En musikkelskers bekjennelser

[Oslo2]

Det var hyggelig å høre Opera; takk

 

[jaerbo]

Hei igjen.

Utrolig spennende å lese om Manley -- jeg har definitivt bestemt meg for å sjekke dette merket ut ved annledning. Ellers lever Leben RS28CX godt her hos meg -- kan jo legge til for den interesserte at Riaa i denne forforsterkeren er utrolig fin IMHO.

Følger med i spenning på anlegget ditt

jaerbo

 

[Oslo2]

Jaerbo: Jeg har dessverre bare lest om riaa-trinnet i Leben, men det jeg leste var jo bare lovsang. Dette var en hovedgrunn - av det som kan rasjonaliseres innen denne hobby'en - til at jeg ville bytte forforsterker. Det var for ille å sitte på en slik råtass riaa når den aldri var i bruk.

Godt Leben har fått et omsorgsfullt hjem, som bruker og trener alle sidene ved den

 

[opera]

Jeg hadde i går gleden av å besøke Oslo2. Dette var et utrolig hyggelig besøk, og jeg tror jeg fortsatt ikke helt har kommet meg etterpå. Dette har ikke sammenheng med for mye alkohol (vinen var forøvrig utsøkt), men snarer savnet etter den fløyelsmyke musikken som har festet seg i hodet mitt. Jeg visste at Kensington er gode høyttalere, men dette sprengte alt av hva jeg kunne forestille meg. Det er selvfølgelig mulig å benytte mange superlativer; helhet, PRAT, dynamikk, men det som er viktig for meg er at det engasjerer. Jeg føler når musikken treffer meg og når den ikke treffer. Dette utvilsomt berører, og det er riktig! Det gjør meg glad. Makan til gjengivelse av Swanlake har jeg aldri vært borti.

Takk til Oslo2 for lytterunden, utsøkt vertskap, og at du har åpnet opp mine horisonter for hva disse høyttalerne kan prestere og hva som er mulig å få til. Dette var gøy!

 

[Oslo2]

Selv takk Opera. Det var en fin kveld, som ble preget av at du hadde med bra musikk: David Sylvian, Roger Waters,Tchaikovsky, U2. Vi spilte også litt av D'Angelo, Bob Dylan, Daniel Lanois, Prince, Brahms m.m.

Ser frem i mot en kveld med dine Kensinton. Det er virkelig noen fantastiske høyttalere! Fint med et nytt og musikk inspirerende bekjentskap.

 

[rumath]

Høres kos ut. Herlig når man kan kombinere interessen for musikk og samtidig finne tonen...

 

[Oslo2]

Det har blitt lite med bekjennelser fra meg til dere på sentralen i det siste. Det har først og fremst med at anlegget nå er optimalisert etter mine preferanser, så jeg har ikke lenger så mye å tweake og skifte ut. Derimot får jeg mye tid til musikklytting. Har oppdaget Gillian Welch, via hennes siste skive "The Harrow & the harvest", som er berørende og vakker. Hører også på Ane Bruns siste plate. Og ser selvfølgelig frem i mot Kate Bush sine nye CD. Går mye i kvinnelige vokalister og artister for tiden.

Ellers er jeg fortsatt i et rush med å lese meg opp på Prince sitt liv, etter for mange år med passiv fanstatus. Det er godt å komme inn igjen i Prince sitt merkelige og kreative musikkliv. Er nå på tredje biografi. Ut i fra de første 50 sidene lover den godt og kan foreløpig anbefales. Boken er skrevet av Ro Ronin, som har skrevet anerkjente biografier før, for eksempel om Dr Dre.

 

[Oslo2]

Tenkte jeg skulle melde inn at jeg har gått inn i partnerskap om import av Manley i Norge. Vil ta hensyn til dette i tråden min: ingen reklame her, bare lytteglede og musikk.

Men jeg kommer til å bekjenne min videre lidenskap for musikk.

 

[Mbare]

Jøss, har du ikke nok å gjøre som det er, Oslo2? 8) Grattis med import-prosjekt, da.

Prince, ja. Føler at jeg akkurat har kommet ordentlig inn i musikken hans de siste par månedene. Spiller det der symbol-albumet hans nå (Love Symbol?) og det er jo panserfett. Mannen kan, helt klart.

Skulle ikke jeg og Atonal på besøk til deg her i vår engang, forøvrig? Hva skjedde med den turen?

 

[rumath]

Gratulerer med nytt prosjekt ja.

Hyggelig å se at du vil fortsette å bekjenne musikk her, har fått noen gode tips.

 

[Oslo2]

Mbare: du har alltid en åpen invitasjon, bare gi beskjed når det passer kult å høre at du også er i en periode med aktiv Prince lytting. Kanskje vi skulle fått til en Prince seanse en kveld: det er mange låter å ta av. Så en oversikt av ca 1000 Prince låter

Du har ellers rett i at jeg har mye å henge fingrene i, men import av Manley er bare moro.

Rumath: takk, fint om vi bekjenner og tipser hverandre - det gir en harmonisk sjel

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Mbare: du har alltid en åpen invitasjon, bare gi beskjed når det passer kult å høre at du også er i en periode med aktiv Prince lytting. Kanskje vi skulle fått til en Prince seanse en kveld: det er mange låter å ta av. Så en oversikt av ca 1000 Prince låter

Du har ellers rett i at jeg har mye å henge fingrene i, men import av Manley er bare moro.

Rumath: takk, fint om vi bekjenner og tipser hverandre - det gir en harmonisk sjel

Hvor er det smart å starte å lytte til Prince, for en som kun husker Purple Rain og Sign of the time? hvis du gidder gi noen tips.

 

[Oslo2]

Hvor er det smart å starte å lytte til Prince, for en som kun husker Purple Rain og Sign of the time? hvis du gidder gi noen tips.

Jeg har med nysgjerrighet registrert at det foregår mye rundt Prince her på sentralen for tiden. Som gammel Prince fan som har fått en ny glede av å høre på musikken hans, så gleder dette selvfølgelig.

At du Dag1234 kommer med spørsmål om tips etter Prince skiver er nært på en drøm. Jeg har opp igjennom mitt relativt korte liv snakket utrolig mye om Prince musikk med andre. Dessverre sjelden har dette vært på bakgrunn av en uforbeholden nysgjerrighet hos den andre, slik du nå uttrykker Dag1234. Så la meg begynne med å gi noen tips ut i fra mine favoritter. Spør gjerne videre om Prince…, og hjelp meg gjerne andre Prince fans her på sentralen.

Du har begynt helt riktig med Purple Rain og Sign of the Times. Dette er kanskje Prince sine største klassikere. Da den lille fyren har en rundt 1000 låter å velge mellom, så er det varierende kvalitet og overveldende mye å sette seg inn i. Det greieste er å få en historisk oversikt, synes jeg. Skaff deg Dirty Mind; dette er Princes 3. utgivelse og her hører man at han har funnet sin egenart. Så må du ha 1999. Deretter ville jeg skaffet meg Parade; som er basis for en lite skattet film med navn Under the Cherry Moon, men som har gitt opphav til utrolig bra musikk. Med disse tre skivene (og kanskje LoveSexy), sammen med de to du kjenner, så har du et godt utgangspunkt for videre utforskning. Hvis du vil prøve deg på hans nyere greier, kan jeg anbefale The Rainbow Children. Tekstene på denne er vanskelige å svelge, da han synger om Jehovas vitne teologi – altså ingen intellektuell høydare, men fantastisk musikk. Ellers liker jeg også mye av det som er å finne på trippelskiva LotusFlow3r.

Prince er en artist med en vokal prestasjon, som bare Maxwell og D’angelo kan matche innen soul sjangeren i dag. I tillegg spiller han alt av instrumenter, skriver låter som andre skifter undertøy, samt at han har skapt mange trender og stilarter i populær musikken.

Kult om du Dag1234 kommer tilbake her og skriver om dine inntrykk av det du hører av Prince.

 

[Mbare]

Da har jeg begynt på rett sted i Prince-katalogen (har dilla på 1999 og Dirty Mind), driver å hører meg inn i LoveSymbol-albumet og det virker strålende. Har også vært innom Sign 'O' The Times som virker veldig lovende.

Har du, forøvrig, noe forhold til Jaheim? Jeg har hørt en del på et par plater med han og må si at når det kommer til moderne, mannlig soul, er han der opp med D'Angelo for min del i hvert fall.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

@Oslo2. Takk for tipsene. Jeg er i gang. ;D.

 

[rumath]

Når barna er i seng, skal jeg sjekke ut en anbefaling selv.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Etter én gjennomlytting, så er det tydelig at Dirty Mind er mer krevende for meg å komme inn i enn Purple Rain.

Likte ikke så godt lydbildet på Dirty Mind, i alle fall ikke de første låtene. Hørtes hardt og litt spinkelt ut. Tenkte 80-tallet og synth.
Funk, med noe tendenser mot soul. Musikk som jeg umiddelbart forbinder fargede amerikanere. Tenkte flere ganger at Bowie nok har hørt en del på denne platen, og gjerne vice versa. Gjennomført og et musikalsk univers, men som nok trenger flere runder enn det mer publikumsvennlige og formfulle Purple Rain.

 

[Oslo2]

Da har jeg begynt på rett sted i Prince-katalogen (har dilla på 1999 og Dirty Mind), driver å hører meg inn i LoveSymbol-albumet og det virker strålende. Har også vært innom Sign 'O' The Times som virker veldig lovende.

Har du, forøvrig, noe forhold til Jaheim? Jeg har hørt en del på et par plater med han og må si at når det kommer til moderne, mannlig soul, er han der opp med D'Angelo for min del i hvert fall.

Du er på god vei inn i Prince-verdenen

Jeg har to skiver av Jaheim: klassikerne fra begynnelsen av 2000-tallet "Ghetto Love" og "Still Ghetto. Dette er kule greier, men jeg synes ikke det når opp til D'angelo.

Uansett, du og jeg, Mbare må ta en soul, RnB og funk kveld sammen. Gjerne med Raheim, Prince og D'angelo.

 

[Oslo2]

Når barna er i seng, skal jeg sjekke ut en anbefaling selv.

Sweet. Hvilken skive går du for i kvelds timene?

 

[rumath]

Hei!

Det ble "The very best of Prince". Kjenner flere av låtene her, men den blir jo ikke dårlig av den grunn.

I dag har jeg beriket/beruset meg på rødvin, ser ut til å passe greit til skiva.

I don't wanna be no weekend lover, hadde en slik greie for en del år tilbake, hvem i rakkern vil være det? Prince leverer varene han, selv om temaet er tilbakelagt.

Fikk en times tid i senga i dag av kona (Sånn midt på dagen), og lyttet til et par låter av Claire Martin, som gikk på Linn radio Jazz, ser ut til at skiva må skaffes.

Skal til Oslo på torsdag, kort kurs, blir vel til å oppsøke noen Hifi-sjapper og besøke brutter i etterkant, må jo besøke Stereofil da. Bare for å ta litt på storesøsknene til Sandringham. =)

Ha en fin kveld.

Rune

 

[Oslo2]

Rumath: rødvin og best-of-Prince høres ut som en bra kveld 8)

Og det er alltid kult å stikke innom Stereofil; hils dem fra meg. Si i fra om du fikk høre noe bra der.

 

[Oslo2]

Etter én gjennomlytting, så er det tydelig at Dirty Mind er mer krevende for meg å komme inn i enn Purple Rain.

Likte ikke så godt lydbildet på Dirty Mind, i alle fall ikke de første låtene. Hørtes hardt og litt spinkelt ut. Tenkte 80-tallet og synth.
Funk, med noe tendenser mot soul. Musikk som jeg umiddelbart forbinder fargede amerikanere. Tenkte flere ganger at Bowie nok har hørt en del på denne platen, og gjerne vice versa. Gjennomført og et musikalsk univers, men som nok trenger flere runder enn det mer publikumsvennlige og formfulle Purple Rain.

Du har gode observasjoner dag1234. Dirty Mind er en lydmessig krevende plate. Den kom ut i 1980 og er preget av at Prince var ung og forbanna, og ville ut av etnisitets rammene i samtiden som tilsa at afro-amerikanere bare solgte til afro-amerikanere. Prince ble inspirert av new-wave, synth og punk, men blandet dette sammen med soul, RnB og funk. Denne sjangermiksen med en orginal egenart, ble hans kjennetegn.

Prøvelytt plata igjen, og hør på gitarene på When You Were Mine, tekstene på Sister og Head : eller den utrolig danse-besmittende Uptown:

"Get down
I don't wanna stop, no
As soon as we got there
Good times were rolling
White, Black, Puerto Rican
Everybody just a-freakin'
Good times were rolling"

Dette er 22 år gammel Prince som er frustrert og sint, som krever å bli tatt på alvor. Og han skapte musikkhistorie 8)

 

[Oslo2]

Jeg har oppdaget sent denne flotte jazzsangerinnen fra Arendal; Inger Marie Gundersen. Jeg har hennes første og siste plate (Make this moment og For you), bør skaffe meg den andre skiva også. Kan anbefales

 

[atonal]

Etter én gjennomlytting, så er det tydelig at Dirty Mind er mer krevende for meg å komme inn i enn Purple Rain.

Likte ikke så godt lydbildet på Dirty Mind, i alle fall ikke de første låtene. Hørtes hardt og litt spinkelt ut. Tenkte 80-tallet og synth.
Funk, med noe tendenser mot soul. Musikk som jeg umiddelbart forbinder fargede amerikanere. Tenkte flere ganger at Bowie nok har hørt en del på denne platen, og gjerne vice versa. Gjennomført og et musikalsk univers, men som nok trenger flere runder enn det mer publikumsvennlige og formfulle Purple Rain.

Du har gode observasjoner dag1234. Dirty Mind er en lydmessig krevende plate. Den kom ut i 1980 og er preget av at Prince var ung og forbanna, og ville ut av etnisitets rammene i samtiden som tilsa at afro-amerikanere bare solgte til afro-amerikanere. Prince ble inspirert av new-wave, synth og punk, men blandet dette sammen med soul, RnB og funk. Denne sjangermiksen med en orginal egenart, ble hans kjennetegn.

Prøvelytt plata igjen, og hør på gitarene på When You Were Mine, tekstene på Sister og Head : eller den utrolig danse-besmittende Uptown:

"Get down
I don't wanna stop, no
As soon as we got there
Good times were rolling
White, Black, Puerto Rican
Everybody just a-freakin'
Good times were rolling"

Dette er 22 år gammel Prince som er frustrert og sint, som krever å bli tatt på alvor. Og han skapte musikkhistorie 8)

Jeg er på litt vinylkjør om dagen så jeg vil skaffe meg disse første platene til Prince på LP

 

[Oslo2]

atonal: Kult med vinyl. Opp til ca 1995 har jeg nesten komplett Prince vinyl samling. Dette står dessverre lagret i kjelleren. Får meg ikke til å selge det, da jeg en dag vil ta opp igjen bruken av platespiller som kilde. Men du kan jo bare låne dem da

 

[Oslo2]

Har i helgen lånt en Weiss Dac 202 av de kule gutta hos Stereofil. Min gamle Audio Reseach stod seg i kampen, men det var kvaliteter ved Weiss som ga mersmak også som Dac for transporter. Og som Dac ved data overføring viste den sin suverenitet. I tillegg har den masser av innstillingsmuligheter, som ulike volt output, som var perfekt for mitt røroppsett med masse rør og høy gain.

Teller penger og ønsker meg en Weiss i et Apple lydoppsett 8)

Vi får se om ikke det kommer et nytt medlem inn i elektronikk familien

Redigert grunnet brudd på bransjereglene

 

[Oslo2]

Sitter og lytter på Meshell Ndegeocello sin Weather. En overraskende og kul plate. Blir sittende med tanker om hvilken utvikling jeg vil ta med anlegget. Egentlig ikke noe jeg savner, men er jo stadig nysgjerrig på nye ting og nye måter å høre musikk på.

Erfaringen med Weiss DAC202 var betryggende med hvor langt en Mac/PC basert kilde kan komme i musikalitet. Tror jammen jeg tenker klarere og tydeligere på å konverterer fra 20 år med PC og cd, til Mac og DAC ???

 

[atonal]

Takk for tilbudet om å låne enkelte av Prince-platene, ikke umulig at jeg slår til på det

Moro å høre at Weiss`en falt i smak, tenker du at den kan konkurrere med eller t.o.m er bedre enn ARC`en din?

 

[rumath]

Sungha Jung


Sjekk den ut.

Dyktig ung kar.

 

[Oslo2]

Sungha Jung


Sjekk den ut.

Dyktig ung kar.

Takk for kult tips. Aldri hørt Sungha Jung, vet du noe mer om han?

 

[Oslo2]

Takk for tilbudet om å låne enkelte av Prince-platene, ikke umulig at jeg slår til på det

Moro å høre at Weiss`en falt i smak, tenker du at den kan konkurrere med eller t.o.m er bedre enn ARC`en din?

Jeg jobber nå med å optimalisere Mac og Weiss. Mac er en ny verden for meg, så det er mye å ta inn. Derfor litt tidlig å komme med forpliktende beskrivelser. Når det er sagt, så føler jeg at valget med Weiss er velbegrunnet Skal prøve å si noe mer fyldig etterhvert.

 

[rumath]

Sungha er 15 år nå, fra Sør Korea. Et musikalsk geni, som spiller guitar. Den skiva jeg linket, er kun coverlåter, men særdeles behagelig å lytte til.

Han har gitt ut to cd'er alt.

Har egen hjemmeside som beskriver hvordan han fant ut av sitt talent osv.

 

[Oslo2]

Takk for tipset rumath

Ellers har jeg nå levd en ukes tid med Weiss DAC202. Den har spilt en ca 150 timer kontinuerlig og begynner å låte uanstrengt, detaljert, åpent og med en deilig flyt. Det er fortsatt vanskelig å beskrive lyd endringene denne bringer inn fordi jeg har nå gått over til fult Mac opplegg. Det innebærer at jeg har gått over fra PC til Mac, jeg har gått over fra å spille cd´er til å ha Mac som musikkserver. Det er så mange variabler å ta hensyn til. I tillegg har jeg til testing Pure Music. Ja som dere forstår, så er det mange variabler som endrer lydbildet. Men det jeg merker meg som positivt er at det nye kildeoppsettet Mac/Weiss har en uanstrengthet over seg som gjør det lett å lytte høyt og lenge. Selv kona klager ikke på høy lyd.

Weiss DAC202 innbyr også til en fin eierglede. Alt fra innpakningen (sjekk bildet av esken og manualen), brukergrensesnittet, oppkoblingsmulighetene, fleksibiliteten (kan innstille i mange nivåer volt-utgangsnivået) og designet er top-notch. Jeg er såpass nevrotisk at når jeg kjøper et dyrt komponent til anlegget lever jeg en stund med en viss uro om prisen forsvarer kvalitetsopplevelsen. Vi får se, men jeg kjenner Weiss gror på meg. Jeg liker også at Weiss, i likhet med Manley, er et produkt som kommer fra pro-studio miljøet og er tilpasset til hjemmelyttere som meg

 

[Oslo2]

Jeg gjør meg stadig nye erfaringer med et digitalt/Mac kilde oppsett. Lastet ned Kate Bush sin "50 words for snow" i 24bit/96kHz format. Ved første lytting og A/B sammenlikning, så er det relativt små forskjeller med denne hi-rez utgaven og den normale rippa 16bit/44kHz utgaven. Men ved avspilling uten analytisk fokusert lytting virker 24bit versjonen mer avslappet, åpen og naturlig, som om musikken er mindre påtrengende men likevel engasjerende. Dette er ikke lett å beskrive, men det gir mersmak. Problemet er det begrensede utvalget foreløpig og at dette kan bli dyrt; å kjøpe inn dobbelt opp av musikk.

Uansett, det er gøy å sette seg inn i dette feltet. Jeg har foreløpig brukt en demoversjon av PureMusic, og fikk nettopp en mail fra Weiss om en gratisutgave av Amarra, som må testes ut, for alle kunder av Weiss DAC. Flott service, mailen kom uten at jeg hadde vært i kontakt med dem, annet enn at jeg har registrert produktet på hjemmesiden deres. Så jeg må forsøke å laste ned Amarra i kveld for uttesting

 

[Oslo2]

Har nå fått Amarra for Weiss oppe å gå på Mac Mini. Dette låter veldig bra. Har nå bare en stor jobb med å legge inn 1000 cd'er (slitsomt).

 

[atonal]

Nå er du på rippe-kjøret, Oslo2 Ensformig jobb, men verdt det til slutt. Moro at det låter bra

 

[Oslo2]

Nå er du på rippe-kjøret, Oslo2 Ensformig jobb, men verdt det til slutt. Moro at det låter bra

"Rippe-kjøret" er et dekkende og beskrivende ord. Merker jeg blir ganske urolig av det, da jeg er bortom anlegget hvert 10 minutt for å mate inn en ny cd. Men låte bra gjør det, så det er verdt det

 

[Oslo2]

Har lest med spenning anmeldelsen av Weiss DAC202 i siste nummer av Stereophile. Og lesingen av testing til Atkinson konkluderte rimelig godt : ”The Weiss DAC202 is the best-measuring D/A processor I have measured in my quarter-century career at Stereophile. It just doesn’t get any better than this!” (John Atkinson i Stereophile January 2012).

For meg skal en kilde evne å gjengi informasjonen på mediet, så Atkinsons testing lover bra. Derimot er Erick Lichtes subjektive anmeldelse er også veldig bra, men i forhold til andre anmeldelser, som du finner på nettet, er den grei. Han gir selvfølgelig DAC’en en ”class A perfomence.” Likevel skriver han at han velger BelCanto sin DAC3.5VB, som er rimeligere, foran Weiss. Nå skriver han også at han velger både BelCanto og Weiss foran DCS Debussy, som koster en del mer enn begge de to andre.

Tenkte jeg skulle kommentere denne testen. Jeg finner Erick Lichtes observasjoner og refleksjoner presise og relevante. Han liker BelCanto best fordi den har en balanse mellom detaljer og musikalsk involvering. DCS synes han er detaljert men lite involverende musikalsk sett. Han skryter av at Weiss er ”sweeter” og mer ”full, round sounding” enn de to andre. Han mente også at Weiss var sterkest på å porterere musikken som en gestalt, en helhet, selv om den er svært transparent og detaljert. Weiss sin beste styrke er at den ”lacks any hint of its digital origins.” På den annen side mener han at den taper mot BelCanto helt subtilt i forhold til dynamikk.

Og disse betraktningene til Erick Lichte stemmer godt overens med mine egne små observasjoner. Jeg har lagt merke til at Weiss er en aning mindre dynamisk enn Audio Research CD-3 mk2, men jeg har vunnet mer transparens og enda mer flyt og helhetlig musikalsk presentasjon. Dette innebærer at mitt anlegg nå spiller mer tilgjengelig og involverende, som om hjernen min trenger å kompensere mindre for kunstige artefakter. Som om musikken flyter helt fritt. Jeg tror at det lille tapet i dynamikken er lett å leve med for meg, da Tannoy drevet av Manley er ekstremt dynamisk. Det er som om det ikke er på dette området jeg trenger bedring i kvalitet. Tvert imot bringer Weiss DAC202 med seg en analog og lettflytende, og uanstrengt detaljert, lyd som bringer anlegget opp på høyere nivå Med andre ord, i et dynamisk og engasjerende anlegg, så bringer Weiss det hele opp et nivå 8)

 

[Oslo2]

Jeg har nå spilt på Weiss i en ca 250 timer. Men har i det siste merket meg en del endringer i lyden, subtile men merkbare. Så kom jeg over et par brukererfaringer på nettet, som spesifiserte at de opplevde en innbrenningstid på 500 timer. Så jeg tror jeg må gi den mer tid. Endringene i lydbildet har ikke vært så tydelig, i form av fra ille til bedre. Det har vært mer endring i at lyden tidvis virker en liten aning mer innelukka, ikke så frislipt, så er den åpne frislupne lyden tilbake igjen. Merkellig dette med hifi gitt :

 

[Oslo2]

Har akkurat bestilt billetter til D'angelo konsert på sentrum scene. Gleder meg som en guttunge: D'angelo i februar og David Sylvian i mars ;D

Løp og kjøp folkens!