Men "fantastisk godt" forteller jo egentlig ingen verdens ting!
Derfor kan jeg jo prøve og beskrive hvordan Tron Seven Reference spilte her hjemme hos meg.
Dette er et riaatrinn som har 2 stk 12ax7 rør, og 1 stk 12au7. Jeg har for det meste testet med de rørene som fulgte trinnet. Det var Sovtek 12ax7 longplate og et phillips 12au7.
Det som overasket meg når jeg koblet opp, og slo på powerknappen, var hvor stille dette trinnet er. Jeg måtte skru opp til klokken 10-10.30 før jeg fikk noe særlig sus i høytalerne, og da måtte jeg gå bort og legge øre inntil høytaleren. . .Til sammenligning suser Avidtrinnet som er transistorbasert, allerede på 9.30!
Det neste jeg la merke til, var at dette er et lydmessig varmt trinn.Men i motsetning til tidligere rørtrinn som har denne varme signaturen, var presantasjonen meget klar og definert. Jeg har bestandig spurt meg selv om hvorfor jeg ikke har støtt på et rør riaatrinn med akkurat denne egenskapen, og ikke funnet svar før nå. Fordi det kanskje ikke er så mange av dem. . .?
Videre blir man presantert et meget stort lydbildet.Både i bredde og dybde. Lydbildet ble flyttet iallefall 1 1/5 meter i alle retninger her hjemme.Akkurat denne egenskapen er jeg veldig svak for, og er kanskje hovedgrunnen til at jeg liker Seven såpass godt! Når man da i tillegg får en 3d, hvor man på en måte kan se "rundt" instrumentplasseringen og videre inn i lydbildet, blir det hele veldig foførende.
Hva med de tre frekvensområdene diskant, mellomtone og bass?
For og starte øverst. Diskanten er "fløyelsmyk", men ikke uten en god definisjon. Den kan kanskje av noen oppleves som litt i snilleste laget, men det gjelder ikke for meg. Jeg er mer av den typen som vrir meg i stolen når diskantgjengivelsen blir servert med tersje. . .Men det er nå meg . . .
Overtoneklangen i et flygel, blir for første gang i mitt anlegg presantert med full troverdighet og UTEN denne litt harde etterklangen man kan oppleve, særlig ved full utblåsning.Cymbaler får kropp i steden for og høre ut som sjingrende metallplater.
Mellomtonen er uten tvil Seven sin sterkeste side. Jeg er ingen stor vinkjenner, men jeg har smakt Amarone, og denne mellomtonen er som en riktig temperert, fyldig,god Amarone. Enten det er kvinne eller mannstemme, er det så naturlig, så troverdig at jeg med god margin kan si at dette er det beste jeg har hørt her hjemme! Klanginformasjonen og klangnøyansene i mellomtonen har vært en ny opplevelse for meg. Og som jeg har nevnt tidligere, denne blandingen av varme og klarhet er etter min mening kanskje det som gjør mellomtone gjenngivelsen til noe helt for seg selv. Sett på Tom Waits, Lenoard Choen, Melody Gardot, Frank Sinatra osv, og du vil oppleve nye dimensjoner ved alle disse artistenes stemmer!
Så er det bassen da. Her er jeg kanskje litt mer forbeholden. Det er masse bass i dette trinnet. Jeg er vel av den oppfatningen at den kunne være noe strammere. Men igjen, den er overaskende klar, til og samtidig være såpass svulstig.Her vil jeg trekke inn at jeg gjorde en liten rørulling, nettopp for og stramme opp bassgjenngivelsen. Dette avslørte at Seven er justerbar. Overgangen fra Sovtek rørene, til noen nos rør, endret karakteren i trinnet. Ikke så jeg fikk hakaslepp, men absolutt nok til at jeg ble 90 % fornøyd med bassen. Det positive ved denne noe overdimensjonerte bassen, er at klassiske orkesterverk får en autoritet som man bare får gåsehud av! Men som sagt, skulle jeg tweake litt med dette trinnet, så hadde det vært og temme bassen litt mer ved bruk av et stramt nos rør.
Sett under et, er Tron Seven Reference et skjeldent godt produkt, og jeg er som vanlig like irritert på meg selv og at jeg brakte dette inn i huset. . .
Mvh Petter.
