lidelser/omstendigheter som gjør fysisk aktivitet vanskeligere for dem (f.eks. leddsmerter). Ja, jeg er klar over at de kan ha det vanskelig og ha et godt argument for at kampen mot overvekten kan oppleves vanskelig fordi deres situasjon gjør at både bevegelsesforbruket og basalstoffskiftet er lavt - i sum har de da lav forbrenning.



Mange friske mennesker påberoper seg feilaktig ødelagt eller lav forbrenning - ja de vil jeg nå frem til. Vil minne dem på at lavt stoffskifte over tid er forbundet med heller kjedelige plager, og synes det er for ille at mange skal ha en oppgitt holdning der slanking nærmest er umulighet da de selv mener de vil gå opp i vekt med inntak av lite kalorier. Det stemmer bare ikke!!

For å si det rett ut så er det bare å ta et legebesøk, termometeret i ræva og måling av puls m.m. Det forteller sitt, de energikrevende prosessene er oppegående dem, og de lever uten at forbrenningen i nevneverdig grad er så ille preget som dem påberoper seg. Ja, selv ved pulverkur-dietter så flyger folk ned i vekt - på tross av den "store" påvirkningen en slik diett har på kroppen.

Folkens:
Forbrenningen til nær sagt de fleste av dere (med få unntak) er på langt nær ødelagt eller katastrofal, i så fall hadde dere hatt symptomer på noen av de mange plagene som følger i kjølevannet av lavt stoffskifte. De fleste overvektige er friske hva stoffskiftet angår og inntar i realiteten bare mer kalorier enn de forbruker over tid som følge av feil livsstil. Kroppene deres holder tempen og prosessene (de energikrevende) går sin gang. JA, selv dem med stoffskiftesykdommer holder nesten 37 grader samt prosessene går nesten som normalt - men selvfølgelig kan en rekke uheldige omstendigheter rundt en sykdom gjøre alt vanskeligere.

Men til dere friske vil jeg si: "Kom dere ut av en negativ tankegang der dere ser ting som umuliggjør slanking, se heller mulighetene. For mulighetene er der dem, og det er lettere å gripe dem dersom tankegangen endres og dere ser på potensialet dere har og ikke hindringene dere mener dere kan møte!"

 

[RJEL]

Fettgen eller ikke, fakta er at enkelte sliter mere med å holde vekta enn andre.

 

[Jan-Helge]

Nå viser mange til søsken der flere er overvektig, og normalt utvikler eneggede tvillinger som normalt vokser opp i samme miljø seg ganske likt... Er dette grunnet genene dem har felles, eller er det grunnet det samme miljøet dem vokser opp i, altså miljøpåvirkning (vanene man arver)... Det er svært sjelden, der den ene eneggede tvillingen blir tynn mens den andre ikke blir det.

Men så har de studert eneggede tvillinger hvor tvillingene er adoptert bort til forskjellige familier. Der er forskjellene plutselig til stede og det er snakk om vektforskjeller... De kan IKKE forklares i den genetiske arven, og det eneste man sitter igjen med er den arven som er i form av vanene man får med seg og tar til seg. Generelt sett, om man ser på genene og hvordan tvillinger normalt utvikler seg (da dem jo bor i samme miljø), så skulle ikke disse forskjellene som separerte tvillinger opplever være mulig - likevel er dem det da livsstilen lar forskjellene utvikle seg.

Dessuten er det en svakhet med egenrapportering om man skal studere og finne svar på noe. Som regel finner man grunner til hvorfor mennesker som meddeler at dem spiser og lever sunt er overvektige - selv om det ikke alltid ser slik ut. Utsagn som at jeg spiser som en fugl og velger bare sunt, likevel går jeg ikke ned - skal man ikke høre på å ta til seg. Bildet dem skaper kan være helt feil - noe også flere som har fått hjelp mot overvekt kan bevitne. Nettopp fordi dem trodde dem gjorde noe bra tidligere, men likevel skulle det vise seg at slik var det ikke, ergo ble det dem raporterte og det mange utelukkende så og fikk inntrykk av feil.

Dog er det nå en gang slik, at det er sammenheng mellom energi inn og forbruk. Ingen motor, selv den menneskelige (kroppen) kan fungere på luft. Og overvekt (fettlagring - det er altså energi som lagres) kommer ikke av seg selv og om man spiser sunt og i mengder som en fugl - derfor har du gjerne et skjevt bilde av livsstilen til dem du sikter til...

Dessuten har mange en tendens til å underraportere hvor mye dem spiser, da spesielt dem som er overvektige eller har litt på kroppen - studier viser at de ofte tror dem spiser mindre enn hva dem gjør (kan finne frem slike studier for deg også om du ikke tror meg). Således blir også det dem sier til andre feil og man kan ikke nødvendigvis ta det dem sier til seg, bare sitte med viten at fettlagring ikke er noe som kommer av seg selv - ergo må dem nødvendigvis ha spist energien som har lagret seg.

 

[Jan-Helge]

Det er sant at enkelte sliter mer med vekta enn andre, forskjellene til og fra i folks livsstil er også skremmende store.

Igjen blir det livsstilen som skaper fedme. Men at noen er kraftigere enn andre kan skyldes genene selvfølgelig. Men BMI langt over det helsemessige forsvarlige, det kommer ikke av genene i seg selv, men mer fordi livsstilen er ille.

 

[Voff]

Du har ikke møtt alle mennesker, Voff. Og derfor tar du feil. Jeg har observert personer som ikke spiser for mye, og som er i over gjennomsnittet høy fysisk aktivitet, og som likevel ser ut til å være dømt til en viss overvekt.

Du blir ikke overvektig av å ikke spise for mye. Blir du overvektig spiser du mer enn kroppen trenger. Forskjellige mennesker trenger forskjellig mengde mat.

 

[topline]

Disse opplysningene vil nok topline sette pris på at du formidler til oss, made4u ...

;D

Det vil alltid være noen som prøver å villede oss.. ;D

 

[Jan-Helge]

Så det er jeg som villeder her Topline?

Jeg vet i grunn hva du vil komme med, ikke min første debatt med lavkarbohydratleiren, men må likevel spørre deg:

"Med hva, og ikke minst hvordan, mener du at jeg villeder"?

Og ikke minst, hva er så riktig kunnskap?

----

I farten må jeg også spørre hva sykehus avd. for klinisk ernæring verden over praktiserer? ;D Ops, nå var det mitt smil som kom for fult her...

Se bort fra kommersielle livsstilsinstutisjoner (ikke sykehus) som Atkins-klinikken og lignende, det er kommersielle tiltak og ikke sykehus som kan sammenlignes med vanlige sykehus.

 

[Honkey-Chateau]

TAKK MADE4U!
På tide at noen bragte en viss balanse inn i denne "nye verdensorden" som her presenteres som "den eneste sannhet". Vi, alteterne, forsøker å leve et liv uten frykt og beven, selvsagt skal vi spise frisk frukt, antioksydanter, grøntfor, kornprodukter, poteter og annet fra klodens fantastiske utvalg.
Bikkjemat er for bikkjer.

Honkey