Det er kanskje på plass og skrive litt mer fra min side om hva jeg spesifikt savnet med Gaia, so here goes.
Som andre har nevnt, er det et annerledes anlegg. Jeg har knapt nok hørt Kanye West avspilt med en slik autoritet, trøkk og voldsomhet noe annet sted enn der. Til det, funket det ypperlig.
Mitt hovedankepunkt mot Gaia kom når jeg hørte på klassisk musikk på det anlegget. Jeg registrerer at Snickers-is mente han formelig kunne lukte opptaksrommet, han om det. Jeg savnet kropp, klang, farger, liv.
F.eks. på Brahms Requiem, som er et stort verk, er potensialet for å tegne opp et stort lydbilde, med korene plassert høyre og venstre og orkestret der det skal være, enormt. Den biten jeg spilte på Gaia har jeg også hørt hjemme hos meg selv, på MBL, hos RoDa, ulike anlegg på messer + + + +. Og jeg savnet det som gjør at musikken lever, det som gjør at jeg føler at jeg hører på musikk og ikke en lydanlegg - jeg savnet klangen av instrumentene, lyden fra kassene til celloene som er med på å skape musikken og en følelse av at noen sitter der og spiller.
Det samme gjaldt for Kleibers tolkning av LwB's 5. (3. og et stykke ut i 4. sats). De beste anleggene jeg har hørt gjør at jeg ikke vil skru av, fordi det er så jævli bra. Med Gaia? No go. Og igjen: jeg savnet kropp, 3-D, alle de tingene jeg nevnte over. Jeg registrerer at enkelte mener at soundstaging er en artifakt som ikke er på plata og som skapes av anlegget. Jeg er noe tvilende til det, men jeg registrerte i hvert at Gaia ikke klarte å skape dybde i lydbildet utover den lille avstanden det hadde til veggen som står bak HT og at jeg har hørt Brahms og Beethoven med betraktelig større, bredere og dypere lydbilde enn det maktet.
Spesifikt om det jeg skrev med utklinging: på de to platene jeg refererer til over kan du, på endel anlegg, høre hvordan lyden fra instrumentene beveger seg i rommet, treffer en eller annen vegg og dør ut. Det er det jeg mener med utklinging og som jeg savnet hos Gaia, altså evnen til å la tonene fra instrumentene klinge ut på en (for meg) naturlig måte.
Jeg er klar over at det er vanskelig å beskrive slike ting og jeg vet ikke helt om det skinner gjennom hva jeg mener. La meg prøve å si det på en annen måte: tenk deg et anlegg som i mine ører nesten ikke har kropp, verken på instrumenter eller stemmer. Det skapes bare lyd, men den føles fullstendig adskilt fra at det er noe som skaper lyden. Og for meg er noe av det viktige med et godt anlegg at jeg kan få følelsen av at det sitter virkelige mennesker der og spiller. Hva det skyldes? Det vet jeg ikke helt, for jeg er usikker på hva som skaper den illusjonen - altså av at du formerlig kan se vokalisten, cellisten, at du kan høre at hun puster, eller at buen blir dratt over celloen. Ja, det har noe med oppløsning å gjøre, men jeg tror ikke det er alt.
Gaia ble, for meg og mine preferanser, et lydanlegg som ble altfor klinisk. Det manglet det menneskelige i musikken, syns jeg.
Og til sist: dette er mine preferanser og mine tanker og ideer. Dog vil jeg legge til at hvis Gaia er "rett" er mye annet jeg har hørt feil. Og jeg ville ikke foretrukket Gaia for min egen del, men det igjen er mine prioriteringer.
