For de som ønsker å høre om en ny referanse DAC

[arild]

Takk, men da er det jo snodig at 'alle' synes det lyder så godt, da.
Massesuggesjon?
Med 10xDSD er det jo nettopp jitterreduksjon som er denne DAC'en sin store styrke.
Den er til test hos Stereophile nå. Da får vi nok masse målinger.

Har ikke sagt at det er umulig å lage en transparent/lineær 1-bit DAC, hvis man legger mye flid i analogdesign og klokkegjenvinning bør det være mulig. Men det er likefullt mye enklere å lage en transparent/lineær multi-bit DAC.

Fint.
Måten DS gjør klokking på er også litt spesielt.
De gjør seg helt uavhengig av kilden og bruker kun en klokke.
Alle innganger lyder rimelig sammenfallende i lydkvalitet, mens for PWD MKII så låt I2s klart best.
De som kjører den parallelt med vinyl sier den er skremmende lik i reproduksjonen/klangsignatur.

Kordan høyres den ut hos deg?

Mvh Arild

 

[Distinctive]

Kordan høyres den ut hos deg?

Mvh Arild

Holder på å kobler den opp nå.
Lar den stå på over natten og deretter setter jeg på noe musikk på repeat.
Første tilbakemelding kommer ila. helgen.

 

[Asbjørn]

If he's going to quote Lipshitz and Vanderkooy then he should read some of their AES papers that are more recent than 2000. The obvious thing is that single bit converters are inherently linear. As we said many times a passive filter as the only analog output section is simple, robust and cleaner than any other conceivable analog output. Beyond that I just don't care to engage people in "religious wars" about single bit converters (or anything for that matter.).

Gjorde et par enkle søk i AES-biblioteket. Det nyeste Lipshitz har skrevet om 1-bits DACer ser ut til å være ca 10 år gammelt:

Single-stage, 1-bit sigma-delta converters are in principle imperfectible. We prove this fact. The reason, simply stated, is that, when properly dithered, they are in constant overload. Prevention of overload allows only partial dithering to be performed. The consequence is that distortion, limit cycles, instability, and noise modulation can never be totally avoided. We demonstrate these effects, and using coherent averaging techniques, are able to display the consequent profusion of nonlinear artefacts which are usually hidden in the noise floor. Recording, editing, storage, or conversion systems using single-stage, 1-bit sigma-delta modulators, are thus inimical to audio of the highest quality. In contrast, multi-bit sigma-delta converters, which output linear PCM code, are in principle infinitely perfectible. (Here, multi-bit refers to at least two bits in the converter.) They can be properly dithered so as to guarantee the absence of all distortion, limit cycles, and noise modulation. The audio industry is misguided if it adopts 1-bit sigma-delta conversion as the basis for any high-quality processing, archiving, or distribution format to replace multi-bit, linear PCM.

AES E-Library � Why 1-Bit Sigma-Delta Conversion is Unsuitable for High-Quality Applications

Although 1-bit Sigma-Delta modulators cannot be adequately dithered to make their performance perfect, the application of substantial noise shaping gives them modest performance while maintaining reasonable stability. Partial dithering has been shown to improve these devices, but spuriae remain.

AES E-Library � Towards a Better Understanding of 1-Bit Sigma-Delta Modulators

AES E-Library � Towards a Better Understanding of 1-Bit Sigma-Delta Modulators - Part 2 (strengt tatt handler den om 1,5-bits systemer)

It addresses the following topics: (a) Angus has claimed that an undithered 1-bit sigma-delta modulator is effectively self-dithered by its internal noise. We show that his conclusion is essentially a quasi-dc one, and that his pictures of self-dither, although suggestive, do not in fact signify the elimination of all correlated artefacts in the way achieved by a properly-dithered multi-bit modulator.

AES E-Library � Towards a Better Understanding of 1-Bit Sigma-Delta Modulators - Part 3

AES E-Library � Towards a Better Understanding of 1-Bit Sigma-Delta Modulators ? Part 4

Et søk på Vanderkooy ender opp med de samme artiklene. Det er fint lite som tyder på at de har endret oppfatning siden 2001 da hoveddelen av dette arbeidet ble gjort. Siden har det stort sett vært "case closed", så jeg har ingen idé om hvilke "later papers" PS refererer til.

For all del, det kan hende den DAC'en låter himmelsk, men det er fortsatt produsentens argumentasjon og påstander som får den til å bli hengende fast i spam-filteret hos meg. Det finnes mye annet som låter bra også, så hvorfor bry seg om denne når konstruktøren ser ut til å ha en litt snodig oppfatning av faget?

Dette er kanskje nærmere hva jeg ville sett som et referanseprodukt for en to-kanals DAC: MEDUS | Weiss Engineering Ltd.

Selv trenger jeg minst 12 DAC-kanaler hvis jeg skal gjøre en full oppgradering, så noe slik kunne vært mer aktuelt for min del: Aurora Converters

 

[Distinctive]

En liten kommentar til konstruktøren:
Ted Smith er en forhenværende kollega av Andreas Koch (Playback Designs), som jobbet med Sonoma Workstation:
http://www.superaudiocenter.com/images/Mytek%20Sonoma%20Web.pdf

Han er altså ingen novise på området.
Han er ihvertfall ikke selvhøytidelig. Når noen i en review sa han var eksentrisk, mente han selv at det var tidenes 'understatement'.
Gjennom sin ADHD diagnose, så kan han virke noe usammenhengende til tider, men det er altså ingen hvem som helst innenfor grenen.....

 

[I_L]

Gjorde et par enkle søk i AES-biblioteket.(...)

Da Vanderkooy var i Trondheim i 2008 for å opponere på disputasen min hadde han i hvert fall ikke skiftet oppfatning. Men hvis man bruker tilstrekkelig høy orden på modulatoren kan man fint få spuriøse og limit cycles godt under hva som kan anses som hørbart nivå (lavere enn -100dBFS). Noise power modulation av kvantiseringsstøyen er antageligvis heller ikke et veldig stort praktisk problem, siden den øker med signalstyrke og man uansett bør designe en DAC så den er dominert av analog hvitstøy og ikke kvantiseringsstøy. Og for en matematiker er jo 1-bit delta-sigma spennende, siden teorien fortsatt ikke er veldig godt forstått, med den litt uheldige implikasjonen at oppførselen er uforutsigbar. Men det er uansett lavnivå-effekter det er snakk om, all den tid man sørger for at modulatoren er stabil (feks ved å begrense signalnivået til under -6dBFS, som er anbefalingen i SACD-standarden).

Det som er det største praktiske problemet med 1-bit delta-sigma, er at hvis man bruker ZOH-rekonstruksjon, som så og si alle DACer gjør, så er utgangssignalet et pulstog som toggler konstant mellom max og min spenning. Og da vil ethvert avvik i timingen på pulstoget, enten det stammer fra klokka, kretsstøy eller avvik mellom stige- og falltid i transisjonene, gi et uforholdsmessig stort avvik i ladning, og dergjennom høy forvrenging. Figuren under viser hva 50ps fasestøy gjør med SNR i en delta-sigma-generert (5.orden SACD-compliant støyformer) bitstrøm etter ZOH-rekonstruksjon, som en funksjon av OSR og antall nivåer i kvantisereren/DACen. Hawksford skrev noen papers om raised-cosine pulsforming i rekonstruksjonen, men dette er ikke spesielt implementeringsvennlig. Det er mye enklere å gjøre en multi-bit DAC amplitudelineær enn det er å gjøre en 1-bit DAC så ekstremt timingnøyaktig som tonivå kvantisering krever. Og hvis man bruker noen flere bit i kvantiseringen kan man også gjøre DACen langt mer robust både mot dette og de teoretiske problemene L&V skriver om (siden man kan bruke dithering).

(kilde)

 

[Asbjørn]

Av nysgjerrighet: Hvaslags spektrum får den forvrengningen ved timingvariasjon i en 1-bits DAC?

 

[Distinctive]

For all del, det kan hende den DAC'en låter himmelsk, men det er fortsatt produsentens argumentasjon og påstander som får den til å bli hengende fast i spam-filteret hos meg. Det finnes mye annet som låter bra også, så hvorfor bry seg om denne når konstruktøren ser ut til å ha en litt snodig oppfatning av faget?

Her har jeg et usedvanlig enkelt svar.
Når du sier at 'det kan hende den låter himmelsk, men.....'
så sliter jeg med forståelsen av 'men..., osv.'
Det blir som å si at 'Denne iskremen fra Diplom Is smakte fortreffelig, men den hadde et hint av bringebær i smaken og det sa Diplom Is ingenting om (fy skamme), så denne kjøper jeg definitivt ikke igjen - og ihvertfall anbefaler jeg ikke denne til noen kjente'

Lyder den himmelsk så er det case closed. Da er 'the mother of all purposes' vel oppnådd (?)
Poenget rundt verifisering av påstander er jo dradd helt ut av proposjoner her, folkens.
Det må jo være lydkvaliteten som er det saliggjørende og ikke hvordan denne oppnås og om noen prinsipper man har ikke er innfridd?
Det er mulig jeg tenker for enkelt

 

[Asbjørn]

Du har jo et poeng der.

Likevel, etter å ha holdt på med dette i noen år har jeg lagt merke til at hobbyen er sterkt infisert av "flavor of the month"-syndromet. Det er tydelige motebølger hvor "alle" skryter av hvor bra produkt X eller løsning Y låter, og så går det noen måneder, og plutselig er "alle" enige om at det der, det låter jo bæsj. Derfor holder jeg ganske hardt på at jeg vil forstå hvorfor et produkt eventuelt låter så mye bedre før jeg eventuelt blar opp penger. Resultatet er at jeg slipper mange bytterunder i stadig jakt på det som fikk de beste anmeldelsene i siste nummer av ett eller annet blad, og at forbedringene i mitt eget anlegg skjer i forholdsvis få, men ganske store trinn. Det funker for meg.

 

[Distinctive]

Du har jo et poeng der.

Likevel, etter å ha holdt på med dette i noen år har jeg lagt merke til at hobbyen er sterkt infisert av "flavor of the month"-syndromet. Det er tydelige motebølger hvor "alle" skryter av hvor bra produkt X eller løsning Y låter, og så går det noen måneder, og plutselig er "alle" enige om at det der, det låter jo bæsj. Derfor holder jeg ganske hardt på at jeg vil forstå hvorfor et produkt eventuelt låter så mye bedre før jeg eventuelt blar opp penger. Resultatet er at jeg slipper mange bytterunder i stadig jakt på det som fikk de beste anmeldelsene i siste nummer av ett eller annet blad, og at forbedringene i mitt eget anlegg skjer i forholdsvis få, men ganske store trinn. Det funker for meg.

Greit det, men som kjent så er det jo ingenting som heter 'veien til målet' for oss audiofile.
Det er veien som ER målet.....
Mao. dette med prøving (og feiling) av nytt utstyr er normalt en stor del av hobbyen.

Ellers satte jeg pris på selvinnsikten din denne gang, Asbjørn

 

[marsboer]

For all del, det kan hende den DAC'en låter himmelsk, men det er fortsatt produsentens argumentasjon og påstander som får den til å bli hengende fast i spam-filteret hos meg. Det finnes mye annet som låter bra også, så hvorfor bry seg om denne når konstruktøren ser ut til å ha en litt snodig oppfatning av faget?

Her har jeg et usedvanlig enkelt svar.
Når du sier at 'det kan hende den låter himmelsk, men.....'
så sliter jeg med forståelsen av 'men..., osv.'
Det blir som å si at 'Denne iskremen fra Diplom Is smakte fortreffelig, men den hadde et hint av bringebær i smaken og det sa Diplom Is ingenting om (fy skamme), så denne kjøper jeg definitivt ikke igjen - og ihvertfall anbefaler jeg ikke denne til noen kjente'

Lyder den himmelsk så er det case closed. Da er 'the mother of all purposes' vel oppnådd (?)
Poenget rundt verifisering av påstander er jo dradd helt ut av proposjoner her, folkens.
Det må jo være lydkvaliteten som er det saliggjørende og ikke hvordan denne oppnås og om noen prinsipper man har ikke er innfridd?
Det er mulig jeg tenker for enkelt

Poenget er prinsippet om å holde det man lover, spesielt når man går ut såpass friskt som dette. Dette prinsippet gjelder overalt og har ingenting med lyd å gjøre spesielt.

Dessuten handler ikke dette om å levere MER enn lovet. Det handler muligens om nøyaktig det motsatte. I såfall er dette et røverfirma som man bør unngå, men det vil jo målingene svare på.

 

[Distinctive]

For all del, det kan hende den DAC'en låter himmelsk, men det er fortsatt produsentens argumentasjon og påstander som får den til å bli hengende fast i spam-filteret hos meg. Det finnes mye annet som låter bra også, så hvorfor bry seg om denne når konstruktøren ser ut til å ha en litt snodig oppfatning av faget?

Her har jeg et usedvanlig enkelt svar.
Når du sier at 'det kan hende den låter himmelsk, men.....'
så sliter jeg med forståelsen av 'men..., osv.'
Det blir som å si at 'Denne iskremen fra Diplom Is smakte fortreffelig, men den hadde et hint av bringebær i smaken og det sa Diplom Is ingenting om (fy skamme), så denne kjøper jeg definitivt ikke igjen - og ihvertfall anbefaler jeg ikke denne til noen kjente'

Lyder den himmelsk så er det case closed. Da er 'the mother of all purposes' vel oppnådd (?)
Poenget rundt verifisering av påstander er jo dradd helt ut av proposjoner her, folkens.
Det må jo være lydkvaliteten som er det saliggjørende og ikke hvordan denne oppnås og om noen prinsipper man har ikke er innfridd?
Det er mulig jeg tenker for enkelt

Poenget er prinsippet om å holde det man lover, spesielt når man går ut såpass friskt som dette. Dette prinsippet gjelder overalt og har ingenting med lyd å gjøre spesielt.

Dessuten handler ikke dette om å levere MER enn lovet. Det handler muligens om nøyaktig det motsatte. I såfall er dette et røverfirma som man bør unngå, men det vil jo målingene svare på.

Ja vi tenker helt klart forskjellig her.
Hvis Stereophile sier at 'the measurements are mediocre, but this is the best sounding DAC we ever have testet and a complete steal for the price' Ja, da er det bare løp og kjøp i mine øyne.

 

[marsboer]

Det handler ikke om ulik tankegang for min del, bare om PS Audios moralske og tekniske ryggrad.

 

[Distinctive]

Det handler ikke om ulik tankegang for min del, bare om PS Audios moralske og tekniske ryggrad.

Vel, at the end of the day it is only sonics that counts.
Uansett hva PS Audio måtte si om fortreffelighet og målinger, hvis folk mener den lyder gjennomsnittlig så selger den ikke (med unntak av til fan boys).
MEN, produktet må selvsagt være av god kvalitet og operere lytefritt.

 

[Nyttbrukernavn555]

Jeg er mer interessert i DSDens funksjon og hvorfor den angivelig låter bra. Ted Smiths overkomplisering av noe som trolig kan forklares veldig enkelt hvis man forsøker å gjøre innholdet forståelig og ikke så forvirrende som mulig vekker røde flagg, alarm og stay away tanker hos meg. Det kan nesten virke som de tilsiktet forsøker få det til å høres for komplisert ut til at det kan forklares slik at dummies som meg selv i grove trekk kan forstå logikken bak funksjonaliteten. Det i kombinasjon med en nesten i overkant tilsiktet "smart, nutty professor som har snublet over fasiten på singularitetsteorien" utseende gjør at jeg er langt ifra overbevist. Det finnes meg bekjent ingen seriøse forskningsforsøk som støtter at en slik DSD teknologi skal være overlegen det som allerede er bedre enn bra nok. Heller tvert imot. "Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted Counts" Jeg mener forskningen har kommet til et stadie hvor en har identifisert de viktigeste faktorene bak lydreproduksjon, og det er etter min mening ikke i det digitale domene skoen trykker.

At denne spilleren kan ha noen harmoniske forvrengninger som for mange høres musikalsk ut kan godt hende, men det samme kan sies om så mangt av "audiofilt" utstyr som spiller "musikalsk" samtidig som den både gløder og holder hendene varme på vinteren.

 

[Distinctive]

Jeg er mer interessert i DSDens funksjon og hvorfor den angivelig låter bra. Ted Smiths overkomplisering av noe som trolig kan forklares veldig enkelt hvis man forsøker å gjøre innholdet forståelig og ikke så forvirrende som mulig vekker røde flagg, alarm og stay away tanker hos meg. Det kan nesten virke som de tilsiktet forsøker få det til å høres for komplisert ut til at det kan forklares slik at dummies som meg selv i grove trekk kan forstå logikken bak funksjonaliteten. Det i kombinasjon med en nesten i overkant tilsiktet "smart, nutty professor som har snublet fasiten på singularitetsteorien" utseende gjør at jeg er langt ifra overbevist. Det finnes meg bekjent ingen seriøse forskningsforsøk som støtter at en slik DSD teknologi skal være overlegen det som allerede er bedre enn bra nok. Heller tvert imot. "Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted Counts" Jeg mener forskningen har kommet til et stadie hvor en har identifisert de viktigeste faktorene bak lydreproduksjon, og det er etter min mening ikke i det digitale domene skoen trykker.

At denne spilleren kan ha noen harmoniske forvrengninger som for mange høres musikalsk ut kan godt hende, men det samme kan sies om så mangt av "audiofilt" utstyr som spiller "musikalsk" samtidig som den både gløder og holder hendene varme på vinteren.

De intrikate forklaringene er jo for de spesielt teknisk interesserte. De andre hopper vel glatt over dem.
Er enig i at Ted (med flere) liker de kompliserte fremstillingene og dette genererer en del buzz og mystikk (som sikkert er intensjonen)
Det er muligens en marketing trade-off.
Hvis dette selger, så kan man jo lure på hvem som lurer hvem.
Kanskje det er kalkulert at noen faller fra.
Så moralen er at når du sier 'Aha - gotcha' så har de solgt 10 stk. til andre i mellomtiden.
Vi kan dra en parallell til statementmodellene som får prisen på nummer to i rekken til å virke som a real steal (curtesy of Asbjørn).

Jeg tror alle forstår at Mr. Smith er en meget dedikert mann som brenner for det han holder på med.
Hvis jeg stiller et spørsmål har jeg svaret fem minutter etterpå, og jeg kan love deg at svar ikke inneholder forsiktige utspill som har til hensikt å være salgsfremmende.
Eksempelvis er det ikke alle som deler måleresultater kreti & pleti.
Dette med useriøsitet kan jeg ikke stille meg bak, slik jeg kjenner dem.
Daglig leder er konstant inne på community forum og hjelper til - dette er temmelig unikt.
Mao. de leverer med stolthet og jeg kan ikke se at de skjuler ting eller bevisst fører folk bak lyset - heller det motsatte. Det er faktisk en fryd å delta, så jeg er ikke nøytral mhp. mitt syn.
Utover det har jeg ingen tilknytning.

 

[I_L]

Av nysgjerrighet: Hvaslags spektrum får den forvrengningen ved timingvariasjon i en 1-bits DAC?

Samme som en multi-bit. Jitter kan modelleres som miksing mellom klokkeavviket og den deriverte av signalet, så resultatet blir en konvolusjon av jitterspektrumet og signalspektrumet etter (1-z^-1)-filtrering. Jitterspektrumet er som oftest en blanding av hvit støy og spuriøse komponenter, siden klokkekretser i likhet med andre kretser har kretsstøy og ulineariteter. Intersymbolinterferens grunnet avvik i stige- og falltid er litt mer komplisert å regne på, men i essens mye av det samme.

Siden det er konvolusjon kan man se på det som at out-of-band støy mikses ned i signalbåndet. Og den er kraftigere jo færre bit man har.

 

[_RoDa_]

Ja vi tenker helt klart forskjellig her.
Hvis Stereophile sier at 'the measurements are mediocre, but this is the best sounding DAC we ever have testet and a complete steal for the price' Ja, da er det bare løp og kjøp i mine øyne.

...og utviklingen fortsetter med at konstruktørene kaster komponenter oppi en gryte og rører rundt, siden målinger ikke kan brukes til noe vettugt?
Til Revolver: Hvis det er sånn at "dårlige" målinger låter krem så tenker jeg at det må være lurt å finne ut hva det er som gjør at det låter krem.
Hvilke forvrengningskomponenter er det som gir ørevennlig og levende lyd?

Men dessverre så kan det virke som om det er om å gjøre (i beste Nordost-Lars-stil) å fortelle kjøpere/lyttere på forhånd hva de kommer til å høre, sånn at lyttingen blir en søken etter bekreftelse på det. Tror det var i en Bryston-omtale jeg leste om den humoristiske vinklingen at all elektronikk er drevet av (magisk) røyk, for når røyken slipper ut av en boks så slutter den å virke.

 

[Distinctive]

At denne spilleren kan ha noen harmoniske forvrengninger som for mange høres musikalsk ut kan godt hende, men det samme kan sies om så mangt av "audiofilt" utstyr som spiller "musikalsk" samtidig som den både gløder og holder hendene varme på vinteren.

Jeg tror nok ikke dette er et problem eller designkriterie, men det som derimot er et tema er bruk av 'voicing'
Det var flere 'gullører' som satt i ukesvis og testet en drøss med forskjellig firmware før man endte opp med den endelige versjonen flertallet mente låt best. Jeg gidder ikke beskrive på nytt i denne tråden hvorfor det forefinnes så mange versjoner, men stikkord er FPGA'ens konfigurerbare kompilator og implementert SA algoritme.
For å oppsummere, så betyr dette at det er soniske forskjeller som velges ut fra en blanding av personlig smak og krav til nøytralitet/høy troverdighet.
Nettopp av denne grunn så har PS Audio lagt ut firmware no. 2 i rekken av preferanser, slik at eiere kan velge ut fra personlig smak. Forskjellene i lydkvalitet er selvsagt marginale, men hvis man har personlige lydpreferanser så kan det være verdt å prøve ut.
Oppgraderingsprosessen er jo enkel, og det er bare å velge tilbake hvis den ikke faller i samme smak som den foregående.

PS Audio er åpne med dette rundt voicing, faktisk så er dette et stort poeng for dem.
Ingen DS forlater fabrikken før den er personlig testet og godkjent av P. McGowan i referanserommet.
Dette får man også papirer på (og ja, dette blir kanskje litt vel høytidelig for oss nordmenn).

 

[Distinctive]

Ja vi tenker helt klart forskjellig her.
Hvis Stereophile sier at 'the measurements are mediocre, but this is the best sounding DAC we ever have testet and a complete steal for the price' Ja, da er det bare løp og kjøp i mine øyne.

...og utviklingen fortsetter med at konstruktørene kaster komponenter oppi en gryte og rører rundt, siden målinger ikke kan brukes til noe vettugt?
Til Revolver: Hvis det er sånn at "dårlige" målinger låter krem så tenker jeg at det må være lurt å finne ut hva det er som gjør at det låter krem.
Hvilke forvrengningskomponenter er det som gir ørevennlig og levende lyd?

Men dessverre så kan det virke som om det er om å gjøre (i beste Nordost-Lars-stil) å fortelle kjøpere/lyttere på forhånd hva de kommer til å høre, sånn at lyttingen blir en søken etter bekreftelse på det. Tror det var i en Bryston-omtale jeg leste om den humoristiske vinklingen at all elektronikk er drevet av (magisk) røyk, for når røyken slipper ut av en boks så slutter den å virke.

Dette interessante tema kan jo fort lede til det uungåelige spørsmålet rundt hva drivkraften til produktutviklingen er;
Alt.1: Tune lyden iht. et lydideale som tar hensyn til de iboende 'svakheter' lytteren har (eksempelvis A-veid dB skala).
Alt.2: Ha 'ampliwire' målsettingen

Jeg vet at mange vil si at de foretrekker Alt.2, men dette kan vel neppe innbefatte alle i vinyl og rørleiren. Tenker da spesielt på innsmigrende annenharmoniske.

PS;
Magisk røyk - er ikke det en DIY greie?
Mitt motto er 'Hvis ting virker første gangen, så forsøk å ikke se overrasket ut'

 

[Asbjørn]

For min del er det "ampliwire" som gjelder, ja. Spesielt for byggeklosser som DAC og effektforsterker, for ikke å snakke om kabler. De skal bare gjøre den ene tingen de er kjøpt for å gjøre, uten å farge eller krydre signalet på noen som helst måte. Det er selvsagt ikke helt lett å få til, spesielt på effektforsterkere, men konsekvensen er også at man kommer til et "godt nok"-nivå når komponenten er transparent. Alle transparente DAC'er låter klin likt.

Å legge på en eq-profil vil jeg helst gjøre i kontrollerte former på ett sted i anlegget. Da er det også hendig at eq-profilen kan byttes ut med knappetrykk på fjernkontrollen, slik at den også kan kompensere for eventuell "house sound" på enkelte opptak. F eks å fjerne MFSL's "smile curve" ved behov. Da slipper man å ende opp med et anlegg som er optimalisert for utgivelser fra ett bestemt plateselskap.

 

[Nyttbrukernavn555]

Jeg er mer interessert i DSDens funksjon og hvorfor den angivelig låter bra. Ted Smiths overkomplisering av noe som trolig kan forklares veldig enkelt hvis man forsøker å gjøre innholdet forståelig og ikke så forvirrende som mulig vekker røde flagg, alarm og stay away tanker hos meg. Det kan nesten virke som de tilsiktet forsøker få det til å høres for komplisert ut til at det kan forklares slik at dummies som meg selv i grove trekk kan forstå logikken bak funksjonaliteten. Det i kombinasjon med en nesten i overkant tilsiktet "smart, nutty professor som har snublet fasiten på singularitetsteorien" utseende gjør at jeg er langt ifra overbevist. Det finnes meg bekjent ingen seriøse forskningsforsøk som støtter at en slik DSD teknologi skal være overlegen det som allerede er bedre enn bra nok. Heller tvert imot. "Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted Counts" Jeg mener forskningen har kommet til et stadie hvor en har identifisert de viktigeste faktorene bak lydreproduksjon, og det er etter min mening ikke i det digitale domene skoen trykker.

At denne spilleren kan ha noen harmoniske forvrengninger som for mange høres musikalsk ut kan godt hende, men det samme kan sies om så mangt av "audiofilt" utstyr som spiller "musikalsk" samtidig som den både gløder og holder hendene varme på vinteren.

De intrikate forklaringene er jo for de spesielt teknisk interesserte. De andre hopper vel glatt over dem.
Er enig i at Ted (med flere) liker de kompliserte fremstillingene og dette genererer en del buzz og mystikk (som sikkert er intensjonen)
Det er muligens en marketing trade-off.
Hvis dette selger, så kan man jo lure på hvem som lurer hvem.
Kanskje det er kalkulert at noen faller fra.
Så moralen er at når du sier 'Aha - gotcha' så har de solgt 10 stk. til andre i mellomtiden.
Vi kan dra en parallell til statementmodellene som får prisen på nummer to i rekken til å virke som a real steal (curtesy of Asbjørn).

Jeg tror alle forstår at Mr. Smith er en meget dedikert mann som brenner for det han holder på med.
Hvis jeg stiller et spørsmål har jeg svaret fem minutter etterpå, og jeg kan love deg at svar ikke inneholder forsiktige utspill som har til hensikt å være salgsfremmende.
Eksempelvis er det ikke alle som deler måleresultater kreti & pleti.
Dette med useriøsitet kan jeg ikke stille meg bak, slik jeg kjenner dem.
Daglig leder er konstant inne på community forum og hjelper til - dette er temmelig unikt.
Mao. de leverer med stolthet og jeg kan ikke se at de skjuler ting eller bevisst fører folk bak lyset - heller det motsatte. Det er faktisk en fryd å delta, så jeg er ikke nøytral mhp. mitt syn.
Utover det har jeg ingen tilknytning.

At det genererer "Buzz" og er en god markedsføringsstrategi i den forstand at den selger flere produkter enn om de hadde valgt en mer forskningsbasert metode kan vi være enige om. Hva som er et bra lydprodukt bedømmes ikke etter hvor mange solgte enheter man kan vise til, men til hvor bra det låter. Det er en rekke andre påvirkningsfaktorer som virker inn på salgstallene. Produktets kvalitet er bare en liten del av det totale bildet.

Jeg betviler ikke engasjementet og at Smith brenner for det han holder på med. Det er åpenbart for alle som har sett en video av mannen. Men engasjement er ikke direkte tilknyttet hvor bra et produkts lydkvalitet er. De to tingene trenger ikke ha noe som helst med en annen å gjøre.

At en selger som ønsker å omsette et produkt fremstår åpen og ærlig er ikke noe nytt. Det er det eldste trikset i boka, og heller ingen klar indikator på produktets kvalitet.

At denne spilleren kan ha noen harmoniske forvrengninger som for mange høres musikalsk ut kan godt hende, men det samme kan sies om så mangt av "audiofilt" utstyr som spiller "musikalsk" samtidig som den både gløder og holder hendene varme på vinteren.

Jeg tror nok ikke dette er et problem eller designkriterie, men det som derimot er et tema er bruk av 'voicing'
Det var flere 'gullører' som satt i ukesvis og testet en drøss med forskjellig firmware før man endte opp med den endelige versjonen flertallet mente låt best. Jeg gidder ikke beskrive på nytt i denne tråden hvorfor det forefinnes så mange versjoner, men stikkord er FPGA'ens konfigurerbare kompilator og implementert SA algoritme.
For å oppsummere, så betyr dette at det er soniske forskjeller som velges ut fra en blanding av personlig smak og krav til nøytralitet/høy troverdighet.
Nettopp av denne grunn så har PS Audio lagt ut firmware no. 2 i rekken av preferanser, slik at eiere kan velge ut fra personlig smak. Forskjellene i lydkvalitet er selvsagt marginale, men hvis man har personlige lydpreferanser så kan det være verdt å prøve ut.
Oppgraderingsprosessen er jo enkel, og det er bare å velge tilbake hvis den ikke faller i samme smak som den foregående.

PS Audio er åpne med dette rundt voicing, faktisk så er dette et stort poeng for dem.
Ingen DS forlater fabrikken før den er personlig testet og godkjent av P. McGowan i referanserommet.
Dette får man også papirer på (og ja, dette blir kanskje litt vel høytidelig for oss nordmenn).

Jeg er fundamentalt uenig i produsenter som "voicer" et produkt som er så langt ned i komponentkjeden som digital til analog konvertere er. Hvordan kan man voice et produkt når det er umulig å på forhånd vite hva som skal kobles opp mot enheten? Hvordan skal det at P. McGovans lytterom låter bra hjelpe meg når mitt rom har andre utfordringer, problemområder og helt andre kildekomponenter?

 

[Nyttbrukernavn555]

En DSP har en mengde justeringsmuligheter nettopp fordi alle lytterom har forskjellige utfordringer. Kunnskap til å lokalisere hva som er eget roms største problemområde og DSP til å foreta presise endringer i forsøk på å utbedre problemene er viktig. Voicing foretatt av en selv, slik en får musikken til å låte som en selv liker det er viktig. Det er jeg enig i.

 

[Distinctive]

@MatsGyver;
Voicing er jo en annen måte å si lyttetest på (man trenger ikke 'justere' noe. Det kan like gjerne være en bekreftelse).
Da antar jeg at du er blant dem som sier man skal utelukkende stole på målinger og ikke lytting, så her er det jo som kjent to leire.
Den første hypotesen du kommenterte var elaboreringer - ikke vedtatte sannheter.

For dem som har studert forholdet rundt Simulated Annealing Algorithm (ref. diskusjonen her inne) så blir det kanskje mer forstålig hvorfor voicing gjøres, så lenge man ikke har funnet et godt nok botemiddel for optimalisert software kompilering enda.

 

[Nyttbrukernavn555]

Hvordan kan man foreta "voicing" av et produkt etter en lyttetest foretatt i mitt rom med mitt utstyr, når du har helt andre kildekomponenter og helt andre utfordringer i ditt rom? Det er som om jeg skulle solgt en skreddersydd dressbukse tilpasset mine tynne og korte bein, og så si at denne buksa passer best til alle.

 

[Bjørn ("Orso")]

@MatsGyver;
Voicing er jo en annen måte å si lyttetest på (man trenger ikke 'justere' noe. Det kan like gjerne være en bekreftelse).
Da antar jeg at du er blant dem som sier man skal utelukkende stole på målinger og ikke lytting, så her er det jo som kjent to leire.
Den første hypotesen du kommenterte var elaboreringer - ikke vedtatte sannheter.

For dem som har studert forholdet rundt Simulated Annealing Algorithm (ref. diskusjonen her inne) så blir det kanskje mer forstålig hvorfor voicing gjøres, så lenge man ikke har funnet et godt nok botemiddel for optimalisert software kompilering enda.

Det å skulle lytte seg frem til ønsket forvrengning i et spesifikt oppsett gir selvsagt ingen universal perfekt tuning. Slikt vil være helt avhengig av type høyttalere, annen elektronikk, frekvensrespons, akustikk i rommet og type musikk man hører på. I tillegg spiller sikker personlige vaner eller kall det preferanser om du vil inn.
Greit nok at man kan vite litt om type forvrengning som er ørevennlig, men alikevel blir det ganske bak mål å produsere et produkt med ønsket farging/forvrengning basert på slik lytting.

Dersom det var slik at man kunne overføre en slik type tuning noe som passet automatisk helt opp til alle anlegg, så hadde vi vel i større grad sittet med tilsvarende meninger om hva som låter bra og i større grad hatt samme elektronikk?

Jeg har ingenting imot ideen å bruke forvrengning som krydder, men synes det blir særdeles rart og tro at slik "voicing" av et produkt skal bli en kjempe match i de fleste anlegg.

 

[Distinctive]

Nå er det vel tredje gang jeg påpeker at voicing ikke handler om å tune forvrengning.
Hvis ikke dere gidder å sette dere inn i hva jeg påpeker, så får det bare være.

 

[Asbjørn]

For dem som har studert forholdet rundt Simulated Annealing Algorithm (ref. diskusjonen her inne) så blir det kanskje mer forstålig hvorfor voicing gjøres, så lenge man ikke har funnet et godt nok botemiddel for optimalisert software kompilering enda.

For å akseptere det resonnementet rundt simulated annealing ville jeg helst sett dokumentasjon på at 1) forskjellige kjøringer av kompilatoren med samme input faktisk gir ulik fysisk layout i FPGA'en, 2) ulik fysisk layout gir målbare forskjeller i støy, forvrengning eller jitter, og 3) de forskjellene er hørbare i en lyttetest. Først hvis de tingene var sjekket ut, ville jeg begynt å bekymre meg om "botemiddel".

Simulated annealing som algoritme vil som regel nå den optimale løsningen for den funksjonen den er bedt om å optimere, hvis den bare får lov til å jobbe ferdig. Randomiseringen brukes for å "riste den løs" fra sub-optimale løsninger (lokale maksima eller minima) og sikre at algoritmen etter hvert konvergerer på den globalt optimale løsningen. Derfor er forskjellig resultat fra gang til gang (hvis det virkelig skulle være tilfelle) sannsynligvis et tegn på at den algoritmen ikke brukes riktig. Og derfor er "botemiddelet" av typen "les manualen" heller enn noen slags voicing.

Her er et paper om simulated annealing skrevet av de to MIT-professorene som underviste meg om kombinatorisk optimering og stokastiske prosesser. De kursene glemmer jeg ikke med det første, om ikke annet for at de medførte seriøs hodepine fra tid til annen. "The class will be somewhat fast-paced" sa Bertsimas, og dundret gjennom en 750-siders lærebok på ett semester.

http://stuff.mit.edu/~dbertsim/papers/Optimization/Simulated annealing.pdf

 

[Distinctive]

For dem som har studert forholdet rundt Simulated Annealing Algorithm (ref. diskusjonen her inne) så blir det kanskje mer forstålig hvorfor voicing gjøres, så lenge man ikke har funnet et godt nok botemiddel for optimalisert software kompilering enda.

For å akseptere det resonnementet rundt simulated annealing ville jeg helst sett dokumentasjon på at 1) forskjellige kjøringer av kompilatoren faktisk gir ulik fysisk layout i FPGA'en, 2) ulik fysisk layout gir målbare forskjeller i støy, forvrengning eller jitter, og 3) de forskjellene er hørbare i en lyttetest. Først hvis de tingene var sjekket ut, ville jeg begynt å bekymre meg om "botemiddel".

Simulated annealing som algoritme vil som regel nå den optimale løsningen for den funksjonen den er bedt om å optimere, hvis den bare får lov til å jobbe ferdig. Derfor er forskjellig resultat fra gang til gang (hvis det virkelig skulle være tilfelle) sannsynligvis et tegn på at den ikke brukes riktig. Og derfor er "botemiddelet" av typen "les manualen" heller enn noen slags voicing.

Her er et paper om simulated annealing skrevet av de to MIT-professorene som underviste meg om temaet. De kursene glemmer jeg ikke med det første, om ikke annet for at de medførte seriøs hodepine fra tid til annen. "The class will be somewhat fast-paced" sa Bertsimas, og dundret gjennom en 750-siders lærebok på ett semester. http://stuff.mit.edu/~dbertsim/papers/Optimization/Simulated annealing.pdf

Det er kun andre avsnittet som er gyldig her. Det finnes ingen ASIC (ren software sak).
Poenget med SAA hypotesen er at det er ingenting annet som kan forklare hvorfor det kan eksistere hørbare forskjeller knytter til eksakt samme build. Eneste som endrer seg er re-kompilering.
Du sier at dette ikke er et tema for de uinnvidde. Er det da å forvente at en leverandør av hardwareprodukter innenfor audio (med få tunge SW ressurser innomhus, ihvertfall) forventes å nærmest være pionerer innenfor dette området?
PS Audio har i det minste (omsider) erkjent problemet og satt på ressurser for å komme til bunns i det.
Er det noen som kjenner audioleverandører med førstehånds kompetanse på SAA?
Jeg er ellers enig i at det mest sannsynlig er å sette seg skikkelig inn i Xilinx kompilatorens virkemåte og muligheter.

 

[Distinctive]

Her er noe mer info for dere 'bit-fiklere'

Ted Smith said;
@Frode
Howdy
My wife pointed out to me that my last post was a little curt. I guess that given the topic of this thread it was especially so. Sorry.
If there's something specific that I can answer I will (and I think I have been).
The literal 'question' was "…he would like to see some firm proof (based on PSA marketing statements) that a 1-bit DAC (DS) does wonders that a multi-bit DAC cannot do (or outperform for that matter)."
I assumed that "based on PSA marketing statements" was a typo and he meant "not just based on PSA marketing statements".
I don't think demands like "Prove that if you could spend an infinite amount of money another approach can't work better" are productive, which is why I answered as I did.
The implied point is that the paper is a proof that a multibit dac does wonders that a single bit DAC cannot do. It isn't:
From the abstract:
"Single-stage, 1-bit sigma-delta converters are in principle unperfectible. We prove this fact. The reason, simply stated, is that, when properly dithered, they are in constant overload. The consequence is that distortion, limit cycles, instability, and noise modulation can never be totally avoided. Recording, editing, or storage systems based upon single-stage, 1-bit sigma-delta conversion, and in particular professional systems using this type of conversion, are thus a bad idea."
Since my implementation isn't a perfect single stage one bit sigma delta converter does any of it apply?
As an aside: What part of "Recording, editing, or storage systems" applies to a DAC?
The paper is based on a linearized model of single staged one bit sigma delta converters. We know that the linear model of a sigma delta modulator tho more tractable than reality, isn't a very good model, so proofs based on it aren't necessarily correct (or incorrect) for the real world.
Single bit systems ARE inherently linear.
Getting PERFECT linearity from a multi-bit DAC isn't technically possible, but we can choose how close we get with money and work.
Getting PERFECT results from a one-bit DAC isn't necessarily needed either – we can choose how close we get with money and work – my money and work is in the FPGA.
To me the most powerful proof is an existence proof: At the pragmatic level I specifically instrument the sigma delta modulator for overloads – and take appropriate action should they occur. With valid inputs they don't.
-Ted

Frode said;
No problem – not to worry (no insult taken at all).
I am very happy with your prompt replies.

Some follow-up (it might happen that something is lost in translation, but here it goes):
Are you using two-level ZOH-reconstruction prior to low-pass filtering?
Do you consent to a statement saying that one pico second in fall/rise time or jitter will utterly destroy the linearity in a 1-bit DAC whereas a multi-bit DAC will be rather insensitive to this?
Could practical implementation issues be the reason for the linearity challenges, i.e. it is not very successful if flawed or imperfect?

Ted Smith said;
I'm not quite sure what you are getting at with the question "Are you using two-level ZOH-reconstruction prior to low-pass filtering?" – In the ideal my digital output prior to the low-pass filtering is perfectly rectangular – which is two level ZOH – But with the large oversampling ratios involved, this isn't a practical frequency response problem – besides it measures +/- 0.01dB from 20Hz to 20kHz.
At a given level of jitter 7 level multibit has an advantage of about 18dB over 2 level. So yes multibit has an advantage, but it's not huge and getting the level of jitter needed for 120dB S/N for a one bit DAC is entirely doable.
For a multibit DAC getting components accurate enough to support 120dB S/N is work, but also doable.
The issue is a practical one: whether it's easier to achieve the necessary component accuracy for multibit or to achieve the necessary low frequency phase noise for single bit.
The standard way of handling the component accuracy problems for a multibit design is to use multiple multibit DACs which aren't linear enough (because of component accuracy problems) and "fixing" the linearity problems by selecting which one to use for each sample at random to average out their non-linearities. At best this is only statistically linear and one could argue that using one bit and having a lower phase noise clock is a much "purer" technical solution to the problem.

 

[coolbiz]

...
Alle transparente DAC'er låter klin likt.
...

Fin tautologi, det der.

 

[Distinctive]

...
Alle transparente DAC'er låter klin likt.
...

Fin tautologi, det der.

Med 100% ampliwire, så er det jo sant, da.

 

[Asbjørn]

...
Alle transparente DAC'er låter klin likt.
...

Fin tautologi, det der.

Det er i grunnen poenget. Hvis det er hørbar forskjell på to dingser, betyr det at minst en av dem farger signalet og ikke kan være transparent.

 

[Asbjørn]

Her er noe mer info for dere 'bit-fiklere'
[...]
Getting PERFECT linearity from a multi-bit DAC isn't technically possible, but we can choose how close we get with money and work.
Getting PERFECT results from a one-bit DAC isn't necessarily needed either – we can choose how close we get with money and work – my money and work is in the FPGA.
[...]
At a given level of jitter 7 level multibit has an advantage of about 18dB over 2 level. So yes multibit has an advantage, but it's not huge and getting the level of jitter needed for 120dB S/N for a one bit DAC is entirely doable.
For a multibit DAC getting components accurate enough to support 120dB S/N is work, but also doable.
The issue is a practical one: whether it's easier to achieve the necessary component accuracy for multibit or to achieve the necessary low frequency phase noise for single bit.
[...]

OK, nå begynner det å ligne på noe. Dette er begripelig og nøkternt, i motsetning til reklameblurben vi startet med:

Most modern DACs are broken: music’s details have been more faithfully recorded than we ever suspected, and the cover-up of those recorded details has been with us for more than 30 years. Happily, the missing musical information is still buried deep within our audio libraries—waiting to be revealed.

The problem is the PCM decoding process itself: whether a classic ladder-DAC or more modern multi-bit Sigma-Delta type, PCM processors universally mask some of the subtle cues in music, and no amount of upgrading, expenditure, tweaking or improvement can fix this fundamentally-flawed system.

 

[Asbjørn]

Det er kun andre avsnittet som er gyldig her. Det finnes ingen ASIC (ren software sak).
Poenget med SAA hypotesen er at det er ingenting annet som kan forklare hvorfor det kan eksistere hørbare forskjeller knytter til eksakt samme build. Eneste som endrer seg er re-kompilering.
Du sier at dette ikke er et tema for de uinnvidde. Er det da å forvente at en leverandør av hardwareprodukter innenfor audio (med få tunge SW ressurser innomhus, ihvertfall) forventes å nærmest være pionerer innenfor dette området?
PS Audio har i det minste (omsider) erkjent problemet og satt på ressurser for å komme til bunns i det.
Er det noen som kjenner audioleverandører med førstehånds kompetanse på SAA?
Jeg er ellers enig i at det mest sannsynlig er å sette seg skikkelig inn i Xilinx kompilatorens virkemåte og muligheter.

Jeg sier vel ikke at dette "ikke er et tema for de uinnvidde" (hvor skriver jeg det?), men jeg synes det er en grei tommelfingerregel at det ikke skader å forstå hva man holder på med. Ikke nevnte jeg ASICs heller, bare FPGA. Dessuten er jeg ikke overbevist om de hørbare forskjellene mellom rekompileringer. Som sagt ville jeg nok gjerne sett at det faktisk er forskjeller i fysisk layout fra kompilering til kompilering, og at det hadde såpass store målbare konsekvenser at det er en plausibel hypotese for opplevd hørbare forskjeller. Det er ikke umulig, men for meg er det forsatt en løs påstand. Alternative forklaringer skal man vel ikke lete så langt etter. De fleste av oss har vel opplevd at eksakt samme dings oppleves å låte forskjellig fra tid til annen, uten at vi har endret noe som helst.

 

[Distinctive]

Jeg sier vel ikke at dette "ikke er et tema for de uinnvidde" (hvor skriver jeg det?)

Det var min egen tolkning ut fra dette du skrev her:
'Her er et paper om simulated annealing skrevet av de to MIT-professorene som underviste meg om temaet. De kursene glemmer jeg ikke med det første, om ikke annet for at de medførte seriøs hodepine fra tid til annen. "The class will be somewhat fast-paced" sa Bertsimas, og dundret gjennom en 750-siders lærebok på ett semester. http://stuff.mit.edu/~dbertsim/paper...0annealing.pdf'

Ang. ASICS så mente jeg at kompilatorproblemstillingen var softwarerelatert og ikke knyttet opp mot fast utlegg, slik I-L snakket om (her blingset jeg litt).

Kommentaren til at ting lyder ulikt er knyttet til nye builds (som ikke er endret på noen punkt som skulle medføre degradert lydkvalitet). Det er altså noe som er endret gjennom en rekompilering.
Det du snakker om innebærer en status quo som oppfattes som en forandret tilstand.

Ellers,
Tror du at den nye nøkterne fremstillingen til Ted hadde gjordt seg i markedsføringssammenheng?
Det er vel mest teknisk babbel for en uinvidd (dvs. kundegruppen).
Han skjønner jo at det ikke er mannen i gata han svarer til, ville jeg tro (mht. mine overførte spørsmål).

Noen kommentar til +/- 0.01dB from 20Hz to 20kHz?
Hvem andre gjør dette?
Det er vel 10xDSD oppsamplingen som skaper grobunn for dette og da har du jo det etterspurte svaret på hva som er spesielt med denne DAC'en.

 

[Asbjørn]

Ok, forstår at mine anekdoter fra studietiden kanskje kan mistolkes.

Uansett, det den simulated annealing-algoritmen gjør i dette tilfellet er å optimere fysisk utlegg av de kompilerte kretsene i det tilgjengelige arealet på en FPGA. Kostnadsfunksjonen som skal optimeres er noe sånt som å minimere signalforsinkelse og lederlengde innenfor det tilgjengelige arealet, med en eller annen vekting. Resultatet er at de ulike logiske kretsene tildeles plassering på FPGA-en før det hele lastes over til den fysiske chip'en. Hvis resultatet er forskjellig fra gang til gang, betyr det at kompilatoren har bestemt seg for å legge de samme kretsene på forskjellige steder fra gang til gang. Det kan selvsagt ikke utelukkes, men det virker ikke spesielt sannsynlig.

Tingen med en FPGA er at den er reprogrammerbar i apparatet ("laste over ny firmware"), mens en ASIC er "brent" en gang for alle før montering og bare kan oppdateres ved å lodde ut chip'en og lodde inn en annen. Funksjonelt er de ganske like.
http://en.wikipedia.org/wiki/Field-programmable_gate_array
http://en.wikipedia.org/wiki/Place_and_route#Field-programmable_gate_array

+/- 0,01 dB gjennom audiobåndet er veldig bra. Til sammenligning: Weiss oppgir +/- 0,05 dB for Medea og DAC1 Mk2. Interessant nok har Mk3 +/- 0,25 dB, men til gjengjeld er signal/støy-forholdet økt til hele 129 dB. En avveining, som Ted Smith skriver.
Weiss :: Medea D/A Converter :: FEATURES
DAC1 | Weiss Engineering Ltd.

Det er et poeng i denne sammenhengen at han selger ihvertfall ikke noe til meg med det pseudotekniske babbelet i reklamen. Nå har han ihvertfall gitt inntrykk av å vite sånn noenlunde hva han holder på med og gir en oppegående forklaring på de avveiningene som er gjort. Da kan selv jeg være interessert i å prøvelytte, hvis muligheten skulle by seg.

 

[Distinctive]

@Asbjørn:
Jeg tror nok ikke Ted Smith søker på Marketing Director stillingen, nei.
Men han kan ikke få skylden for alt dette.
I shampoo reklame så er det jo 'provitamin B med ultrakomplekse aminosyrer, type delta 5 ph' som selger.
Her har strategien vært å skape blest med appell til flere grupperinger. You can't win them all.
De kunne jo valgt å holde kortene tett til brystet slik som flere andre gjør (spesielt dem som kopierer og ikke har noe spesielt å fare med).
Men har noen funnet direkte løgn eller feilaktigheter (eller bare unøyaktigheter og fancy uttrykk)?

Du får ta deg en tur til Stavanger med Teslaen, så får du høre.
I morgen kommer jeg i Guinness Rekordbok for verdens lengste sammenhengende bilkolonne (>305 el. biler, hvorav ca. 100 Teslaer).

En kommentar til SAA;
Hvis du ser mitt første innlegg så er problemet ikke bare utlegg av logiske kretser slik jeg oppfatter det.
Forståelsen min er at kompilatoren går sekvensielt gjennom subrutiner, mm. og lærer hele tiden underveis slik at kompilatoren på selvstendig basis optimaliserer stien sin opp mot fjelltoppen. Da kan det hende at rekkefølgen kan bli stokket om for etter å ha prøvd 4 stier, så finner den ut at sti nummer 3 var den optimale. I kompilering 1 og 2 visste den ikke dette. For data er dette helt flott, men for audio så blir ikke dette regulært nok. Så oppgaven må være å sørge for at man har kontroll på dette hver gang.

Jeg legger ut mine første lytteinntrykk ila. kvelden.

 

[Distinctive]

La nettopp dette inntrykket ut på PS Audio sitt forum for de her inne som måtte være interessert:

< Ok, here are my initial impressions in my system after 24 hours of burning in;
The DS doesn't rival the PWD, it completly demolish it! I would never believe the improvements could be this huge.
The major differences are the following in my setup (Lumin feeding the DS via S/PDIF with native PCM):
- Immediacy: There is more 'there' there and the sound is distinctively cleaner. Frankly, there is a sense of having more power available.
- Spatial: There are much more air present around the instruments and everything is handled with a sense of effortless reproduction.
- Soundstage: Wider and deeper, but not necessarily larger than life.
- PCM: All redbooks play like it is hirez. This is in fact the biggest improvement of them all and cannot be overlooked.
- Sensibility: More details are revealed and are easily located in 3D space with no smearing or fuzziness even at very low levels.
I also like the new gain at 0dB. It suits my preamp better. I am currently using RCA.

Complaints:
Sonics: A little early to tell, but mid bass seems a bit hard sounding. Also the mids sometimes appear a little recessed. No glassy treble or sibilance experienced. The unit is continously improving, so no big worries so far.
Technical performance/Operations: Nothing severe, but here are a few;
- On my PWD I used the Bridge and had no problems when adjusting the volume on my source. Via S/PDIF I can hear some tics when volume is adjusted on my Lumin player. I am also investigating some DoP issues, however the origin is probably not belonging to the DS.
- The volume adjustment on the DS gives too small increments, IMO.
Should be easy to fix via firmware upgrade.

Preliminary conclusion (more to follow):
The DS belongs in another league than the PWD – nuff said!

Frode >

 

[marsboer]

The DS doesn't rival the PWD, it completly demolish it! I would never believe the improvements could be this huge.

Fra PS Audios infoside om PerfectWave DAC MK II

The PWD MKII is one of a very few high-end products to fully transcend the limitations of traditional digital to analog converters (DACS) by providing uncompromised performance for any media delivery or storage system possible.

Jeg tillater meg fremdeles en god dose skepsis til dette firmaets fremferd.

 

[Distinctive]

The DS doesn't rival the PWD, it completly demolish it! I would never believe the improvements could be this huge.

Fra PS Audios infoside om PerfectWave DAC MK II

The PWD MKII is one of a very few high-end products to fully transcend the limitations of traditional digital to analog converters (DACS) by providing uncompromised performance for any media delivery or storage system possible.

Jeg tillater meg fremdeles en god dose skepsis til dette firmaets fremferd.

Ja, det er oppsiktsvekkende med slike utsagn for sine top of the line produkter.
Sikkert første gang det skjer.
Prøv å lete etter pressemeldingen for den første BMW M serien. Den nye er sikkert allikevel bedre på de fleste områder.
Har du noe uoppgjordt med PS Audio, marsboer (jeg bare spør siden du bruker så mye energi på å lete etter kritikk)?

For din informasjon så er PWD End Of Life etter at DS gjorde sitt inntog i markedet.
Teksten stemte ganske bra, også mhp. omtalene PWD fikk (den fikk vel aldri fotfeste her på berget og hadde svensk importør) men verden går altså fremover.....