Er kassehøyttalere en "feilkonstruksjon"?

[Zomby_Woof]

Man har bla. sagt at stereo perspektivet er væsentligt bedre og mere nøjagtigt for dipole i forhold til abekister.
Jeg vil jeg gerne spørge hvis man hører en sanger som står op i midten af lydbilledet, når man side i midten.

Bliver sangeren så mere i midten ved dipoler end ved abekister når men rykker lidt ud til siden fra midten

Jeg har ikke lenger noen apekister å sammenligne med, men sammenlignet med hva jeg husker fra mine gamle Mordaunt-Short bokser så er svaret definitivt "Ja".

, og hvor står sangeren når man har rykket helt ud til venstre højtaler.

Stort sett fremdeles noenlunde i midten, men illusjonen er ikke lenger fullt så overbevisende. Er dessuten litt varierende fra innspilling til innspilling.

Når det gjelder egne erfaringer med eget anlegg:

Uansett hvor jeg befinner meg, i sweetspot eller på kjøkkenet, perspektivet blir som regel betydelig bedre, og aldri dårligere med Gradient enn det gjorde med noen av mine tidligere kasser.

Klagbalansemessig er det rått parti. Ja. Gradientene vinner.

 

[coolbiz]

I fjor var jeg innom HiFiKlubben og ble sittende og lytte til B&W 801D en halvtimes tid. De satte på en CD av Kari Bremnes, og Karis hode hørtes ut som om det var en meter i diameter. Hva skyldes dette fenomenet?

 

[Kabeldragern]

Alle høyttalere er feilkonstruksjoner - i den forstand at alle har kompromier.

End of discussion! ;D

Neste tema:......? ;D ;D

 

[Zomby_Woof]

@ coolbiz:

Vet ikke. Men jeg har opplevd lignende effekter på, av alle ting, dipoler (hybrid)...

Leif Ernstsen demonstrerte DP C1B og A1B med Martin Logan av ukjent modell (begge merker som jeg har stor respekt for).

Jeg kunne sverget på at artisten var tre og en halv meter høy og spilte barytongitar, minst...

Antar forklaringen lå i frekvensrespons, kanskje i opptaket, kanskje i anlegget, kanskje i rommet.

Men, er ikke dette relativt vanlig "High end"-estetikk?

 

[coolbiz]

Antar forklaringen lå i frekvensrespons, kanskje i opptaket, kanskje i anlegget, kanskje i rommet.

Ikke vet jeg. Opptaket var det ikke, for andre innspillinger låt tilnærmet likedan. Og 801D var plassert i rommet av en representant for importøren og han sa seg fornøyd med resultatet.
Faseforhold, kanskje?

Men, er ikke dette relativt vanlig "High end"-estetikk?

;D

 

[Valentino]

Tillater meg å gjengi dette:

Dipol er veien til et lykkeligere liv, mindre flass, god fordøyelse, snille barn, lengre ferie og annet du kan ønske deg....
Ihvertfall er dipolia sterkt vanedannende, og vanskelig å kurere. ( dipolia abstinensis oppstår ved hjemlån av vanlige finerkasser )

 

[frans]

Tillater meg å gjengi dette:

Dipol er veien til et lykkeligere liv, mindre flass, god fordøyelse, snille barn, lengre ferie og annet du kan ønske deg....
Ihvertfall er dipolia sterkt vanedannende, og vanskelig å kurere. ( dipolia abstinensis oppstår ved hjemlån av vanlige finerkasser )

= selvsuggesjon

 

[Valentino]

Hehe. En kur for alt.

Jeg skal ikke kommentere resten av posten din, men bet meg merke i dette:

Så – man skal jo gå litt mot strømmen – for meg virker det vel mest spennende med apekiste topp og dipol bunn – ikke motsatt som det synes som er det vanlige!

Det stemmer godt med mine egne erfaringer.

Kommer vel an på hvor man deler. Jeg bruker kassesub med 40Hz delefrekvens mot dipolene. Det er IKKE det samme som toppmodellen til Piega, hvor det deles ved 400Hz og man får kassehøyttalerens virkelige achilleshæl, rommet, med på kjøpet.

 

[Zomby_Woof]

Hehe. En kur for alt.

Jeg skal ikke kommentere resten av posten din, men bet meg merke i dette:

Så – man skal jo gå litt mot strømmen – for meg virker det vel mest spennende med apekiste topp og dipol bunn – ikke motsatt som det synes som er det vanlige!

Det stemmer godt med mine egne erfaringer.

Kommer vel an på hvor man deler. Jeg bruker kassesub med 40Hz delefrekvens mot dipolene. Det er IKKE det samme som toppmodellen til Piega, hvor det deles ved 400Hz og man får kassehøyttalerens virkelige achilleshæl, rommet, med på kjøpet.

Piega, og Nola og Lyngdorf blant flere. Jeg ser ærlig talt ingen teknisk velbegrunnede argumenter for å gjøre det på den måten. Det er helt klart mest å hente på dipol i bassen i min erfaring, sånn jeg forstår teorien også forsåvidt.

Men på den annen side begynner det å koste penger å produsere SPL i bassen med dipol. I tillegg har vi stuefaktoren som stuper. Jeg inbiller meg at det er her hunden ligger begravet...

 

[totte]

Jeg har akkurat fått 40 stykk 5 1/4"-elementer i posten hvorav 32 er tenkt i lukkede kasser (230 cm høye) som skal deles mot Bohlender Graebeners RD75 (192cm bånd) og suber. Kanskje man skulle prøve med en åpen baffel først?

Kryping først er for puddinger, totte vil ut og løpe :-\

 

[coolbiz]

@totte - nå ga du meg assosiasjoner til denne dynamiske dipolen fra Thorens (anno 1978):

 

[totte]

@totte - nå ga du meg assosiasjoner til denne dynamiske dipolen fra Thorens (anno 1978):

Hehe, jeg tenkte litt fler i høyden og ikke så mange i bredden.

 

[Lydarne]

Man har bla. sagt at stereo perspektivet er væsentligt bedre og mere nøjagtigt for dipole i forhold til abekister.
Jeg vil jeg gerne spørge hvis man hører en sanger som står op i midten af lydbilledet, når man side i midten.

Bliver sangeren så mere i midten ved dipoler end ved abekister når men rykker lidt ud til siden fra midten

Jeg har ikke lenger noen apekister å sammenligne med, men sammenlignet med hva jeg har hørt andre steder og hva jeg husker fra mine gamle Mordaunt-Short bokser så er svaret definitivt "Ja".

, og hvor står sangeren når man har rykket helt ud til venstre højtaler.

(LinkwitzLab Orion+):

Stort sett fremdeles noenlunde i midten, men illusjonen er ikke lenger like overbevisende. Varierer en smule fra innspilling til innspilling og grad av toe-in. "Panpottede" vokaler synes gjennomgående mindre overbevisende enn ekte stereo-opptak.

Når jeg sier i midten så mener jeg ikke midt mellom høyttalerene, men omtrent en meter eller to (igjen, innspillingsavhengig) bak dem på lytteaksen.

Tak for svaret, men jeg forstå ikke helt det du har tilføjet. du har tilføjet at du ikke mener midt i mellem højtalerne men noget andet jeg helt forstår. Øverst skriver du nogenlunde i midten kunne du uddybe lidt, jeg tror der er lidt sprogvanskeligheder

Ps. det drejer sig om situationen hvor du har sat dig lige foran venstre højtaler.

 

[coolbiz]

På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.

 

[Karma]

Men jeg har opplevd lignende effekter på, av alle ting, dipoler (hybrid)...

Her kan det vel lett oppstå litt begrepsforvirring? Med begrepet hybrid-dipol(som i Gaia) menes det når samme element spiller som dipol til et bestemt nivå, for så å gå over til å spille som lukket kasse.( I Gaia brukes 4 X 15" i hver høyttaler.) Dette da justerbart elektronisk. Du sikter vel til høyttaler som f.eks. er en kombinasjon av dipol ved noen elementer og et annet system i den resterende del av elementene? F.eks. da kun som dipol i bass? Jeg har ikke sett andre høyttalere enn mine egne som spiller slik hybrid-dipol som jeg beskriver, og har heller ikke sett andre merker som bruker selve begrepet.

 

[Valentino]

Det blir et sekkebegrep, ja. "Farlig" det.
Husker du øvre delefrekvens for subbassene dine, Karma?

 

[Lydarne]

På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.

Tak igen, nu forstår jeg det, det er jo et interesant svar set i lyset af forskellen på gengivelsen fra to kilder i forhold til en kilde.
Det kunne være interesant at hører hvordan Valentino oplever den samme situationen.

 

[Valentino]

Skal lytte, og så forsøke å sette ord på det, Lydarne. Dipolene mine (dvs. diskantene) er plassert 105cm foran frontveggen.

 

[Karma]

Det blir et sekkebegrep, ja. "Farlig" det.
Husker du øvre delefrekvens for subbassene dine, Karma?

Har dessverre ikke det tallet i hodet.(Er for tiden offshore)

 

[Bjørn.H]

I fjor var jeg innom HiFiKlubben og ble sittende og lytte til B&W 801D en halvtimes tid. De satte på en CD av Kari Bremnes, og Karis hode hørtes ut som om det var en meter i diameter. Hva skyldes dette fenomenet?

-kanskje dama rett og slett bare er tjukk i huet? ;D

Nok Off-Topic!

 

[Diy Duke]

I fjor var jeg innom HiFiKlubben og ble sittende og lytte til B&W 801D en halvtimes tid. De satte på en CD av Kari Bremnes, og Karis hode hørtes ut som om det var en meter i diameter. Hva skyldes dette fenomenet?

-kanskje dama rett og slett bare er tjukk i huet? ;D

Nok Off-Topic!

Eller nærmikrofoni og for meget øvre bas.

 

[coolbiz]

Tror det må være sistnevnte, i så fall. Munnen hennes har normal bredde (dvs. ingen bredde å snakke om) hos meg.

 

[Diy Duke]

Oplevede det samme på concert i går. For meget øvre bas gav en difus oplevelse af instrumenter og sang. Stemmen var meget større end naturligt. Efter pausen var det noget ganske andet. Større homogenitet og derfor bedre pinpointing.

 

[Valentino]

På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.

Tak igen, nu forstår jeg det, det er jo et interesant svar set i lyset af forskellen på gengivelsen fra to kilder i forhold til en kilde.
Det kunne være interesant at hører hvordan Valentino oplever den samme situationen.

På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.

Tak igen, nu forstår jeg det, det er jo et interesant svar set i lyset af forskellen på gengivelsen fra to kilder i forhold til en kilde.
Det kunne være interesant at hører hvordan Valentino oplever den samme situationen.

Frem til nå har jeg latt høyttalerne "krysse" like bak hodet mitt (Grunnlinje 2.1m, diskant-øre 1.9m), og da oppførte det seg som coolbiz beskriver f.eks på denne utmerkede platen med sopran og klaver.

Nå har jeg akkurat overkrysset, og nå oppfører dipolene seg omtrent som normale høyttalere når jeg flytter meg sideveis. Jeg antar at det er lavere nivå fra frontveggrefleksjonen som er årsaken.

 

[Bjørn ("Orso")]

Tar man utgangspunkt i en vanlig stue, synes jeg veldig mye taler for at dipol bass og en form for kontrollert spredning oppover i frekvensene ofte vil være den mest fornuftige løsningen. Men å si hva som er best i et rom hvor man kan gjøre betydelig akustiske tiltak, tror jeg er vanskeligere å svare på. Og tilsvarende hvis man tar med lydkorreksjon.

Runstrålende bass setter rommet i bevegelse på en måte som kan være fryktelig morsomt. Og klarer man både å jevne ut frekvensgangen og få ned etterklangstiden, slik at man får en tørr og definert bass, så gir det nok gi et svært godt resultat. Og kanskje et totalresultat som mange vil foretrekke framfor noe renere og klarere bassgjengivelse som dipoler vil gi?

 

[Asbjørn]

En annen fordel med dipoler à la Valentino eller Stig Erik er at det totale fraværet av kasse fører til like totalt fravær av kasseresonanser, dvs mindre betoning av enkelte frekvenser og unaturlig etterklang. Alt annet likt burde det også bidra til en "ren" lyd med god utklingning, i tillegg til de opplagte fordelene en dipol har med (tilnærmet) konstant direktivitet og dertil hørende holografi. Med Seas Excel-elementer, som også er "verdensmestre" i ren utklingning i de frekvensbåndene hvor de trives, burde dette gi noen særdeles interessante egenskaper. Hvis "ren utklingning" er en egenskap man legger stor vekt på, altså.

Det bør være mulig å få til kasser med ekstremt god demping, men selv med 50-60 dB undertrykkelse av plateresonanser vil det være en liten rest. Til gjengjeld burde sånne konstruksjoner gi bedre gjengivelse av attakk (Newtons andre og tredje lov i aksjon) og kanskje ha større kraftreserver i grunntone og mellombass når bølgelengdene blir lange (og kulda setter inn). Horses for courses, er det et erkebritisk uttrykk som heter.

Se også her: http://www.diyaudio.com/forums/multi-way/142015-my-open-baffle-dipole-beyma-tpl-150-a-66.html#post2058421

 

[Zomby_Woof]

Horses for courses, ja.

Jeg kan se for meg et system a la Valentinos', hvor man kunne justere flankesteilheten og delefrekvensen mellom dipolene og kassesubbene etter hva man spiller.

Kammermusikk eller helakustisk triojazz? Dipol hele veien.

Symfoniorkester? Litt drahjelp helt der nede.

Rock 'n' Roll, syntetisk dypbass og mellomgulvmassasje? La kassene spille med et godt stykke oppover.

Det skulle nok la seg gjøre å lagre det som presets i DSP'en også.

 

[vredensgnag]

Horses for courses, ja.

Jeg kan se for meg et system a la Valentinos', hvor man kunne justere flankesteilheten og delefrekvensen mellom dipolene og kassesubbene etter hva man spiller.

Kammermusikk eller helakustisk triojazz? Dipol hele veien.

Symfoniorkester? Litt drahjelp helt der nede.

Rock 'n' Roll, syntetisk dypbass og mellomgulvmassasje? La kassene spille med et godt stykke oppover.

Det skulle nok la seg gjøre å lagre det som presets i DSP'en også.

Du beskriver det perfekte HiFi-anlegg. Ikke en statisk konstruksjon, men en aktiv deltager i det å formidle musikk; anlegget blir et instrument i prosessen.

Herlig.

 

[Zomby_Woof]

Ja. Jeg tror dette kan være svaret på mer enn ett spørsmål.

Men det må være håndterbart i hverdagen. Sannsynligvis går grensen ett eller annet sted rundt det jeg skisserte, tre presets med tre noenlunde forutsigbare bruksområder.
Enkelt brukerstyrt med noen få tastetrykk.

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

 

[Bjørn ("Orso")]

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

Men det er vel ikke utenkelig at du fått noe mer trøkk med den aktive versjonen av Gradientene? Og enda mer med et ekstra sett med bass-seksjoner.

 

[Zomby_Woof]

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

Men det er vel ikke utenkelig at du fått noe mer trøkk med den aktive versjonen av Gradientene? Og enda mer med et ekstra sett med bass-seksjoner.

Absolutt! Større max SPL gir en sterkere følelse av fysisk påvirkning. I en sånn setting vil man antageligvis lett velge bort sub for symfoniorkesteret.

Men det er noe i karakteren til bassen som ikke vil endre seg. På syntetisk genererte opptak har man ingen akustisk referanse. Det har sjelden blitt brukt noe annet enn kassehøyttalere som referanseverktøy under arbeidet. Dermed står dipoleieren med noe annet enn det som lå til grunn for rent subjektive, estetiske valg tatt i studio. Her kan kassene ha en fordel.

 

[R.S.]

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

Ofre tydelighet og definisjon i monopol vs bi/dipol? Det er jo defimitivt det motsatte som er tilfelle såfremt vi snakker relativt sett optimale produkter.


Mvh. RS

 

[coolbiz]

Det er ikke min erfaring, R.S. Tvert i mot, så langt. Men det er mye jeg ikke har hørt, da.

Såvidt jeg har forstått har du tatt skrittet fra dempet, lukket kasse til udempet, lukket kasse. Har du noengang tenkt på at åpen baffel på sett og vis er ett skritt til langs den samme sti? ;D

 

[R.S.]

Det er ikke min erfaring, R.S. Tvert i mot, så langt. Men det er mye jeg ikke har hørt, da.

Såvidt jeg har forstått har du tatt skrittet fra dempet, lukket kasse til udempet, lukket kasse. Har du noengang tenkt på at åpen baffel på sett og vis er ett skritt til langs den samme sti? ;D

Dette har nå vært god latin i alle år jeg har holdt på med hifi. Lyden blir ikke renere av at det sendes lyd bakover, uansett rom.

Mitt system er asymetrisk, altså uten parallelle flater og dertil hørende ressonanser. Det brukes diffraktorer i stedet for absorbenter noe som gir langt renere bass uten sedvanlig dynamikktap. Undertunet bassrefleks (med vekt på hurtighet, ikke slaglengde) fungerer etter denne oppskriften facinerende godt.
Fraværet av absorbenter gir foruten bedret dynamikk vesentlig høyere nivå fra bassport, dermed kan jeg hente ut maktfull dypbass selv fra et relativt lite element.



Mvh. RS

 

[coolbiz]

Fraværet av absorbenter gir foruten bedret dynamikk vesentlig høyere nivå fra bassport, dermed kan jeg hente ut maktfull dypbass selv fra et relativt lite element.

Derom hersker det vel ingen uenighet, isolert sett.

Dette har nå vært god latin i alle år jeg har holdt på med hifi. Lyden blir ikke renere av at det sendes lyd bakover, uansett rom.

Det hjelper ikke om latinen er god. Den er like fullt et dødt språk.

Du overser et av de sentrale punktene i denne tråden: Floyd Toole et al har systematisk gjort rede for hvordan kopier av direktesignalet oppfattes av hjernen ved ulik grad av tidsforsinkelse. Det følger av dette at dersom en høyttaler har frekvensuavhengig direktivitetsindeks og har tilstrekkelig avstand til vegger, så vil refleksjonene i stor grad maskeres av hørselen. Dette er et essensielt poeng her, og synes å stemme godt med hva jeg selv hører. En av kommentarene jeg har fått av gjester er at "det høres i grunnen ganske nærfelt-aktig ut på sett og vis".

Du må gjerne motsi Toole & Co., men du må nok hoste opp noe mer enn postulater for å overbevise noen. Å si at "lyden ikke blir renere av at det sendes lyd bakover" virker intuitivt riktig, men det tar ikke høyde for hvordan hjernen prosesserer lyd, slik jeg ser det.

Det jeg selv er nysgjerrig på er hvorvidt refleksene fra veggen bak høyttalerne bare lar være å legge til noe negativt, eller om de faktisk bidrar med noe positivt. Jeg mistenker etterhvert det sistnevnte, under tilstrekkelig gunstige forhold, men jeg har ikke eksperimentert på langt nær nok med det til å komme med noen absolutte påstander.

 

[Asbjørn]

Enig med coolbiz. Forklaringen finnes i grafene fra Olive & Toole som viser hvordan refleksjoner med en viss tidsforsinkelse og et visst nivå ifht direktelyden oppfattes (fra "not detectable" via "pleasant spaciousness" og "image smearing" til "distinct echo"), sammen med observasjonen fra samme forfattere som viser at refleksjoner farget av et lavpassfilter er mer iørefallende enn refleksjoner med samme frekvensinnhold som direktelyden. Forskjellen i hørbarhetsterskel mellom fullfrekvens og lavpassfiltrerte refleksjoner ved 500 Hz kan tilsvare så mye som 12 dB i nivå på refleksjonene.

http://www.harman.com/EN-US/OurCompany/Technologyleadership/Documents/Scientific%20Publications/6079.pdf

Det har også vist seg at øret er mest følsomt for resonanser med høy Q ved lave frekvenser, eksempelvis 200-500 Hz. Det er i det frekvensbåndet en MDF-kasse vil slippe gjennom mest energi, og det er forresten også i det frekvensbåndet at en høyttaler som står på spikes vil ha en resonansfrekvens.

http://www.harman.com/EN-US/OurCompany/Technologyleadership/Documents/Scientific%20Publications/5163.pdf

Vi må ta hensyn til psykoakustikken her for å skjønne noe som helst av temaet vi diskuterer!

 

[R.S.]

Det kaller jeg en tvilsom bortforklaring. Det "beste" man kan oppnå ved bakutstråling er en tilført "ekstra" romopplevelse eller "pleasant spaciousness" noe som er totalt uinterressant i et oppsett med virkelig god oppløsning. Hver sin lyst.

tillegg: ymse teorier om hva som fungerer og hvorfor er sikkert spennende lesning, men inntil teoriene backes opp av like forteffelig fungerende høyttalere er det kun tomme ord.


Mvh. RS

 

[Valentino]

Kassehøyttalere har bakutstråling. Den er ikke særlig kontrollert, men hver sin lyst ja.

 

[Zomby_Woof]

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

Ofre tydelighet og definisjon i monopol vs bi/dipol? Det er jo defimitivt det motsatte som er tilfelle såfremt vi snakker relativt sett optimale produkter.


Mvh. RS

Les mine tidligere innlegg i tråden. Dette er for omfattende til at jeg orker å besvare den samme påstanden individuelt for hver som fremmer den. Teoretisk, og i all min praktiske erfaring, er dipol overlegent omnipol på transientrespons og artikulasjon.

 

[R.S.]

Som jeg har vært inne på tidligere er det enkelte ting man sannsynligvis alltid vil savne med et rent dipolsystem. Jeg er (på det aller meste av musikk) ikke villig til å ofre tydeligheten, definisjonen og homogeniteten til dipolene for litt ekstra massasje. Men det betyr ikke at jeg aldri savner den.

Ofre tydelighet og definisjon i monopol vs bi/dipol? Det er jo defimitivt det motsatte som er tilfelle såfremt vi snakker relativt sett optimale produkter.


Mvh. RS

Les mine tidligere innlegg i tråden. Dette er for omfattende til at jeg orker å besvare den samme påstanden individuelt for hver som fremmer den. Teoretisk, og i all min praktiske erfaring, er dipol overlegent omnipol på transientrespons og artikulasjon.

Der har du laget deg en morsom konklusjon, deg om det. Det kan vel regnes til ditt forsvar at du ikke aner hva jeg snakker om, sånn sett er det litt sjofelt av meg å trekke inn mitt produkt :-*


Mvh. RS