|
Jeg burde gjort tydeligere at det var lyden på filmen jeg skrev om. Det skjedde mye rundt årtusenskiftet for å standardisere kvaliteten på filmlyden. Musikkproduksjon henger etter, kanskje fordi filmlyden antar at kinoer har en viss teknisk standard, mens brukerne av musikk ikke følger standarder.
De prøvde å overtale produsentene om å få spille den inn i mono, uten hell. Mono er vel en standard?
Tusen takk for et svar som gir mening for meg, det resonerer (allegori ha-ha) med noe jeg selv lurer på. Jeg liker også "approachen" med å være nysgjerrig og undrende, og ikke bare bastant konkluderende.Fordi vi kan, fordi ingen av dagens effektforsterkere er i stand til å gjengi 24/96 uten å strupe ned oppløsningen, og fordi det hadde vært kult å ta førsteplassen på ASR’s ranking av effektforsterkere med god margin.
Og fordi jeg er interessert i å teste ut hypotesen om at båndbreddebegrensningen i klasse D skulle ha noe å si. Så la oss forsøke med en forsterker med 120 dB SINAD, tilnærmet null utgangsimpedans og 100 kHz båndbredde, da. Spiller den med større «plutselighet» enn en NCore NC400 eller Purifi 1ET400A med ca halve båndbredden?
Du blander standard for reproduksjonssutstyret inkl. rommet med det kunstneriske materialet. Man står ganske fritt mht. det kunstneriske materialet så lenge man ikke overskrider anbefalinger fra arbeidsmiljølover, maks. lydvolum på offentlig sted osv.
Dette er sant! tutling-frekvensen er sikkert like ille i studioet som på hifisentralen....
Sidan du har kasta deg inn i Babel-allegoriar, bør du absolutt få tak "Haikerens Guide til galaksen" og lese deg opp på Babelfisk. (det er her du også får svar på dei eksistensielle spørsmåla.ER HFS BABELS TÅRN?
Det er påske og tid for refleksjoner også. Etter snart 3000 innlegg om det samme temaet kommer jeg på fortellingen om Babels tårn. Fra SNL:
«Bibelteksten forteller at etter syndfloden kom menneskeslekten til Sinear-sletten der de slo seg ned. De bestemte seg så for å bygge en by med et tårn av brent teglstein som skulle nå like inn i himmelen. Gud steg ned på jorden for å se hva det var menneskene holdt på med. Han likte ikke at menneskene søkte å øke sin makt på denne måten. Derfor forvirret han deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorden».
Om forvirringen som oppsto, beskriver SNL det slik:
«Babelsk betyr forvirret. Babelsk forvirring er en fullstendig forvirring. Uttrykket stammer fra 1. Mosebok, kapittel 11, der det fortelles at Gud, for å hindre menneskene i å bygge et tårn som skulle nå helt til himmelen, skapte forvirring i deres språk slik at de ikke lenger forstod hverandre».
Kunstnere har gjort mange forsøk på å illustrere tårnet, og her er et kjent eksempel:
Vis vedlegget 711045
Denne illustrasjonen av Babels tårn er malt av Pieter Brueghel i 1563. Bildet befinner seg på Kunsthistorisches Museum i Wien.
Guds veier er uransakelig, heter det, men SNL beskriver fortolkningen av historien om Babels tårn slik:
«Knapt noen bibelsk beretning med tilknytning til det gamle Mesopotamia har hatt en tilsvarende innflytelse på den vestlige verden som legenden om Babels tårn. Tidlig ble dette tårnet et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som fører til kaos og forvirring (babelsk forvirring)».
Det kan sikkert fremstå pussig å hente frem en flere tusen år gammel historie til et hi-fi-forum i dag. Men er det ikke déjà vu all over again når en slik kommentar faller i innlegg #779 av @awe :
«Varsellampene blinker vedvarende og sterkt når noen hevder å ha funnet Sannheten. Mangelen på åpenhet, undring - og derfor respekt - for andre og andres innfallsvinkler og erfaringer...».
Merk bruken av stor S og ordet undring.
En gammel ringrev, @HCS, brukte ordet «undring» slik i en helt annen tråd for et års tid siden:
«Snart den eneste tråden hvor undring over ulike underlag, tweaks og strøm tas frem på en naturlig måte. Savner noe av den undring som var før, nå er vi mer "sikre" på at vi vet».
Er de to sitateksemplene fra @awe og @HCS ovenfor noe som minner oss om Babels tårn og vår forståelse av den gamle historien? Er «undring» et ord vi også kjenner fra religioner, og som litteraturen (f.eks. Bibelen og Dantes inferno) advarer oss mot å erstatte med hovmodig nysgjerrighet?
I og med at tråden allerede har nådd over 2500 innlegg - og ingen ende synes å ha all den tid en slags babelsk forvirring regjerer i fravær av et felles språk med klare definisjoner som sikrer orden og velferd - kan vi allerede mistenke at Guds vrede er over oss? Lider hfs av en babelsk forvirring?
Hi-fi-folket er ikke en spesielt stor gruppe, men er det ikke som om noen «forvirret deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorden».
PS!!! TEGNET OVENFOR HETER «WINK» PÅ ENGELSK, SOM I DETTE TILFELLET HENSPILLER PÅ «MED GLIMT I ØYET». VENNLIGST INGEN ANNEN FORTOLKNING
Blander ikke sammen noe jeg. Du som er utydelig, blander inn film og uspesifiserte standarder. Kom med konkrete standarder, gjerne kun en, i stede for å sitte der passiv og bare si nei. Forklar oss hvorfor denne standarden burde implenteres i vår gren. Tenet er ikke en standard, det er en film.
Av alle de jeg kommuniserer med er du den jeg forstår minst.
Kanskje en fisk i øret hadde vært tingen.
Her er et liknende spørsmål reist på Gearspace:
svart-hvitt er ganske ålreit, når han ikke er så streng (stringent)
Ok, har noen tanker, men liten vits å dele dem.
Hehe, ja det var kanskje litt drøyt/forenklet beskrevet av meg... Men, for hver eneste konstruksjon (!) før målinger fremlegges, nærmest "advarer" Troels om å feste for stor lit til målinger, fordi lyd oppfattes så subjektivt - målinger kan stort sett gi en idé om tonebalansen i konstruksjonene. Noe av det samme ser vi i kommentarene til konstruksjonene som gjengis hos www.lautsprechershop.de - de forskjellige konstruksjonene måler jo alle tilnærmet flatt over hele frekvenskurven. Like målinger betyr absolutt ikke lik lyd, er min påstand, spesielt innenfor stemmegjengivelse.
Hehe...jeg tolker det som fine ord...som er verdt sin vekt i gull for den som gir og den som får
I moderne tid har vi en som har hatt stor innvirkning på design-teori: Donald Alan Schön (September 19, 1930 – September 13, 1997) was a philosopher and professor in urban planning at the Massachusetts Institute of Technology who developed the concept of reflective practice and contributed to the theory of organizational learning. (ref. Wiki)
Det ene - målinger - utelukker ikke det andre, lytting.
Er ALT målbart?Tid for undring!
Hva ser du for deg ikke skulle være mulig å måle? Går ut i fra at vi snakker om fysisk lyd.
Sjekk kommentar #2543 ovenfor om slow listening.
ja alle de bedste optagelser er optaget på rør analogt med sn på max 60 db giver vist stof til eftertangePoenget er at transparens er definert som «ingen hørbare avvik». Lossy codec’er er gode eksempler. De er beviselig milevis unna det opprinnelige signalet, men omfattende blindtesting viser at moderne AAC-codec’er er transparente ved så lave bitrater som 120 kb/s. Da er ikke en menneskelig lytter i stand til å skille signalet fra det opprinnelige ved 24/96. Det er ikke helt lett å måle seg frem til det, helt enkelt fordi psykoakustikken ikke er godt nok forstått til å kunne mate inn et kandidatsignal og få et binært svar på om det er hørbar degradering eller ikke.
Ratings of psychoacoustic encoders - SoundExpert
All encoders are tested with the same testing procedure. So all ratings can be compared with each other.soundexpert.org
Forsterkere og DAC’er er enklere, men også der er det litt komplisert å gi et enkelt svar på om en forvrengningskarakteristikk er mer eller mindre hørbar enn en annen. Derfor en litt konservativ grense på 100 eller 120 dB SINAD, selv om det er god grunn til å tro at andreordens forvrengning ved -60 dB ikke vil være hørbar.
Når man kommer ned mot 20 bits oppløsning og 120 dB SINAD, på et musikksignal som gjengis med kanskje 100 dB i toppene i et lytterom med kanskje 20 dB støygulv, så begynner det å bli såpass god sikkerhetsmargin at man rolig kan gå ut fra at signalkjeden er transparent.
Fantastisk!
Men virker enklere å klabbe sammen en rørforsterker...
For bare 40.000 kroner får du denne, en ekstra rørmodul på 16 kg, inn i ens ellers kliniske transistornettverk:Fantastisk!
www.goldnote.it
Du misforstår...For bare 40.000 kroner får du denne, en ekstra rørmodul på 16 kg, inn i ens ellers kliniske transistornettverk:
Gold Note | Stadio di uscita a valvole
Nja, den gir en gain på 3,5 dB også.
Jeg skumleste linken over, veldig interessant. Skal lese gjennom hele...
Klasse D har fått urimelig kritikk i mange år.
Nei, men vi sitter vel alle i samme båt. Ship of fools!
Fysisk lyd?
Hmmm! Klasse D har inntatt det meste, tross alt. Eide min første klasse D i 1997 og har hatt klasse D i deler av anlegget de siste 4. At ikke alle fascineres av disse er vel ikke uforståelig?
