Litt mer interessant bakgrunn:
Gjestekommentar
Kenan Malik, skribent og forsker, London
http://www.bt.no/meninger/kommentar/article689661.ece
DET HEFTER EN GRUSOM ironi ved Israels angrep mot Gaza. Strategien ser ut til å være å ødelegge Hamas og erstatte det med et moderat lederskap fra Fatah, som regjerer på Vestbredden. Men det var Israel selv som hjalp Hamas til makten i Gaza. Gjennom mer enn 30 år så Israel radikal islamisme som et nyttig redskap for å motvirke innflytelsen til PLO og så splittelse i de palestinske rekkene.
GAZA-STRIPEN ble okkupert av Israel i 1967 etter seksdagerskrigen. Israel knuste de arabiske hærene. PLO, som ble grunnlagt i 1964, viste seg imidlertid å være en mye mer motstandsdyktig motstander enn de arabiske styrkene. Organisasjonen gikk til væpnet kamp og iverksatte terroristangrep mot Israel i den palestinske selvbestemmelsens navn. For å svekke PLO - en sterkt sekulær nasjonalistbevegelse - oppfordret Israel det muslimske brorskapet til å etablere seg på de okkuperte områdene.
Det muslimske brorskapet ble stiftet i 1928 av Hassan al-Banna. «Allah er målet vårt», heter det i brorskapets stiftelseserklæring. «Profeten er lederen vår. Koranen er loven vår. Jihad er veien vår. Å dø på Allahs måte er vårt høyeste håp».
Det muslimske brorskapet avviste den sekulære nasjonalismen som en «uren» ideologi. Mens PLOs mål var å opprette en palestinsk stat, siktet brorskapet mot å etablere en panislamsk nasjon. Forskjellene har ført til bitre konflikter mellom islamister og nasjonalister, som Israel har utnyttet.
I 1973 GA ISRAEL BRORSKAPETS leder Shaikh Ahmad Yassin lisens til å drive sosiale og religiøse institusjoner i de okkuperte områdene. Brorskapet bygget barnehjem, klinikker, skoler og arbeidssentre, og ga pengestøtte til de fattige. Det grunnla også Gazas islamske universitet. Som det israelske ukemagasinet Koteret Rashit slo fast i 1987, ble disse islamske aktivitetene støttet av Israels militære myndigheter. Mens mesteparten ble finansiert av gulfstatene, kom det også penger i det skjulte fra Israel selv.
Men brorskapet forble ikke det lydige redskapet Israel hadde sett for seg. Radikalisert av den iranske revolusjonen i 1979, og senere av suksessen til det iransk.-finansierte Hizbollah i Libanon, beveget islamistene seg fra velferdsoppgaver via politisk opposisjon til terror. I 1984 arresterte og fengslet de israelske myndighetene Yassin for våpensmugling. Ett år senere fikk han videreføre aktivitetene sin i Gaza etter å ha blitt utvekslet mot en annen fange.
I OKTOBER 1987 brøt den første intifadaen ut på de okkuperte områdene. Det var et spontant opprør som overrasket både PLO, brorskapet og Israel selv. Som svar etablerte brorskapet Hamas som sin politiske fløy for å koordinere motstanden mot den israelske okkupasjonen. Fem år senere etablerte Hamas en militær fløy, som gikk foran med bruken av selvmordsbombere mot sivile mål.
Men selv nå fortsatte Israel å se Hamas som en nyttig motvekt mot PLO. I 1986 løslot Benjamin Netanyahaus nye regjering Yassin fra fengsel. De lot ham returnere til Gaza. Det blir endog påstått av tidligere CIA-folk at Israel fortsatte å finansiere Hamas direkte gjennom nittitallet.
YASSIN BLE DREPT I 2004 av missiler fra israelske helikopter. På det tidspunktet hadde Israel oppnådd å underminere PLO og pulverisere palestinsk motstand. Hamas ble virvlet inn i makten i valget 2006. I etterkant brøt det ut kamper mellom Hamas og Fatah som splittet palestinske myndigheter i to: Hamas kontrollerer Gaza, mens Fatah kontrollerer Vestbredden. Både palestinere og jøder har imidlertid betalt en høy pris for dette. Ikke bare har den islamistiske terroren mot Israel vært mye mer blodig enn den PLO noensinne sto bak. Hamas' suksess radikaliserte også PLO, som nå la palestinernes skjebne i Allahs hender.
I MER ENN 30 år har regjeringer i Vesten flørtet med radikale islamister. Etter at Sovjet invaderte Afghanistan finansierte USA jihadister for å drive ut Den røde armé - en av dem var Osama bin Laden.
«Muslimske land vil bli bekymret», skrev USAs sikkerhetspolitiske rådgiver Zbigniew Brzezinski til president Jimmy Carter dagen etter invasjonen, «dette kan vi utnytte». Carter gikk selv på TV for å anklage invasjonen for «en mektig ateistisk stats forsøk på å undertrykke et islamsk folk».
De arabiske statene, ennå splittet av den kalde krigen, var ute av stand til å ta stilling til den sovjetiske invasjonen. Afghansk jihad ble utført av en overnasjonal organisasjon finansiert av Washingtom og Riyadh.
Krigen i Afghanistan skapte ikke bare et nettverk av jihadister, men ble også et symbol på muslimsk kamp. På nittitallet aksepterte Vesten stilltiende at afghanske jihadister dro til Bosnia for å kjempe mot serbere - og skape grobunn for radikal islamisme i Europa. «Der mobiliserte kremen av arabiske mujahediner fra Afghanistan ... en ny generasjon av pan-islamske revolusjonære», har terrorekspert Evan Kohlman skrevet.
INNENRIKSPOLITIKK SPEILER utenrikspolitikken. I Storbritannia, for eksempel, har politikere de siste 30 årene bygget bro til de religiøse lederne. Slik har de gitt en kanal til de konservative muslimske stemmene. Da arbeidsinnvandrerne gjorde opprør på syttitallet i det sekulære Frankrike, bygde de franske styresmaktene bønnerom i fabrikkene. De mente det ville skape ro blant de muslimske arbeiderne.
Konsekvensen av en slik politikk har vært at sekulære bevegelser har hatt dårlige vekstvilkår. I stedet har det gitt godt jordsmonn for oppblomstring av radikal islam.
