Tweedjakke skal føle seg som hjemme og ikke beklage
Til hvegos spørsmål trengs en lengre forklaring, ellers virker man dum.
Da jeg gikk på gymnaset (starten av 90-tallet) og som student så kjøpte jeg i hovedsak CD-er. Et par LP-er ble det, fordi de var på billigsalg og fordi Sharp-anlegget hadde spiller for denslags, men ellers gikk det stort sett i CD. Anlegget var én stor klump med platespiller på toppen, supplert av separat CD-spiller under og oppgradert med Jamo-høyttalere. Bestefar snekret underlag til høyttalerne så jeg fikk dem ca 8 cm opp fra gulvet (ikke spør om hensikten).
Jeg kjøpte som sagt CD-er og særlig Springsteen-bootlegs. De var dyre: 990 kr for en firedobbel CD var ca 25 kinobilletter. Eller 1,5 ganger husleia da jeg hadde første hybel på eldrehjemmet i Trondheim samme tid. Det hører med til digresjonen at jeg brukte alle reisesjekkene jeg hadde på bootlegs i Italia da jeg var på interrail og derfor ikke hadde råd til intercity gjennom Tyskland. Jeg fikk i meg en hamburger i Frankfurt og så var det melkeruta med lokaltog resten av veien.. Minner meg forresten på at man selvsagt ikke ringte hjem underveis den gang. Morfar var død og begravet siden sist. Det hjelper ikke å si at det ikke er lenge siden. For ingen under 40 leser det jeg skriver likevel. Unødvendig lang innledning, jeg ser den.
Uansett, denne samlemanien for alt relatert til Springsteen gjorde at jeg begynte å kjøpe singler, Springsteen-singler. Og så ballet det på seg. Og så var det jo dumt å sitte med nytt stereoanlegg (Audiovector C2, Densen Beat 100 og Teac CD-5) og ikke få spilt det hele. Det ble Project Perspective med Clearaudio Aurum Alpha etter et par-tre år i jobb. Den var så flott den spilleren. Etterhvert Clearaudio Basic riaa.
Så var vi i gang med å kjøpe plater. I krysset Bygdøy Allé - Niels Juels gate lå en platebutikk som solgte ut alle LP-er for 20 kr stykket. Jeg hamstret. Så var det billigdisken hos Ringstrøms antikvariat. Jeg sjekket 20-kronersbunken hver dag. Laget enkel middag og spilte nye LP-er hver dag. Eller i hvert fall 3-4 dager i uken.
Jeg gikk meg litt bort nå, men det forklarer hvorfor Springsteen sorteres for seg og vi har ellers følgende kategorier:
- Klassisk
- Jazz
- Blues
- Bokser som er så store, eller særegne at de får stå for seg selv, les vanskelige å plassere
- Opus 3
- Analogue Production Originals
- Øvrig pop og rock.
Nest og tredje siste kategoriene trenger litt forklaring:
Jeg kjøpte en haug med Opus3 skiver på midten av 2000-tallet. Siden de alle har cover med grafiske design som meget vel kunne vært et samarbeidsprosjekt mellom Sovjetstaten og NRK på 70-tallet, og at jeg lettere husker st det er Opus3 enn artistnavn, har gjort at de settes for seg. Og så har jeg aldri endret på usystemet.
Så begynte hi-fi-kjøret for alvor og jeg tror jeg kjøpte rubb og stubb av det som var å få tak på av APO. Direct to disc inkludert. De måtte også stå for seg, eller, de som kun kom på CD og SACD ble holdt utenfor, men så lenge det var på LP, samlet.
Men aller først, før vi kommer så langt at vi organiserer så er kategoriene:
- Uvasket og uspilt.
- Vasket og uspilt.
- Vasket, spilt, men fortsatt under videre undersøkelse
- Vasket, spilt og arkivert
Ellers er det alfabetisk som andre, og kronologisk for den enkelte artist. Live typisk satt for seg, med mindre det er jazz, hvor live er mer regel enn unntak.
Om jeg vet hva jeg skal ha så finner jeg det. Problemet er å vite hva man leter etter.
Et tilfeldig utvalg:
Vis vedlegget 910832
Bunken på gulvet har jeg vasket og spilt mye i det siste. Skal snart settes inn i samlingen.
Vis vedlegget 910833
Noen av boksene åpnes i topp. Andre står bedre her enn inne i hylla. Jeg ser at jeg ikke er konsekvent og det irriterer meg.
Vis vedlegget 910834
Eldre Opus 3.
Vis vedlegget 910835
Analogue Production Originals gav ut en del Direct to disc.