Jeg tror vi alle her er rimelig voksne, normale mennesker (sikkert med noen unntak...
). Jeg tror også at vi er helt fint i stand til å gjøre opp egne meninger, synsinger og teorier. Jeg registrerer at mye av det som presenteres som teori for hvorfor ting fungerer, ikke holder vitenskaplig vann i følge flere medlemmer av den uheldig titulerte "målemafiaen". Det får meg til å lure på om det er ett poeng å styre med sånne ting, eller om jeg skal la være - f.eks kabler eller strømtweaks.
Samtidig er det dette: toleranse for kompleksitet er noe av det vi som mennesker som oftest står overfor og som mange synes er vanskelig å håndtere. Da ønsker vi å bryte ned verden i konkrete størrelser, ting vi kan gripe, gjerne med fornuften. For meg, i min jobb som psykolog, står jeg stort sett daglig overfor fenomener som er altfor komplekse til at jeg tør å tro at jeg har grepet dem i sin fylde. Det er bøtter og spann av ting jeg ikke vet, ikke kan nok eller noe om og sannsynligvis er mange av de tingene jeg vet i dag, feil om noen år.
Min tilnærming til hi-fi er den samme: for min egen del kan jeg lite om det tekniske. Men jeg kan lytte. Jeg kan høre på musikken som kommer ut av anlegget mitt og mene noe om den lyden er blitt bedre eller verre av å gjøre noe - eller ingenting. Sannsynligvis tar jeg feil noen ganger. Sannsynligvis tar jeg mindre feil nå enn for ti år siden, da jeg tross alt nå har 10 år med erfaring fra det å lytte til musikk (eller egentlig hi-fi, musikk har jeg lyttet aktivt til sia jeg var... tja... 5 år?).
Men jeg tror ikke mennesket er bare fornuft. Vi er også følelser og kropp. Og jeg tror vi er langt unna å gripe alt som er relevant for musikken som kommer ut av høyttalerne våre. Hvorfor jeg tror det? Fordi jeg hører forskjell på ting som vi ikke har teori for å forklare. Underlag til høyttalere, strømfiltre, kabler, engang hørte jeg til og med klar forskjell på å fjerne plast fra kondensatorer (noe forøvrig min daværende, inteanende samboer også gjorde). Jeg aner virkelig ikke hvorfor det er sånn. For meg er det rart, merkelig, men også fascinerende. Og for å være ærlig: jeg syns det er søkkrart at folk mener å ikke høre forskjell på kabler. For meg er det av og til perverst store forskjeller, av og til ikke. Men jeg er redd for at troen på fornuften blir så stor at vi sjalter ut andre, viktige deler av opplevelsen fordi vi har bestemt oss for at det ikke er noen målbare (med dagens teknologi) forskjell - og ergo kan det ikke være en opplevd forskjell.
Noe av det jeg liker med hi-fi er å kunne strekke meg etter noe bedre, prøve ut noe nytt, komme meg nærmere og nærmere det lydidealet jeg har med meg (vet jeg hva det er? Ikke hvis du vil at jeg skal formulere det eksakt, men jeg vet at det jeg hørte av Quad 2805 på TonArt var det nærmeste jeg har vært). Det handler om glede, spenning og utforsking når det kommer til de tekniske bitene, men det viktigste er musikken. Jeg vil bli omsluttet av musikken, være tilstede i følelsene den formidler, i sorgen, gleden, tapet, latteren, hva-det-enn-måtte-være.
Det jeg syns er synd er hvis vi som er glad i god lyd risikerer å avvise mennesker som også er det, fordi vi oppfører oss så forbanna snålt. Poenget må være å dele gleden over hi-fi, i alle dens varianter. Jeg misunner de som ikke hører forskjell på kabler, det hadde spart meg masse penger og styr hvis jeg ikke hadde hørt forskjell. Dog gjør jeg nå det. Så da bruker jeg penger på det. Mine penger. Og jeg aksepterer at vi ikke kan måle noen vettig forskjell. For meg betyr det lite, fordi jeg hører forskjell.
Det jeg syns er synd her på sentralen, spesifikt, er at så mange debatter ender opp i den samme tematikken. Etterhvert må vi da kjenne hverandre så godt at vi stort sett vet hva hverandre mener og jeg vil tro at nye mennesker på sentralen også vil fange det opp ganske fort. For meg inkluderer toleranse for kompleksitet også det at noen sikkert mener jeg er subjektiv tulling som ikke har peiling på hva jeg skriver om. Det er helt greit det. Jeg har ikke noe problem med det. Men jeg vil gjerne at de som syns det om meg også kan tåle at jeg mener å høre forskjell. Og at jeg skal slippe å bli spurt om "beviser" i hver annen tråd. Jeg har ikke det. Beklager. Og det betyr ikke så mye for meg, heller. Jeg har ikke noe behov for å bevise noe som for meg er reelt.
Jeg driver med hi-fi p.g.a drømmen - drømmen om å bare være tilstede i musikken, omsluttet av noe som er større enn meg selv og som tar meg ut av selvet mitt, inn i noe annet og gjør at jeg for en liten, stakket stund glemmer hvem jeg er, hva jeg gjør og hvorfor og det eneste som betyr noe er musikken. Og det vil jeg tro det handler om for mange av oss, sikkert ikke alle. Og hvis noen vil lære av mine erfaringer med hvordan jeg har kommet nærmere dette, vil jeg gjerne skrive om det. Hvis noen mener jeg er en tulling og heller vil høre på utvalgte deler av den fremdeles uheldig titulerte målemafien, så må de gjerne gjøre det. Min vei er ikke din vei, mitt liv er ikke ditt - men kan vi i hvert fall være enig om at det viktigste er å formidle gleden?