Kjenner jeg brenner litt etter å svare på dette.
Takk for godt og informativt svar Armand...Har skjønt at klasse D topologien teoretisk er 100% liner med 0% forvrengning med null strømtap ved 100% effektivitet og topologien er i en rivende utvikling etter hvert som kvalitet på enkelte kjernekomponenter blir bedre og bedre....Frem til nå er det vel MOSFET's som benyttes, men så sies det at fremtiden GaN transistor vil overta, eller er det allerede implementert? Hvem av produsenter i dag lager den beste klasse D modulen, er det fra IcePower, Hypex, Pascal eller PURIFI og hvilke spec/måledata vektlegges?
Utviklingen er ikke så ekstremt rivende, men når man har fått hele forvrengningen under støygulvet ved moderate effekter blir det i stor grad en øvelse i å sammenlikne uteffekt ved ulike laster, og støynivå. Det er lett å få forvrengningen under støygulvet bare man har støy nok.
Det er utvilsomt Purifi-modulen som klarer å putte hele forvrengningsbildet under et allerede veldig lavt støygulv. Ncore er veldig nære, ellers er det ingen av de andre som er helt på høyde.
I utgangspunktet handler det om at forsterkeren ikke gjør noe den ikke er ment å gjøre i hele audioområdet, og innenfor tiltenkt uteffekt i tiltenkt last. Det er det som er selve grunnlaget for å sammenlikne alle forsterkere.
Vedrørende rør og utvikling....PS Audio benytter rør med zero feedback med klasse A inngang på de nye klasse D forsterkerne M1200.
Er det type design som gjøres for å gi en unik lydsignatur uten å tilføre ekstra forvrenging eller tap av watt?...Har du noen tanker om hvordan THD+N og SINAD blir i forhold til tradisjonell klasse D med en slik implementering?
Dette har jo Paul selv uttalt seg om. Det var en de hadde snakket med som sa "why don't you just put some tubes in there?", og vipps så ble SS-forsterkeren krydret med et ekstra rørtrinn så man kunne leke seg med ymse rørvarianter. Det gjør egentlig ikke noe annet enn å tilføre støy og forvrengning, men på en måte som ikke er ubehagelig for ørene.
Også en liten påske nøtt...Tenker generelt på ordet krydder. Mange som referer til farging av lyd som krydder og evt. fæl vreng,
Her har vi et ikke ubetydelig problem. Armand, jeg, Asbjørn og flere andre snakker om forvrengning. Men mange leser da "fæl forvrengning". Det er ikke ment som et nedlatende uttrykk, men det er et rent faktum og vi har enkle matematiske definisjoner som vi forholder oss til, og terminologien er gitt av dem. Jeg ser ikke noen grunn til at man skal forsøte språket for at folk ikke skal tillegge det noe helt annet enn det som faktisk blir sagt.
men er ikke det et lite blindspor egentlig hvis det som skjer er en forsterkning av eksisterende harmoniske frekvenser?...slik at termologien "forsterkning " er mer korrekt, hva tenker du om det?
Dette var en veldig interessant tanke, eller snarere, en helt uventet misforståelse. Disse harmoniske overtonene er der på innspillingen. Det forsterkeren gjør, eller snarere, kan gjøre, er å legge til noe som egentlig ikke skal være der, og det kommer i tillegg til det som er der fra før. Det er ikke slik at ikke klangen og overtonestrukturen på innspillingene ikke forsterkes av en forsterker med lav forvrengning. Det forsterkes helt perfekt, alt sammen. Forskjellen på den og en forsterker med høy forvrengning er altså at sistnevnte har et helt bestemt og fullstendig låst mønster av overharmoniske som den selv produserer, og som den legger på alt som kommer inn i den, fullstendig uavhengig av hva man mater den med. Grunnen til at dette er så uønsket er at det er en repeterende signatur som ikke er standardisert, og dermed kan man ikke ta høyde for dette når man produserer musikken, og man vil dermed få en signatur på alt som spilles av, en signatur som er helt lik og ikke endrer seg selv om du endrer fullstendig lydbilde i kildematerialet. Det kan sammenliknes med at man legger på klang på alle innspillinger. Noen kan kanskje nyte godt av det, men de fleste har faktisk nok klang.