Høyttalere med Air Motion Transformer diskant

[Asbjørn]

En ting jeg lurer på er hvor presise simuleringene er?

Det er ikke godt å si. BassBox burde være ganske presis, men diverse tapsfaktorer og annen input der blir mest gjetting. Resultatene kan derfor likevel ha en del usikkerhet. Regnearket for respons i rommet ser bare på et to-dimensjonalt snitt gjennom hovedaksen. Sidevegger og bakvegg er ikke med, det er bare gulv, tak og frontvegg. Likevel stemmer det ganske bra med målinger i rommet. Her er Euforiaene mine i samme plassering, målt med Stereophiles "warble tones".



Under ca 100 Hz er det stående bølger mellom veggene som dominerer, og de har jeg altså ikke tatt med i denne modellen. Men de store trekkene fra rundt 100 Hz og oppover stemmer ganske bra. En suckout rundt 100 Hz, boost ved 200, floor bounce ved 300-400, osv. Kanskje et tegn på at noe er riktig i modellen.

 

[Asbjørn]

Sånn, omtrent:

 

[Asbjørn]

[No message]

 

[Audiodidakt]

Oi, den sklir nok rett gjennom sensuren!

Ble en "liten" og kompakt fullfrekvenser!

 

[Asbjørn]

Ser at jeg fortsatt kan spikke vekk litt volum rundt "skuldernivået". Mellombassen trenger bare 15 liter kasse og mellomtonen 3, så her er det fortsatt litt å gå på.

 

[andreas]

Følger tråden stum av beundring! Det klør godt i byggenerven når man ser de flotte tengningene dine. Denne babyfanten din er estetisk sett langt lekrere enn storebror, ingen tvil om det.

 

[Audiodidakt]

Litt OT;

Asbjørn - hvordan får du til kurvede elementkoner i Sketch-up? Har du et enkelt tricks?

 

[Asbjørn]

Ja.

Bezier splines. http://www.aecbytes.com/tipsandtricks/2009/issue42-sketchup.html

 

[Snickers-is]

Selv om elementene dine er enkle å lage uten en slik plugin må jeg tilstå at den var virkelig genial!

 

[BanjoArrne]

Følger tråden stum av beundring!

Samme her.

For en kapasitet!

Dette bare må bli bra,Asbjørn.

Ser skikkelig stilige ut de siste du tegnet.

 

[mutz]

En ting jeg lurer på er hvor presise simuleringene er?

Det er ikke godt å si. BassBox burde være ganske presis, men diverse tapsfaktorer og annen input der blir mest gjetting. Resultatene kan derfor likevel ha en del usikkerhet. Regnearket for respons i rommet ser bare på et to-dimensjonalt snitt gjennom hovedaksen. Sidevegger og bakvegg er ikke med, det er bare gulv, tak og frontvegg. Likevel stemmer det ganske bra med målinger i rommet. Her er Euforiaene mine i samme plassering, målt med Stereophiles "warble tones".



Under ca 100 Hz er det stående bølger mellom veggene som dominerer, og de har jeg altså ikke tatt med i denne modellen. Men de store trekkene fra rundt 100 Hz og oppover stemmer ganske bra. En suckout rundt 100 Hz, boost ved 200, floor bounce ved 300-400, osv. Kanskje et tegn på at noe er riktig i modellen.

Trekkene går så absolutt igjen i målingene. Den siste versjonen var barsk. Hva med å tilte den litt bakover for å få visuell balanse?

 

[Asbjørn]

Nå bare 114 cm høy (12 cm lavere enn Euforia) og med sentrum av diskanten 101 cm over gulvet. 36 cm bred og 41 cm dyp i selve kassen, 10 cm bredere og 5 cm dypere enn Euforia. Kompakt sak. Da er all plass i den nederste kassen brukt til noe fornuftig, mens det fortsatt er en del ubrukt plass i øverste kasse som kan fylles med sand, steinull, eller noe.

 

[totte]

Den lile Olifanten er da betraktelig mer harmonisk å se på?

 

[Asbjørn]

Det ble i hvert fall mindre av likkiste-som-står-på-hodet-inntrykket som den store bassrefleksversjonen kunne gi. (Fjortisen mente at den burde males svart og et kors broderes opp/ned på fronttrekket.)

Den kompakte versjonen blir mer en tettvokst plugg, kanskje litt undersetsig, men stødig. Jeg ser at jeg må trekke ut sokkelen noen millimeter foran og bak for å gi plass til trekk, men ellers synes jeg den formen fungerer ganske bra. Vinklet front skaper masse akustisk komplikasjon, så det vil jeg helst ikke. Kunne kanskje trukket fasetten på siden lenger bakover, men diffraksjonsmessig er 45 grader bedre.

 

[Audiodidakt]

Er det noen her som har hørt PHL-elementer?

De ser meget gode ut og er lovpriset/brukt av:
a) Pass Labs
b) Tony Gee
c) Klang & Ton (Schmitt Memorial-høyttaler)


(For mellomtonens del vil jeg anta at konen er meget tynn, slik at demping av "back-wave" bør være prioritert. Kanskje en aperiodisk løsning ala mellomtoneboksen i Troels Gravesens "Cyclop" kan være tingen? Eller mellomtonekammer fullt av diffusorer ala Kharma sitt mellomtonekammer? Nåvel... Meg om det.)

 

[Asbjørn]

Schmitti Memorial

24" Precision Devices PD 2450 i 360 liters bassrefleks + 8" PHL 2520 + Mundorf AMT 2830.

In my opinion a transistor monster would only be an adequate partner if demolishing of building is one of your hobbies.

http://www.lautsprecher-shop.de/hifi/index_en.htm?/hifi/schmitti_mem_en.htm

Mener kanskje jeg har en heldigere hånd med designblyanten enn de der.

Jeg har faktisk ikke hørt PHL selv, men målinger viser en interessant forvrengningskarakter med eksepsjonelt lave nivåer av intermodulasjonsforvrengning i mellomtonen. Da kan man tåle litt mer 2. og 3. ordens harmonisk forvrengning før det begynner å låte hardt og innelukket. Det stemmer også godt med de subjektive beskrivelsene av en "åpen" lydkarakter. Det, kombinert med høy effektivitet og tilhørende dynamiske egenskaper, gjør at jeg gjerne vil prøve disse. Idéen er et mellomtonekammer med skrå vegger for å minimere stående bølger, dybde større enn 1/4 bølgelengde, innvendig matrise for å stive av boksen og bryte opp stående bølger, og kanskje litt akustisk skum på bakveggen for sikkerhets skyld.


http://www.audioheuristics.org/measurements/Testing/PHL1120/PHL1120.htm
http://cyrille.pinton.free.fr/electroac/lectures_utiles/documents/PHL/

 

[BanjoArrne]

Mener kanskje jeg har en heldigere hånd med designblyanten enn de der.

Uten tvil.

 

[Asbjørn]

[No message]

 

[Snickers-is]

Det var et estetisk løft. Hva med sort frontstoff?

 

[Asbjørn]

[No message]

 

[BanjoArrne]

Nå ble den virkelig lekker!

 

[Snickers-is]

That did itself!

 

[Valentino]

Enig. Men var det mitt design ville jeg forsøkt å ta bort sokkelen og eksperimentert med fasetter ned mot gulvet også. Jeg synes den endrer designspråk fra 12" og ned nå.

Forøvrig en herlig tråd å følge, Asbjørn.

 

[Snickers-is]

Hmm, hva med en ganske høy sokkel (50mm) i sort som har eksakt samme bredde og dybde som høyttaleren, sokkelen helt ned mot gulvet og små avstandsstykker mellom den og selve kassa?

 

[Snickers-is]

Jeg tror forresten jeg hadde droppet PA-elementer i bassen. Til dette bruket kan jeg ikke se annet enn svakheter jfr sammenliknbare subwooferelementer beregnet for hifi.

 

[HåkonN]

Gulfargen er ikke helt my cup of tea, men designet begynner å bli veldig bra. Å dra den sorte fronten helt ned var definitivt en oppgradering etter min mening.

 

[Asbjørn]

Jeg tror forresten jeg hadde droppet PA-elementer i bassen. Til dette bruket kan jeg ikke se annet enn svakheter jfr sammenliknbare subwooferelementer beregnet for hifi.

Jeg er ikke helt sikker på hvilke svakheter du tenker på, men databladet for Beyma 12SW1300Nd viser noen ganske interessante egenskaper. Jeg tenker spesielt på forvrengningen, som er veldig lav rundt 100-150 Hz, ca -60-65 dB eller < 0,1 %. Forvrengningen øker under det punktet til ca 1,8 % ved 50 Hz, men er tilnærmet konstant i % derfra ned til 20 Hz. Dessuten er Xmax +/- 10 mm og Xmech +/- 30 mm en hel del, for ikke å snakke om 96 dB @ 1 W ved 100-150 Hz og 1200 W effekttålighet. Pluss at den får Q rett under 0,5 i en 15 liters lukket kasse. Jeg ser en del styrker også, jeg.

Gulfargen er ikke helt my cup of tea, men designet begynner å bli veldig bra. Å dra den sorte fronten helt ned var definitivt en oppgradering etter min mening.

Da prøver vi med fjorårets motefarge på biler, nesten-hvit-med-klarlakk-oppå:

 

[HåkonN]

Stilig. Den fargen (eller mangel på den sådan) hadde i allefall passet mye bedre i min stue.

Vet ikke hvordan du har tenkt til å gjøre det med kobling mellom øvre og nedre modul (om det skal være noen i det hele tatt), men ADAM bruker en kabel med Speakon kontakter i begge ender. På mine høyttalere har de dyttet inn kablene til 5 elementer på en plugg, så det er flere muligheter der. Blir kanskje ikke så stilrent, men det blir uansett bak høyttaleren.

 

[Asbjørn]

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det. Speakon er absolutt en mulighet, men da blir det noen ekstra kontaktpunkter. En annen mulighet er å sette solide terminaler rundt om på baksiden, men det blir ikke så ryddig med kabler som henger nedover ryggen på høyttaleren. Nå synes jeg ikke Speakon-terminaler er spesielt pene heller, så funksjonaliteten kan komme til å vinne den avveiningen.

Jeg har også fundert på om felles stjernejord på driverne, alt sammen jordet til nærmeste effektforsterker via en separat polskrue, kunne ha noe for seg. Noen som vet?
http://www.russandrews.com/article-Earthing-Loudspeaker-Drivers-driverearthing.htm

 

[Valentino]

Eneste ulempen jeg kan se med stjernejord er at det utelukker eventuell fremtidig flirt med brokoblede forsterkere.

Speakon er ikke det vakreste, men om jeg forsto deg riktig lenger oppe kan en mulig kobling mellom øvre og nedre del skjules helt. Da får høyttaleren kun en synlig kontakt. Jeg angrer litt på at jeg ikke gikk for én syvpolet XLR istedet for tre trepolede på mine.

 

[HåkonN]

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det. Speakon er absolutt en mulighet, men da blir det noen ekstra kontaktpunkter. En annen mulighet er å sette solide terminaler rundt om på baksiden, men det blir ikke så ryddig med kabler som henger nedover ryggen på høyttaleren. Nå synes jeg ikke Speakon-terminaler er spesielt pene heller, så funksjonaliteten kan komme til å vinne den avveiningen.

Speakon er ikke pent, nei. Men utrolig funksjonabelt. Baksiden av Adam Beta. 3 elementer over en kabel.

 

[Asbjørn]

Eneste ulempen jeg kan se med stjernejord er at det utelukker eventuell fremtidig flirt med brokoblede forsterkere.

Det var kanskje litt upresist fra min side. Jeg mente ikke å koble sammen minuspolene, men å dra en separat jordleder fra chassis på hvert element til et separat jordingspunkt i form av en grønn-og-gul polskrue på baksiden av høyttaleren, og så jorde den til nettjord via chassis på effektforsterkerne. Eventuell fordel skulle visstnok ligge i å sende innstrålt RF-støy rett til nettjord heller enn til utgangstrinnet på effektforsterkeren. Kanskje ikke så mye å bry seg om, spesielt ikke med klasse-D-forsterkere.

 

[Snickers-is]

Jeg er ikke helt sikker på hvilke svakheter du tenker på, men databladet for Beyma 12SW1300Nd viser noen ganske interessante egenskaper. Jeg tenker spesielt på forvrengningen, som er veldig lav rundt 100-150 Hz, ca -60-65 dB eller < 0,1 %. Forvrengningen øker under det punktet til ca 1,8 % ved 50 Hz, men er tilnærmet konstant i % derfra ned til 20 Hz. Dessuten er Xmax +/- 10 mm og Xmech +/- 30 mm en hel del, for ikke å snakke om 96 dB @ 1 W ved 100-150 Hz og 1200 W effekttålighet. Pluss at den får Q rett under 0,5 i en 15 liters lukket kasse. Jeg ser en del styrker også, jeg.

Dette er målinger ved 1W. Med en følsomhet på 70dB ved 20Hz blir det ganske lite relevant. Har du noen ide om hvordan BxL-kurven for elementet ser ut? De oppgir jo 10mm x-max, men med bare 5,5mm overheng. 3.harmonisk alene er jo på 3% ved 20Hz ved 1W. Hva tror du den er ved 64W når slaglengden er 8 ganger så lang? Og da har du fortsatt ikke passert 90dB...

Elementet baserer seg på høyt magnetgap som inkluderes i elementets arbeidsområde på en slik måte at BxL-kurven ruller av en del når du forlater X=0. Du har sikkert regnet på høyttalerelementers T/S-parametre. Når Cms, BxL, VAS og Le endrer seg betydelig for hver syklus (30% eller mer) når elementet jobber normalt er du nødt til å få høy forvrengning. En fin måte å lage et element som kan jobbe med konstant overbelastning, men ikke et veldig hifivennlig utgangspunkt. Den Q-verdien du har regnet deg frem til har du for eksempel bare til du setter et signal større enn 1W på elementet. Du har også planer om å bruke dem i trykkammer, og med den opphengsteknologien parret med behovet for slaglengde vil du få kraftig resonansjumping.

 

[HåkonN]

Det var kanskje litt upresist fra min side. Jeg mente ikke å koble sammen minuspolene, men å dra en separat jordleder fra chassis på hvert element til et separat jordingspunkt i form av en grønn-og-gul polskrue på baksiden av høyttaleren, og så jorde den til nettjord via chassis på effektforsterkerne. Eventuell fordel skulle visstnok ligge i å sende innstrålt RF-støy rett til nettjord heller enn til utgangstrinnet på effektforsterkeren. Kanskje ikke så mye å bry seg om, spesielt ikke med klasse-D-forsterkere.

En ferrittkjerne over høyttalerkabelen løser vel evn. problemer med RF-støy. Jeg tror dog at dette er mest av teoretisk interesse om man ikke har et spesielt miljø (eller utstyr).

 

[Snickers-is]

Eneste ulempen jeg kan se med stjernejord er at det utelukker eventuell fremtidig flirt med brokoblede forsterkere.

Det var kanskje litt upresist fra min side. Jeg mente ikke å koble sammen minuspolene, men å dra en separat jordleder fra chassis på hvert element til et separat jordingspunkt i form av en grønn-og-gul polskrue på baksiden av høyttaleren, og så jorde den til nettjord via chassis på effektforsterkerne. Eventuell fordel skulle visstnok ligge i å sende innstrålt RF-støy rett til nettjord heller enn til utgangstrinnet på effektforsterkeren. Kanskje ikke så mye å bry seg om, spesielt ikke med klasse-D-forsterkere.

For det første ser jeg ikke poenget, vi snakker om strømmer på flere ampere og en kildeimpedans på under 0,1 ohm. Du må ha radiostøy i kilowattklassen for å kunne få noe som minner om problemer, og det eneste problemet du vil få er at effektforsterkeren din går bananas om den ikke tåler det. Imidlertid er sannsynligheten stor for at en av naboene dine ett eller annet sted har jordfeil (eller du selv), og da tilfører du støy til systemet. Sist men ikke minst så kan overbelastning av høyttalerelementer medføre kontakt mellom de elektriske delene og magnetsystemet, noe som gjør at du i verste konsekvens brenner opp forsterkerne sammen med elementene. Du må da i såfall ha 0,1A sikringer eller noe i mellom.

 

[Asbjørn]

Dette er målinger ved 1W. Med en følsomhet på 70dB ved 20Hz blir det ganske lite relevant. Har du noen ide om hvordan BxL-kurven for elementet ser ut? De oppgir jo 10mm x-max, men med bare 5,5mm overheng. 3.harmonisk alene er jo på 3% ved 20Hz ved 1W. Hva tror du den er ved 64W når slaglengden er 8 ganger så lang? Og da har du fortsatt ikke passert 90dB...

Elementet baserer seg på høyt magnetgap som inkluderes i elementets arbeidsområde på en slik måte at BxL-kurven ruller av en del når du forlater X=0. Du har sikkert regnet på høyttalerelementers T/S-parametre. Når Cms, BxL, VAS og Le endrer seg betydelig for hver syklus (30% eller mer) når elementet jobber normalt er du nødt til å få høy forvrengning. En fin måte å lage et element som kan jobbe med konstant overbelastning, men ikke et veldig hifivennlig utgangspunkt. Den Q-verdien du har regnet deg frem til har du for eksempel bare til du setter et signal større enn 1W på elementet. Du har også planer om å bruke dem i trykkammer, og med den opphengsteknologien parret med behovet for slaglengde vil du få kraftig resonansjumping.

Disse elementene er nok konstruert for å gi episke mengder "slam" og "punch" rundt 150 Hz. Det strider litt mot deres natur å tvinge dem stort dypere enn 40-50 Hz (Fs = 45 Hz), selv om de oppgis å kunne spille fra 25 til 200 Hz. Den resonansjumpingen må jeg fundere litt mer på (http://www.tymphany.com/files/papers/paper_AES117th_JR.pdf).

Jeg har fortsatt en separat 2x10" subwoofer med Peerless XLS-elementer stående i stua. Den gir en god del nivå langt ned i frekvens, selv om den ikke er noen verdensmester i "punch", akkurat. Den blir stående der den står, også etter at disse høyttalerne en gang blir bygget, så tanken er å koble den tilbake i summert mono og drive den med en plateamp og lavest mulig delefrekvens. For systemet som helhet vil den fremtre som en lav-Q romresonans et sted nede ved 30-50 Hz. Den, pluss 8-10 dB room gain, så er det ikke sikkert at disse elementene trenger å jobbe spesielt hardt for lønna.

Forresten, pianolakk er også stilig:

 

[Snickers-is]

Det forekommer meg noe meningsløst å IKKE lage høyttaleren slik at den får gode ytelser ved lave frekvenser. Den hangupen på lav Q i bassen er også ganske meningsløs. Du spiller tross alt i et rom som garantert bidrar temmelig mye. Du har jo DEQX å tune dette med, du kan gi nesten fullstendig beng i Q.

 

[Asbjørn]

Det forekommer meg noe meningsløst å IKKE lage høyttaleren slik at den får gode ytelser ved lave frekvenser. Den hangupen på lav Q i bassen er også ganske meningsløs. Du spiller tross alt i et rom som garantert bidrar temmelig mye. Du har jo DEQX å tune dette med, du kan gi nesten fullstendig beng i Q.

Ja, forsåvidt. Men det var det med plass, WAF, og sånt. Selv et par 10" XXLS vil gjerne ha mer plass enn dette, så her er det noen knallharde avveininger i sving. Jeg mener å huske at ca 60-70 liter er passe volum for én XXLS 830846 i bassrefleks, og at den vil ha rundt 40-50 liter i lukket kasse, og da er jeg fort tilbake på den store versjonen igjen.

Litt grovregning på Q hjelper å finne riktig størrelsesorden. Jeg vil heller bruke DEQX til å fintune noe som er omtrent riktig, enn til å hanke inn noe som er langt ute.

 

[Defo]

...Du har også planer om å bruke dem i trykkammer, og med den opphengsteknologien parret med behovet for slaglengde vil du få kraftig resonansjumping.

Kunne du forklart kort hva dette er?

Linken til Asbjørn blir litt vel omfattende...

 

[Snickers-is]

...Du har også planer om å bruke dem i trykkammer, og med den opphengsteknologien parret med behovet for slaglengde vil du få kraftig resonansjumping.

Kunne du forklart kort hva dette er?

Linken til Asbjørn blir litt vel omfattende...

Det er ikke så veldig komplisert egentlig.

La oss si at resonansfrekvensen Fs til et høyttalerelement er et forholdstall mellom Mms (bevegelig masse) og Cms eller VAS om du vil, begge de to er uttrykk for opphengets kapasitive effekt bare at den ene inkluderer Sd.

Når et element beveger seg endres VAS. Dersom opphenget utgjør en vesentlig del av total kapasitiv effekt i en lukket kasse blir denne effekten stor. Dette vil være tilfellet der opphenget er tildels stivt.

Dersom opphenget er veldig progressivt vil VAS reduseres dramatisk når membranen beveger seg mye. Opphenget blir altså stivere. Da vil også Fs øke. Dersom friluftsresonansen ligger på 20Hz, og man påtrykker et signal=1 ved 25Hz får man et utslag=1. Øker man til signal=2 får man et utslag=2. Når man kommer til et visst punkt, for eksempel signal=3, har membranen flyttet seg såpass mye at Fs har økt til 25Hz. Siden man befinner seg ved resonansfrekvensen til elementet vil det bevege seg lettere. Dermed vil signal=3 kanskje medføre utslag=5.

Ved 20Hz vil utslag=1 trolig medføre ingen signifikant endring i Fs. Om man øker til signal=2 befinner man seg kanskje ved 22Hz resonans, og man vil få jumping kanskje fra 2-3. Ved 25Hz får man jumping fra 3-5, ved 28Hz får man kanskje jumping fra 4-6, ved 32 fra 5-7. Systemet blir med andre ord ute av stand til å gjengi signalnivåer innenfor et bestemt intervall ved en gitt frekvens da systemet i dette intervallet er ustabilt.