Føler det er på tide med en liten oppsummering av noen lytterinntrykk jeg har hatt den siste tiden.
Først og fremst har jo Xv-1t`n kommet tilbake for noen uker siden.Var veldig spent/engstlig om hvordan den ville lyde etter og ha blitt bygd opp på nytt. Hadde den i 1 1/2 år før det fatale skjedde, så jeg vil mene jeg vet ganske godt hvordan den lyder i mitt oppsett. I de første dagene etter at jeg hadde fått innstalert og justert den, låt den noe kjølig og tørr, spesielt i mellomtonen. Men etter ca en ukes tid, ble stua fyllt med den velkjente klangen jeg husket fra tidligere. Åpenheten og denne nydelige transparente spillestilen jeg husket, var ikke noe dårligere enn før den ble sendt til rep.Kan faktisk ikke si at jeg pr i dag kan peke på noe punkt som har blitt endret etter denne reprasjonen, så til de som opplever det jeg gjorde,mener jeg ut fra min erfaring at man kanskje ikke behøver og få fullstendig panikk når først katastrofen har skjedd. . .
I denne perioden xv-1t var i Asia, fikk jeg låne Fosse`s xv-1s.Et meget sjenerøst lån!! Dette var samtidig en glimrende anledning til og gjøre seg opp en mening angående forskjellen mellom disse to toppmodellene fra Dynavector.Var det forskjell? Ja!! Hvilken var best ? Feil spørsmål.
Her har DV tydelig produsert to meget stilmessig forskjellige pickuper. 1-t er kanskje den mest "korrekte" av dem. Mer bassdefinisjon, noe mer oppløst i toppen, og litt mer kontroll over symfoniorkestre i full utblåsning.Men, den har ikke den klangrike mellomtonnen til 1-s.Det "slammet" som 1-s har i mellombass registeret gjenngis på en mye mer konservativ måte av 1-t.Spissformulert vil jeg si at 1-t er best til klassisk musikk og store komplekse komposisjoner, mens 1-s er best til rock og mindre jazz ensembler. Hvis jeg skal investere i flere pickuper, vil definitivt 1-s stå høyt på prioriteringslista. . .
Så har jeg jo mitt nye Audience filter, som allerede har fått brynet seg på et annet glimrende filter, Transparent Power Isolator referens. Her ble audience satt på skolebenken av transparent mht dynamikk, mens transparent ble satt på skolebenken mht oppløsning, klangrafinement og holografi. Beste resultatet var tross alt når jeg kjørte monoblokkene på transparentfilteret, og det resterende på audience. Gjør man dette, får man en leksjon i hva betydningen av ren strøm har og si for et anleggs arbeidsvilkår, man sent vil glemme! Men enn så lenge, må jeg "bare " nøye meg med audience, og det tror jeg faktisk jeg skal klare en stund til . . .
Så har jeg kommet til testen hvor jeg skulle prøve hvordan Pmcène ville oppføre seg med et par ekstra høytalerkabler koblet i hekken. Pmc mb2i gir rom for tri wiring og tri amping. Jeg lot dette proskjektet vente, men tenkte at jeg kunne bruke både 4 ohm og 8 ohm utgangene på monoblokkene til hver sin inngang på høytalerne. Mb2i er 4 ohm. La meg si det med en gang, her skjedde det noe som ligger langt over mitt tekniske nivå! Transparent kablene mine som er ohm tilpasset mellom effekt og høytaler gikk stort sett bra, men koblet jeg audience kablene fra 8ohm utgangen til bassinngangen på pmc, falt hele lydbildet sammen på en måte jeg aldri hadde trodd kunne skje. Bassen var overalt i lydbildet, og diskanten var så og si borte!!
I denne testen koblet jeg litt fram og tilbake, men endte opp meg og koble tilbake singelwire med transparent. Det skjedde endringer fra det katastrofale, til det marginale, men egentlig ikke til det bedre. . .
Det neste jeg har lyst til og teste igjen, er et ordentlig rør-riaa. . .igjen. Noen har hvisket meg i øret at det har kommet noen interresante kandidater der ute.
Mvh Petter.