Det jeg reagerer på er at alt som ikke faller inn under ens verdensbilde alltid skal forklares ihjel.
Et eksempel er Doxa høyttalerene og AN forsterkeren til Rognlien. Hvis AN lyder bedre enn Vera, så er det voicing/EQ/manipulert frekvensrespons/2dre ordens forvrengning som er forklaringsmodellen. Det er aldri at faktumet er at det Rognlien har satt sammen rett og slett lyder bedre enn alternativene for (interesserte) folk flest, uavhengig av årsak
her er vi ved beinet!
jeg har vanskelig for å se at de vitenskapelige hoder kritiserer de lyriske sjele sin opplevelse av lyden som treffer dem. hva en liker og ikke liker er ikke så sannhetsevnende at det gjør noe. jeg ville blitt forundret om et vitenskapelig hode fortalte en lyrisk sjel at sjelen ikke likte det den likte. (en kunne tenke tanken at en ble litt oppdratt, i den forstand at lyd som mat ofte har et moment med tilegnet smak, men det er neppe et problem her.)
derimot er det noe annet når den lyriske sjel føler seg
truet i hva den liker. når det vitenskapelige hodet prøver å finne frem til hvorfor den lyriske sjel liker det han
beskriver han liker; forklare lyden (sånn elektrisk/akustisk) som en hører, liksom, da kommer reaksjonen som over.
sagt på en annen måte:
når en trekker inn årsaker, så blir den lyriske sjel truet i sin eksistens. jeg har litt til gode å se at det vitenskapelige hode blir truet i sin eksistens av at noe liker noe annet enn det som hodet tilfeldigvis liker, eller som toole hevder at de fleste av oss tenderer mot å like.
det er ikke en debatt om hva vi liker. det er en debatt om årsaken til lyden vi liker, uavhengig av hva vi liker. smak og behag har lite med det hele å gjøre, ut over undersøkelser som antyder hva vi statistisk synes å foretrekke.
(alt dette er sagt tusen ganger før i tråden, uten at det gjør noen forskjell.)