K.H. skrev:
Hva kan årsaken være til at en reimdrevet spiller ikke oppleves å ha samme evne til musikalsk framdrift som en mellomhjuls- eller DD-spiller, noe som ofte hevdes? Hvis man forutsetter at begge er utstyrt med en flere kilos tung platetallerken, så burde vel den kunne "glatte ut" eventuelle hastighetsavvik som måtte være årsaken til dette, eller?
Teorien er at drivhjulet som reimen ligger rundt strammer denne i opptakssiden og at dette skaper slakk på overgangssiden (mellom drivhjul og tallerken), og at denne strammingen og slakkingen ikke er jevn, noe som skaper svingning i kraftoverføringen.
Dette forsøker man å motvirke vha bl.a. stivere reim, flere reimer, slik at svingningene skal kanselleres, og som du nevner, tyngst mulig tallerken.
Ved fast kraftoverføring til tallerken mener man at disse svingningene unngås, og at avlesingen dermed blir mer kontant. Avanserte reimdrevne platespillere er designet for å redusere svingningene maksimalt, men det koster en del å få det til - likevel har man prioritert i den retningen pga fordelene med støyisolasjon i dette drevprinsippet, sammenlignet med DD.
I reimdrevne arbeider man med å redusere svingninger i kraftoverføring, og begynner med et meget lavt støygulv.
I spillere med fast kraftoverføring arbeider man med å redusere støy indusert av mekanikken, men begynner med minimale svingninger i kraftoverføringen.