Audi Note er tross alt eid av en danske, det er klart det skal kneppe(s)!!Bør ikke all denne kneppingen fortrinnsvis utføres i et kneppetelt?
Sa brura
En lydmanns bekjennelser - i stua til atlerovik
- Trådstarter Atlerovik
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Knepp på grunn av at lydforringende fjas i signalveien er fjernet, vil jeg tippe.
Må leve med litt ulyd for å få vellyd.
Min Rega DAC - djevelsk bra snr 666 - sender ut litt ulyd når det skiftes fra 16/44 til annen oppløsning.
mvh
Kneppet ditt er nok ikke som det i Langesund. Vera forsterkeren blinka blått når jeg bytter samplerate på dac. Følsomheten på mine diskanter er 105 db/wDu får ta turen ut til Asker igjen, så skal vise deg knepp så du sjelden glemmer det!
Ikke noe for en sart sjel som meg
Edit: dog har min eldgamle dac en tendens til å sende ut hvit støy i høyttalerne når Roon prøver seg på en samplerate utenfor dacens ordensregler. Når det er en dac fra pre-streaming-tid, blir det en del samplerates som er utenfor, for å si det slik.
Her kan du jo angi i Roon hvilken rate du vil sende til Dacen din. F. Eks kan du sette opp max av hva Dac kan håndtere.Ikke noe for en sart sjel som meg
Edit: dog har min eldgamle dac en tendens til å sende ut hvit støy i høyttalerne når Roon prøver seg på en samplerate utenfor dacens ordensregler. Når det er en dac fra pre-streaming-tid, blir det en del samplerates som er utenfor, for å si det slik.
Da vil det ikke bli noen konflikter. Og alt du har av filer (også høyoppløselige) kan avspilles.
Ved og gå inn DSP delen av ROON så kan man gjøre følgende:
Korriger alle sample rates som er høye om til lave så vil man ikke få disse kneppene. Har gjort det samme selv på min gamle Doxa dac.
^Er klar over at man kan sette opp dette i Roon, @BangBang. Men det tok litt tid å finne ut hva den aksepterte og ikke. På fremsiden står det passende nok CD og DAT (for de som husker det). Det vil si 44.1kHz og 48kHz. Det er det denne dacen er beregnet for. Ferdig. Men - så er chippen oppgitt med 8x oversampling, og det måtte jeg jo teste ut. Konklusjonen var at den takler opp til 96kHz. Men da altså med litt hvit støy når den skifter samplerate. Jeg endte opp med så sette Tidal kvaliteten i Roon til Hifi, i stedet for Master. Da ble det begrenset til 44.1kHz og jeg kan fortsatt spille MQA om jeg vil. Er ikke det en enklere løsning enn den du foreslår, @GentleGiant?
Viktigste er jo å få strupet sampleraten sånn at dacen ikke blir stuvill, da den får ett signal den ikke forstår.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.667
- Antall liker
- 3.383
Med kvalitet satt til HiFi plukker nok ROON ned en stream som ikke behøver resamples. Men signalet går vel gjennom DSP delen uansett så usikker om det likevel foregår er en resamling der?
Når jeg satte opp max samplerate til 44.1 i innstillinger, ble det grønt lys og nedsampling. Men når jeg begrenset Tidal kvalitet, rapporterer Roon bit perfect.
hmm interresant... Dette må testes.
Kanskje ikke, iom at AN bruker en 18-bits DAC-chip så vidt jeg har lest. Så ideelt sett bør den fores med 16-bit framfor 24-bit for å unngå at 6 LSB ikke bare kuttes tvert, som vil medføre mer høyere ordens THD (uten dither). Løsningen til @Atlerovik ved å sette til "Hifi" framfor "Master" fikser det på en elegant måte og vil altså medføre potensielt (målbart men kanskje ikke hørbart) bedre lydkvalitet i dette tilfellet.@Atlerovik Det ender vel opp i det samme da tenker jeg.
PS: Antar da at du ved "hifi" får standard CD-kvalitet, dvs ikke 24-bit, men det har jeg i grunn ikke sjekket ;-)Sist redigert:
^Mulig dette hører hjemme i Roon-tråden... Men, det som er rart ref det du skriver over er at Roon rapporterer bit perfect 24 bit stream når den er satt opp til deg og sender til Dac 3. Pleier å stemme det Roon rapporterer...Pparafinoksen
Gjest
Oj! Det AN-drivverket forsvant fort ut ...
Tenker du på CDT Zero? Det er i så fall fordi det kom et annet fort inn
Forsåvidt ikke forsvunnet ennå.Pparafinoksen
Gjest
Life in the fast lane, asså!Tenker du på CDT Zero? Det er i så fall fordi det kom et annet fort inn
Forsåvidt ikke forsvunnet ennå.
Mysteriet med kneppet er oppklart. Det vil si, feilkilden er lokalisert. Det er veterandac’en, som fanger opp noe støy og gir fra seg et lite knepp når luka går opp og igjen. Dette skjer ikke når den nyere dac’en brukes. Nå står vel og merke CD-drivverket bokstavelig talt rett oppå dac, så mulig at litt ommøblering vil hjelpe. Ellers er det til å leve med.Takker for veldig hyggelig handel, Rune! Det blir nok ikke den siste
Jeg opplever et lite, elektrisk knepp i høyttalerne når jeg åpner og når jeg lukker luka til drivverket. Opplevde du det, og har du - eller andre - tips til hvordan dette kan unngås?
Joda, er vel skyldig der. Som jeg snart skal vise frem, så har det vært fryktelig mye utstyr inn og ut på kort tid. Skal ikke legge skjul på at jeg liker forandringer, prøve ut nye ting. Men det har faktisk roet seg ganske betraktelig siste halve år. Den sist ankomne komponenten er et eksempel på hvordan jeg forholder meg til denne dyre hobbyen. Jeg slår til på ting jeg har sett meg ut når de dukker opp brukt, i motsetning til å vente til jeg «har penger» for så å kjøpe til en dyrere pris. De to tingene samsvarer som regel ikke i tid. Ideelt sett ville jeg ha ventet lengre før jeg byttet drivverk. Men så dukket denne muligheten hos Rune S opp. Og dette drivverket - og forsåvidt de fleste komponentene jeg etter hvert er interessert i - er ikke akkurat gjengangere på brukten.Ellers er det veldig spennende å lese litt om din erfaring som lydmann og trommis
Håper på mer av det! Veldig spennende og interesant å lese om dine betraktninger og erfaringer.
Jeg spiller hovedsaklig bassgitar,men jeg tror det på mange måter er mest tilfeldigheter. Første gang jeg endte som bassist i et band var da vi var 3 kompiser i ca 16-17 årsalderen som alle spillte gitar,og noen måtte da spenne på seg et annet instrument skulle det bli et normalt band Trommisen var på plass,så da ga det seg ganske selv.
Og siden har det blitt mest bassing. Men det faller meg igrunnen ikke like naturlig å finne grunntonene og komme opp med bassganger,som det gjør melodilinjer og for den del å sitte bak et trommesett å prøve groove mest mulig. Kanskje på tide å konvertere ?
Har som deg veldig sansen for Police trommisen,Stewart Copeland. Han spiller virkelig med innlevelse og særpreg,og viktigst av alt som en helhet med resten av musikerene.
Hyggelig å høre, Rune!Ellers er det veldig spennende å lese litt om din erfaring som lydmann og trommis
Håper på mer av det! Veldig spennende og interesant å lese om dine betraktninger og erfaringer.
Jeg spiller hovedsaklig bassgitar,men jeg tror det på mange måter er mest tilfeldigheter. Første gang jeg endte som bassist i et band var da vi var 3 kompiser i ca 16-17 årsalderen som alle spillte gitar,og noen måtte da spenne på seg et annet instrument skulle det bli et normalt band Trommisen var på plass,så da ga det seg ganske selv.
Og siden har det blitt mest bassing. Men det faller meg igrunnen ikke like naturlig å finne grunntonene og komme opp med bassganger,som det gjør melodilinjer og for den del å sitte bak et trommesett å prøve groove mest mulig. Kanskje på tide å konvertere ?
Har som deg veldig sansen for Police trommisen,Stewart Copeland. Han spiller virkelig med innlevelse og særpreg,og viktigst av alt som en helhet med resten av musikerene. Kommer sikkert til å dra inn mer av erfaringen min som musiker inn i dette. Alt henger jo sammen med alt, og hele min bakgrunn med musikk har vært med på å legge grunnlag for de valgene jeg gjør i hifi-verdenen i dag. Og det er nok sannsynligvis en viktig årsak til at jeg er så fokusert på det musikalske i lyden, fremfor det analytiske.
Samme med musikere, band, artister og så videre egentlig. Jeg foretrekker de som setter helheten i musikken foran sin egen opptreden og teknikk. Slik som du beskriver Stewart Copeland. Av samme grunn, tror jeg, har jeg alltid foretrukket å høre på band, fremfor «soloartister». Selvfølgelig unntak her, som alle steder. Men jeg liker da bedre artister som er musikere og skaper et band rundt seg, enn artister som blir produsert som soloartist, og lydbildet blir «påkledd» artisten.
Egentlig passe logisk at det blir knepping når den ene ligger oppå den andre hele tiden.Bra det ordnet seg med den kneppingen
Sjelden mulighet til å skaffe seg samme DAC: https://www.ebay.com/itm/254829017919
Det er nesten litt småskummelt.Har vi samme mor eller far uten å vite om det ?Hyggelig å høre, Rune! Kommer sikkert til å dra inn mer av erfaringen min som musiker inn i dette. Alt henger jo sammen med alt, og hele min bakgrunn med musikk har vært med på å legge grunnlag for de valgene jeg gjør i hifi-verdenen i dag. Og det er nok sannsynligvis en viktig årsak til at jeg er så fokusert på det musikalske i lyden, fremfor det analytiske.
Samme med musikere, band, artister og så videre egentlig. Jeg foretrekker de som setter helheten i musikken foran sin egen opptreden og teknikk. Slik som du beskriver Stewart Copeland. Av samme grunn, tror jeg, har jeg alltid foretrukket å høre på band, fremfor «soloartister». Selvfølgelig unntak her, som alle steder. Men jeg liker da bedre artister som er musikere og skaper et band rundt seg, enn artister som blir produsert som soloartist, og lydbildet blir «påkledd» artisten.
For det meste så visste jeg aldri hvem trommis eller bassist var,eller andre medlemmer i bandet,før lang tid etter jeg fannt favorittbandene mine.
Har alltid vert totalen som teller og som jeg hovedsaklig fokuserer på.
Det ble mer i senere tid når jeg har tenkt litt mer i øvings samenheng,og det å prøve å utvikle sine musikalske evner,at det ble det mer naturlig å prøve analysere hva hver enkelt musiker gjorde.
Hører gjerne om flere av dine favorittband og musikere!
Et annet eksempel for min del er Led Zeppelin. Hørte de første gang rundt +-17 årsalderen viss jeg husker rett. Viss jeg blir presset til å nemne kun et band,så er de for meg det beste bandet jeg har hørt. Og det er helheten,hvordan de som helhet bare lever og pulserer,og de unike bidragene til hver enkelt musiker til den totale pakken.
Det var sagt at de aldri spillte en sang på helt samme måte fra gang til gang. Det virker ikke ligge i deres musikalske natur.De var så dyktige og uredde at de alltid klarte å frigjøre seg fra faste mønster og rammer. De var som jazzmusikere. Riffene brukte ligge noenlunde fast,men der er alltid partier der de virker å alltid gjøre forandringer fra gang til gang,hører hverandre,og tillpasser seg hverandre i øyeblikket.
John Bonham er nok min favoritt trommis om jeg får velge kun en.En helt fantastisk groove i spillingen hans.Og masse helt unike ideer.
Og John Paul Jones sin bassing er det få som tenker over hvor vitkig og unikt er for det bandet.Han sier det så bra i et eller annet intervju "If you can't think of a reason for a note to play,don't play it"
Osv for de 2 andre medlemmene
Da fikk du den alt for billig! Ha Ha! Moltu
Synes det var akkurat passe, jeg!
I dag var planen å bygge om racket og få ting på plass slik jeg ønsker det. Som resultat av en litt for lang morgen i sengen og generell sløvhet, har jeg rett og slett ikke giddet. Sånn er livet. Ikke alltid man har energi og tiltakslyst. Sånn er i hvert fall livet mitt
I stedet har jeg brukt noe av dagen til å teste litt kabler. Min nye langer, @Rune S , var så hyggelig å selge meg et par Audio Note AN-Vx sølvkabler. Kopierer teksten jeg skrev til Rune:
Først vinyl. Nå har jeg IO koblet på Tecnoarm. Armen har også sølvkabler, faktisk med P-plugger, som Audio Note kablene. Disse plugges i AN-S2L. Fra før av hadde jeg en 0.25cm AN-V kabel kjøpt ny hos Stereofil. Merker det er forbedring med begge kablene dine. Men jeg liker faktisk best 20-strand versjonen. Den har en varme i nedre mellomtone som jeg er svært svak for, sånn generelt. 27-strand er mer oppløst og strammer opp bassen noe mer. Men som sagt, den «billigste» er den ørene mine liker best.
Over til digital - CD-Two med den nyeste Dac 3. Jeg har jo hørt kun på CD en ukes tid nå, og likt det veldig godt. Derfor var det en overraskelse når det var litt nedtur å gå fra LP til CD
Mye fyldigere lyd med vinyloppsettet. Og det er jo bra! Nå skal det sies det bare tok litt tid å venne ørene til en annen lydsignatur. Når det gjelder kablene hadde jeg samme opplevelse der, faktisk. Liker 20-strand, og ikke like godt 27-strand. Sistnevnte er sikkert «riktigere». Men jeg liker nå best en litt varmere, romantisk lyd.
Har skjønt at AN blir renere og «slankere» i lyden i de øvre levels. Har etter hvert begynt å tenke på om jeg kanskje hører hjemme rundt Audio Note’s level 2(/3). Etter hva jeg har lest, og delvis opplevd i hvert fall med kabler, er disse nivåene litt varmere og romantiske i lyden. Har ikke testet den gamle Dac 3 ennå. Den er jo veldig fyldig i lyden, litt i overkant nesten. Håper og tror at 27-strand kan gjøre noe bra med den.
Til sist har jeg igjen å teste mellom pre og effekt. Pr i dag har jeg der en AN-V som jeg kjøpte ny på Stereofil.
Noen AN-folk som har innspill på lydsignaturen i de ulike nivåene til Audio Note?
Et par av dagens konkurrenter:
Dette med subjektive vurdering av nivå blir lite presist, slik jeg tenker. Her får jeg følelsen av at "å ja, mer sølv.. Ds bare må ser være slik og slik".. I min bok blir dette en grov overforenkling basert på audio myter innen lyd.
Da jeg hørte anlegget på fabrikken, samt hjemme i stua til PQ, så var signatur helt fjernt å tenke. Det hørtes "rett" ut. Så er det såklart sammensetning av de ulike metall, noe AudioNote jobber mye med. Se på deres nye rør feks. Men, som sagt, dette med klangstruktur ifht pris, er ensidig imot en karakter finner jeg ikke bevist.
Bra innspill, @HCS! Jeg har hørt alt for lite av ulike nivåer til å kunne si at det er slik. Det var bare en mistanke jeg fikk, ut i fra det jeg har hørt. Men også fordi jeg har lest det beskrevet slik av andre.
Forsåvidt er atlerovik inne på noe, ettersom det har vært visse produkter som kunne tolkes som om høyere nivå betydde lysere og slankere gjengivelse. Men det er betydelig mer komplekst. Jo, bedre kontroll i bunn medfører ofte opplevelsen av slankere gjengivelse. Men fullt så enkelt er det allikevel ikke (om du ikke bare måler deg til det, altså), for på samme tid fremkommer en åpenhet og en klangstruktur som i grunn fjerner opplevelsen av "lyst" og "mørkt", og lar instrumentets egenklang fremstå nakent og ærlig.
Zero kan ofrt oppleves som "fetere" fordi den mangler litt kontroll, samt maskerer litt, mens f.eks. P4 Balanced kan fremstå mer despotisk, da den er så hurtig og tar slik kontroll over høyttaleren. Men snart merker man seg at nyansene er der i enda større grad, og følelsen av "rett" som HCS sier, bare vokser fram.
Min nyervervede P3 har ikke samme kontroll nedover som din P2SE Sig., men til tross for dette, løfter den opplevelsen, gir musikken vinger, og viser meg en helt ny verden av liv, klanger og nerve. Men det er i grunn uten interesse om det er lysere, strammere eller mørkere enn AN's ideer om "nivå", et konsept jeg i det store og det hele har mine tvil om, skal jeg være ærlig.
Tvil om begrepene lysere, strammere, mørkere eller om ANs nivåer? Hører gjerne mer om dine tanker rundt dette!Forsåvidt er atlerovik inne på noe, ettersom det har vært visse produkter som kunne tolkes som om høyere nivå betydde lysere og slankere gjengivelse. Men det er betydelig mer komplekst. Jo, bedre kontroll i bunn medfører ofte opplevelsen av slankere gjengivelse. Men fullt så enkelt er det allikevel ikke (om du ikke bare måler deg til det, altså), for på samme tid fremkommer en åpenhet og en klangstruktur som i grunn fjerner opplevelsen av "lyst" og "mørkt", og lar instrumentets egenklang fremstå nakent og ærlig.
Zero kan ofrt oppleves som "fetere" fordi den mangler litt kontroll, samt maskerer litt, mens f.eks. P4 Balanced kan fremstå mer despotisk, da den er så hurtig og tar slik kontroll over høyttaleren. Men snart merker man seg at nyansene er der i enda større grad, og følelsen av "rett" som HCS sier, bare vokser fram.
Min nyervervede P3 har ikke samme kontroll nedover som din P2SE Sig., men til tross for dette, løfter den opplevelsen, gir musikken vinger, og viser meg en helt ny verden av liv, klanger og nerve. Men det er i grunn uten interesse om det er lysere, strammere eller mørkere enn AN's ideer om "nivå", et konsept jeg i det store og det hele har mine tvil om, skal jeg være ærlig.
Ja, @Håkon_Rognlien, mener å huske at herrene i Naim fikk noen ytringer angående nivå en gang i verden?
Hadde jeg nesten glemt... Ble litt sirkus rundt det fra de som hadde skandinavia-agenturet, kan jeg huske...Ja, @Håkon_Rognlien, mener å huske at herrene i Naim fikk noen ytringer angående nivå en gang i verden?
Jeg er åpenbart en hifi-anarkist!
Engasjement, kaller jeg det.Hadde jeg nesten glemt... Ble litt sirkus rundt det fra de som hadde skandinavia-agenturet, kan jeg huske... Jeg er åpenbart en hifi-anarkist!
Tror første gangen jeg så deg var på hifimesse på Oslo Plaza.
Holfi skulle demonstrere surroundlyd til musikk.
Var ikke verden litt festligere for tjue år siden, tro?
Men angående tråden, er det tilsvarende platespiller som @BHO har/hadde som @Atlerovik har bestilt?
Du minner meg stadig på mye rart, du, RoDa!Engasjement, kaller jeg det.
Tror første gangen jeg så deg var på hifimesse på Oslo Plaza.
Holfi skulle demonstrere surroundlyd til musikk.
Var ikke verden litt festligere for tjue år siden, tro?
Men angående tråden, er det tilsvarende platespiller som @BHO har/hadde som @Atlerovik har bestilt? Vær glad du ikke var tilstede da jeg møtte Leif Ernstsen på Asker HiFi-Galleri! Da ble det regelrett tur på bakrommet, gitt, var en del som måtte utredes, ja.
Min tvil er omkring dette med nivåer, jeg ser at den setningen jeg skrev ble noget selvpropellerende.
Audio Note har forsåvidt beskrevet det helt forståelig; det er en ren teknisk nivåbeskrivelse. F.eks er årsaken til at din P2 SE Signature ikke er Level 3, det faktum at den ikke har rør likeretting og ikke benytter trioderør. Men det behøver ikke bety at Level 3-produktene alltid låter bedre enn Level 2-produktene på alt; det er kun en tekniske beskrivelse av det AN selv mener utgjør en bedring av kvaliteten på en eller annen måte.
Sniker meg inn i den fine tråden din Atlerovik, som jeg leser! (og kjenner lite til Audio Note enn så lenge, men tror det i stor grad handler om klangkvalitet og følelse av musikkens indre vesen). Synes dette sitatet fra Håkon R over er en veldig god observasjon som oppsummerer noe sentralt (nettopp fordi jeg selv i stor grad erfarer det samme ) i forståelsen av hva vi løper inn i etter en søken fremover mot enda bedre lyd. Det er litt lag på lag dette med hifi og lyd ... som askeladden og syvende far i husetSist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…