Valentino skrev:
Lydarne skrev:
coolbiz skrev:
På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.
Tak igen, nu forstår jeg det, det er jo et interesant svar set i lyset af forskellen på gengivelsen fra to kilder i forhold til en kilde.
Det kunne være interesant at hører hvordan Valentino oplever den samme situationen.
Lydarne skrev:
coolbiz skrev:
På mange innspillinger opplever jeg at vokalen kommer fra et sted midt mellom høyttalerne, ca. 1-2m bak dem. Dette "phantom image" flytter seg knapt selv om jeg beveger meg ut til siden, men når jeg kommer så langt ut til venstre som høyttaleren, blir etterhvert størrelsen av et dette" phantom image" mer utflytende og mindre troverdig definert, mens illusjonen av rom opprettholdes langt på vei.
Tak igen, nu forstår jeg det, det er jo et interesant svar set i lyset af forskellen på gengivelsen fra to kilder i forhold til en kilde.
Det kunne være interesant at hører hvordan Valentino oplever den samme situationen.
Frem til nå har jeg latt høyttalerne "krysse" like bak hodet mitt (Grunnlinje 2.1m, diskant-øre 1.9m), og da oppførte det seg som coolbiz beskriver f.eks på denne utmerkede platen med sopran og klaver.
Nå har jeg akkurat overkrysset, og nå oppfører dipolene seg omtrent som normale høyttalere når jeg flytter meg sideveis. Jeg antar at det er lavere nivå fra frontveggrefleksjonen som er årsaken.
Som valantino så rigtigt antyder er der mange parameter i det først stillede spørgsmål, som jeg ikke havde tænkt helt igennem.
hvor langt er man fra fra højtaleren, i krydset, over krydset eller før krydset, hvor meget er højtalerne vinklet har sikkert også en betydning.
Min spørgsmål gik på at undersøge om dipoler laver en slags falsk udtæveret stereo perspektiv som måske falde i manges smag, eller måske slet og ret i visse situationer virker mere rigtigt.
Hvilket jeg har vanskeligt ved at forstår, da jeg ikke selv mangler noget hvad angår perspektiv, og som sagt har jeg en optagelse som jeg selv har været med og perspektivet hos mig er en tror kopi af det der fandt sted live.
Stemmen i midten dannes og gengives fra to kilder når man bevæger sig til eks.v. til venstre skruer man ned for højre højtaler og skruer op for venstre, en slags pan (balance kontrol) jeg mener at stemmen skal flytte sig, og at det faktisk kan beregnes nøjagtig hvor meget, det er sådan set ikke ønskeligt at det er sådan, men kan ikke være anderledes da signalet dannes og gengives fra to kilder, i stedet for en
hvis det er sådan vil stemmen sandsynligvis flytte sig mindre fra midten jo længere væk man er fra højtalerne, men stemmen vil flytte sig uanset om man er før eller efter krydset.
Som sagt stemmen burde flytter sig mere og mere stabilt tæt på, og mindre og mindre stabilt når man er længere væk fra højtalerne, her vil rummet også spille ind.
Som sagt er det faktisk ikke ønskeligt at det er sådan, men teoretisk mener jeg ikke det kan være anderledes hvis perspektivet gengives korrekt.
Og jeg mener helt sikkert at både hos coolbiz og Valentino er der en udtværing af perspektivet i forhold til det der er på CD 'en (hos Valentino er der noget helt galt, der bør ikke være så markant forskel afhængig af om man er tæt på eller længere væk fra lydkilden).
Mit indtryk når jeg har lyttet til dipoler er også at jeg føler de laver noget selv, de er ikke ærlige over for kilden, og et er helt sikkert de vil lægger noget til på grundaf bagud-strålingen, den bagud-stråling findes ikke på CD'en.
Så er der mange der nævner bassen som en fordel, og det er åbenlyst at her er en fordel, enheden har samme belastning på for og bagside og vil dermed have minimal forvrængning (den uendelige store kasse) der hvor enheden opfører sig lineart, så store enheder som skal bevæge sig lidt er nok ingen dårlig ide, plus der naturligvis ikke er nogle kasse resonanser, ulemperne er bagud-stålingen (100 % forvrængning) og kortslutning af for og bagside som begrænser frekvensområdet.
Hvis sammenligningen er i forhold til basreflex , ja så vil jeg foretrække dipol bas i langt de fleste tilfælde.
Men er det i forhold til et resonans frit korrekt dimensioneret lukket eller akustik-ventil kabinet med et Q på mellem 0.3 og max 0.5, og med en enhed der optimeret til brug i lukket kasse evt ved hjælp af tråd-ophæng, ja så er mit valg klart, her er dybde, tryk og afsæt som der skal være, det er simpelthen et godt kompromis, som umiddelbart ikke gør noget forkert, og kun har ganske får mangler i forhold til det perfekte.
Ps. Var inde og se Avatar i går, stor oplevelse, her er billedet udtværet og så tager man en 3D brille på og så er alt i ok for alle i salen.
Men har også udviklet 3 D hvor man ikke skal bruge briller, her er der så kun en der kan se det optimalt, den der sider midten.
Måske der burde udvikles en dipol-brille ;D