Musikkmannen
Musikk i fokus
Ja!Så hvis jeg liker lyden av en høyttaler med "åpenbare feil" i måledata å må jeg gå å vaske ørene...?
Eller bør jeg kjøpe en høyttaler som måler bra, men som ikke låte bra i mine ører?
Ja!Så hvis jeg liker lyden av en høyttaler med "åpenbare feil" i måledata å må jeg gå å vaske ørene...?
Eller bør jeg kjøpe en høyttaler som måler bra, men som ikke låte bra i mine ører?
Vel, det kommer jo an på omfanget av musikk man lytter til når man tester høyttaleren. Det finnes helt sikkert musikk som har lite energi i de frekvensområdene denne høyttaleren har sine svakheter, slik at disse ikke blir fremtredende ved første lyttetest. Jeg tenker derfor ofte slik at jeg tester høyttalere med musikk jeg kjenner godt. Hvis det da låter bra, så KAN de være at høyttalerne låter bra på andre ting også. Etter en litt større runddans så vet man svaret.Så hvis jeg liker lyden av en høyttaler med "åpenbare feil" i måledata så må jeg gå å vaske ørene...?
Eller bør jeg kjøpe en høyttaler som måler bra, men som ikke låte bra i mine ører?
Så hvis jeg liker lyden av en høyttaler med "åpenbare feil" i måledata så må jeg gå å vaske ørene...?
Eller bør jeg kjøpe en høyttaler som måler bra, men som ikke låte bra i mine ører?
Forretningsmodellen er åpenbar. Detter er folka bak anuz. Her er det utelukkende snakk om markedsføring og produktplassering. Disse gutta har høy profittmargin. Det er dette som ødelegger for de seriøse aktørene og dermed bransjen. Dessverre er ikke den siste idiot (kunde) født ennå...Synes det er vanskelig å overse foretningsmodellen til de som står bak dette produktet.
Without question, the Aavik Acoustics U-380 integrated amplifier delivered the finest class-D sound that I've ever heard in my system. Beyond the strong and superbly controlled bass that I've come to expect from amplification of its class, it also exhibited an uncommon range of color, dynamics, and detail. While a slight dryness of timbre and lack of ultimate brilliance were evident, they manifested in a context so musical as to render their ultimate effect perfectly suited for extended listening. To put this in some sort of context, speaking from direct experience, the difference in timbre, color, liquidity, and brilliance of the San Francisco Symphony in SF's Davies Symphony Hall and Seattle's Benaroya Hall is far greater than the sonic differences between the Aavik U-380 and the other integrateds I've auditioned.
Dette er helt vanlige tek.no, fra en test av produkter som koster ca en tiendedel av disse høyttalerne. Her forventes det at leseren (konsumenten) kan forholde seg til de objektive måleresultatene med påfølgende kalibrering til korrekt gjengivelse. En monitor med tilsvarende ikke-korrigerbare fargestikk som avvikene i disse Børresen-høyttalerne ville blitt slaktet. Nådeløst.Slik leser du målingene våre
Skjermbildene vi legger ved i bildegalleriet til skjermene viser målingene vi har gjort av bildekvaliteten deres.
Til venstre kan du se hvordan hver enkelt farge plasserer seg i et fargerom. Innenfor hver enkelt hvite firkant gir best presisjon. Boksen for hvitt gir også en indikasjon på om bildet er for eksempel for varmt eller kaldt, dersom for eksempel prikken plasserer seg utenfor firkanten i retning mot rødt eller blått. På bildene ser du resultatene målt i DCI P3-fargerom.
I midten øverst kan du se RGB-balansen fra 0 til 100 grått. Jo tettere rundt midten grunnfargene legger seg, jo bedre. Eventuelle blåstikk eller for varmt bilde vil også gi tydelig utslag på grafen.
Til høyre sees EOTF-kurven, hvor den gulen linjen er idealet, mens den grå linjen er hva skjermen faktisk presterer. Forskjellen mellom Gamma og EOTF, er at gamma ber om en prosentmålt mengde maksimal lysstyrke, mens EOTF ber om et spesifikt antall nits.
Under EOTF ser du lysstyrke. Her settes for eksempel en verdi på 180, som er ganske vanlig for et rom uten for mye lys i. Så ser du hvilke verdier som er riktige i den gule linjen, mens den grå viser hvordan skjermen egentlig presterer.
Nederst i midten av diagrammene vises DeltaE. Dette er forskjellen i visuell persepsjon av to farger. Tallene sier altså noe om fargepresisjonen til skjermen. Normalt vil ikke et menneske oppfatte forskjeller som er under 3 i verdi. Mens et trent øye sies å kunne se forskjeller ned mot en verdi på 1.
Når vi kalibrerer TV-er og skjermer bruker vi programvaren Calman Ultimate. Inputlag måler vi med en løsning fra Leo Bodnar.
Der er jo forklaringen på hvorfor de fleste Børresen høres så "uvante" ut, jeg trodde det var rommet de stod i som gjorde lyden så rar, men kanskje det ikke var rommet sin feil allikevel.....
At hifi-testere slipper unna med ren synsing er ubegripelig. At enkelte konsumenter til og med forsvarer dette er ufattelig. Begge pekefingrene i ørene, vil ikke vite hva dingsene gjør. Da virker det som hobbyen mer handler om å finlytte etter ‘forskjeller’ enn å lytte til musikk mest mulig korrekt gjengitt.
I hovedsak tror jeg ikke at dette dreier seg så mye av hva man foretrekker, men dreier seg mer om humbug..
Er det virkelig helt umulig å ta inn over seg at gjengivelse av musikk og musikksmak begge er fullstendig subjektive øvelser som enhver er i sin fulle rett til utøve slik man foretrekker?
Det er vel relativt stort gap mellom antall solgte Samsung "The Frame" og Børresen høytalerne selv om de koster en tiendel av hva høyttalerene .Du kan så si. Det kan også være verdt å reflektere over hvordan typiske anmeldelser av annen forbrukerelektronikk gjøres, f eks TV-skjermer. Eksempel:
Samsung The Frame mot TCL NXTFrame – hvem lager best «kunst»-TV? - Test - Tek.no
TCL overrasket mange da de lanserte NXTFrame under årets IFA-messe i Berlin – en direkte konkurrent til Samsungs velkjente The Frame.www.tek.no
Dette er helt vanlige tek.no, fra en test av produkter som koster ca en tiendedel av disse høyttalerne. Her forventes det at leseren (konsumenten) kan forholde seg til de objektive måleresultatene med påfølgende kalibrering til korrekt gjengivelse. En monitor med tilsvarende ikke-korrigerbare fargestikk som avvikene i disse Børresen-høyttalerne ville blitt slaktet. Nådeløst.
At hifi-testere slipper unna med ren synsing er ubegripelig. At enkelte konsumenter til og med forsvarer dette er ufattelig. Begge pekefingrene langt inn i ørene, vil ikke vite hva dingsene gjør. Da virker det som hobbyen mer handler om å finlytte etter ‘forskjeller’ enn å lytte til musikk mest mulig korrekt gjengitt.
Jeg sitter med en følelse av at den oppfatningen som beskrives her er det mange som deler. Allikevel er det noe som skurrer.men det er akkurat like uforståelig at noen kan "kreve" at andre mennesker skal dele trangen til å få sin musikk servert på samme måte som de selv foretrekker.
Kalibrering av skjermer er vel litt forskjellig fra høyttalere pga standardene skjermene og kildmateriale blir produsert etter. Skjermer skal vel også kalibreres ut i fra lysforholdene der de skal benyttes, ellers gir vel ikke rommet for slike direkte se-på skjermer like store forskjeller for opplevelsen som for f.eks høyttalere i et lytterom kan gjøre..Du kan så si. Det kan også være verdt å reflektere over hvordan typiske anmeldelser av annen forbrukerelektronikk gjøres, f eks TV-skjermer. Eksempel:
Samsung The Frame mot TCL NXTFrame – hvem lager best «kunst»-TV? - Test - Tek.no
TCL overrasket mange da de lanserte NXTFrame under årets IFA-messe i Berlin – en direkte konkurrent til Samsungs velkjente The Frame.www.tek.no
Dette er helt vanlige tek.no, fra en test av produkter som koster ca en tiendedel av disse høyttalerne. Her forventes det at leseren (konsumenten) kan forholde seg til de objektive måleresultatene med påfølgende kalibrering til korrekt gjengivelse. En monitor med tilsvarende ikke-korrigerbare fargestikk som avvikene i disse Børresen-høyttalerne ville blitt slaktet. Nådeløst.
At hifi-testere slipper unna med ren synsing er ubegripelig. At enkelte konsumenter til og med forsvarer dette er ufattelig. Begge pekefingrene langt inn i ørene, vil ikke vite hva dingsene gjør. Da virker det som hobbyen mer handler om å finlytte etter ‘forskjeller’ enn å lytte til musikk mest mulig korrekt gjengitt.
Det finnes en standard for det, ihvertfall hvis man har tenkt å bruke de høyttalerne til å si noe om kvaliteten av det som står foran dem i signalkjeden.dE mindre enn 3 er vel "godkjent" for TVer, hvor store avvik er godkjent for øyttalere i et lytterom?
I hovedsak tror jeg ikke at dette dreier seg så mye av hva man foretrekker, men dreier seg mer om humbug.
Gjør det? Jeg har ihvertfall ikke påstått at min egen foretrukne eq-profil er hverken korrekt eller det eneste rette, men når hobbyen påstås å kalles high fidelity bør det helst være en viss troverdighet i gjengivelsen, dvs at det som kommer ut er sånn noenlunde slik det var ment.102% enig i at humbugen burde utraderes så fort og brutalt som mulig, men det irriterer meg (til tider noe jævlig) at det så ofte antydes at kun en 100% "korrekt" gjengivelse av musikken man hører på er det eneste saliggjørende.
Gjør det? Jeg har ihvertfall ikke påstått at min egen foretrukne eq-profil er hverken korrekt eller det eneste rette, men når hobbyen påstås å kalles high fidelity bør det helst være en viss troverdighet i gjengivelsen, dvs at det som kommer ut er sånn noenlunde slik det var ment.
Det kan være det er tilsigtet. Hvis du ikke kan påvise forskelle for din omgangskreds og har betalt en formue står du som en tosse. Men når alle åbentlyst kan høre: "Ja det er meget anderledes!", så har dine penge ikke været brugt forgævesDet jeg ikke forstår i tester av Børresen X-3, er at det ikke virker som «gullørene» kan høre et fall på 7-8dB i mellomtonen.
At bassen var hevet er noe de fleste burde oppdage også, om de kjenner sitt eget lytterom, siden den også har en solid heving der.
Det er ikke alt man finner mellom linjene som stammer fra hodet til den som skrev den opprinnelige teksten.
Det finnes en helt annen mulighet også.Det er åpenbart helt sant, men så er det også plenty tilfeller der man knappest kan dra noen annen slutning. Ei heller det slik at det aldri blir sagt i klartekst, fra begge sider. Like teit er det uansett avsemder.
For det du ikke tar høyde for her er muligheten at denne gruppen som du antar at lytter til steril, kald lyd overhodet ikke lytter til steril, kald lyd, men snarere lyd full av varme, liv og følelsen av organisk tilstedeværelse.Det blir ikke sagt rett ut, selvfølgelig, men det skinner ofte klart og tydelig gjennom at det at noen finner litt ekstra varme og sødme ønskelig er en ren styggedom. Akkurat som at en del på den andre siden ikke kan fatte at noen hører på kalde og sterile komponenter. Igjen, det sies sjelden rett ut og tydelig, men man skal være godt under gjennomsnittet på å lese mellom linjer for ikke skjønne greia. Begge deler er like jævlig teit.
Mer eller mindre åpenbart juks og borderline svindel forekommer vel alt for ofte i denne bransjen, og enkelte lar seg lure men burde vite bedre. Idiot er ikke helt på vidda da. Den Eben saken, om det er presentert riktig, er lureri og slikt provoserer meg.Synes det i grunn vitner om svært lav selvinnsikt å omtale folk som idioter bare fordi de velger på annen måte enn en selv.
Er det noe som er ødeleggende er det en gjeng aldrende besserwissere som sitter og er høy på egen flatulens og gaper om hva galt alle andre gjør.
Tror også at det er definert en «huslyd» for produktene. Denne huslyden er i hvertfall langt utenfor mine preferanser.Uten gullører eller teknisk kompetanse, så har jeg hørt ulike Børresen-høyttalere. Hver gang har jeg blitt umiddelbart imponert, særlig over det voldsomme lydbildet. Jeg har etter lytteseansene tenkt at jeg ikke ville hatt disse høyttalerne selv, for det låt ikke helt naturlig i mine ører. Fortsatt uten teknisk kompetanse, så har jeg tenkt på om de har gjort noe med fasen for å male ut lydbildet så mye som de gjør.
Jeg tror ikke Børresen mangler kompetanse til å lage høyttalere som går flatere. Jeg tipper heller at de laget en egen "huslyd" og går "all in" med denne. At dette treffer rett i sjela på mange lyttere har jeg full respekt for, selv om jeg ikke er en av dem. For jeg opplevde virkelig høyttalerne som imponerende.
Neste gang jeg hører Børresen, så vil jeg sikkert se for meg målingene som det er referert til i denne tråden og dermed ikke la meg fascinere like mye over lyden. For så lettlurt er jeg sikkert.
Enig, men så er det jo dessverre slik at en del kildemateriale er så "dårlig" at det ikke låter sånn det kanskje egentlig var tenkt at det var ment.... men når hobbyen påstås å kalles high fidelity bør det helst være en viss troverdighet i gjengivelsen, dvs at det som kommer ut er sånn noenlunde slik det var ment.