OMF skrev:
Hei Deph....har funnet frem den minste skjeen i skuffen....
Fra linken din:
I løpet av den tiden må NAV kobles tett opp mot den enkelte, og det må legges et effektivt løp slik at man kvalifiseres for jobb. De som er for dårlige for arbeidslivet, må over på uføretrygd. De med rusproblemer må slippe å stå i kø, de må kunne gå rett inn i behandling,
Hvor leser du i denne setningen (som du selv har brukt som referanse) at sosialstønaden skal tas fra noen?
Det er ikke i den setningen man leser dette men i den over. "Svendsen vil blant annet endre sosialtjenesteloven og sette en øvre grense for hvor lenge man kan motta sosialhjelp. Han mener det må settes en grense på maksimalt et halvt år.
Etter det må støtten falle bort." Mer klart og tydelig går det neppe an å uttale seg, dette er det ingen vits å prøve å feie under en stol.
Vi har en tilsvarende ordning når det gjelder dagpenger, her og vil dem som takker nei til jobbtilbud rissikere å miste retten til dagpenger. Det er forståelig, men selv disse har krav på å få et minimum til livsopphold fra sosialkontoret. Denne retten skal man ikke kunne ta fra dem på samme måten. Det er svært viktig.
Det er jo ingen som ser det som noe positivt at mennesker går på sosialtrygd, og meningen er jo at det skal være i en overgangsfase, så intensjoner om å hjelpe folk videre er det jo ingenting galt med. Men det som er galt er å bruke tvang og økonomiske straffetiltak som gjerne bare vil forverre situasjonen hos dem som rammes. Så for all del, gi tilbud om jobb, hjelp, og andre tiltak for å få folk videre. Men bruk ikke økonomsike sanksjoner og straffetiltak for å tvinge dem til å adlyde.
Litt morsomt at du ønsker borgerlønn - altså en lik lønn for alle som skal sikre et verdig liv.....er det flere enn meg som synes dette ligner veldig på FRP sitt pensjonsforslag..?
Jeg tolker deg også slik at denne borgerlønnen skal være så høy at den:
Erstatter sosialstønad
Erstatter uføretrygd
Erstatter ulike former for rehabilitering og attføring
Erstatter minstepensjon.
Hvor høy den skal være skal jeg ikke ta stillig til. Om det skal være en lik sats til alle eller den skal graderes er heller ikke poenget. Men hvis vi tenker oss et nivå rundt minstepensjon så har vi kanskje et greit utgangspunkt. Dette er forøvrig ment å skulle være en minstelønn, og det vil jo selvsagt finnes tilfeller der folk har krav på større utbetalinger, f.eks. er jo uføretrygt basert på den lønnen man hadde når man var i arbeid, eller alderspensjon der man har betalt inn premie for å få pensjonspoeng og høyre trygd når man går av. Dette er jo også en relativt enkel utregning og krever ikke store byråkratiske ressurser.
Men det er svært enorme summer i dag som går med til administrasjon av de forskjellige ordningene ellers, alle saksbehandlere som skal vurdere alle slags små krav fra sosialklienter eller folk på andre ordninger. Her kan man frigjøre store ressurser av påde penger og arbeidskraft som vi har god bruk for på andre områder. Jeg mener også at ordningen skal forbeholdes Norske statsborgere, andre besøkende skal kunne forsørge seg selv. Man kan jo selvsagt ikke kutte all administrasjon, men mulighetene for store besparelser er så absolutt til stede.
Dette vil jo også fjerne ordningene som du påpeker som negative, der folk i nød må ned på sine knær for en eller annen småkonge i det sosiale byråkratiet, og nedverdige seg ved å hele tiden måtte utlevere seg og sin elendige situasjon, og ofte gjøre det de kan for at situasjonen skal forbli elendig slik at de ikke mister retten til støtte neste gang.
et er jo også åpenbart at en slik borgerlønn skal være høyere en minstepensjon - ellers kan vi vel like godt kalle det minstepensjon, men en slik høy sikkerhet - mister man mye av insentivene til å jobbe.
Jeg ser ingen grunn til at den skal være det. Her har tydeligvis du hatt en åpenbaring som jeg ikke kjenner til. Minstepensjon er som navnet tilsier, det minste man har krav på å få utbetalt og leve for. Det gjelder dem som ikke har betalt inn nok premie til å ha spart opp pensjonspoeng til tilleggspensjon, eller som ikke har private ordninger gjennom arbeidsgiver f.eks. Men det viktigste er ikke hvilket nivå man legger en borgerlønn på, om den er lik eller under en minstepensjon er ikke så viktig. Jeg ser ingeting i veien for at slik borgerlønn kan økes når man når pensjonsalder hvis dette ses på som ønskelig.
Litt forklaring:
- Venstre har som mål å innføre en borgerlønn - en garantert minsteinntekt for mennesker som av ulike årsaker faller utenom det ordinære arbeidsliv og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig må ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktivt jobbsøking for mottakerne. Mottakerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige, sier Venstres Skjelstad
- En slik ordning vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger og vil kunne gi en bedre levestandard for dem som er helt uten inntekt, sier Venstres Skjelstad
Også LO har grepet tak i ideen om borgerlønn. I forbindelse med LOs kongress i mai 2005 skrev LO i Oslo: LO skal lage en utredning om fattigdomsbekjempelse i Norge, om garantert minsteytelse og om samfunnslønn. Og: Med utgangspunkt i SIFOs livsoppholdssats bør denne statsgaranterte minsteytelse settes til kr. 125.000,- i 2004.
Det finnes mange begrunnelser for og mange varianter av forslagene om borgerlønn. Dette går på hvem som skal motta borgerlønnen (alle eller spesielle grupper), om det skal stilles krav til mottakerne eller ikke, og om det skal være et fast beløp til alle eller forskjellige satser. I en enkel utgave av forslaget skal alle statsborgere i Norge (eventuelt de som oppholder seg i landet) kunne motta en minstelønn fra samfunnet uansett deres situasjon økonomisk eller ellers.
De som mottar borgerlønn kan fritt ta på seg det inntektsgivende arbeid de er i stand til og får tak i (uten at borgerlønnen reduseres). Mange trygdede og arbeidsledige kan da lettere få seg arbeid og kan lettere bidra arbeidsmessig til samfunnet. Borgerlønnen kan gis til alle, også de som er i arbeid. Det betyr at lønnsnivået i Norge kan reduseres. Dette vil medføre en sterk bedring av norsk arbeidslivs internasjonale konkurranseevne. Andre vanlig begrunnelser for borgerlønn er:
Store deler av Norges befolkning mottar i dag en eller annen form for trygd, sosialhjelp eller arbeidsledighetspenger. Dessverre kan slik rettferdig støtte oppleves som stigmatiserende. Mange har også opplevd behandlingen i det norske støtteapparatet som krenkende. Med en samfunnslønn vil de slippe dette. Borgerlønn gir styrket verdighet og selvfølelse.
Rekrutteringen til høyere utdanning i Norge i dag er meget skjev. Ungdom fra mange grupper av befolkningen er redd for å sette seg i så høy gjeld som en lang utdannelse medfører. Fullfinansiering av studiene vil bety at dagens studielån erstattes med stipend (en form for borgerlønn). Dette vil bety likere muligheter for utdannelse. Det er stor enighet om behovet for livslang læring og utdannelse. Borgerlønn vil gjøre det mulig. Totalt sett vil borgerlønn innenfor utdanning kunne føre til høyere kvalitet på norske fagfolk. Nasjonaløkonomisk kan dette gi en økonomisk gevinst.
Både forskning og praktisk erfaring viser at nyetablering og nyskaping i næringslivet er av avgjørende betydning for et lands økonomiske framtid. Mange ønsker å starte egne bedrifter, men har i praksis liten mulighet til det. Borgerlønn vil være et av de mest effektive virkemidler for vitalisering av norsk næringsliv. Også innenfor dette området vil borgerlønn kunne gi økonomisk gevinst.
http://www.venstre.no/oslo/grorud/artikkel/4480
Framtidens velferdssamfunn må ha ordninger som skaper trygghet og verdighet, og som samtidig medfører forenkling. Venstre har som mål å innføre en borgerlønn en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke faller inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv.
Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009. Les også Venstres modell for borgerlønn.
Samtidig må ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne.
Mottakerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal delta i utarbeidelsen av planen. Planen skal inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal sette i verk.
Et system med borgerlønn må erstatte noen av de økonomiske ytelser som samfunnet i dag betaler ut, og bør derfor kunne etableres på en enkel, ubyråkratisk og hensiktsmessig måte.
Reformen med en dør inn til arbeids- og velferdstjenestene er det første skrittet i en retning av en ordning med borgerlønn.
Borgerlønn vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og gi en bedre levestandard for dem med lave inntekter. Borgerlønn kan dermed bidra effektivt til å bekjempe fattigdom.
Borgerlønn vil ikke minst kunne hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. Borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimumsytelser fra det offentlige.
En borgerlønn på minimum 2G er stor nok til å gi en grunntrygghet å leve av, men for lavt til at de aller fleste vil velge å gå ut av arbeidslivet for å motta borgerlønn.
Venstre vil i første omgang prøve ut ordningen med borgerlønn i enkelte kommuner slik at erfaringene kan brukes til en målrettet nasjonal ordning.
http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/2932/
