Kaldkarsk skrev:
Jada vokse inn i himmmelen virker å være økonomenes oppskrift
på en lykkelig fremtid.
Ved en årlig vekst på 3 prosent vil ressurs-forbruket ha doblet seg ca hvert 20 år.
Altså en tre-fire dobling på en mannsalder bare.
Det betyr at man i hver tjueårs-periode fremover forbruker mer ressurser enn
totalt historisk forbruk.
Bærekraftig ?
Tror jeg neppe.
Hva som er feil med dette
?
Du setter et likhetstegn mellom ressursforbruk og økonomisk vekst.
Hvis vi ser på Norge så kan vi ta for oss et reelt eksempel:
Hvis vi anser BNP i Norge i dag til å være 100 så vil det med en årlig vekst ha vokst til 200 i år 2033.
Du vil da hevde at da forbruker vi dobbelt så mye:
Olje
Fisk
Kobber
Jern
Gull
Energi
Osv osv osv.
Og at dette ikke vil være bærekraftig.
Hvis man tar for seg noen av disse ressursene og ser litt nærmere på de.
Mat
Matkonsumet vil i langt større grad påvirkes av befolkningsvekst enn av økonomisk vekst (selv om også de to hører sammen). Like fullt vil bedre teknologi og produksjonsmetoder kunne møte den økende etterspørselen til en hvis grad. Man har i dag langt høyere avlinger av poteter, korn og grønnsaker på et gitt areal enn man hadde for 50 år siden. Mat vil neppe bli et problem i Norge. Man vil kanskje oppleve at areal for å dyrke mat blir dyrere og energien som kreves for kunstgjødsel og drivhus blir dyrere - slik at maten i seg selv vil bli dyrere. Men da kan den enkelte velge om man vil kutte litt ned på andre goder eller om man vil spise litt billigere amt (pølser istedenfor indrefilet). En uendelig befolkningsvekst kan man ikke brødfø men det er vel neppe et problem for Europa som diskuteres i denne tråden.
Energi
Energi etterspørselen vil også øke. Heller ikke den proporsjonalt med den økonomiske veksten. Energi er heller ingen begrenset ressurs det er kun billig energi som er en ikke fornybar. Hvis jeg burde egentlig si når verden kommer i skikkelig energikrise så vil selvsagt prisen på energi stige. Vi kan igjen bruke Norge som eksempel. Hvis bensinprisen stiger til 20,-/literen. Hva betyr det for meg. Vel med to ny biler som til samme kjører ca 20 000 km/året på ca 0,7l/mila så betyr det økte drivstoffkostnader på ca 10 000,- . Helt ubetydelig. Skulle prisen doble seg en gang til 40 kr/l - så monner det litt med ytterligere 20 000,- i drivstoffkostnader men ikke noe av betydning. Spesielt ikke siden en gjennomsnittsfamilie med 2 x 430k i inntekt kan se for seg en årlig lønnsøkning på ca i overkant av 30k.
Hvis strømprisene øker så vil det rive litt mer. Rett og slett fordi vi bruker mye mer penger på strøm enn på bensin. Men det er ganske utenkelig at strømprisene skal kunne bli skyhøye
til det er vinn, vann, sol, bølge kraft osv for billig.
Det er også verdt å merke seg at hvis energiprisene stiger så gir ikke det et vedvarende tap i levestandard
det stopper veksten ett eller kanskje to år
så fortsetter man å vokse med nye og høyere priser.
Kort fortalt
hvis vi i Norge ønsket å ha et bærekraftig energiforbruk
.så kunne vi over en 5 års periode økt bensinspisen til 40,-/l og strømprisen til 2 kr/kWh.
Gjennomsnittsfamilien ville da få økte utgifter på bensin på 30k og på strøm på 45k totalt 75k i økte utgifter. I samme 5 års periode ville inntektene ha steget nesten 200k som utgjør over 100k etter skatt. Familien vil altså ha økt levestandard også i denne perioden og hvis energiprisene holder seg stabile så vil veksten fortsette videre.
Og hvis prisene hadde steget såpass mye så ville mange av forbrukerne gjort adferdsendringer man tok togferie istedenfor bilferie, man installerte sparedusj og varmepumpe, og man tok sykkelen til jobb
.slik at de økte energiprisene ikke vill slå ut så mye.
Råvarer
Det er selvsagt en del råvarer det er mangel på
, men vi er blitt flinkere til gjenvinning.
Det er ingen automatikk i at økt levestandard her i Norge innebærer at vi bruker mer glass, aluminium, kobber og jern enn andre land. Det er vel snarer slik at siden vi både har stort fokus på gjenvinning og høye råvarepriser så Forbruker vi nok mindre råvarer her i Norge enn i land der man for eksempel ikke har gjenvinningsanlegg på søppel og glass.
Når det blir mangel på råvarer så stiger prisene
.prisene på kobber 4-5 doblet seg for noen år tilbake uten at vi sluttet å produsere motorer, generatorer, skinner og strømkabler av den grunn. I dag så er vel renovasjonsgebyrer et noen få tusenlapper i året. Hva kunne man ikke gjort med gjenvinning hvis vi økte dette til 20 000,-.
Poenget mitt er at det er ingen motsetning mellom økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.
1 eksempler.
Det bor 5 mennesker i en avskjermet del av en landsby og ingen av dem gjør noe annet enn å dyrke litt poteter så de overlever. Derimot begynner det en liten lek. på mandag snekrer den første litt på hytta til nummer 2, på tirsdag så vasker nummer 3 gulvet til nummer 3, på onsdag så gir noen 3 en massasje til nummer 4 osv osv.
De vil alle få det bedre etter denne avtalen fordi de bytter tjenester på en slik måte at det de får blir verdsatt mer enn det de gir. Hvis de utvider denne ordningen til å gjelde hele landsbyen så vil en landsby som tidligere har vært helt død og ingen har gjort noe kan plutselig syde av liv hvor noen underviser, noen pleier andre, noen bygger hus og produserer mat. Man behøver faktisk ikke å inkludere ressurser i regnestykket i det hele tatt.
Poenget er at økonomisk vekst gjør at alle kan få det bedre
det er uendelig med ressurser på jorden og den viktigste ressursen er kunnskap = teknologi.
I Norge i dag så kan vi hvis vi vil - bli et 100% null samfunn. Hvor all energien vi bruker er fornybar, alle råvarar blir gjenvunnet, og vi ikke slipper ut noe forurensing. Jeg er helt sikker på at det kan vi bli i løpet av 30 år hvis vi ønsker å prioritere det. Og når vi er det så vil vi fremdeles ha langt høyere levestandard enn de fleste andre i verden
og vi bruker ingen ressurser
.
Det var det jeg mente er feil i din og vredens tolkninger!
Mvh
OMF