Nei, her tar du faktisk feil. Det er en sterk side av sivilisasjonen du ser her. Selv usivilserte mennesker som rabiate mullaer har livets rett i et sivilsert samfunn. At du ikke kan se at dette derfor er en styrke, sier egentlig mer om din sivilisasonsforståelse, enn om sivilisasjonen. Jeg har dog en viss forståelse for ditt synspunkt (ref. de som "har en viss forståelse for" terrorhandlinger i Allah's navn etc.), ettersom mullaen ikke sprer annet en drit i et såvidt sivilisert samfunn som vårt.
Dog gleder det meg, og til dels faktisk morer det meg, at det er det norske rettssystemet og samfunnsstrukturene som sakte maler mullaen i kne. Her får han ikke utrettet noe som helst. Hans "stolte" historie som leder av en religiøs gerilja, der våpnene snakket for allah og mulla er en saga blott, og hver gang han åpner kjeften kommer det hyggelige politifolk på døra og henter den stolte kriger til en ny runde ydmykelser. Ufarlig for kroppen, men ødeleggende for maktarroganse og stolthet. Og image, ikke minst. I vårt langsomt malende system, knuses han sakte, men ubendelig. Han er ferdig, har har bare sitt evinnelige pissprat igjen, og selv det sender ham bare inn i glemselens skygge, når han har sagt nok drit til at han tar to nye år på Kongsvinger fengsel.
Mullaen er bare en skjeggete idiot, som ikke forstår noe så enkelt som sitt eget og medmenneskenes beste. Men å drepe ham gjør ham bare en tjeneste. Han blir martyr, og han må hevnes. Nå, derimot, blir han ingenting, et null. Og det er akkurat det vi vil at han skal være.
Honkey