loFi skrev:
Sorry, men jeg er altfor dum til å skjønne dette :-[ . Det virker interessant men kan du utdype litt mer?
Målet med hifi: lykkefølelse
Veien:ukjent
Altså må vi finne veien, og vi har ikke tilgang på NAF-bok som dekker dette området.
Premisset for hifi er (sannsynligvis) at man liker musikk, og liker det godt nok til at man er interessert i å bruk mye tid og penger på å få gjengitt musikk på en måte som bare høres "bra" ut, eller som gjør at man har følelsen av å være i en konsertsal eller et annet sted man gjerne skulle ha vært. Vi antar at da får man denne "lykkefølelsen".
Men siden ingen av oss har en USB-kabel i nakken så er spørsmålet (bl.a.) hvordan man finner ut om man er fornøyd, og mer generelt, hvordan kan noen finne ut om 10 personer er fornøyd? Man kan jo spørre seg selv/dem.
Men hva gjør deg lykkelig? Blir du like lykkelig om du får biff med poteter for syvende dag på rad som du var den første dagen? Hvis ikke, betyr det at biff med poteter er en dårlig rett?
Hvis du utelukkende er ute etter lykkefølelse og ikke vet (eller hevder at det er umulig å vite) hvorfor, burde man ikke da i stedet for å sitte på et diskusjonsforum løpe ut i gata og gjøre tilfeldige ting, som å gi bort alle pengene sine til en frossen bulgarsk trekkspiller eller bade i havet i januar "bare i tilfelle" man da blir lykkelig?
Før noen tømmer kontoen eller drar på seg speedoen så vil jeg bremse litt opp. Vi har noen ideer om hva som gjør oss lykkelig og mindre lykkelig. De fleste av oss har noen lykkelige, og evt noen mindre lykkelige minner forbundet med det andre (eller samme) kjønn. Vi vet, enten av erfaring eller intuisjon at dersom du kommer hjem tidlig og finner halvdelen til sengs med feieren så strømmer det neppe på med lykkefølelse. Altså er det mulig å tenke seg hva som "trigger" slike følelser, men vi vet selvsagt ikke at spådommen alltid stemmer. F.eks så tror man alltid underbevisst at hevn skal gi en god følelse, men det gir ikke alltid det.
For å ro meg litt tilbake til tema (som var hifi, var det ikke?) så ønsker vi å fremkalle lykkefølelse (eller i det minste ha positive opplevelser) med en død ting som vi plasserer på stua (mennesker er rare dyr, hva?). Men hvordan vet vi at denne opplevelsen vil holde seg i lang tid? Hvis vi vurderer å bytte ut noen komponenter, hvordan vet vi at de er til det bedre, og at hjernen vår (som nå har blitt ganske avhengig av jevnlig "skudd" med seratonin) er "enig med oss"?
Hvordan vet vi hva lykkefølelsen som kom med den nye forsterkeren skyldes? De fleste her inne kjenner sikkert lykkefølelsen når "ett eller annet nytt" kommer innomhus. Jomfruelig plast skal sprettes (ingen overførte betydninger her...), manualen skal slenges dypt inn i en eller annen krok for aldri å åpnes, og et skinnende vidunder trekkes forsiktig fram. Dette er noe vi kjenner, altså skjer det ofte/alltid. Er det da en iboende egenskap ved nettopp dette produktet som gir oss lykkefølelse, eller er det generelt for alle produkter? Apple er kyniske smartinger, og de pakker inn produktene sine godt. Er det ikke da rimelig å anta at deres innpakning (for mange) bidrar til lykkerusen når man kjøper seg ny mac. Gjør det mac til et bedre produkt?
Alle har vært bort flinke og/eller sleske selgere. Disse rare vesenene som besitter egenskaper jeg bare kan misunne (eller avsky, alt ettersom) er tilsynelatende i stand til å sukre enhver dårlig deal slik at kunden som egentlig ville ha en brødrister ender opp med 50" plasmaskjerm med integrert kaffekoker og et salig glis rundt kjeften selv om tv-en må stå i boden fordi hybelen er for liten. Hva gjør slike selgere med hodet vårt og tilstanden vår? Hvis vi blir mer fornøyd etter å ha kjøpt produktet vi ikkevil ha fordi selgeren manipulerer oss til det, gjør det produktet bedre?
Alle som har kjøpt ny bil (eller som meg, gammel Ford) kjenner til at det varmer litt ekstra når naboen eller kameraten eller hu fine i klassen gir anerkjennelse. Selv om vi kjøpte bilen for å komme oss fra A til B så er bilen er forlengelse av enn selv. Hvis du sier at bilen min er bra så sier du at jeg er noe til kar som har råd (og smak) til å kjøpe akkurat denne. I mitt tilfelle nikker du kanskje anerkjennende til at noen evner å holde noe slikt sammen og snike det igjennom EU-kontrollen. Gjør det bilen bra?
Hvis vi antar at dette uhåndgripelige, "fornøydhetsfaktoren" som jeg har kalt under mange navn så langt, kan fremkalles av flere faktorer, burde vi ikke da (om mulig) finne ut hva sånn omtrentlig disse faktorene er, og hvordan de påvirker oss? Vi kan formulere hypoteser om hva som gjør at knutinh blir mer eller mindre fornøyd når han erverver/bruker en gjenstand. Men hypoteser er bare... hypoteser så lenge vi ikke har mulighet til å teste dem ut. Hvordan tester man i hvor stor grad hver enkelt faktor bidrar?
Hvis jeg får komme trekkende med noe som kan se kjedelig ut men som egentlig er litt interessant (sett med øynene til en nerd som burde legge seg snart):
Vi har en funksjon, f(x). "f" passer bra med "fornøyd" og x passer bra med.... x-faktoren. Problemet er bare at det er ikke bare f(x), men f(x,y,z,æ,ø,å....). Når man baserer seg på å spørre bileieren hvor fornøyd han er med bilen, han som trengte brødrister hvor fornøyd han er med plasmaskjermen (som rett nok kunne lage kaffe), eller knutinh hvor fornøyd han er med Sierraen så slår man sammen alle disse ukjent til en stor sekk og nøyer seg med f(alt sammen). Man vet at vedkommende er fornøyd, og man kan finne ut at endringen skjedde idet man kjøpte/begynte å bruke duppeditten.
Men vet man nok til å lage regler ut fra observasjonene? Nok til å lage magasiner som råder andre om hva de skal gjøre?
-k