Det som er anleggets styrke er også noe av dets utfordring: Alle justeringsmulighetene.
La oss begynne med høyttalerne.
Videre sitter det på forforsterkeren justerbare trafoer på utgangen. Dette endrer forsterkning (gain) og utgangsimpedanse (og dermed også klang). Jeg prefererer i utgangspunktet færre viklinger fremfor flere, men det er ikke helt entydig hva jeg foretrekker, og det kan variere med musikksjanger.
Jeg hopper over at det er rør i bortimot alle ledd (med unntak av Accuphase riaa og stepuper).
Videre har f.eks Luxman EQ-500 ulike gainjusteringer for den aktive forsterkningen i tillegg til ulike justeringer av trafoen.
Det er mer enn selve volumet som endrer seg når man justerer gain. Det skjer noe med klangbalansen og om lyden fremstår mer «frempå» eller «bakpå». Hva som er best varierer igjen med kombinasjonen av trafo og pickup. Kanskje man kan si at jeg generelt heller liker å gå ned enn opp i gain på Luxmann EQ-500 og Accuphase C-27. Men, det gjelder ikke for ART7 i Accuphase, der er de ekstra 10dB å foretrekke. Opplagt sier du. Ja, men det burde det også være for Jan Allaerts MC2 Finish Gold, men nei, den låter best uten de ekstra 10 dB.
Jeg opplever ofte at med alle mulighetene for justering av lyden for hele, eller deler av kjeden, så bruker jeg en del tid på å «skru meg inn». Og i tillegg så er det jo ikke sikkert jeg foretrekker samme justering for alle plater. Derfor blir det ofte litt frem og tilbake.
Men la oss si det slik: De seneste dagene har vist at det er mulig å få fabelaktig lyd ut av Umami Blue. Den må da spore bedre enn det meste annet?
Dette var den tørre biten. Snart er det klart for noen hyggelige og spennende avtaler: I oktober traff vi som tidligere nevnt Paul Smith under et besøk i London. Ekstra hyggelig var det å bli invitert tilbake for å besøke designstudio hans (litt overrasket over å finne invitasjon per e-post før vi rakk hjem fra tur). Dessuten, og helt uten sammenheng: Jeg har ikke greie på vin, men liker å drikke godt. Da er det ekstra hyggelig å bli invitert på klubbmiddag på 67 Pall Mall.
Kjører Tina Brooks her nå. Ei skive jeg vet har noen litt vriene passasjer. Kan ikke minnes at noen kombinasjon av arm og pickup har seilt så pent igjennom som Umami Blue i Kuzma 4point (som jo er en rasende god arm).
PS: Jaguar-kameratene kom i havn med de 480 kg forleden. Ikke er jeg ødelagt i ryggen heller. Gleder meg til å ta fatt på overhalingen, men ikke i kveld :
Sist redigert: