@Asbjørn;
Målet er jo å påvise romligheten i opptaksrommet (evt. den kunstig fremstilte akustikken i studio). Det er denne du snakker om når du refererer til akustikken i rommet som opptaket reproduseres i (altså lytterommet ditt)?
Når jeg snakker om romlighet, så er det utelukkende høy troverdighet knyttet til opptaksrommet jeg snakker om, altså at man 'er til stede'
For å få til dette trodde jeg minimert crosstalk (som kan måles) samt ørsmå tidsforskjeller* mellom kanalene var ENDA viktigere enn akustikken i lytterommet. Det jeg hele tiden har forsøkt å poengtere er at man ikke kan kvantifisere hvor stor magnitude som representerer en gitt opplevelse, for opplevelsen genereres i ditt eget hode gjennom nedarving av egenskaper. Kanskje man kan si en menneskelig aural fantomkanal, slik vi oppfatter at stereo kan gi oss dybde og breddeperspektiv.
En lignende egenskap har vel duene. Siden de har så kort avstand mellom øynene må de nikke hele tiden for å bedømme korrekt avstand til objektet (maten) de skal orientere seg i forhold til. Ser ikke bort fra at menneskets evne til å bedømme romlighet nedstammer fra forbedret evne til overlevelse. Man får jo ikke denne evnen for å kunne kose seg foran stereoen.
Dette ble nesten OT betraktninger i min egen tråd
*Tidsforskjellene er ikke knyttet til forsinkelse mellom kanaler, men noe innhold (romlighet delen i frekvensområdet) er tidsforskjøvet, slik det kom inn til mikrofonen. Men man selvsagt ikke forsinke en liten del av frekvensområdet, da musikkinformasjon som også ligger her (og som ikke er direkte knyttet til romlighet) ikke skal forsinkes.
Og her er selve kjernen. Det er nettopp denne avkoblingen hjernen vår klarer/er overlegent best på selv om den blir presentert for multiple inntrykk.